fredag 28. mars 2014

To liv?

Faksimile fra Dagbladet: Sykemeldt og aktiv
Overskriften henspeiler på at man i arbeidslivet kan oppleve at man har to liv, ett privat og ett på jobb. Denne saken handler om en dame som var 100% sykmeldt på jobb - men ellers levde et aktivt liv - samt om grensen mellom privatliv og fritid.

Arbeidsgiveren Hæhre entreprenør trodde tydeligvis ikke lengre på at arbeidstakeren var så syk som 100% sykmelding skulle tilsi, siden hun på sosiale medier tegnet et bilde av ei aktiv og sprek dame.

Av dette kan vi lære flere ting. Folk legger merke til det livet du fører. Sosiale medier forsterker dette. Bruk av sosiale medier bør man aldri blande med nedsettende vurderinger av verken jobb eller bekjente.

Publisert er lik evig. Det kan alltids tenkes noen vil finne fram det du har publisert. Det som er dypfølt og kjennes riktig nå, kan ta seg dårlig ut i en annen sammenheng og i en annen tid.

Så kan man stille spørsmål om dette er god ledelse, og om kommunikasjonen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver har vært god nok. Det er det ut fra opplysningene vi har gjennom denne saken helt umulig å si noe om.

Partene er ihvertfall ikke enige, det er sikkert...

Sjampo med kraften fra naturlige perler?

Hårfin kan man bli på mange måter
Ønsker du deg et produkt som gjør deg penere? Lilleborg hevder å kunne hjelpe deg med det. Sludder sier fagfolk.

I denne saken kan du lese om Lilleborgs Sunsilk Minerals som kan hjelpe deg med litt av hvert. Og det kan de dokumentere - bare ikke til pressen av konkurransemessige hensyn, men til myndighetene, om de måtte være interessert. Og de har både forskning og research å støtte seg på. Forresten betyr research forskning... Bulldetektoren er utløst for lenge siden? Det bør den være.

Denne saken har vi to ting å lære av. For det første; hvordan vi ikke bør drive markedsføring. Det ødelegger for bransjens anseelse. To - Når man driver markedsføring må man i følge markedsføringsloven kunne dokumentere det man påstår, når man påstår det.

Og det gjør man når myndighetene ber om det. I dette tilfellet kan det godt hende... 


torsdag 27. mars 2014

Dyrt=Bra?

Billig og bra eller Dyrt og dårlig, eller hva?
Når noe er dyrt er det fordi det er bra, tenker mange. Høy pris er et signal om høy kvalitet. Slik tenker mange, men stemmer det?

VGforbruker har gjort en test om dyre klær er bedre enn billige klær. Saken kan du lese her. Kort fortalt - overraskelse for dem som tror at dyrere=bedre. Det trenger det nemlig ikke å være, viser det seg.

Hvorfor tenker vi egentlig slik - nemlig at dyrt er bedre? Svaret er - fordi vi er vant til å tenke slik. Når vi møter en slik situasjon, så tenker vi: Hvordan har det pleid å være før?

På den måten trenger vi ikke tenke nøye over alle ting hver gang de skjer, vi automatiserer noe av tenkingen. Dette rasjonaliserer tenkingen vår.

Problemet med slik rasjonalisering av tenking er at det stjeler litt dømmekraft. Vi kan ta feil en del ganger på grunn av at vi automatiserer tenking. I denne saken her får vi illustrert at det ikke alltid trenger være slik at dyrt er bedre.

Eller hva? Setter du pris på at det er dyrt?

Sterkeste merkevare 2013

Farge, form, forventning - merke
Coca Cola Zero er av Nielsen kåret til merkevaren som har prestert best foregående år.



Dette kan vi lese i en artikkel på kampanje.com. Hva er en merkevare,og hva er å prestere i forhold til dette egentlig?

Varer som brus,  med og uten sukker er vel strengt tatt ikke så ulike? Nei, sier mange - det er stor forskjell på Coca Cola og Pepsi og og Cola X eller hva de nå enn heter... Hva består i så fall denne forskjellen av? Vane? Ulike verdier vi legger i dem? Opplevelse? Smak?

Merkevarer er nemlig varer hvor man legger til verdier, måter å oppfatte, et løfte, en forventning. I tillegg har merkevaren kjennetegn, som gjør den lett å kjenne igjen. Merkevarer er ofte nokså gamle. Det er en møysommelig prosess å bygge opp et sterkt merkenavn.

Til gjengjeld så kjennes merket igjen med ektefølt glede. Det er de samme gjenkjenninger som man kan finne igjen i forhold til å kjenne igjen venner - sterke merkevarer trigger de samme følelser som religion i hjernen vår. Sterke følelser - sterke opplevelser - sterke merker.

Se også denne artikkelen om likhet i begrepet omdømme og merkevare fra tns-gallup.

Vi merker oss den... Nei, nei, nei. Dårlig ordspill...

mandag 24. mars 2014

Ikke lov med bloggcider?

Et tomt glass... lovlig på blogg.
Bloggeren Fotballfrue, Caroline Berg Eriksen, har fått kritikk fra Helsedirektoratet, fordi det var alkoholreklame på bloggen hennes.

Alkoholreklame er nemlig ikke tillatt. Siden blogger har "tatt av" og mange tiltrekker seg mange lesere følger flere med hva som står på disse. Tidligere på denne bloggen har jeg skrevet om dette - både i forhold til produktplassering og merking av reklame.Bloggene har mange lesere og attraktive avsendere ofte. Dermed er det fristende for mange å skaffe sine produkter omtale - sånn helt i grenseland for reklame...

I blogger som i andre medier må man forholde seg til norske regler, ihvertfall hvis man omfattes av norsk lov- og regelverk. Både Forbrukerombudet og Helsedirektoratet er eksempler på offentlige myndigheter som følger med reklame for å håndheve de lovene de er satt til å følge med. Forbrukerombudet fører tilsyn med at markedsføringsloven følges, Helsedirektoratet følger med at alkoholloven følges , Likestillings- og diskrimineringsombudet følger med at det ikke skjer diskriminering, for å nevne kanskje de viktigste.

Som markedfører må man altså følge med at man holder seg innenfor alle de regler og lover som gjelder. Det er derfor vi kan lese som her at noen bloggere stadig legger seg flate når de ikke har klart det - tilsynelatende ikke så dumt å legge seg flat. Ganske avvepnende? Men ikke alltid nok.

Men det virker ganske effektivt å legge seg flat? Gjør det ikke?

fredag 21. mars 2014

Nordmenn vil ha lavpris

Norske kunder handler i større grad i såkalte lavprisbutikker enn europeere flest.

Hva vil kundene ha - Analyseselskapet Nielsen har svaret på dette leser vi i en sak på e24. Lavpris. I større grad enn europeere velger vi å handle i såkalte lavprisbutikker. Varene er altså ikke billigere, men vi handler i butikker som er lavprisbutikker (relativt sett).

Dette er sammen med at norsk dagligvarebransje er styrt av få aktører sikkert med på å gjøre utvalget tilsvarende dårligere enn i europa. Om du er en tur for eksempel til Tyskland, Frankrike eller Belgia - sjekk innom et supermarked der folk handler maten sin. Noe helt annet enn utvalget vårt her oppe i Nord. Men vi vil tydeligvis ha det sånn, viser tallene...

Eller hva???

tirsdag 18. mars 2014

Døgnåpne og søndagsåpne butikker

Faksimile fra rb.no Foto Geir Egil Skog
Det har i lengre tid vært en diskusjon om hvor lenge butikker bør få ha åpent, og hvem som skal styre dette.

Argumentene er mange. Les for eksempel handel og kontors side om dette. Dette rammer arbeidstakerne. Det er de som må jobbe lengre. Men hva hvis de leier inn for eksempel studenter til å jobbe om natta? Da rammes de vel ikke? Da får flere jobb? Eller?

Noen mener det er politikernes oppgave å legge rammene for samfunnet. Andre mener at det styrer markedet selv. Vil folk ha varer, og man greier å skape lønnsomhet ut av det, så er det et behov det er greit at noen dekker, mener noen. Det gjelder for salg hele døgnet og for salg på søndager og helligdager.

Samfunnet er mer og mer åpent, i betydningen ikke stengt. Hvor gunstig er det? Bør et samfunn hvile? Bør politikerne regulere og legge til rette for dette, eller bør det være opp til markedet å bestemme? Vet et marked hva som er best for folk. Dette er det ikke enighet om. Hva du bør mene er opp til deg.

En ny kjede "Lime" driver og bygger seg opp i Oslo-området kan vi lese i østlandspostens nettutgave, og ser tydeligvis litt utvidede åpningstider som en nisje. Butikken bygges opp som et franchise-konsept. Det betyr at hver butikkeier eier sin butikk, og kjøper rettighet til navn og profilering fra kjeden. Også andre tjenester kan inngå i en slik avtale. Dette er en vanlig type avtale i deltaljhandelen.

Så stengt eller åpent - søndagsfred eller -salg? Interessant sak med flere sider.

mandag 17. mars 2014

Tone Damli i barnevogntrøbbel...

Tone Damli skal ha barn. På selveste kvinnedagen sto hun fram og viste den flotte barnevognen hun fikk av dem som selger slike. Tnaaaw - Såååå snilt av dem? Eller billig skjult markedsføring?

I tillegg skrev Tone Damli:
"Tusen takk for fantastisk gave Babyshop! TFK Joggster Twist, var jo akkurat den eg ønska meg!!:D Babyshower e jammen gøy! Lykkelig jente, som føle seg eit steg nærmare fødsel. #babyshopno @babyshopno"

Og det uten å reklamemerke det. Hva er feil med det? Du skjønner retningen konklusjonen går i. Det som er feil med det er nemlig at når noe er reklame, så skal det framgå at det er det. Man skal ikke være utydelig på det. Og som du kan lese i denne saken på kjendis.no er forbrukerombudet ganske irritert.

At sosiale medier er et kraftfullt sted å drive markedsføring er det ikke tvil om. Og selv om man er gravid og gleder seg til å få barn og alt det der, gjelder at markedsføring skal merkes som markedsføring. Selv når man er kjendis. Det er ikke lov å lulle dette inn i allslags babylykke - for babylykke det er bransjen vi er i her. Og det er penger det handler om og markedsføring der som i alle andre bransjer.

Og markedsføringen er regulert av markedføringsloven.

Feil i annonse

Klassisk rettskriving. Det finnes en del enkle skriveregler. Rettskriving gjør noe med inntrykk og troverdighet. Skal du lage en annonse, så pass derfor litt på det. Fanden ligger i detaljene...

Såkalt nye Expert lanserer sin suksessoppskrift på baksiden av en reklameavis, med en lett komisk uttalelse:
"SELGE MERE = SELGE BILLIG". Det heter mer og flere - ikke mere!

Litt underlig med skrivefeil i suksessoppskriften, om det er det. Og ikke nok med det - det de skal selge "mere" av har de 500 av. Litt vanskelig å se at dette blir annet enn klisjepreget skryt med skrivefeil. Det med begrenset antall er ellers et triks for å øke opplevelsen av at du må skynde deg, her risikerer du fort å gå glipp av noe...

Kalles på engelsk for "loss frame". Du rammer inn (frame = ramme) budskapet i et inntrykk av mulig tap, heller enn å fokusere på mulighet for å oppnå noe - såkalt "gain frame". Egentlig et litt fiffig triks. Det er mer handlingsdrivende å presentere budskapet som skynd deg - siste sjanse - her kan du gå glipp av ditt livs sjanse, enn at dette kan du få - vær så god.

Det vi i alle fall kan vi lære av dette - en runde gjennom korrektur er lurt.

Ikke dumt å tenke på å framstå troverdig ihvertfall...

søndag 16. mars 2014

Fyll tanken riktig dag

Bensinstasjonene er noen luringer når de setter prisene. Det er nemlig ikke likegyldig når du tanker. Mandag litt ut på dagen er "dyrdagen". Merkelig nok - eller ikke - nokså like dyr alle steder...

Stoffet de selger er det samme - bensin eller diesel. Gjør samme nytten. Fyll opp tanken og kjør. Merker ikke om du har drivstoff fra Statoil, Shell eller Esso, eller andre. Dette skaper en stor konkurranse mellom stasjonene. De nifølger med hverandre. Det finnes steder på nettet og til og med en app som hjelper en å følge bensinprisene.

At mandag er en dyr dag å handle har vært kjent en tid. Nå er også torsdag blitt en dag hvor prisene skrus opp kan vi lese i en sak på dn.no.

I saken finner du også en lenke til en tidligere sak, som forklarer hvordan de tenker når de setter priser (offisielt sett hvertfall). De mange rabattkortene gjør at de setter prisen høyere, slik at de kommer ned på den virkelige prisen, der den trolig ville ligget uten disse kortene.

Så det å drive disse rabattkortsystemene er det eneste som gjør at bensinen blir litt dyrere av det. Men husk, rabattkortene er ikke i det hele tatt der for å gjøre bensin billigere. De er der for å holde kunder lojale til en leverandør av et stoff de likegjerne kunne kjøpt et annet sted. Den gjør at jeg handler på samme kjedestasjon hver gang. For jeg vil jo ikke gå glipp av rabatten min.

En annen ting med disse rabattkortene, er at de gjør det mulig å spore kundenes kjøp. Dermed kan de planlegge markedføringen rettet mot deg bedre. For bensinstasjonene tjener ikke bare sine penger på drivstoff.

Sender en tanke dit jeg vanligvis vanker når jeg tanker... For tanking er en vanesak - heldigvis for bensinstasjonene.

Gyselig sprek reklame...

Screenshot fra Dagbladet, som viser reklamen som redaksjonell sak
Klarte bare ikke å la være å skrive denne overskriften. Saken handler om et taxi-stunt i Rogaland som får omtale. Selv om det er reklame.

Slike taxi-stunt har blitt populære. Ylvis har for eksempel gjort dem, spilt musikk for en intetanende passasjer i en taxi. Eller lest opp radionyheter som handlet om passasjeren. Blant annet.

Og så er det gjort som reklame. For Jens Stoltenberg for eksempel, i valgkampen. Jens Stoltenberg som taxisjåfør. Så viste det seg at morsomheten ikke bare var morsom, men også utspekulert av reklamemannen Kjetil Try og hans folk. Plutselig ikke så morsomt? Litt følelsen av manipulasjon, det var redigert og avtalt.

Universitetet i Stavanger har nå fått kjempeoppslag i Dagbladet med sin taxifilm. De utstyrte en taxisjåfør, en skuespiller med sambandsutstyr som satt ham rett i kontakt med et panel på universitetet. Dermed kunne han innlede samtaler med innviklede tema.  Som slutter med at han forteller at han har mange eksperter fra Universitetet - begynn din kunnskapsreise på UiS. Smart reklame. Reklame som deles på nettet, fordi den er morsom. Spres i nettverk - gratis. Det er smart reklame. Og så konkluderer man med at der er det smarte folk selv. Smart måte å pakke inn det budskapet på. For når det gjelder slike ting man tenker en del over, da stritter man mot hvis noen serverer en konklusjon - la heller mottakeren trekke konklusjonen. Da overbeviser du mye mer effektivt. Og det gjør de. Det framstår som troverdig at de har smarte folk der. Godt jobba UiS!

Filmen er en del av kampanjen kunnskapsreisen. Og nå har de jaggu fått omtale et sted til - her.

Bra reklame? Eller hva?

fredag 14. mars 2014

Seigmenn er et ord

Orklaeide Nidars seigmenn (med liten s?)
Orkla fikk ikke medhold hos Språkrådet om at seigmenn er et varemerke og ikke et ord.

I en sak på aftenposten leser vi at Orkla har ønsket å få retten til ordet seigmenn som varemerke. De har fått godkjent dette hos patentstyret, og slenger seg i samme omgang med i språkdebatten - de vil ha eneretten til ordet. Og de vil gjerne at ordet skal skrives som et egennavn med stor S.

Språkrådet sier blankt nei, og stiller seg til og med undrende til at Patentstyret har godkjent varemerkeregistreringen. Så her støter to offentlige organer sammen, som de en sjelden kan gjøre når de er satt til å håndheve litt forskjellige lover.

Les saken - her kan du ihvertfall lære litt om hva et varemerke er og ikke er. Klikk også på lenkene i saken, så ser du for eksempel hvordan du kan registrere et varemerke. Målet med det er å sikre din markedsføring noe mot konkurranse.

Så - skal det være en seigmann med eller uten stor s?

Mot selvbetjente kasser

Ikea selvbetjeningskasse - bli din egen ekspeditør
Du har kanskje opplevd det. Kassene hvor du gjør jobben selv. Du plukker opp og skanner varene, trekker kortet også ferdig med det.

Ikea har hatt det en periode. For inntil 15 varer tror jeg det er, så kan du gå i selvbetjeningskasse. Hurtigkasse står det - Det skal gå kjappere. Poenget med femten varer er nok først og fremst kontrollen. For å unngå at folk dropper å registrere varer de kjøper. Tyveri altså. Hurtigheten ellers er helst for å gjøre det mer fristende å gjøre jobben selv - å selge det inn som en fordel på en måte. Noe det jo også kan oppleves som. Men du gjør altså jobben selv. Som i nettbanken, eller i innsjekkingsautomaten på flyplassen, eller i panteautomaten. Du sparer penger for firmaet, som slipper bemanning.

Svinn er en av utfordringene. Men muligheten for å spare inn lønn driver dette fram. Kostnadene. Det er poenget. I en bransje hvor marginene mellom det man betaler for en vare og det man får for den blir presset nedover, er det naturlig for et firma å lete etter mulige kostnadsreduksjoner. Bemanning er en av de største kostnadene. En som arbeider i kassa, skal ha lønn. Hvis man kan betjene ikke én men kanskje fire kasser, så blir denne kostnaden en fjerdedel. Dermed slipper man å legge på et så stort tillegg for indirekte kostnader (i dette tilfelle lønn) når man skal kalkulere prisen. Eventuelt får man større overskudd. Mer igjen til slutt.

I en sak i Handelsbladet på nett leser vi at kassadama (det er sikkert flest damer?) er en utdøende rase. Det betyr at de som jobber med det må jobbe med noe annet, naturligvis ikke at de dør. Det de gjør, kan gjøres på en mer kostnadseffektiv måte altså. Selvbetjening. Så kan en person som betjener flere kasser drive med svinnkontroll, hjelpe dem som ikke får til å skanne varene, og drive med service.

Slike strukturendringer har skjedd i mange bransjer. Man kan på den ene siden si at det truer arbeidsplasser. Men dette er lett å argumentere mot. Man må ikke gjøre unødvendige ting for å holde folk i arbeid. Dette frigjør arbeidskraft. Dessuten, det er du og jeg som må betale en høyere pris fordi kostnaden med å gjøre noe unødvendig da må regnes inn i prisen.

Det er derfor grunn til å hilse dette velkommen. Og samtidig håpe at omstillingen av de som må finne andre ting å gjøre går greit. Det man også kan lære av dette, er at man som arbeidstaker kan bli rammet av rasjonaliseringer - kutt fordi man kan spare penger. Det er viktig å forberede seg på som framtidig arbeidstaker. Skaff deg kunnskap til å kunne omstille deg. Det er en av de sikreste tingene vi kan si om framtiden - det vil bli omstillinger.

Så gratulerer med jobb i kassa! Hvis du skal handle noe må du nok gjøre mer selv...

torsdag 13. mars 2014

Verdien av et nettverk?

Illustrasjonsbilde - produkt som selges på denne måte
Nettverksmarkedsføring er en litt spesiell type markedsføring. Den likner litt på en pyramide. Hver gir litt til den over, ikke veldig mye. Men hvis man har mange under seg, blir det mye.

Denne type markedsføring ser man fra tid til annen. Jeg fikk i dag et tips om at et firma som selger vitamindrikk -  et nettverksmarkedførende firma - er i ferd med å bygge opp nettverk i Trondheim.

Framgangsmåten for et slikt firma er kort fortalt følgende. Tilby en person å treffe en interessant gjerne litt kjent person. Personen er da klar for å bli påvirket. Personen (la oss heretter kalle ham "du") får så vite at det ikke er grenser for hvor mye du kan tjene. Alt du trenger å gjøre er å kjøpe for eksempel et lite brett med styrkedrikk. Deretter selger du dette. Du tjener inn pengene dette kostet, og kjøper jevnlig nye forsyninger. Så rekrutterer du inn flere som gjør det samme. Du ligger under den som rekrutterte deg, de du eventuelt rekrutterer ligger under deg. For hver solgte boks eller flaske tjener også du litt, og den over deg igjen litt. Når de du har under deg rekrutterer nye, tjener også du litt, og den som er over deg litt. Point is - de lavest betaler, og de er mange. De oppi systemet skal tjene godt, og de er relativt få. Det er idéen.

Høres det bra ut? Vel, la meg si det slik; Skal du lære engelsk, så vil du komme i kontakt med verden "der ute"... Start derfor med den følgende setningen "There is no such thing as a free lunch". Tror du noen gir deg noe både lettvint og gratis? - tro om igjen. Slik er ikke verden. Det er ikke slik at du bare ikke har oppdaget mirakelet ennå.

Hvis noen skal tjene gode penger, må de få det fra noen. Deg? Det er idéen. Får du med deg nok folk, så kan det bli "dem". Uansett skal du og de dele med resten av pyramiden. Derfor forsøker man spesielt å rekruttere folk som antas å ha eller er sentrale i et stort nettverk. De ytterste folkene i nettverket får samme informasjon - men de skal egentlig bare betale. Og det å ikke bli ytterst, ja det er ens eget ansvar å unngå. Etisk forsvarlig? Det blir opp til deg å vurdere, jeg stiller bare spørsmålet.

Informasjonen fra firmaer som driver med slik er ofte nokså vag og ullen - og forteller om fantastiske muligheter som ligger der. Uten forkunnskaper og med svært liten innsats kan du bli søkkrik.Tror du på det?

I så fall kan du jo prøve... Lykke til!

Kvalitetslyd i lomma?

Bilde: Pono
Neil Young - en artist med mye "kred", brukes til å selge ned nye musikkspilleren Pono.

Nei - det blir ikke mindre og mindre og billigere. Denne er både klumpete og dyr - og bruker det for å understreke den ønskede posisjonen "bedre". Denne lyder som Gud, kan du lese om i artikkelen. Dette handler om kvalitet for de audiofile. I en litt stor lomme. Smart markedsføring. De har valgt en posisjon, og kjører på den.  Og de har etter kort tid fått en hel haug bestillinger.

Spilleren koster rundt ca 2300 norske kroner. I tillegg må du kjøpe musikken høyoppløselig til "gammel cd-pris", ca 90-150 kroner albumet. De skriver selv om dette på nettsidene http://www.ponomusic.com:

"High-resolution digital albums at Ponomusic.com are expected to cost between $14.99 -$24.99, and there may be exceptions. For this price you get the best quality digital music available anywhere, you own these albums forever - they don’t live only in the cloud, but also on your computer and backup disc, and you can play them anytime you wish on your PonoPlayer or other compatible devices. "

Og dette kommer altså i tillegg til mobil - ikke i stedet for. Spørsmålet er bare om folk er så opptatt av lyden at de tar prakket ved å ha med en ekstra klump - for det er det dette blir. Og om de vil betale ekstra for høyoppløst musikk.

Pono skal altså være bedre enn de små nette lydavspillerene vi omgir oss med. Og kanskje i tillegg til stereoanlegg og streamingssystemer man har hjemme. For her er kvaliteten stikkord. Høyoppløst lyd, ikke praktisk komprimert lyd som er praktisk når du skal lagre masse eller streame det over nettet kjapt.

Er du klar? Vil du ha bedre lyd, dyrere?

tirsdag 11. mars 2014

Forby markedet?

Faksimile av sponsorbilde: Therese Johaug - Foto - Tag Heuer
Markedet har sin egen logikk. Det regulerer hva som har hvilken pris. Noen liker dette, andre ikke.

Markedet er ikke andre enn du og meg og alle andre. Det problematiske med dette markedet, rent verdimessig er at det er ulikt hvor mye makt man har. Størrelse gir styrke. En liten kunde er liten og har meget liten makt. Et stort konsern har stor makt. Drivkraften bak er hva folk vil ha. Mange tviler på dette også, og mener store markedsaktører manipulerer massene. Markedet er også moralløst mener en del. Mulig de har rett. Som før på denne bloggen overlater jeg det til deg å konkludere. Min hensikt er å få deg til å tenke, ikke gi deg noe "rett" konklusjon. Men jeg tar med igjen - de vurderingene du gjør skal du leve med. Det er ikke et adskilt liv - ett for livet og ett for næringslivet. Ting du gjør på jobb - som privat - gjør du. Og du må leve med de moralske sidene ved dem.

Rent politisk er synet på markedet slik at høyresiden har mer tro på markedets evne til å ordne opp ting enn venstresiden har. Venstresiden mener i større grad at myndighetene må regulere markedet. Hvem har rett? Igjen, spørs hvilke argumenter man legger til grunn, og velger å legge mest vekt på.

Et eksempel på markedskreftene er idretten. I en sak på hegnar.no kunne vi for en tid tilbake lese om at Therese Johaug soper inn millioner. Fortjener hun det? - spør mange. I kommentarfeltet leste jeg følgende synspunkt fra Oddrun Kaspersen, som tydeligvis hadde meninger i saken:

"Mulig velfortjent, men syns nu det er litt urettferdig at det bare er sportsfolk som får bonus og sponsing. Tenk om vanlige folk som har en krevende jobb fra morgen til kveld også kunne fått noe sponsorpenger, for eksempel hjemmesykepleien, de er jo på farta hele dagen¨året rundt ."

Synspunktet ble nokså kontant karakterisert som "tullprat" av en annen kommentator. Men det er mulig å forstå synspunktet. At andre som jobber hardt, burde tjene mer eller være med å dele?

Det som gjør at idrettsstjerner eller andre kjendiser tjener godt, er at de innehar noe som folk beundrer. De vinner og mestrer ting. De har en smittende glorie på en måte. Vi liker å assosiere oss med dem, og vise at vi heier på dem. Therese Johaug har sikkert mange kjente, men neppe alle de 248 752 som liker henne på Facebook når dette skrives. Det at hun likes av så mange ukjente forteller noe.

Stjerner har appell. Næringslivet vet dette. Derfor plasserer de etter beste evne sine merker i nærheten av denne typen personer. Prøver å få stjernenes egenskaper til å skinne over på produktene. Som sammenhengen merkene ses, assosiasjonsverdi.

Firmaer konkurrerer om å gjøre det. Dermed går prisen opp. Og stjerner som Therese Johaug kan sope inn penger. Ca 10 millioner i året antydes. Grunn - status har verdi. Det genererer inntekter for noen. Idrettsstjerner får noe av disse inntektene for å stille opp. Og så blir det kjempeinntekter hvis de tiltrekker seg kjempeinteresse. Det handler nemlig ikke om at de for å gå på ski eller spille fotball eller golf fortjener å tjene så mye for idrettsinnsatsen de gjør. Poenget er at folk liker dem, ser opp til dem, de er kjent. Det er denne forståelsen som ikke ligger i innlegget om rettferdighet for hjemmesykepleiere over.

Men som sagt - det er ikke vanskelig å forstå at noen ser på dette som dårlig fordeling...

mandag 10. mars 2014

Glory days i Manchester?

Faksimile: Ikke helt nytt lagbilde, legg merke til de hvite stolene bak
Etter at manager Sir Alex Ferguson takket for seg, eller overlot roret eller hva man nå måtte kalle det, så har ikke Manchester United hatt all verdens sesong, sportslig sett. Men i helgen slo de West Bromwich 3-0 borte. Økonomisk viser det seg også at markedet har tro på klubben.

I følge en sak på the Mirror har de dratt i land en avtale med Nike verdt £600 millioner. Gang med10 så har du den norske verdien sånn omtrent 6 000 millioner altså - på norsk kjent som seks milliarder. Avtalen er på 60 millioner pund i året, ca 600 millioner norske kroner altså.

Hva i alle dager får et firma til å sette over styr så mye penger? Kan dette lønne seg for firmaet? Vanskelig å si egentlig. Svaret kan være - det de får igjen er merkeassosiasjoner. Hva folk tenker og forbinder med merket. Et sterkt merke vekker sterke assosiasjoner. Nike vurderer at de mange framvisningene de får av merket i "riktige" sammenhenger. Merket ses på vinnere - mulige vinnere. Troen på at de kommer igjen er ikke dårlig. Forøvring er Manchester United et lag som har lykkes med å skaffe seg en posisjon også i Asia, så de er kanskje det laget som har bredest internasjonal appell i den engelske Premier League.

Så mye penger, ja. Men verdt det? Sannsynligvis for Nike, får vi tro. De omsetter internasjonalt årlig for noe slikt som over $24 milliarder (2012). I dagens kronekurs er det over 143 milliarder norske kroner. Store tall. Så vi får tro de har tenkt gjennom dette.

Debatten om det er for mye penger i idretten får ny næring gjennom dette. Hvor mye bør en fotballspiller tjene for eksempel. Det er ihvertfall tydelig at suksess og heltestatus genererer penger inn i Manchester United for tiden.

Jeg tilhører dem som ønsker dem all mulig lykke, så lenge de er bak Arsenal...

søndag 9. mars 2014

Annonse koblet til sak

Når du bestiller annonse på nett vet du aldri hvilke saker som kommer opp, og som du kobles mot. 

Det vil si du kan i noen grad bestille kobling til visse ord. Slik at din annonse dukker opp på relevante saker - altså saker som har tilknytning til ditt produkt. Bil - bilnyhet. Frisør - skjønnhet, mote eller hår eller bestemte kjendiser. Slike ting.

Men du risikerer altså også å få deg en overraskelse, og en litt lite heldig kobling.

I nyhetssaken her er det en taxi som holdt på å krasje på E6 ved flyplassen Værnes. Og med det glade annonsebudskap om at nå kan også du... Skaff deg appen!

Hvis man kan, bør man tenke litt gjennom hvor utsatt annonsen er for hendelser som skjer tilfeldig eller også som mottrekk fra konkurrenter. Kanskje kan man med enkle grep unngå å bli et lett bytte for "morsomheter" eller konkurrenters "motangrep". Det er nemlig konkurranse. Det er derfor vi kaller kommunikasjon for et konkurransemiddel.

Litt artig var ihvertfall koblingen i saken...

Joikakaker på pose

Nyhet - Du kan nå spise joikakaker uten å spise boksmat, hvis det er viktig for deg da. Men det koster litt...

Joikakakene fornyes nå leser vi i en sak på adressa på nett. Det nye er at de selges i pose. De selges litt billigere, bare 39,90 for en pose. Posen er litt større (utenpå) enn boksen. Boksen selges for 44,70. Forskjellen er 300 gram. Boksen har nemlig 800 gram. Posen bare 500 gram... Ser du tegningen? Prisøkning - nær 43% dyrere for et produkt som ser (minst) like stort ut - forskjellen ligger i vekten. Og for den som skal produsere dette spiller det stor rolle.

Hvis du har lest tidligere innlegg på bloggen her, så synes du kanskje å ha lest om tilsvarende før? For det har du da. Dette er prisstrategi i matvarebransjen. Det vil de ikke innrømme naturligvis - mange kreative forklaringer om mer manuelt arbeid og merkostnader. "Sikkert!" - tenker jeg da. "Sikkert derfor de gjør det. Fordi det er så krevende for dem..."? Tror du på det?

Det er ikke så lett å sette opp prisene, folk liker ikke det - så skjul det. 1) Presenter det som en nyhet. 2) Reduser vekten og 3) reduser prisen (mye) mindre. Vips! Suksessoppskriften. Dyrere på en billigere måte. Opplevelsen spiller en rolle! Og - 4) presenter den som ser like stor ut rett ved den gamle. Ingen vil drømme om at du lurer dem på vekt. Og de som legger merke til det - du prøvde da ikke å skjule det, gjorde du vel?

I tillegg så kan en da presentere en litt større pakke senere. Litt mer - enda mer dyrere? Synes jeg ser det for meg - Ny større pakke - 550 gram 49,90 - 10% mer vekt og 25% mer pris? Om de gjør det? Vi får se. Men at det er slik man kan tenke, det er sikkert. Forkle prisendringene. Og velg priser som er litt smarte - slike som man opplever som under noe heller enn over et rundt beløp. 39,90 er veldig under 40 kroner. 41,10 er veldig over på en måte. 1,20 i forskjell - men stor opplevelsesforskjell. Psykologisk prissetting.

Så boks eller pose? Eller både i pose og boks? Valget er ditt - og prisen...

torsdag 6. mars 2014

Markedsføringens mylder

Når du skal kommunisere, må du ikke bare tenke på deg selv. Du må også tenke på hvilken sammenheng ditt budskap kommer. I denne saken har jeg fått fanget opp et par ufrivillige artigheter.

Innimellom ser man nemlig markedsføring som faller litt pussig ut. Det kan være flere årsaker til dette. Det første eksempelet her er fordi reklamen settes opp i en helhet også av andres reklamer. Denne er fra Rådhustorvet i København. Ikke så lett å se - men jeg så den veldig godt på kveldstid. Da lyser "I'm lovin it" McDonalds reklamen mot deg. Men; I samme farger, rett under - som en undertekst nærmest: "CITY container". Ikke helt optimalt kanskje...

Ellers ser vi reklamens støy her. Her er det på en vegg reklame for ikke mindre enn tre fastfoodkjeder; McDonalds, Burger King og KFC (Kentucky Fried Chicken). Ikke godt å vite hvem, om noen, som vinner oppmerksomheten her? Vinnerne er sannsynligvis de som har noe å bygge på i persepsjonen - de du allerede kjenner. En liten påminning - "husk oss", på en måte. De andre siles bort i persepsjonen, eller er bare et lite inntrykk som legger seg der bak et sted - som kan dukke opp som den lille forskjellen når du skal velge en senere gang. Merkekjennskap.

Neste litt artige markedsføringssak er fra klesbutikken "!Solid". Velger man et slikt navn, så har man jo sendt et signal om noe.

Stor var derfor min overraskelse over å se utstillingsdukken som sto der og viste klær... Knust ansikt. Ikke akkurat så solid da sikkert... Det er de små tingene som feller en ofte. Dette så litt rart ut, og passet altså spesielt dårlig med dette navnet på kleskjeden.

Slurv og rot i og rundt butikker er unødvendig og reduserer et mulig godt inntrykk. Derfor er alle detaljer i markedsføringen viktig - fra å drive en kampanje til å følge opp lokalt. Det å jobbe i en butikk er markedsføring på et annet nivå enn å jobbe i en markedsavdeling - men det er like fullt markedsføring. Som gjør noe med lysten til å handle, og noe med hvor mye den som handler kjøper.

Så - god markedsføring eller ikke? Det er ihvertfall ikke vanskelig å finne eksempler på det motsatte.

mandag 3. mars 2014

Sjokoladens pris

En lokal variant - Hobby fra Nidar
Sjokoladens pris er nok ingen film eller roman. Det er akkurat det det gir seg ut for. Hva koster sjokolade?

Hva sjokolade koster avhenger av hvordan den selges. Prissettingen varierer voldsomt kan vi lese i en artikkel på klikk.no.

Mange forskjellige forklaringer om produksjon og kostnader og pakninger. Påfallende lite om  forbrukers villighet til å betale? Bare en kryptisk ”produktets pris i markedet". Sikkert er ihvertfall at pris er et konkurransemiddel som virker for den som driver med markedsføring. Og den virker ulikt på ulike typer kjøpere. Hva og hvordan vurderingene rundt det er, holder de nok klokelig munn om...

Lesning for oss som setter pris på en god hobby?

søndag 2. mars 2014

Hva trenger man i livet?

Hva bør man egentlig gjøre ut av livet? Hva bør man lære? Ikke minst, hva og hvor bør man studere, om man har tenkt det? Ikke godt å si...

Av og til er det lurt å heve blikket. Tenke framover. Mot utdanning. Muligheter for resten av livet. Ikke sikkert det blir som du tenker, men planer har aldri ødelagt så mye. Verre er å ikke ha planer. Det blir det ikke stort av...

Tenker du å studere markedsføring og ledelse, så er det slik at disse utdanningene gjerne har et felles utgangspunkt. En grunnleggende økonomi- og markedsføring og ledelsesutdanning. Dette inneholder litt av hvert av fag du trenger. Så kan du senere spesialisere deg. I løpet av de første tre årene velger du gjerne en form for spesialisering. Denne spesialiseringen gjør man gjerne i enda større grad om man så tar en masterutdanning. De fleste som skal jobbe går da ut i arbeidslivet. Noen blir igjen og studerer videre. Du kan da ta doktorgradsutdanning om du ønsker ytterligere spesialisering og forskningsmessig fordypning. Men da har du valgt det man kan se på som et ganske smalt fagfelt, innenfor en gren av markedsføring, innenfor ledelse eller innenfor et fagfelt du har funnet interesse for.

Det var litt interessant å lese om Bunnpris-eier Christian Lykke (39). Du ville kanskje gjette at han hadde valgt økonomi, juss eller markedsføring? Gjett igjen. Han har studert historie(!).

Gjennom intervjuet gir han oss flere interessante tanker om dette. For eksempel at utdanning er allmenndannende. Bak dette ligger at man lærer å tenke, være analytisk og kritisk - lærer hva i livet man skal stole på og hva man ikke skal. I alle utdanninger lærer man en del grunnleggende som er uavhengig av hva man skal jobbe med senere.

Ikke alle tar en fagrettet utdanning rettet mot det å drive markedsføring. Og det kan gå bra allikevel. Særlig hvis du har noen du skal arve... Men også ellers. Det er ikke bare de som har lært økonomi og markedsføring som kan markedsføre. Det skal sies allikevel, at det hjelper.

Du vil lære mye du vil ha konkret nytte av. Du må ikke ha det, men det er en fordel.Og så er det en fin måte å lære seg å tenke strukturert og metodisk - analytisk tenking. Og som jeg stadig skriver på denne bloggen - lær å forstå situasjonen rundt deg, sett deg klare og realistiske mål, velg en strategi, gjør det - fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Den som gutser skikkelig, er ofte den som lykkes. Særlig hvis en god plan ligger bak... Det er også noe som kjennetegner de som ikke nødvendigvis har så mye formell utdanning som lykkes. De har fornuftig sans, teft og er ikke redd verken for å satse eller jobbe - hardt.

Ikke alle tar så mye utdanning heller. Også det kan gå bra. Men hvis du skal omstille deg til nye oppgaver, eller skifte jobb, så står du friere og har flere muligheter med utdanning. Og så kan du noe gjennom utdanningen. Kunnskap er svært sjelden noen tung bør - det er heller omvendt. En del som ikke tar så mye utdanning, angrer en gang på at de ikke gjorde det.

Når du nå er i gang med å lese markedsføring er det også slik at du kan en del. Noe du kan bruke innenfor alle typer utdanning senere. Også folk som skal jobbe med helt andre ting kan ha nytte av tenkemåtene i faget her. Men hvis du satser på å få en jobb innenfor markedsføring, er det ofte slik at de som ansetter ser litt på hvilken utdanning du har i nettopp faget.

Det er mange valg - og du bestemmer selv...