torsdag 26. februar 2015

Store muligheter i små rom

Fjellhytte med luftig utsikt
Må alle ha store frittliggende hus? Er det plass til alle da, der de vil bo? Trolig ikke.  Kan dette løses? Ja. Vil vi det - vet ikke.

Med jevne mellomrom kommer det studier av boformer som er fleksible og som kan egne seg for folk ihvertfall en periode i livet, se for eksempel denne saken fra klikk.no. Fleksibilitet er ordet. Et areale dekker flere rombehov og funksjoner. I Bergens tidene kunne vi lese om ei dame som levde på 30 m2. Fleksibilitet er stikkordet.

Samme tankegang gjelder i denne saken for hvordan man kan få hytte uten at det må koste skjorta, og bli kjempesvært. En liknende historie kunne vi lese i adressa.no om en familiehytte som var ganske liten men veldig koselig.

Slett ikke nytt - fjellklatreren og filosofen Arne Næss fikk bygget den lille hytta du ser på bildet Hallingskarvet.

Er dette en ny trend som vil slå til tro? Mer liv for mindre penger, frigjør tid og ressurser til flere opplevelser. Eller vil vi heller ha det litt større, om vi enn må vente på det. Eller kan vi tenke oss - begge deler. Folk er forskjellige. Kanskje finnes det et marked for dette?

Så når markedet for dyre fjellhytter tar seg opp, som man kan lese, så er det kanskje også et annet marked som finnes for ikke så dyre hytter. Det er kanskje flere markedsmuligheter enn man tenker seg?

Les og vurder selv. Interessant er det ihvertfall.

onsdag 25. februar 2015

Når en lege sprekker

Helseministeren. Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix
I foretaket helse Møre og Romsdal har de hatt en svært uheldig hendelse. Omorganisering og innsparing knyttes til at et lite barn så tragisk døde. Triste greier!

Men saken har en annen side også, nemlig den at den lille guttens lege går på nett med et innlegg om at helseministeren er totalt uegnet og bør gå. Denne døden tilgir jeg deg aldri avslutter barnelege ved Kristiansund sjukehus Anna Owczarz til Bent Høie i full offentlighet.

Hva er problemet med dette - kan hun ikke ha en mening om det? Jo. Er hun ikke kvalifisert til å mene noe om det? Jo. Bør hun ha meninger om slikt? Selvsagt. Men - Bør hun harmdirrende slenge det ut i sosiale medier, som offentlig ansatt? - Det er det som kan stilles spørsmål om.

Hun er ansatt for å ivareta sine pasienter. Men hun har som ansatt også en lojalitetsplikt. Hun må som ansatt forholde seg slik at hun ikke bryter ned tilliten til den virksomhet hun jobber i. Dermed må hun forholde seg til formelle kanaler internt. Hun er i et arbeidstakerforhold hvor hun betales for å gjøre blant annet det. Det er faktisk en del av avtalen. Hun er ikke helt fri til å si hva hun vil på jobb eller om jobben på fritiden.

Så kan hun som tydelig privatperson ytre omtrent det hun måtte ønske. Hun gjør ikke det her. Hun forteller at hun er barnelegen til gutten for å styrke sin avsenderposisjon i innlegget. Det er både oppsiksvekkende og problematisk, faktisk.

Du kan finne en artikkel fra Kapital om temaet på arbeidsgiverorganisasjonen Spekter sine sider, som omhandler lojalitetsplikten i et arbeidsforhold.

I Norge har vi grunnlovsfestet ytringsfrihet. Men i arbeidsforhold har man lojalitetsplikt som i yrket begrenser en. Disse krasjer tidvis. Det ser vi i dette tilfellet.

Om noen går over streken kan man men man ikke reagere. Vi leser om at personalsjef i Helse Møre og Romsdal Olav Finngøy uttaler følgende:
"Vi forventer at våre ansatte oppfører seg profesjonelt i media og sosiale medier, men det blir ikke personalmessige konsekvenser på dette. Nå avventer vi en gransking av hele saken."

Dette framstår som en klok måte å håndtere dette på.

I denne ene triste saken.

Mer handel, enda mer netthandel

Vi handler som aldri før. Handelen har økt jevnt og trutt siden 2006 viser tall fra ssb.  Og netthandelen øker enda mer.

Dette meldes i en sak på e24.no. I figuren her ser viu at salget i detaljomsetningen - vanlig butikksalg, og nettsalg og postordre har økt fra 2006, med en liten dupp i 2009. Ellers har økningen vært klar. Det siste året har handelen økt med om lag 5-6 %. Internetthandelen har økt med nesten 18%. Så det tyder på at internett er i ferd med å ta over noe av detaljhandelen. Hvor mye er tidlig å si, men at netthandelen overtar noe virker klart. Også fraktfirmaet Deutsche Post DHL har spådd noe liknende. De stiller opp to scenarier - framtidsbilder. Det ene med nøktern vekst og utvikling foreslår at netthandel vil overta omlag 20% av handelen. Det andre scenariet med antatt større vekst overtar netthandel så mye som 30% av handelen.

Det er interessant at de lager seg slike modeller for hvordan framtiden kan tenkes å bli, for å forutse hvilke utfordringer de da vil få. For fraktnæringen betyr nemlig det - mer frakt i ekspressfart. Kunder liker dårlig å vente når de har lyst på noe. I Norge gir også angrerettloven kundene rett til å angre på sine kjøp. En større netthandel vil kanskje utfordre angretten  med tiden. Pr i dag har man nemlig en angrerett som gir nettkunder bedre rettigheter enn butikk-kunder. Dette kan være en utfordring for dem som skal tjene på å drive med handel. Lovverket utvikles etterhvert som samfunnet endres, så her er det mulig man med tiden vil se endringer.

Hvem vet? Ihvertfall ikke den som ikke følger med, det er sikkert.

tirsdag 24. februar 2015

Står innholdet i stil til merkevaren?

Merket kan forenkle valg ved assosiasjonene det gir
Hva gjør man når merket ikke holder det den lover? Living the brand er et begrep som brukes om hvordan man kan pleie merkevaren sin. Lev som du lærer - lev merket ditt. En merkevare er assosiasjoner som knyttes til et merke. Du kan ikke alltid styre det, så sørg for at det holder. Ikke lov mer enn du kan holde, og hold det du lover. Simple as that. Og likevel vanskelig.

Det er Geir Skomsøy, Rådgiver, tekstforfatter og konseptutvikler som i kampanje kommer med et innlegg om viktigheten om å holde merkevareløftet. For det er en del av merkevaren. Hva betyr den, hva står den for - kanskje til forskjell fra andre.

Han viser blant annet til saken i Morgenbladet om Tine - realitetsorientert. Norsk landbruk er mer enn frodige enger og kulykke, kalvedans og muntre okser i det fri. Gir kanskje visse grenser for hva Tine kan eller bør profilere seg som?

Og så kommer han inn på en annen viktig ting - den at markedsførere ikke bør føle seg fristet til å styre media eller blande rollene for mye. I det senere har det vært skrevet en del om content marketing - innholdsmarkedsføring. Du kan styre innhold mot det som er relevant for den enkelte, og styre litt hva som presenteres og av hvem, i egne, leide eller fortjente medier. Men det kan også gå for langt, som Skomsøy skriver om. Hvis markedsførerne skal bestemme hva som skrives kan det fort ødelegge både for mediene og markedsførernes anseelse. Legg merke til at Skomsøy advarer mot "quick-fix" - enkle løsninger uten innhold er - enkle. Det enkle er ikke alltid det beste hvis det ikke er bra. Uten et produkt som holder, finnes ikke noen god markedsføring. Man kan nemlig ikke bruke smart markedsføring for å dekke over. Det er ikke smart markedsføring. Du klarer kanskje å lure noen en stund, men tro aldri at du kan lure mange, lenge. Du gjetter aldri hvem du lurer da...

Saken gir en fin oppsummering av hva en merkevare består av. Hør bare:
"Som idé kan merkevaren være både berusende og visjonær. Når merkevaren er motsigelsesfri og ensartet gir den produkter og tjenester en personlighet som forenkler valgene våre."

Men ikke undervurder arbeidet med det. Og aldri glem at det skal holde! Dette beskriver også Skomsøy på en god måte:
"Kvalitet skinner igjennom, heter det, også når slikt mangler. Det er når det oppstår et gap mellom fortelling og virkelighet at merkevaren mister sin kraft og relevans. Så la oss derfor gå på tur med lommelykten for å se hvor lyset kan treffe."

I markedsføringen snakker man gjerne om markedsinformasjonssystemet - systemene man har for å hente inn og bearbeide informasjon både internt og eksternt. Sørg for å vurdere deg selv og ditt, og spør om det holder altså.

Og holder det ikke - så må man gjøre noe med det...

mandag 23. februar 2015

Lenge leve life?

Såkalte sjokkselgere (salgsstativer) med Cola life
Hva er det som får Coca cola til å avvike fra rødfargen sin? Jo - det faktum at de har lansert Coca cola life. Sterkt navn? Cola life - Cola liv. Grønt liv, for den er grønn. Coca cola life profilen.

Nå får de så korken passer for sitt reklameframstøt leser vi i vg. Kjøp en cola life, få originalen. Reklamekampanjen ble kjørt i Narvesen-butikkene, og får kritikk for å fremme mengdeforbruket av Cola.

Det er nemlig ikke videre sunt å drikke brus, også Cola og Cola life.  Men det er særlig det at reklameframstøtet oppfattes å henvende seg til barn som ergrer Forbrukerrådet.

Markedsføring rettet mot barn skal man være forsiktig med, fordi deres evne til å bedømme om de blir påvirket er nokså lav. Derfor er markedsføring rettet mot barn et eget felt i markedsføringsloven.

Og det å påvirke barn er nok nettopp det Cola forsøker på. Gi barna (og andre) erfaring med å drikke Cola. Så er vanene og holdningen etablert og tilstede. Straks man har etablert en atferd, for eksempel å drikke brus, går man ubevisst i gang med å forsvare egne handlinger. Og av det utvikler man holdninger. Stort sett holdninger som er i samsvar med det man gjør, fordi man har gjort det. Det er litt ubehagelig å ha gjort noe dumt. De fleste har en tendens til å tilpasse holdningene sine av det, nokså ubevisst. Man gjør altså noe som kanskje ikke er helt bra, og så finner man "gode" forklaringer på hvorfor dette ikke er helt dumt allikevel. Argumenter som "men den har jo færre kalorier" er god føde for holdningsdannelsen da.

Dette vet Cola. Og de vet at folk drikker litt for mye. Og at det gir penger i kassa. Det vil de nok ikke innrømme eller si på denne måten, men det er nok slik. Isteden legger de vekt på at produktet er lovlig og er helt trygg å drikke. Ikke helt oppsiktsvekkende det heller. Spørsmålet er bare hvor mye og hva den skal fortrenge eller komme i tillegg til. Men slik er det, det er et lovlig produkt, som det er lovlig å markedsføre. Og selv om man får en Cola i tillegg når man kjøper en  må man jo selv passe på å bare drikke passende mengder. Sikkert derfor de har sekspakninger med 1,5 liter cola også...

I tillegg er det inntrykket av kombinasjonen av fargen grønn - miljøfargen - og bruk av "life" og "Søt fra naturens kilder" får brusen til å oppfattes nærmest som sunn. Det er den ikke, hevder kritikerene. "En halv liter bidrar med 34 gram sukker. For skolebarn tilsvarer denne sukkermengden mer enn maksimumsanbefalingen", i tillegg inneholder den søtningsmiddelet Stevia, som har et relativt lavt såkalt adi, anbefalt daglig inntak. Så noe helsedrikk er ikke den grønne Colaen, selv om den har det megetsigende tilnavnet "Life".

Pass på hvor mye du drikker ihvertfall - og tenk på hva du kan stå for i markedsføringspraksisen din, får bli det for anledningen grønne sluttordet her...

torsdag 19. februar 2015

Posten skal reklamere videre

Posten på frimerke fra 2013
Intet nytt under solen det, at Posten skal reklamere. Det har de gjort før. Og når de skal  gjøre det så "lufter de reklamekontoen sin ved å sende byråer ut i pitch".

Det er Kampanje som skriver dette. Kampanje er tidligere et fagblad, nå fagnettstedet til dem som jobber i markedsførings-, reklame- og pr-bransjen. Siden vi også er interessert i dette er det interessant lesning. Men ikke alle ordene er nødvendigvis like lette å forstå for enhver, derfor skal vi se på noen av dem i saken her.

Grunnen til at Posten gjør dette nå er at de er "en del av de av offentlige anbudsreglene og følger de reglene som er". Med dette siktes det til lov om offentlige anskaffelser, og bestemmelsene rundt dette - et temmelig omfattende regelverk. Her på bloggen har jeg skrevet en oversiktsartikkel om det før, noe du kan lese ved å klikke på lenken her.

Og så var det "språkblomstene" i artikkelen da - sende ut i pitch. Hva betyr nå vel det? - Jo, En pitch er en slags presentasjon av hvordan man tenker, en skisse til tenking og jobbing - gjerne en prøvejobb som viser hvordan man tenker kreativt.

For det er ikke så enkelt å skulle velge et reklamebyrå framfor et annet byrå til å gjøre oppdrag for inntil 20 millioner i året. For hvilke kampanjer man skal kjøre vet man vel knappest om nå, flere år i forveien. Det er nemlig en flerårig avtale det er snakk om, noe vi også leser om. De har en opsjon (en  avtalefestet mulighet) til å forlenge den avtalen de allerede har til vilkårene de har vært enige om. Denne gangen gjør ikke Posten det, de ber bransjen om å komme med nye tilbud til dem.

Hva ligger i en slik avtale da? Jo, de har sikkert blitt enige om timepriser, og hva ulike ting skal koste hos det reklamebyrået de handler med, altså pr i dag reklamebyrået Kitchen og reklamebyrået Creuna. I tillegg kan det være garantier om bemanning, leveringsdyktighet, og alt hva man nå har blitt enige om ved inngåelsen av avtalen.

Lufting av kontoen er også en talemåte - de åpner opp for at flere kan få tilgang til å levere de tilbud på den jobben som skal gjøres. I avtaleperioden betales kun det byrået som har avtale fra denne "kontoen". Når man lufter, så slipper man flere til.

De skriver at de vil åpne for en eller flere byråer til å gjøre "både kommunikasjonsløsninger på overordnet profilnivå og mer salgsutløsende kommunikasjon". Litt av hvert innen kommunikasjon altså. Fra omdømmebygging og vedlikehold av merkevaren, til konkrete kampanjer for ulike produkter Posten har.

Videre kan vi lese om at "foreløpig er det ikke mer enn en prekvalifisering". En prekvalifisering er en runde som avgjør hvem som får være med i konkurransen videre. I en slik runde må man dokumentere at firmaet holder de grunnleggende kravene som stilles. Dette kan gjelde ulike ting som firmaets økonomiske soliditet, skatt, krav om hms og miljøsatsing, kapasitet og liknende. Tidligere jobber man har gjort er oftest en del av det, og kanskje særlig om de har vært vurdert og har fått priser for sine  jobber. Det dokumenterer på en måte hva man kan og står for. Det er riktignok ingen garanti for de neste jobbene som skal løses

 Den viktigste jobben er alltid den som skal gjøres.

onsdag 18. februar 2015

Elektronikktrender

TV er et av feltene som er i forandring - blant yngre særlig
Trender er alltid interessant. De forteller oss noe om endringer i forbruk, om hvilke produkter som er på vei opp eller ned. Av og til treffer trendbeskrivelsene, andre ganger ikke så godt.

Denne gangen er det elektronikkbransjen som "ser inn i spåkulen etter tallenes klare tale", heter det i saken fra e24.no. For trender synes i salgsutvikling. Den første trenden er lett å registrere. Det selges færre bluray-spillere og filmer. Folk vil heller streame. Da slipper man å planlegge innkjøp eller leie eller hvordan man gjør det. Man kan la innfallene styre når man føler for det, og man har god nok nettkapasitet til det, stort sett. Dessuten blir diskusjonen om hva man skal se reell, ikke den som har kjøpt filmen. Man sparer plass, og det er i grunn mange gode grunner til at dette skjer, både med musikk og film.

Neste trend er tendensen til å kjøpe helse-gadgets. Vi blir mer opptatt av helse. Det betyr økt fokus på mat og tilberedingsmuligheter, råstoffbearbeiding. Når dette blir viktigere øker også villigheten til å bruke penger på denslags. Og målere - apparater som måler puls, søvn, blodtrykk, skritt, hvor vi har beveget oss osv.  Dette er en kontrast til synspunkter i en tidligere sak på bloggen her. Kanskje vil smartklokkene slå til?

Kjøkkenet er den siste trenden - vi kjøper ikke mer, men dyrere løsninger, viser tallene. Vi legger mer i apparatene. De skal ha design, og fortelle at vi mestrer kjøkkenets utfordringer. Koblet til at vi skal signalisere at vi er opptatt av helse. Juicere for eksempel. Sunnhet i hver dråpe. Du trenger kanskje en dyr maskin som kan lage den?

Nettbrett sliter, overraskende nok, og fotoutstyr sliter kanskje ikke så overraskende, i følge samme tall. Og mobiltelefonene faller noe. Halve den norske befolkning kjøpte mobiltelefon i fjor. Men prisen falt ikke - vi kjøpte noe dyrere mobiler i snitt.

Interessant å følge med og tenke produkters livssyklus...

mandag 16. februar 2015

Når medieselgere prater

Eksempel på en blogger i nettverket Adlink- fotballfrue
Dagens Næringsliv skrev onsdag 11. november at toppbloggere krever fra 50.000 til 80.000 kroner for å skrive et innlegg på vegne av en annonsør i bloggen sin, tilsvarende en månedslønn for en norsk journalist. Dette mente noen var mye. Nå får de svar.

Og den som svarer dem er salgssjef i ett av bloggernettverkene United Bloggers, som selger annonser og omtale fra bloggere; Altså blogger som er kommersielt aktive. Bloggere som selger annonser, omtaler og vareplassering.

Som når Voe skal til Bankok og viser at man pakker Bose headset til alle flyturene - diskret... Da viser hun at man gjør det, og man har det. Av og til er slike ting betalt, av og til ikke - kanskje man bare har fått låne et produkt... I så fall er det ikke betalt vel...

Opinionsledere er i alle fall viktige for dem som skal skape og posisjonere et produkt. Først for å få lansert det, senere for å få gitt det de riktige "attributtene" - altså at de riktige tankene dukker opp - enten at du tenker på Bose først når du tenker hodetelefoner (top of mind) eller at du tenker dette er de riktige hodetelefonene når du ser Bose.

Det er forøvrig artig å lese hva Frederik Aune Guttormsen, salgssjefen i United Bloggers skriver. Han omtaler annonser på en litt pussig måte: 
"Annonsering er en investering. En investering i et resultat som er vanskelig å forutsi."

 Dette er en meget diskutabel måte å omtale annonsering på. Annonsering er en kostnad. En kostnad til inntekts ervervelse kan man si, altså en kostnad man påfører seg for å tjene. Men noen investering er det ikke! Det er det reneste tullprat å si. En investering er noe man kan selge igjen, og så få deler eller hele beløpet igjen for. En annonse er "sunk cost"- i det øyeblikket pengene er betalt er de borte. Sunket (derav sunk). Vekk! Om annonsen virker eller ei. Borte! Tapt!

Glem aldri det. Som markedsfører står du alene. Du bærer selv ansvaret for pengebruken din. Om du får inntjening? - Det er ditt problem. Du står ikke noe sterkere om du kan si at "i forrige måned så investerte jeg i reklame". Det lurer kun deg selv å tenke slik, så ikke gjør det. Innse at annonsering kan gi deg inntekter og godt omdømme. Men investering, det er det ikke. Det er forbruk! Kostnad. Ikke investering.

Hvorfor sier da salgssjef Frederik Aune Guttormsen det? Fordi det høres bedre ut. Det høres ut som de gir en garanti. Men det er ikke sant. Du investerer ikke. Du bruker penger. Og med litt kløkt så kan det godt tenkes det er verdt det. Og det kan godt tenkes det ikke er det...

Det er derfor det er så greit å kunne noe markedsføringstenking. Fordi du må tenke tankene selv. Det er mange veltalende folk som serverer forlokkende tilbud. Det er vanskelig å skille sant fra "pyntet litt". Du må selv vurdere hva er lurt. Hvorfor vil dette virke. Og du tar selv ansvaret for at ting virker - det gjør aldri selgerne av reklame. Ikke på blogg og ikke ellers!

Sånn er gamet.

fredag 13. februar 2015

Kuddle

Føyer meg inn i de som gledes over dette...
Vær kreativ - alle har en kunstner i seg. Gi like, få likes. Høres dette ut som noe du kjenner. Sosialt nettverk, ja. For barn. Mobbefritt. Kuddle. Norsk app.

Fikk et tips om det Fornebubaserte selskapet Kuddle, som har laget et Instagram for barn. Knallhard - unnskyld bamsemyk - men klar segmentering. De har gått inn i behovene et sted i markedet.  Og resultatet egner seg best å si med tilgjort tegneseriestemme: "Kudd L"...

Et mobbefritt sted. Et positivt sted. Og dette er resultatet. Har de lykkes? Avgjør selv, men de har "pene tall" så langt. Og en tydelig tanke bak.

Det spås at de vil nå 1 million nedlastninger i løpet av mars.

Alltid artig når norske gjør det bra.

Merkevare, varemerke og andre merker

Det er flere som prøver å rangere beste merkevare.
Du vet sikkert hva en merkevare er. Cola, Toyota, Rolex, Levi's, Mercedes, Apple. Eksempelene er mange. Merker er som personligheter.

Når man bygger et merke gir man assosiasjonsegenskaper til produkter. Man gir tilleggstanker. Måter og oppfatte dem på. Dette er merkevare. Det som skiller Cola fra annen brus. Det som gjør Toyota til en kvalitetsbil. Det som gjør Rolex til en annerledes klokke - mer annerledes enn man kunne funnet om man fikk den undersøkt den til i et laboratorium om man gransket den objektivt.

Den som driver med markedsføring legger ned betydelige pengebeløp i dette. Derfor kan man registrere og få beskyttet varemerker. Det er en egen lov om det. Se også hva de ulike symbolene om dette betyr.

Og så er det de siste merkene da. Du har sikkert sett dem - på ulike produkter. Energy Star, CE, Svanemerket, Bra miljøval, og Nøkkelhullet... Mange ulike merker man kan merke produktene med for å være med på et felles miljøløft, eller for å skryte litt - kjøper du vårt får du i tillegg .... Det kan være mange grunner til at man ønsker slike merker. Klikker du på lenkene i denne saken kan du lese mer om hva merkene står for.

I tillegg skal varer merkes på spesielle måter. Les for eksempel om merking av matvarer her.

Så ordet merke brukes i mange sammenhenger - merk deg det ;-)

torsdag 12. februar 2015

Hey ho, lets go?

Kanskje kan det måles at du tenker på framtiden? Foto: iStock
Enkelte artikler får meg til å tenke det - "Hey ho, lets go". Et sitat jeg kommer i litt god stemning av. Framtiden er på vei nemlig, men vi vet ikke helt hvordan den er.

I dag leste jeg en slik artikkel igjen. Og i tillegg så handlet den om hvordan smartklokkene vil slå an. I fjor ble det solgt 80.000. I år regner bransjen med at de vil selge 100.000. Magnus Brøyn i Coxit PR har den kommentaren om produktet jeg likte best:
- "De færreste smartklokker er blitt så populære som mange forventet. Det har å gjøre med at det er en forlengelse av mobilen vår. Vi er avhengige av å ha med oss mobilen for å få maksimalt utbytte av klokken. Det andre aspektet er at de har vært og fortsatt er dyre. Det kommer også Apple’s klokke til å være. De priser seg ut av det brede markedet, så en skal være ganske geek for å løpe og kjøpe en smart klokke."

Og videre sier han:
-"De krever altfor mye batteri. Flere av klokkene må lades daglig. Vi lader allerede mobilen på natta. Nå kommer smartklokkene i tillegg. Jeg tror dette krever for mye av vår oppmerksomhet. Det er som å ha en digital baby."

For å ta det siste først - du skal være ganske geek? - en wannabe - en som er skikkelig interessert, tidlig ute, klar for å bruke før produktet kommer, nerd... Noe sånt betyr det.

Så - Jeg tror det er meget vanskelig å bedømme slikt. Gjør følgende eksperiment - gå noen år tilbake i tid. "Alle" har fått mobiltelefon. De bruker denne til å ringe og å sende meldinger. Du er framtidsforsker og forteller med mild stemme at "om noen år vil vi bruke denne til billett når vi reiser med bussen, eller med fly. Papirbilletter - og penger vil bli for de spesielt interesserte. Du vil kunne slippe å trykke inn kode, fingeravtrykket ditt vil holde..." Folk reiser seg brydd og sier nei har klokka blitt så mye gitt, eller de ler. Ingen tror på deg.

Å være teknologispåmann er vanskelig, særlig hvis du skal treffe med spådommen. For du skal spå om folk vil bruke teknologi du ikke kjenner til å løse sine problemer og hverdagsutfordringer på måter du ikke kjenner. Og under innflytelse av ny teknologi har kanskje problemer og utfordringer endret seg. Ting du ser som vanskelig er kanskje irrelevant for dem. Og de vil være under sosial innflytelse du heller ikke kjenner. For hva først opinionsledere, senere massen, tidlig masse først, så den tregere majoriteten - gjør, kommer til å bety noe for hva som vil skje. Det er vanskelig å spå! Særlig om framtiden! Og særlig hvis man skal få rett...

En annen som tenker om framtiden i den nevnte saken har et litt annet perspektiv, nemlig Mobilansvarlig i Starcom, Karianne Haaland. Hun peker på at annonsørene kan glede seg. Hvis smartklokkene får fotfeste, noe vi ikke vet ennå, vil det nemlig kunne bety noe. Nye muligheter for å nå folk. Nye muligheter for å nå folk når de er der de er - såkalte beacons nevnes. En interessant teknologi å følge med.

Det er ihvertfall to typer beacons. Den ene hun sikter til er nettstasjoner og små sendere som sier fra - pop - der er du i nærheten av en skotype, informasjonen hopper opp. Du tar i et produkt og får vite pris og informasjon du trenger på klokka. Denne typen teknologi finnes allerede for mobiler og nettbrett. Den blir lettere tilgjengelig på armen din. Du slipper og gå med mobilen oppe. Teknologien kan brukes til å kartlegge bevegelsene dine, for å lære, og positivt sett gi deg en mer tilpasset opplevelse. Bedre planlegging. Negativt sett overvåking.

Den andre typen beacons som brukes i markedsføringen er en type filer, en slags små i praksis usynlige bildefiler, som kan knyttes til nettsteder for å se trafikk der. Det å måle og registrere atferd er en bransje i utvikling - og hvis smartklokkene slår til, så vil dette være et felt det åpner seg muligheter på for markedsføreren. Men så var det - når vet vi om det skjer?

Det sikreste svaret jeg kan komme på er snart, når markedet har talt...

onsdag 11. februar 2015

Endelig et snusfornuftig tiltak?

Faksimile fra omtalt sak. Foto Rebecca Ravneberg
Holdingskampanjer mot tobakk har vært prøvet før. Stort sett bortkastede penger. Men ingen har liksom kunnet si noe mot det - for, en - det er et godt formål, og to - man må jo gjøre noe...

Problemet er at kampanjene har ikke hatt så mye for seg. Og kampanjene har ikke vært uten kritikere. Hør bare hva Alf Bendixen, partner i Big Blue & Company, som har lang fartstid innen reklame sa:
"- En symbolsak nesten uten effekt", sa han til bransjens eget nettsted og blad Kampanje om en statlig reklamekampanje mot røyking i 2012. Og videre - han fortalte hva man burde gjort: "- Det ene er å begrense distribusjon og tilgjengelighet, som man har gjort med Vinmonopolet. I dag kan man kjøpe sigaretter 24 timer i døgnet. Det andre er å sette prisen opp kraftig, og det tredje er å fjerne all design og merkevare fra alle pakker". Og nå - noen år senere, gjøres det.

Med i laget som heier på kampanjen er generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel:

"- Det vi ønsker er at det skal bli jævlig kjedelig. Tenk å ha den pakken her i veska, på bordet", sa Ryel da kampanjen ble lansert.

Beskrivelsen av den nye kampanjen er at tobakkspakningene vil få en mørkegrønn farge. Pakningens utforming skal være lik. Skriften som angir merke- og variantnavn skal standardiseres, både fargen, fonten, størrelsen og plassering på pakken. Produsentens logo og andre designelementer, som farge, tegn og symboler skal ikke brukes, verken på pakningene eller på produktene.

Tobakk skiller seg nemlig ikke stort fra andre merkevarer: "Merket er svært viktig for brukerens identitet. Å fjerne alle symboler vil redusere båndet mellom bruker og merke. At man har sett positive resultater i Australia overrasker meg ikke", sier Bendixen i saken. Han viser til at tobakk er et av de produktene forbrukeren, trist nok kan man si, er nær 100% merkelojal til. Selv om det er reklameforbud.

Jeg har omtalt tilsvarende markedsføring på denne bloggen tidligere, for det er interessant å se hva de som har lovverket mot seg gjør av tiltak innen markedsføring.

De utviser en forbløffende kreativitet og teft for hva som virker. For det er jo ikke slik at de som ikke har lov til å reklamere ikke driver markedsføring - tvert imot. De rendyrker andre måter. Smarte måter som fanger forbrukere. Hør bare hva Bendixen sier videre:

"At det er forbud mot reklame for tobakksprodukter er ikke et problem for bransjen. Det er bare noe de later som. Antirøykekampanjer er heller ikke noe problem for bransjen fordi de støttes med så lite penger at det knapt kan bli effekt. Å fjerne merkevarene fra kategorien er å starte en krig mot industrien, sier Bendixen om forslaget som regjeringen nå sender ut på høring."

Snusgiganten Swedish Match er kraftig provosert. Og så hamrer de løs med samme budskapet igjen som vi har hørt før: "- Problemet er at de sauser sammen snus med sigaretter. Snus er 90 prosent mindre skadelig enn røyk."

Og snuser du - så fikk du nok med deg denne, gjorde du ikke? Ikke så farlig nei - de er ikke så sikre på farligheten nei? Sant eller ikke - passet godt inn i hodet ihvertfall???

For dessverre er det slik; Holdningene dine beskyttes av deg selv uansett om de er sanne. Man hører etter det som passer for å opprettholde holdningene. Hvis du snuser, så har du trolig en noenlunde positiv holdning til snusing, hvis du er noenlunde mentalt frisk. Dermed "samler du" på argumenter for å støtte en noenlunde positiv holdning til snusing, så det ikke blir så ubehagelig å være for noe og gjøre noe som ikke er så lurt.

Holdningene dine består av 1) handlinger - Om du faktisk snuser betyr som sagt noe for formingen av den framtidige holdningen din til å snuse. 2) Kunnskaper er neste - og du samler selektivt inn kunnskaper som passer. Det er en av grunnene til at holdningskampanjer sjelden virker helt. De som skulle overbevises hører ikke etter. Og sist 3) følelser for eller mot noe.

Det mest paradoksale for holdningskampanjer er at de trolig først vil virke når handlingen er endret. Da først når du har kuttet ut snusingen at du er ordentlig i stand til forsvare for deg selv at det ikke er lurt. For før det skjer blir selv uvaner beskyttet av "selvbildekontrollen" - du kan ikke mene noe som vil være uheldig for selvbildet ditt, kan du vel? Jo da, du kan det, men det er atskillig dårligere odds for at du gjør det... En kjent del av dømmekraftens begrensning.

Men hvis du snuser og har en noenlunde positiv holdning til det, vær klar over at det er mektige krefter der ute, som ikke reklamerer. Men de sørger for tilgjengelighet, de forer de riktige folka med greiene, og de jobber med PR. Og de forer deg med "sannhet" som passer. De påvirker sannhetsopplevelsen din og min. For de tjener på at den er slik at de tjener penger. - Om det enn skader deg.

Men det gjør det vel ikke - snuser du så vet du jo at det ikke er så farlig...

Sant det...? Eller?

tirsdag 10. februar 2015

Snål frukt på Bunnpris

Bunnpris har satt igang salget av snål frukt og grønt. Og reklamerer med minst 30% og like god smak.

Du husker kanskje saken på bloggen her om inglorious fruit? Nå har Bunnpris begynt med det norske navnet snål frukt & grønt - ganske rart, veldig smart.

Og det er det jo. Det er jo ikke noen grunn til å ikke spise en gulrot som er litt skeiv? Eller en litt krum pære, eller et litt stort eller lite eple. Smaker akkurat like godt, og gir verdens beste samvittighet å tenke på at ressursene blir brukt.

Se Bunnpris sin kampanjeside her.

Artig å se at gode idéer tas hit!

mandag 9. februar 2015

Gammel regulering regulerer ny handel

Vi har tidligere på bloggen her hørt om avgiftsfritak for netthandel fra utlandet. Nå kommer nok en nyhet av betydning for netthandel.

Et milliontall pakker kommer årlig til Norge fra nettbutikker i Øst-Asia, og økningen var over 30 prosent i fjor, kan vi lese i saken fra e24.no. Og i saken kan vi lese at det er billigere å sende den derfra enn fra for eksempel Sandefjord, hvor det også foregår netthandel. Porto utgjør en nokså vesentlig del av kostnadene, særlig for billigere produkter.

Reguleringen har vært der i lang tid, og tok angivelig sikte på å hjelpe fattige land. Nå har tidene endret seg, og ny teknologi har ført til nettopp netthandel. En type handel som var ukjent når denne bestemmelsen ble laget. Det var ikke noe nett å selge fra. Nå derimot virker en slik gammel regel inn på konkurransen. Sikkert ikke noe stort beløp kan man tenke. Men med mange små salg, pluss avgiftsfritak er virkningen der.

Konkurranse og prisdannelse er avhengig av like forhold. Noen vil si at konkurranse ikke alltid gir de beste løsningene. Enkelte ting bør kanskje reguleres? Vurderinger rundt det er politiske, og det er det ikke meningen å ta opp her.

Her nøyer vi oss med å merke oss at vi må ta hensyn til rammevilkårene som gjelder for forretningsdriften. Og de er ikke bestandig helt like viser det seg.

En innenlands historie i samme sjanger skjedde i 2001, da det ble innført merverdi på porto. Så viste det seg jo at Svalbard ikke hadde merverdiavgift. Dermed ble det dyrere porto der for å unngå at portoen ble billigere der enn i resten av landet. Med den bestemmelsen ble det ikke noe av planene minst ett firma hadde om å etablere seg på Svalbard for å utnytte fordelen av billigere porto.

Offentlige bestemmelser må man følge med på - uansett hvor lett de er å forstå.


fredag 6. februar 2015

Stilig emballasje?

Faksimile av nettannonse i adressa.no 6.2.2015
Coop mega selger karbonader. 1,26kg for 59,90. Og pakningen er rød.

Det at pakningen er rød og firkantet er et stort poeng tydeligvis, for det bruker de hele 33,9% av annonseflaten på å vise. En rød plastemballasje er plassert rett foran et delikat bilde av matretten med tilbehør.

Hvorfor denne disponeringen av tilgjengelig plass?

- Ikke godt å vite. Mulig de vil at folk skal huske at pakkene er røde? Men hvorfor det? Er det et stort poeng. Kunne de brukt plassen annerledes? Hatt annen fokus? Slike spørsmål finnes det kanskje ikke noe godt fasitsvar på. Men det er viktig å stille seg spørsmålene hvis man driver med markedsføring. For små forskjeller kan gjøre en stor forskjell på om annonsen virker eller ikke.

Dette er en annonse som retter seg mot salg. De ønsker å få folk inn i butikken ved å selge et produkt, plassert på femtitallet i pris - med knapp margin, men det er slik det oppfattes. 59,90. Kilosprisen er 47,54 men det er i mye mindre skrift. Nesten så det virker litt ærlig - skryter ikke av den laveste prisen. Nei her er det 59,90 du betaler.

Men hva er så budskapet ellers. Hva prøver de å si? Stort og rødt? Delikat? Billig? Her er det få ord. Hva sier da bildene? Hva er blikkfanget? Rødt. En overnøktern plastpakke karbonader plassert midt over bildet. Er kanskje kakene ikke så bra, siden man skjuler dem bak en pakning på denne måten?

Det gjelder å tenke gjennom og prioritere hva man skal si i en annonse, særlig når man betaler i dyre dommer for å si noe. Coop gjør det. Betaler altså. De kunne nok ha tatt en ekstra runde på hva de ville si.

... er nå min mening om denne annonsen.

Stalking og annonsering

Faksimile  fra i dag av reklame som "forfølger meg"
For et par uker siden la jeg ut en sak om tankeløs reklame. Dagen etter la jeg ut et innlegg om at saken løste seg, trodde jeg. Fremdeles føler jeg at annonsene følger meg, selv om produktene er endret litt.

Jeg er av den typen som reflekterer over - "hvor lurt er dette da" i nærmest enhver markedsføringssammenheng.

I det siste har mange muligheter dukket opp til å gjøre reklamen målrettet. Content - innhold - management - styring. Man kan lage reklame som treffer etter interesse. Man lar rett og slett data - dine bevegelsesdata, dine søkerdata - legge grunnlaget for hvilken reklame du eksponeres for (utsettes for).

Kan ha sine utslag som jeg var inne på - Jeg fikk "Kjøp nå" blinkende opp rundt gravbuketter etter en begravelse jeg var i. Men det tok de vekk etter at jeg klaget.

Men nå - et par uker senere - hva nå? Nå er gravbuketter og kranser fjernet. Men fremdeles får jeg reklamer i fleng - "Livlige hvite liljer" og "hvit yndling". Livlige hvite liljer - får jeg dette opp fordi jeg har kjøpt blomster til et dødsfall? Hva er dette? Jeg føler meg nærmest litt invadert av annonsene.  Og å tilby livlige liljer - hvor taktfullt er det? To uker med denne type annonser, får meg til å ergre meg skikkelig.

Tanken bak løsningen er å gjøre annonser relevant. De føles ekle!! Denne typen markedsføring er sikkert smart men den er etter min vurdering ikke klok. Det er en vesensforskjell på de to ordene.

Mitt forhold til euroflorist har hatt en klar negativ utvikling av dette merker jeg. Jeg har nærmest en stalking-følelse. De følger med meg og, etter meg...

Råd til markedsførere som vurderer slike løsninger: Tenk deg om.

Tenk på hvordan opplevelsen for forbrukeren blir. Og vit at forbrukere vil bli utsatt for stadig mer slikt. Er det så lurt? Euroflor som jeg har vært borti her, har med dette kun skadet sitt omdømme i forhold til meg. Og de fortsetter å gjøre det. For hver annonse som flasher opp i ansiktet mitt har jeg en liten irritert reaksjon nå. Grrrrr! Teknisk lur løsning - men psykologisk lur??? Nei.

Ingen tekniske løsninger erstatter tenking i markedsføring

torsdag 5. februar 2015

Om shit og kanel? Er Facebook "Over the top"?

Børge Lunds "Kjell" har inspirert en satiriker.
Ekspertene i Norge på Sosiale medier har vært samlet til stevne. Stedet har vært Oslo Kongressenter, arrangementet het Social Media Days.

Gullenken har vært delt ut, og vinneren har hatt stor  innflytelse på sosiale medier-feltet i Norge. Det har vært klappet - mange ganger. Og nikket. Nikket megetsigende og samtykkende. Arrangementet har ikke bare vært "the place to be" - det har vært "the place not to not be". Man kunne ikke unngå det hvis man jobber i markedsføring. "It" liksom... For å sitere konferansen selv: "For deg som tar sosiale medier på alvor". Er du ikke der så gjør du sikkert ikke det?

Og paralellt med de engelske ordene som florerer har det i sosiale medier florert med harselas og satire. For bransjen oppfattes av mange som selvhøytidelig, og kanskje ikke helt ulik "Keiserens nye klær" - litt lite nytt innhold på en fantastifisert måte. Same shit, new wrapping er et engelsk begrep. Alt blir ikke nytt om du pakker det finere inn, gjør det vel?

På Twitter kan man eksempelvis finne Sosiale Medier Eliten, skråblikk på konferansens mange innslag. Og reaksjonene er alt fra at de skjønner at de blir parodiert til å beskrive det som kommunikasjonsrådgiver Hans-Petter Nygård-Hansen gjør det, han kaller dem "balleløse". Den satt tenker jeg...

Når selveste skaperen av "Kjell" og dermed "KjellTech" Børge Lund spørres om sin befatning med saken svarer han:
"- KjellTech-konsernet er et høyst ekte og verdensomspennende konsern, og har selvfølgelig ansatt en egen content manager for sosiale plattformer".

Hva er så meningen med min sak på bloggen her, lurer du kanskje på? Det er ikke meningen å rakke ned på verken "content marketing" eller "sosiale medier" eller konferansen. Men; Det er grunn til å passe seg for å bli selvhøytidelig. Det er det ene. Det andre er, for oss som skal følge med på slike ting som nye begreper som kommer så er det alltid vanskelig å sortere ut hva er det i dette for meg? Hvordan kan dette fylle ut annen kunnskap jeg har. Det er ikke sånn at nye tanker gjør alle tenkemåter man har brukt hittil ugyldige, utdaterte og ubrukelig. Slike nye områder oppstår sjelden.

Når en måte å se ting på har et eget fagspråk, sine grunnleggende antakelser og regler kaller man det gjerne et paradigme. Dette er et godt eksempel på noe som nærmest presenteres som det uten å være det. Å gå for målgrupper som "sosiale medier-feltet" gjør er ikke nytt. Men bruken av teknologi er ny. Det er smart å utforske om det er noe i det. Men det gjør ikke all tradisjonell markedsføringstenking håpløs. De som mener det bør kanskje lese litt igjen...

Lyst - det er verdt et forsøk...


onsdag 4. februar 2015

Hvorfor så happy?

"Vær så god her er et tilbud" - eller "tilbudet mistes snart"?
Har du vært borti "Happy hour" - timer med lav pris. Eller begrenset varighet. Kun en kort periode. Hvorfor er det slik?

Happy hour er en begrenset tid hvor en prisen er lavere enn ellers. Tilbud varer til en viss dato, så er de slutt. Aldri mer lave priser etter det???

Hvorfor er det slik? Hvorfor er ting begrenset. Er det noen god grunn til det? Hvis salget går bra, hvorfor må man da avbryte det på et tidspunkt? Er ikke det bare tull? Eller er det et poeng i dette?

Svaret er ja - og grunnen er i hodet ditt. "Begrenset tilbud" er et ord som trigger handling mye mer enn "Værsågod - lav pris". For begrenset betyr at hvis du ikke kjøper nå, så forsvinner tilbudet og kommer aldri igjen... Eller det kommer kanskje igjen? Men du kan ikke være sikker. Ihvertfall spiller begrenset på opplevelsen av å miste noe, tape en mulighet. I psykologien sier man at du "framer" dette i en "loss frame" - frame er engelsk for ramme. Du innrammer altså situasjonen. Lager din forståelsesramme. Og vi er fra naturen slik at vi passer på vårt. Vi er nærmest biologisk programmert til å ikke miste noe. Det gir en ulempe å miste noe.

Samme kan sies om dyr. Du har kanskje sett to kråker kjempe om en brødbit. Har en kråke skaffet den er det et voldsomt leven og flaksing for å ikke miste den. Den kunne valgt å fokusere på å finne ny istedet, men den gjør ikke det - den kjemper med nebb og klør for ikke å miste det den har. Slik gjør vi mennesker også. Det vi oppfatter at vi kan miste, driver oss hardere til handling enn det at vi kan oppnå noe.

Derfor - hvis du har valget, formulér budskapet som et tap å ikke utnytte, heller enn som noe å oppnå. Bruk gjerne begrensede perioder. Happy hour er timer å utnytte? Kanskje. Mange tenker slik ihvertfall.

Og noen er selgere.

tirsdag 3. februar 2015

Markedsførings-funfacts

Nato kan skrives både forlengs og baklengs.
Du har sikkert hørt om dem. Firmaene som har forkortelser som navn. Her er noen kjente firmaer og organisasjoner som har slike navn.

En av de store kjente er IKEA. Ikea er møbelgiganten som er kalt opp etter sin grunnlegger, og som i tillegg til hans navn har sted og gårdsnavn. IKEA er en forkortelse for Ingvar Kamprad Elmtaryd Argunnaryd. Elmtaryd er gården der Kamprad ble født, og Agunnaryd tettstedet der gården ligger. Agunnaryd er et lite  tettsted i Ljungby kommune i innlandet i Kronobergs län i Småland i Sverige. Kjente steder i nærheten er Växsjö og Ljungby.

Godteriet Haribo har du sikkert smakt. Også Haribo er et slags akronym, Men hvor ikke bare forbokstavene er tatt med Ha er nemlig Hans, Ri er for Riedel og Bo er forkortelse for den tidligere vest-tyske hovedstaden Bonn. Hans Riegel ble født i 1898 i Friedsdorf  (bydel i Bonn) og grunnla Haribo i nettopp Bonn. I 1920 fikk han nemlig registrert Haribo, som da var en  enmannsbedrift som han akkurat hadde startet i Bonn-Kessenich, i handelsregisteret i Bonn.

Adidas er et annet kjent merke fra Tyskland. Også dette er navngitt ved å bruke noen bokstaver fra grunnleggeren, Adi Dassler. Adi var et kallenavn for Adolf . Dassler (født 3. november 1900 i Herzogenaurach i Bayern i Tyskland, død 6. september i 1978 samme sted). Dassler var best kjent under navnet Adi Dassler, og var en tysk forretningsmann og grunnlegger av selskapet Adidas, produsent av treningstøy og sportsutstyr. Adi Dassler var selv aktiv løper. Han laget sko først til seg selv, senere piggsko til Jesse Owens vant sine OL-gull i Berlin, 1936 med Dasslerbrødrenes piggsko på beina. For Adi og broren Rudi samarbeidet først, men ble senere bitre fiender. Broren Rudi Dassler startet selskapet Ruda, som senere endret navn til Puma, heller ikke det så ukjent. Sønnen til Adi drev selskapet videre etter Adis død, og er også oppgavsmann til svømmetøymerket Arena.

NATO har du helt sikkert hørt om. Sjefen er norsk og heter Jens Stoltenberg. Men visste du at organisasjonen har et akronymnavn? North Atlantic Treaty Organization heter den. Men den har også navnet baklengs som benevnelse. Dette kan du blant annet se på Nato-fly. NATO og OTAN står det. Det siste er fransk forkortelse; l'Organisation du Traité de l'Atlantique Nord.

Noen navn er enda litt rarere. Visa for eksempel. Du har sikkert sett et Visa-kort? Visa står for Visa International Service Association, et såkalt rekursivt akronym, fordi forkortelsen er selvrefererende. Visa Inc. er nå et amerikansk selskap som er notert på New York-børsen, unnskyld NYSE - også dette et akronym, New York Stock Exchange. Visa tilbyr betalingssystemer til finansinstitusjoner under Visa-navnet. Systemet ble etablert på 1970-tallet som et samarbeid mellom banker og finansinstitusjoner. Visa er forøvrig også flertallsformen av tillatelse til innreise i et land. Internasjoal utveksling er noe Visa driver med. Visa har ifølge deres egne sider 14,300 finansinstitusjoner og virksomhet i 200 land.

Det finnes også firmaer som har forkortelser som DNB, Den Norske Bank. Men da er dette en ren forkortelse, ikke noe akronym. Det er fordi det ikke uttales som annet enn uttalen av bokstavene, ikke "Denb" men "D", "N", "B". Altså ikke noe eget ord med uttale. Kun bokstavene.

En litt pussig variant står Esso for. Navnet Esso kommer nemlig av forkortelsen SO (uttales «ess-o») for Standard Oil. Selskapet ble etablert i 1911. Esso er et internasjonalt varemerke som blir brukt av det amerikanske oljeselskapet Exxon Mobil og tilknyttede selskap.

Den svenske popgruppa ABBA var også et varemerke som var et akronym, for Anni-Frid, Bjørn, Benny og Agnetha, som var de fire medlemmene. Anni-Frid var forresten norsk opprinnelig, fra Ballangen i Nordland, men flyttet til Sverige.

Hva er så poenget med alle disse forbokstavordene? En - identitet. De forteller om eieren(e) ofte. De lar seg registrere, og er lette å huske og uttale ofte, noe som er en stor fordel om du skal gjenta det ofte i reklamer. Letter persepsjonen - altså at du legger merke til dem i vrimmelen av uttrykk og inntrykk. Kanskje forskjellen på å lykkes eller ikke - nei, ikke helt, men det letter arbeidet med å kjennes og gjenkjennes.

Du kjenner kanskje flere akronymfirmanavn? Legg igjen en kommentar under da vel...