torsdag 20. desember 2012

Direkte link til kunden

Volvo bruker teknologien aktivt. Nå kan verkstedet følge med din Volvo, mens du bruker den.

Volvo kobler bilen til Ericsson’s Connected Vehicle Cloud kan vi lese i en sak på abcnyheter. Bilens diagnosesystem kan melde fra, slik av hvis det er noe kan de kontakte deg, og hjelpe deg å spare penger. Nå snakker vi virkelig om litt av et system. Det er en kjent sak at ettermarked er en viktig inntjening for dem som selger biler. Markedet etter salg altså - videre etterkjøp.

Konkurransen om bilkundene er hard. Når kundene først har kjøpt bil derimot, så begynner en mindre konkurranseutsatt handel med servicer, ekstrautstyr, eu-kontroller osv. Og da tjener bilfirmaer gode penger. Så de kan selge biler billigere, hvis de er forvisset om at kundene fortsetter å legge igjen penger etter at bilen er kjøpt.

Hvis de i tillegg kan følge bilen, og logge tilstand - tenk for en fordel når du skal planlegge kundedialogen. "Hei det er fra Volvo. Vi har fått melding fra bilen din om..." - om at du bør komme til forhandler og legge igjen penger, som det i realiteten er.

For kunden betyr dette fordeler, og et nærmere forhold til en forhandler. På godt og vondt...

Synspunkter? Legg igjen en kommentar!

søndag 16. desember 2012

Kodak - fotogiganten som veltet

Kodak var i mange år nær synonymt med fotografi. Det var Kodak og Agfa som var store på film.

Kodak hadde på det meste 140 000 ansatte og var i mange år et velrennomert firma. De solgte film og fotografiapparater. Så kom digitalfotoet - og Kodak fortsatte å lage film. Nå forhandler Kodak med kreditorene. Gjelden er gigantisk. Les om saken i VG.

Et godt eksempel på hvordan produktets livssyklus kan være.

fredag 14. desember 2012

Råd for markedsføring i 2013

Markedsføring i slangens år heter artikkelen som gir en hel del gode råd om hvordan man bør legge an markedsføringen i 2013.

Artikkelen du kan lese her peker på hvordan virkeligheten ofte er. Det er ikke alt vi lærer på skolen som nødvendigvis skjer i samme rekkefølgen i det virkelige liv. Jeg kjenner igjen mye av det artikkelforfatteren Tor-Arne Fosser skriver om fra egen erfaring med praktisk markedsføring.

Også for en som driver innen markedsføring er tilbudene om å være med på ulike tiltak eller handlinger (jf handlingsplaner i illustrasjonen) der i rik overflod. Alle skryter de (selgerne) om egen fortreffelighet, og at du umulig kan tørre å la være å være med på - Deres medie, deres nettsted, i deres katalog, eller hva det skal være.

Vet du hva? Jo! Du kan utmerket godt klare deg uten alle som en!  Men ikke uten å gjøre noe - og som markedsfører så bestemmer du selv hva!

De målrettede tiltakene, som du har tro på, og som du kan begrunne hvorfor er lure - de skal du satse på.  Du må klare å prioritere, og du må gutse for det du har tro på. Kunnskap skal hjelpe deg å gjøre denne prioriteringen vellykket. Det er det vi driver med i faget vårt, å skaffe erfaringer, begreper og grunnlag for tanker om hva som kan lykkes. Ikke lett, men mulig!

Du må definere hvem du vil ha tak i, og ikke minst hvem du satser på av tidligere kunder. Deretter spør du deg for hvert tiltak du kommer på - er dette den beste måten jeg kan komme på å få suksess med å få tak i dem jeg vil ha fatt i. Kan denne aktiviteten gi de resultater jeg ønsker. Er det sannsynlig? Og sist, men ikke minst - koster det for mye? Koster det for mye, blir det ikke butikk for deg, men for dem du kjøper av.

Og du - ikke glem å tenke på hele organisasjonen din. Når du er ute med et tilbud, og folk kommer innom, eller ringer, eller treffer en servicetekniker eller hva det nå enn måtte være fra din organisasjon - sørg for at de kunden møter er drillet i å opptre som selgere. Hvis den kunden treffer når hun eller han kontakter dere ikke har hørt om tilbudet ditt, da bommer du. Uansett hvor godt planlagt det er ellers, eller hvor godt tilbudet er. Glem ikke egne medarbeidere. Alle må være forberedt, ikke bare du!


Synspunkter? Legg igjen en kommentar!

torsdag 13. desember 2012

Ferske epler til jul?

Julestemning også på Eplehusets hjemmeside for tiden
Er du en av dem som ønsker deg en apple til jul.

I denne saken har E24 satt opp en interessant graf over Apples lille "fruktkurv" produkter. Det er en frisk kurv de byr fram til jul. Tilfeldig - neppe. Virkning på salget? Usikker ennå, men det er helt sikkert at førjulstiden er en viktig omsetningstid for "harde pakker".

En bransje som har mistet førjulstiden er musikkbransjen - de har ikke lenger gaver å by fram som egner seg så godt, siden folk laster ned mye. Dermed skjer heller ikke den mengden nylanseringer av musikk nå, slik det skjedde tidligere. Så teknologi kan definitivt også spille inn som et rammevilkår for markedsføringen.

Flau reklame

Bladet Kampanje dumpet ned i posthylla mi her om dagen. Det var opptakten til en av førjulens største forundringer.

Ut av bladet falt en liten reklamesak. Giveaway kaller man gjerne slike profileringsartikler. Du ser bilde av den i illustrasjonen. Bildet viser for- og baksiden til en liten lapp, som er en mobilvasker merket "Kampanje" - reklame og markedsføringens eget fagblad.

Pinlig! Ikke fordi en liten lapp er feil å få - nyttig nok den forsåvidt. Men så leser vi litt: "Mobil-vasker" med bindestrek; feil! "Vasker alle mobil" "skjermer skånsomt" er to linjer under lappen. Skjermer mot hva? Eller burde heller den omtalte bindestreken vært satt her; altså feil 2. På baksiden er det en liten bruksanvisning for en lapp, greit nok for de som sliter med hvordan dette gjøres. Under ser man at Make Communication er "levrandør"; feil 3.

Tre feil på en liten lapp er i overkant til å skape et godt etterlatt inntrykk - eller hva? Langt under forventning til avsenderen, som er bladet Kampanje.

Lærdommen av dette - det er viktig å kvalitetssjekke det man gjør innen markedsføring, ellers kan de pinligste ting skje, som her. Kontroll, kontroll, kontroll. Et gammelt ordtak heter "fanden ligger i detaljene". Dette er et godt eksempel.

søndag 9. desember 2012

Minimalt med markedsføring?

Markedsføringsbegrepet benyttes ofte svært upresist. 

Så også i denne artikkelen om Carlings. Vi leser om bevisst markedsføring som gir resultater, men om lite fokus på reklame som virkemiddel. Men at en forretningskjede som snart har tohundre butikker ikke markedsfører seg er tullprat. Men en interessant sak er det, med både historikk og nåtid for et suksessrikt foretak.

Markedføring er en tankemåte, en systematikk og en fokus mot kunder og deres behov, og en iver etter å lykkes med det man holder på med, som får utslag i hva man gjør av tiltak. Disse tiltakene summerer man gjerne opp i de fem feltene: Produkt, Plass, Påvirkning, Pris og Personale. Man kan satse sterkere på en av disse eller et par, men oftest har man en bevisst blanding av alle - ofte kalt markedsføringsmiksen. I tillegg har man en fokus mot hvem det er man satser på å få som kunder. Så at man ikke driver med markedsføring om man toner ned påvirkningsbiten, som rommer reklame er nok ganske upresist.

Enig? Uenig? Post en kommentar da vel?

torsdag 6. desember 2012

Jakka kommuniserer med sosiale medier

Faksimile fra filmklipp om jakka
Produktutvikling for spesielle formål; NTNU og Sintef samarbeider om intelligent jakke.

Nei, det er ikke ønske om å lage intelligente jakker som hjelper folk å søke NTNU, det er en jakke som skal hjelpe hjelpemannskaper å utføre arbeidet. Et display på jakka skal kunne vise informasjon fra den som skal reddes, er et av eksemplene i artikkelen. Les den, det gir et innblikk i produktutvikling for et meget spesifikt segment.

Kanskje kan jakka ha anvendelse for andre også, hvem vet?

Tilpass deg eller dø

Dyster tale fra Stein Arne Nistad er direktør for rådgivning og strategi i Itera Gazette og leder for Dataforeningens faggruppe for sosiale medier.

Nå skal man kanskje ta hans ord med en klype salt, fordi en som leder en dataforenings faggruppe for sosiale medier nesten er nødt til å synes at dette er viktig.

Men han har noen poenger - du kan lese artikkelen her - han hevder at nye mennesketyper gir nye måter å lede og drive organisasjoner. Henger man ikke med på dette vil man som organisasjon dø - man vil ikke kunne tiltrekke seg de beste hodene. Han beskriver Y-typen mennesker, som refererer til en måte å tenke på mennesker som:

X - slasker som jobber for egennytte, og lurer seg unna så fort de ikke tjener på å stå på. Må følges med er en naturlig konsekvens av å tenke slik på folk, og vil føre til at man har tro på regler og kontroll, registrering av oppmøte og enkle belønningssystemer for innsats.

Y typen mennesker derimot er de selvdrevne. De som jobber for å oppnå noe. Gitt at man får sjansen, vil man utfolde seg og bidra. Ser man slik på folk vil det være mer naturlig å tenke at man må stimulere, legge til rette, forenkle, sørge for gode rammevilkår, frihet til utfoldelse og kreativitet.

Det er denne siste typen han mener er Y-generasjonen, født etter 1978, som forventer frihet, mulighet for utfoldelse. Hvis ikke vil de ikke jobbe hos deg, og du taper som organisasjon.

Enig eller uenig? Legg igjen en kommentar!

Lukter penger?

Rar overskrift, kanskje. Men ihvertfall er det slik at lukt kan gi penger.

Dette leser vi i en artikkel på forskning.no. Den gode juleduften fører nemlig til mer handel; I et forsøk i en butikk i St. Gallen i Sveits forsøkte man seg fram med ulike dufter, og det viste seg altså å ha betydning. Det er en del underbevisste forhold som kan påvirke oss. Forsøkene viste at det var de enkle, minst sammensatte, duftene som gjorde det best.

Hovedpoenget i dette var at det mest effektive for en butikk ikke var mest mulig hyggeduft, men en hyggeduft som enkelt lar seg identifisere, slik at den ikke forstyrrer mentale prosesser som kan brukes til handling.

onsdag 5. desember 2012

Dårlig forståelse av dårlig kultur

Dårlig forståelse av dårlig kultur i politiet.

Dette er overskriften av en sak i N24 om politiet i etterkant av håndteringen av 22. juli saken. 

Organisasjonskultur handler om hvordan man har det i en organisasjon. Hva man ser på som rett, og galt. Hvilke signaler som sendes, ved måten man er på. Hva som er de gode eksemplene på god og godtagbar atferd, og hva som er eksempel på feil og uønsket atferd. Denne saken handler om at når man ikke skjønner at kultur er viktig som formgiver for kommende atferd, så sliter man. 

I politiet  ønsker man ikke å gjøre feil. Greit nok, det er forståelig. Det er bare det at man gjør feil. Alle gjør feil. Politiet også. Dermed blir holdningen til hva man gjør når man gjør feil, selv om man ikke ønsker det, interessant. Hvis man benekter feil, ser på feil som utillatelig svakhet, og er opptatt av å fordele skyld, så skaper dette en uheldig kultur, som ikke gjør organisasjonen lærende. 

Den smarteste er ikke den som aldri gjør feil, men den som lærer av sine feil, og ikke gjentar dem. Hvis man er villig til å innrømme feil, og være endringsvillig, tjener dette organisasjonen mye mer enn om man benekter feilene, og blir opptatt av å fordele skyld, og unngå å bli sittende med skylden selv.

Dernest leser vi at det er for lite kunnskap om innholdet både av ledelse og kultur - for kjennskap til innholdet i disse begrepene er viktig for å gjøre noe med dem. Bare om du kan noe om det, vet du hvordan du kan bruke disse begrepene som redskap for å få til ting.

God ledelse innebærer en tenking og en del måter å få til ting med folk. Det har blant annet med hvordan du tenker i forhold til å motivere medarbeidere, og hvilke tanker du har om å kontrollere eller styre medarbeiderne dine, og hvordan du som leder går foran og former kulturen i den organisasjonen du arbeider.

tirsdag 4. desember 2012

Høy kronekurs

Norske kroner er på det sterkeste nivået noensinne. 
Høy valutakurs - hvilken effekt har det?
Skal du til utlandet på ferie er dette godt nytt, men ellers? Hvor bra er det egentlig at kronekursen er høy?

Vi kan lese om vår rekordsterke valuta  i en sak fra E24.

Det påstås at vår konkurranseevne blir svekket hvis kronen er for sterk, stemmer det?

Hvis vår krone er sterk, så betyr det altså at forholdet mellom vår valuta, altså kronen og andre er at man må betale mer enn før for et beløp i norske kroner.

Hvis noen skal kjøpe en ting fra oss i Norge som koster 2000,- for eksempel, så vil den akkurat når jeg skriver dette koste €272 (euro) eller £221 (engelske pund) eller $356. Om dette er dyrt eller billig kommer litt an på hvordan man opplever det.

Men så tenker vi oss at Norges valuta blir enda litt styrket - la oss si 5%. - for å se hvilken effekt dette har. Ny pris i Europa blir nå €287, i Storbritannia £233 og i USA $374. Alle beløp er avrundet.

Svaret på hva som blir effekten av en styrket kronekurs er altså 15 euro mer for vår vare, 12 pund ekstra for samme vare eller 18 dollar mer for akkurat det samme. Det betyr at det kanskje vil lønne seg å kjøpe produktene fra land som ikke har så sterk valuta. Vår pris har altså blitt hevet, uten at vi som selgere får noe mer igjen. Kanskje vi da bør vurdere å sette ned prisen, for å få solgt våre varer?

Så selv om det er billigere for oss å dra til syden eller andre steder, er altså høy kronekurs et problem for handelen med utlandet. Det kan føre til at vi selger mindre, eller må sette ned prisene for å være konkurransedyktig.

Les også en sak på Aftenposten  5. desember om dette.

mandag 3. desember 2012

Tekstmeldingen 20 år

I dag er det 20 år siden første tekstmelding.

Det viser hvor fort endringer kan komme og endre måten vi lever våre på. Hva virker ikke som noen spesielt genial idé i dag, som kommer til å være selvsagt om 20 år, tror du? Du kan lese saken på ABC-Nyheter.

I saken kan vi også finne en lenke til at smarttelefoner kan bli sms'ens død. Så kanskje forsvinner de før 40 års jubileet?

Hva tror du om det? Del dine tanker med en kommentar!

søndag 2. desember 2012

Helsefare i hver dråpe?

Skjermdump fra Hormonsjekk-appen
Forbrukerrådet har lansert en app du kan laste ned for å sjekke kosmetikk, såper og sjampoer.

I saken fra NRK kan  vi lese om alle skadelige stoffer som kan skade deg ved tilstrekkelig mengde. En egen liste er også lagt ut. Som vi kan lese reagerer bransjen på kritikken de får. En egen test av fuktighetskremer kan du også finne på nrk's sider.

Direktør Ingrid Standal i Kosmetikkleverandørenes forening (KLF) uttaler følgende leser vi:
"– Det avgjørende er konsentrasjonene stoffet brukes i og eksponeringen det er snakk om. Å si at produkter som inneholder slike stoffer er farlige, er feil og misvisende, sier Standal."

Betryggende? Hvordan vet hun eksponering og bruk av andre produkter vi omgir oss med? Det er kanskje ikke hennes ansvar? Må forbrukeren passe på dette selv?

Det vi kan lære av dette, er at det ikke alltid virker veldig tillitvekkende om bransjen kritiserer tilbake etter å ha fått kritikk. Uansett objektivt sannhetsinnhold i det de sier, så virker dette dårlig, for vi vet at hun tjener på sitt eget budskap - hun er ikke nøytral.Noe å tenke på for oss som skal kunne noe om kommunikasjon.

Jeg lastet ned den omtalte appen, og prøvde den på noen produkter vi hadde stående. Jaggu ble det treff ja - dette er skjermdumpet fra "The Body Shop"s Mango Whip Body Lotion. Vi vil ikke ha slike produkter, og kastet flaska.

Appen finner du ved å søke på hormonsjekk. Da får du opp en app for smartttelefoner, hvor du kan skanne og sjekke produktene. 

Dette er det også lærdom i, i forhold til produktutvikling. Du må vite hva forbrukerene vil ha. Og du må informere dem. Når det blir fokus på slikt, må næringslivet tilpasse seg forbrukerene. Jeg kommer til å sjekke før jeg handler framover. Det tror jeg flere gjør.

I tillegg er det en etisk greie ved dette - bør ikke næringslivet tenke etter "føre var" prinsippet? Siden de ikke vet om mengden man eksponeres for fra andre kilder - så kan vel ikke alle produsenter holde seg innenfor hva som ikke er farlig hvis man bare brukte deres produkt?

Hva synes du om saken? Hvor stort ansvar har næringslivet, synes du. Legg igjen en kommentar med ditt synspunkt.