torsdag 26. mars 2015

Palmehelg for Freia?

Påskeegg i lilla kartong, bilde fra Freia
Påsken - palmehelgen - står for døren. For en sjokoladeleverandør som Freia er dette en mulighet - markedsplanen trenger anledninger å bygge markedsføring rundt. Derfor er det maksimalt uheldig nå å få denne saken mot seg. Hvilken sak? Saken om at påskeeggene inneholder 1/5 palmeolje.

Nå har Freia, eller Mondelez, riktignok laget sjokoladen sin på en brukbar måte mener noen, når de nå først bruker palmeolje.
 
Bloggeren Sophie Elise la bredsiden til mot påskeeggene til Freia. For dette fikk hun tilbake ram kritikk. Hun har nemlig selv promotert mange produkter, også med palmeolje nok... På abc startsiden står en artikkel om produktet, og om palmeolje. I denne saken finnes lenken til Regnskogsfondet sin palmeoljeguide. Denne gir blodrød farge til Påskeegg i lilla kartong. Rød farge er fargekoden for alt med over 5% palmeolje. Påskeegg i lilla kartong har 20%! Ikke noe sunt produkt altså. I bloggen Saksynt nyanserer Gunnar Tjomlid palmeoljen en del, særlig i forhold til produksjonsmåte og alternativer.

I en sak fra Dagens næringsliv snakkes det interessant nok også om samfunnsansvar i tilknytning til problemene produktet har hatt de siste årene:
"– Bedriftenes samfunnsansvar dyrkes i et halvakademisk, halvøkonomisk rådgiversikt. Ikke tar de tunge beslutninger i næringslivet, og stort sett sitter de ikke på de tunge akademiske innsiktene. Men midt i det finnes det en sfære av småborgerlig moralisme som får tak i en brøkdel av bedriftenes kommunikasjonsbudsjetter, sier Tangen."

Hvis de har rett er det deprimerende. - Og en utfordring for en ny generasjon markedsførere, kanskje deg? Jeg har tidligere skrevet det - man er ikke bare markedsfører. Man er menneske, bror,søster, sønn, datter, mor, far, bestemor, bestefar. Samfunnsmenneske. Det du gjør på jobb må faktisk holde på alle mulige måter. Ikke bare for deg, målt i kjapp gevinst. Det bør holde på sikt. Hvis alle tenkte slik, ville mange bedrifter omstilt seg.

Men det er utfordrende. For fokus på ting kommer i rykk og napp. Nå er det palmeolje for fullt, ingen vet helt hva som dukker opp av saker i morgen (eller hvorfor).

Hva kan bedrifter gjøre. Først og fremst - ville oppføre seg bra. Ville godt for folk. Det er første råd. Vær skikkelig! Og det andre - være forberedt på hva som kommer. Og dernest - kunne  håndtere det.

For en profesjonell bedrift betyr det blant annet medieovervåkning som del av markedsinformasjonen de tar inn og bearbeider. Man gjennomfører situasjonsanalyser for å sikre slikt. Mange litt større firmaer gjennomfører det som kalles en PEST-analyse. Dette er en forkortelse for Politiske, Økonomiske, Samfunnsmessige eller sosiokulturelle og Teknologiske faktorer. Mange legger til EL, altså PESTEL eller PESTLE - de to siste for Økologiske og Juridiske faktorer, alt forkortet fra de engelske begrepene political, Economical, Socio-cultural, Technical, Environmental og Legal factors. Dette sikrer at man får struktur på situasjonsanalysen - akkurat som SWOT (også kalt SOFT). 

Modell for å studere konkurransekreftene i en bransje, basert på Michael Porter
Situasjonsanalyse  kan altså bestå av PEST/PESTEL sammen med SWOT-analyse og konkurrentanalysen, som ser på "oss og de andre", med vekt på nåtid og framtid, sterke og svake sider samt hvilke konkurransekrefter som påvirker oss.

Men som sagt - uansett hva en situasjonsanalyse sier. Du kommer ikke unna det etiske. Du kommer ikke unna med å gjøre gale ting fordi om du håndterer bråk godt.

Så saken her har to sider - kort sikt. Hvordan håndterer man dette? Hvordan møter man saker som dette? Dernest det mer langsiktige - omstilling som gjør at man ikke fortjener å kritiseres for noe. Vi bor i den rikeste delen av verden. Det er fristende å "peise på", gutse, satse og forbruke. Andre bærer konsekvensene av våre valg i like stor grad som oss. Det bør være med i våre vurderinger. Det kan brukes mot oss i framtiden...

Verd å tenke over er det ihvertfall.

onsdag 25. mars 2015

Forbrukermakt

Mondelez, som eier varemerket Freia har vært i vinden det siste. Flere av aktørene i sjokoladebransjen har igrunnen det - av flere årsaker.

I Vg kan vi lese om Freias kampanje "Det nære", hvor folk ble så nære at kampanjen sporet helt av. Fokus kom på den miljøødeleggende og usunne palmeoljen og på makt i bransjen i stedet for koselige nære ting som Mondelez nok heller ville skulle assosieres med Melkesjokoladen deres, nå rett før påske. Mondelez - et lite stykke Norge, eller var det Freia? Ihvertfall ikke Hval sjokolade i Sandefjord, som har kommet seg særdeles bra ut av dette.

Hvalgründeren Rolf Rune Forsberg opplever gode tider etter at han stilte opp i Brennpunkt som jovial hardtarbeidende konditor, fagmann og nærmest hentet ut som en askladden av den protestantiske etikk. Han man kan se at jobber når de andre har gått hjem. Han man vinner sympati med. Han som oppfører seg tillitvekkende,

Man kunne høre nettopp ham fortelle om at matvarekjedene presset og hindret ham, og sørget for at god og spiselig sjokolade ble destruert for å gi plass for de større. Vi kunne høre om at matbransjen får 7 til 10 milliarder i såkalt "joint marketing" fra leverandørene sine. Tilskudd som nok er som matvaregigantene sier nettopp markedsføringsinnsats, men som framsto som de reneste bestikkelser. Matvarebransjen har et troverdighetsproblem.

Hval seiler opp som den store vinneren i denne omgangen, og kanskje forbrukerne. For forbrukernes makt er avhengig av at de setter handling bak ord. Forbrukerenes makt er først og fremst etterspørselen etter varer. Men det er vanskelig å etterspørre en vare som ikke er i hyllene. Men man kan vise at man handler andre steder. Dernest er forbrukernes makt i lovgivingen. Strengere regulering er på trappene kan det se ut til - regulering av handelspraksis. Og til sist, sosiale medier.

Denne saken viser at store aktører kan få det glatte lag...

fredag 20. mars 2015

Omdømme i tall

Norwegian - på vei opp snart?
Norwegian har nettopp gjennomgått en arbeidskonflikt. Slikt er aldri gunstig for omdømmet. Men hvor ugunstig er det? Og hvor langvarig er det? Og hvor mye merkes det på topp- og bunnlinja?

Det kan tall fra den såkalte YouGovs BrandIndex, som kontinuerlig måler nordmenns inntrykk av ulike selskaper si noe om. Tallene som er gjengitt i kampanje forteller at Norwegian falt med 14,6 poeng fra årets begynnelse til 17. mars. Norwegian hadde en score på 29,1 poeng og endte opp på 14,5 poeng 17. mars. Hva er egentlig poeng? Poeng er et antall fra en hundreprosent som ikke nødvendigvis var i fjor for å si det slik. Man fastsetter et utgangspunkt et år som man gjerne kaller 100, og så ser man på svingninger i forhold til dette. Og fra årets start til 17. mars falt de altså 14,6 poeng i forhold til dette. Så det er kanskje svaret, altså 14,6 poeng koster en streik på omdømmet. En halvering av omdømmet altså, fra 29,1 poeng. Så kan man jo stille seg spørsmålet om hva omdømmet burde være. Men en tydelig endring til det verre altså.

De har også et annet mål på omdømme, og det er hvilket flyselskap nordmenn mest sannsynlig ville kjøpt sin neste flybillett av i perioden. Norwegian faller også der fra 20 poeng før streiken til 15 poeng 17. mars. Rett under ligger SAS, som ikke klarte å passere Norwegian på denne kjøpsintensjon selv under streiken. Det bør vel bekymre SAS, og trøste Kjos.

En nedgang fikk Norwegian også lørdag 14. mars, dagen etter at Norwegian-sjef Bjørn Kjos stilte i Skavlan og ikke ville svare den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty hvilken formue han eide. Han prøvde seg på å hente ut litt medlidenhet for at han betaler mye i skatt i forhold til inntekten. Det falt ikke heldig ut. Rikinger som syter liker folk dårlig tydeligvis.

Men folk glemmer fort, særlig hvis de synes de får gode tilbud. Allerede under streiken fastslo Trond Blindheim dette i e24.

Topp- og bunnlinja - hva er det? Topplinja er omsetningen. Hvis folk ikke handler like mye så faller topplinja. Bunnlinja er regnskapets siste linje - altså hva som er igjen når alt er oppgjort. Overskudd altså - eller underskudd. Det er nok en sammenheng mellom disse og omdømme, men den trenger ikke være så sterk eller stabil. Særlig hvis det er få eller ulike alternativer. Du blir aldri så sint på en billigleverandør at du kjøper hos en dyr konkurrent, for å si det slik.

Men det er interessant å merke seg omdømmet til merkevarer.

torsdag 19. mars 2015

En leders tenner

Gerd Kristiansen og NHO leder Kristin Skogen Lund. Foto: Per Thrana
Tennene til LO-leder Gerd Kristiansen har blitt tema. Hun har nemlig røyket, som er den sannsynlige årsaken til at hun har pådratt seg tannkjøttsykdommen periodontitt. Denne får tennene til å løsne og falle ut.

Så langt synd på Kristiansen. Men så til hva hun gjør med det. Hun dro til Ungarn og fikk fikset tennene der, kan vi lese i en sak på abcnyheter. På den ene side forståelig, siden norske tannleger er dyrere. Men på den annen side - hun er LO leder, og kjemper for at norske arbeids- og lønnsforhold skal gjelde. At vi ikke skal kunne ta inn billige arbeidere som gjør jobbene billigere. Når det gjelder henne og tannleger skal da ikke de samme reglene gjelde?

I saken ser vi presseansvarlige i LO svare på saken: "LOs informasjonssjef Jenny Ann Hammerø opplyser at Kristiansens hensikt med å fortelle om saken var å påpeke behov for å styrke det offentlige ansvaret for folks tannhelse."

Kan så være at det offentlige burde tatt mer ansvar her, men når vi altså ikke er der, så er det altså slik at man velger om man vil handle med dem som jobber her eller dem som tilbyr det billigere i konkurranse med norsk arbeidskraft.

Hun valgte det siste. Som leder. Det svekker henne som leder. For når du er leder er det du gjør viktig - kanskje viktigere enn det du sier. Når hun eksempelvis mener at Norwegian ikke kan hente inn utenlandske flygere, men hun kan "hente inn" utenlandsk tannlege til å gjøre jobben for seg - hvilken troverdighet får hun da? Med en lønn høyere enn statsministeren burde hun nok ha råd til å gjøre det i Norge, tenker sikkert mange også, selv om hun selv synes hennes egen lønn burde være ferdigdiskutert kan vi lese.

Ikke en helt heldig medieuke for LO-lederen dette...

onsdag 18. mars 2015

Det vi kan stå for

Skjermdump av profilbildet på Tinder av "Ava"
Tittelen på innlegget her er tittelen på boken til Lippestad, som han skrev i etterkant av å ha vært forsvareren til ham som begikk Norges mest forferdelige forbrytelse i moderne tid. Hva man kan stå for er noe man i ulike sammenhenger bør ta en runde med seg selv om. Det man gjør i yrkeslivet som i privatlivet preger en selv, og er ens eget bidrag til samfunnsutviklingen.

Dette var det jeg tenkte når jeg leste om en kampanje for å fremme en science fiction film "Ex-machina".

Den svenske skuespilleren Alicia Vikander, som spiller roboten Ava i den samme filmen brukes nemlig på nettstedet Tinder. Hun gir seg ut for å chatte med en som lar seg sjarmere med henne, sikkert flers. Og så viser det seg altså at det ikke er en sjekkesamtale, men promotering av filmen. Og når han får instagram-adressen hennes er det Meet Ava - filmfigurens nettsted med 2591 følgere. Så det har nok virket for noen skulle man tro. Akseptabel måte å drive markedsføring? Kan man stå for det?

Tvilsomt spør du meg - beskrives som " sneaky—and for some, a little heartbreaking". Navnet Ava er nok en forkortelse for ordet Avatara (sanskrit) som vil si når noen (guden) stiger ned til jorden antar  en kroppslig form (inkarnasjon) for å redde jorden, basert på opplysninger fra wikipedia. Avatar var forøvrig en film i samme kategori fra 2009.

Så bedøm selv - sneaky or not? Kan man stå for slikt?

tirsdag 17. mars 2015

Nesten alt for å kutte prisene...

Færre konkurrenter - et gavekort for hvem?
Kuttismens første bud er "vi gjør det vi kan for å kutte prisene". Men det står ikke hvor mye...

Nå viser det seg at kuttismen ikke er mer dypfølt enn at en prisøkning på 4% gjøres om til 6% for kundene leser vi i aftenposten. De mellomliggende to prosentene... Tja, man skal jo ikke kutte for mye. De mellomliggene to prosentene brukes til å styrke fortjenestemarginen - forskjellen på pris inn og pris ut.

"- Endring i marginer er et mål på markedsmakt. Økningen her indikerer at konkurransen mellom kjedene er redusert, og at de derfor har anledning til å utøve mer markedsmakt, sier partner Jostein Skaar i Oslo Economics."

Makten man har i et marked er avhengig av konkurransen i bransjen. Med tre store aktører blir ikke konkurransen så stor. Dernest kunders og leverandørers makt. Med svært store og få aktører blir makten stor hos de store kjedene, og vanskelig å gjøre noe med både for kunder og leverandører. Igjen står da substitutter som kan utfordre konkurransen i bransjen. Andre ting man kan bruke for å dekke samme behov. Ikke så lett å komme på når det gjelder mat.

Altså er makten i stor grad vunnet. De store kan i stor grad gjøre som de vil. Noe de gjør, som vi ser. Det man kan følge med interesse er om det kommer nyetableringer inn i markedet. Det kan utfordre. Men det er ikke så lett. Med få og store aktører er det trolig at de aktivt vil motarbeide konkurrenter.

Og bransjen er verken enige eller skjønner noe av dette leser vi... Overraskende? Neppe.

mandag 16. mars 2015

Omvendt segmentering?

En prisen dannes i treffpunktet mellom tilbud og etterspørsel
Geografisk segmentering er en måte å segmentere på. Det kan bety at du tar en høyere pris for kunder som handler fra et sted som er kjent som mer kjøpesterkt.

Denne måten å sette pris på kan du lese om i saken om på adressa.no. Og interessant er det å lese hva leverandørene (konkurrentene) sier når de blir konfrontert med prisforskjellene:

"- Vi kan ikke se noen konkurranse fra denne type søkemotorer. Forbrukertrygghet og konkurransedyktige priser er det viktigste for vår del og for våre samarbeidspartnere. Norske forbrukere er mest komfortable med å bestille via kjente og trygge nettsider"

Sier Produktdirektør Eivind W. Christiansen i Finn reise. Nå spørs det om folks internettvaner vil trygge hans jobb, for å si det slik... Finn har i den senere tid ikke vært den inntjeningsmotoren de tidligere har vært for Schibsted-konsernet. Å leve på fordums storhet er ikke alltid den beste strategien.

Det samme har vi lagt merke til i bankbransjen. Store banker gir dårligere tilbud, og slipper med det fordi folk opplever en slags trygghet i å ikke bytte fra dem. Folk er rare. Internett stiller forbrukeren i en ny situasjon i forhold til å innhente prisinformasjon. Dette legger forholdene godt til rette for at forbrukerene blir mer likeverdige leverandørene i prisdannelsen.

Men det er ikke alltid forbrukerene bruker sine muligheter.

fredag 13. mars 2015

Tobakk om 30 år?

Fikk til antirøykekampanje: Dagfinn Høybråten.
Foto: Gilbert, Jeff / SCANPIX
Hva er og hva er ikke mulig å få til i forhold til tobakk? Vi har sett antirøyke og antisnusekampanjer som har hatt ulik effekt opp gjennom tidene. En peker seg ut som vellykket. Kampanjelederen het Dagfinn Høybråten, og han var da helseminister. Kampanjevirkemidlet var forbud.

Ofte er det slik. Siden våre holdninger er styrende for de handlinger vi gjør er det fristende å prøve kampanjer for å påvirke holdninger. Holdningene har igjen tre typer bestanddeler:

- Handlinger vi gjør
- Tanker vi har
- Følelser vi har

Sterkest av disse er handlingene. Og så er det slik at vi vil forsøke å forsvare holdningene våre - rett og slett fordi vi har dem, og fordi vi for oss selv og for andre vil forsøke å framstå som gode folk. Vi kan derfor ikke ha en type atferd (handlinger) og tanker og følelser som bryter med dem. Hvordan fikser vi det? - Ved å tilpasse fakta og følelser til handlingene, bevisst og ubevisst. Vi legger merke til ting som passer, overser eller avviser det som ikke passer. Det betyr at om du røyker, så vil du i mindre grad enn andre "ta inn" informasjon om at røyking er farlig, og i større grad enn andre "ta inn" signaler om at det ikke er så farlig som mange sier, hvis det dukker opp. Eller andre ting - slik som at det kan ha visse positive effekter også. Slike ting hører en røyker.

I dag dukket det opp en interessant sak på abcnyheter. En gruppe forskere mener det er realistisk at tobakk kan forsvinne om 30 år. Det forutsetter at myndighetene vil og samarbeider, og da tenker du kanskje som meg - så det skjer sikkert ikke... Men det er allikevel av interesse å tenke gjennom.

I saken leser vi at ca seks millioner mennesker årlig dør på grunn av tobakk. I USA anslås det at 250 000 av disse kunne vært spart - hvert år (!) ved det enkle tiltak å heve aldersgrensen til 21 år. Innskrenking av den enkeltes frihet (altså makt) er altså nøkkelen. Oppsiktsvekkende er det å lese at hjernens evne til å ta langsiktige beslutninger ikke er ferdig utviklet før ved 25 år:
"– Delen av hjernen som blant annet kontrollerer impulshandlinger, er under konstant utvikling til en person når 25-årsalderen. Det må etableres en balanse mellom unge menneskers frihet til å ta egne valg, og samfunnets ansvar om å fraråde disse fra å ta avgjørelser de vil angre på senere, sier komitéleder Richard Bonnie."

Så da blir spørsmålet - skal man ha en frihet eller skal man ha tvang? Det kan argumenteres for begge deler, og som vanlig på denne bloggen overlater jeg det til deg å gjøre deg opp en mening.

 Saken illustrerer imidlertid en av tre kjente måter å påvirke folk på, nemlig makt. Makt er uovertruffen måte å overtale folk. Hvis du tvinger folk slik at de får en bestemt atferd så er det ofte slik at de tilpasser følelser og tanker slik at de etterhvert passer til hva de gjør. Så det er effektivt, men allikevel ikke alltid mulig. Det å tvinge folk er, heldigvis kan man si, ikke noe de fleste regimer gjerne gjør.

De to andre påvirkningsmåtene er å oppnå troverdighet overfor den man skal overtale eller å bli likt. Troverdighet baserer seg på at du oppfattes som sannferdig og at du har greie på det du sier (ekspertise). Å bli likt baserer seg på om egenskaper du har blir likt - om du er lik andre og om du blir likt er en påvirkningskilde i kommunikasjon.

Men det er mektige motkrefter også. Tobakksindustrien jobber selvsagt for å øke salget av produktet sitt. På kreftforeningens blogg kan du lese om at tobakksindustrien jobber systematisk med markedsføring. Dermed jobber de med virkemidler og målgrupper som alle andre markedsførere. Og målgruppene, kan vi lese, er barn helt ned i 11 års alderen viser interne dokumenter de har avslørt fra tobakksindustrien. Så det er en kynisk bransje. Og de jobber med å påvirke - gjennom å motarbeide makt, og de som andre gjennom liking og troverdighet.

"Barn er dessverre målgruppen for tobakksindustrien. Interndokumenter fra industrien forteller at barn helt ned i 11-års alderen er blant målgruppen. Konklusjonen til industrien er: «They got lips? We want them!». Kunnskapsoppsummeringer av studier fra Norge og en rekke andre land, viser at reklamefrie pakker kan hindre barn og unge i å begynne med tobakk. Australia har innført reklamefrie pakker. Etter innføringen kunne man registrere den største nedgangen i røyking på 20 år."

 Tobakksleverandørene har flere virkemidler for å fremme salget sitt - akkurat som alle andre markedsførere har de de fem P'ene Produkt, Plass, Påvirkning, Pris og Personale. I fjor leste vi om at helsedirektoratet reagerte når pris ble brukt under Øya-festivalen. Et for tobakksbransjen perfekt sted å gi folk en atferd - i avslappede omgivelser. Selg snus billigere, få folk i gang. Effektmessig smart altså, men i grenseland mener helsedirektoratet altså.

Men det er altså slik at markedsføringen har sine virkemidler uansett hva du driver med. Vi bør derfor ikke overraskes over at tobakksbransjen bruker dem. De prøver jo å lykkes og tjene penger. Så lenge produktet er lovlig vil de nok fortsette med det. Om det skal være lovlig er en annen diskusjon...

Eller hva tror du?

onsdag 11. mars 2015

Posetivt?

Bilde fra http://www.skgemballasje.no/ som lager plastposer
Ordet "Posetiv" ser man av og til som skrivefeil for positiv - men nå tenker jeg mer på det faktum at det hersker en viss usikkerhet om hvem som egentlig var for å legge avgift på plastposene. 

I forbindelse med statsbudsjettet ble det bestemt at det skulle legges en avgift på hver pose på 1,50. Det var da. Avgiften skulle innføres fra 15. mars. Nå er det bestemt at det skal den ikke. - Og handelen jubler. Poseavgiften har også blitt en sak alle forsøker å ikke få hengende på seg. Ingen av partiene vil vedgå at dette var deres forslag.

Virke, som organiserer store deler av den norske handelsnæringen, var blant dem som var kritisk til avgiften i en høringsuttalelse om saken leser vi i en sak på nettavisen.

Man kan jo stille spørsmålet om hvorfor - Dette var en avgift som ville kunne gitt  staten en milliard rett inn. I tillegg kan det virke underlig at handelen ikke får greit til å kreve inn en slik avgift, slik det har vært hevdet. Butikkene håndterer tross alt allerede både flere merverdiavgiftssatser og pant på tomgods. At de skulle ha problemer med å kreve inn poseavgift står ikke til troende. - Så, hvorfor er de egentlig mot?

Man kan ha flere tanker om dette. Man kan se til andre land i sakens anledning. I visse andre land er poser ganske uvanlig. Man oppfattes for eksempel i et land som Belgia som litt rar om man legger norske posefråtsevaner for dagen. Der er det unntaket heller enn regelen som kjøper nye poser for sine innkjøp. Så det er fullt mulig å ta med handlenett selv, eller kasser eller hvordan man nå får med varene.

Det som nok er en begrunnelse fra handelens side er at de virkelig ønsker poser. Å produsere en pose koster ca 25 øre. Så tar butikken fire ganger så mye for varen - for det er faktisk en vare. Denne avanseprosenten er ganske god. Klart butikkene ikke vil miste det. Men de vil nok neppe selv framstille det slik...

I tillegg er det jo et faktum at butikkene får reklame båret rundt - fra butikken og hjem, og så senere til hva posen brukes til. Små drypp av merkeeksponering altså - framvisning av merkevaren, Kiwi, Obs, Rema eller hva det nå står. I andre bransjer tar man ikke betalt for posene. Klesbransjen for eksempel. Men også der får man reklamert for Logoen når posene bæres på offentlige plasser.

På bloggen matlidenskap kan du forresten se hvordan du kan brette posene effektivt.

Så for eller mot poseavgift? Mitt forslag var det heller ikke...

fredag 6. mars 2015

Reklamefolk jobber veldedig

Faksimile fra filmen - Talen er altså gjengitt på skjerm
Bryllup. Brudens mor holder tale - men sånn gikk det ikke. Kort fortalt - Mange kvinners store drøm er døtrenes bryllup, og at de skal bli lykkelig. Det er historien i den nye filmen fra krafttak mot kreft. Å ikke få oppleve det, fordi kreft tar år fra livet.

En rørende historie du kan lese om i kampanje på nett. Mye følelse og gjenkjenning i dette. Men utløser den handling? Ikke godt å si. Ihvertfall har mange uttalt seg positivt om den, og det er jo en bra start.

Bra omtale bør også reklamebyrået Ernö og Marius Holst i produksjonsbyrået 4 ½ ha. De har nemlig jobbet pro bono med dette - veldedig - gratis for et godt allmennyttig formål altså. Slikt er vanlig blant annet for advokater. Et eksempel på det hørte vi om med Lippestad nylig, som fulgte opp tidligere klienter uten å ta betalt for det.

Fint at folk stiller opp for andre om de jobber med markedsføring eller er russ...

torsdag 5. mars 2015

Dagligvarebransje i bevegelse

Faksimile fra Adressa.no
Norsk dagligvarebransje er i endring. Den viktigste endringen om dagen er Coops oppkjøp av ICA, og salg av ICA-butikker. Og dette kan kanskje virke litt rart på mange? Kjøper for så å selge...

Det er nemlig slik at konkurransetilsynet vil ha et ord med i laget dersom enkelte aktører blir for dominerende. Ved å ha et så dominerende og ensidig forhandlernett havnet Coop i denne situasjonen, og ble pålagt å selge en del av butikkene. «Konkurransetilsynet godkjenner Coops kjøp av Ica Norge. Coop har forpliktet seg til å selge 43 dagligvarebutikker til Bunnpris og 50 butikker til Norgesgruppen for å unngå at oppkjøpet svekker konkurransen», het det i beslutningen til Konkurransetilsynet.

Dette betyr endringer i dagligvarebransjen. Noen blir større og hvis noen blir større, blir andre relativt mindre.  Adresseavisen viser i sin sak markedsandelene i dagligvarebransjen, kopi vist i denne saken.

I denne blir det altså trolig endringer, siden Norgesgruppen og Bunnpris øker noe. Det blir altså færre og større aktører. Hvilken rolle spiller det?  Magnus Gabrielsen, avdelingsdirektør for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet oppsummerer effekten av oppkjøpet med følgende:
"For øvrig vil totaleffekten av denne transaksjonen være at Rema, som har innkjøpssamarbeid med Bunnpris, og Coop vil øke sine markedsandeler og innkjøpsmakt mer enn hva Norgesgruppen vil øke. Dette fordi butikkene Bunnpris skal kjøpe har høyere totalomsetning enn de butikkene Norgesgruppen kjøper."

Basert på denne kan du jo prøve å tenke gjennom - hvordan vil den nye markedsandelfiguren se ut.

Uansett vil konkurransen i dagligvarebransjen være et såkalt oligarkisk, fåmannsvelde, fåmannskonkurranse. Det betyr preget av de få. I slike systemer vil få naturligvis jobbe for egen vinning, og få blir enda rikere og mektigere enn de allerede er. Konkurransen er preget av få sterke aktører, og i matmarkedet mange små uten særlig makt (forbrukerne).

Dette er naturligvis fjernt fra hva mathandlerne selv sier. De vil argumentere med at de konkurrerer som bare det. I en viss forstand gjør de også det, men på bekostning av mangfold, og for å oppnå stadig høyere egen vinning, enda høyere egen fortjeneste, sterkere egen markedsmakt. Som du kan lese i denne saken, også den på adressa, er Reitan kommet inn på lista over verdens rikeste ved å selge mat i lille Norge. Presser prisene akkurat så mye han behøver altså...

Interessant bransje å følge med på i alle fall...

onsdag 4. mars 2015

Uklok opptreden

Twittermeldingen til intervjueren - personalsjefen
En fornøyelig historie om en mann som vi kan håpe lærte noe selvutviklende kan vi lese om på nettavisen. Ren næring til "han fikk som fortjent, slasken"-sansen.

Mannen det er snakk om ble nemlig litt lett hindret på t-banen i London, og kommenterte det "friskt og freidig", med oppfordringer om både det ene og andre. Slikt skjer. Vanligvis kan man glede seg over at slike hendelser sikkert tærer surpompene mer opp inni enn det skader en stakkar som utsettes for deres ubehøvletheter. Men ikke denne gangen, leser vi med en viss skadefryd. Kun timer etter hendelsen dukker nemlig fyren opp igjen, da på jobbintervju. Han trengte ikke vente lenge for å se om han fikk jobben, for å ta det positive ved det... Han var ikke rette person for web-utviklerjobben som var utlyst...

Et gammelt ord sier at du ikke skal klatre på noen om du skal opp en stige, for på vei ned treffer du dem du har tråkket på igjen. Det er noe i det. Derfor - et godt råd: Oppfør deg!

Du treffer folk igjen, vet du... Hvis ikke de treffer deg da...

tirsdag 3. mars 2015

Smartklokke eller klokke

LG Watch Urbane, Foto: LG Electronics
Er en smartklokke en mobiltelefon med rem eller en klokke med mobilmulighet?

Dette spørsmålet er relevant å stille seg, og svaret vil trolig være litt annerledes avhengig av hvem du spør. Men det har noe å si for den som ønsker seg det ene eller andre. Hvis du synes klokke er fint og nyttig, men helst ville ha flere komponenter er du sikkert annerledes enn dem som ønsker seg en hendigere måte å bære mobilen på.

De som utvikler mobiler eller smartklokker må ha en tanke om dette ihvertfall. I dn.no kan vi lese om LGs nye smartklokke, og Huawei og før dem Motorola. Alle har tatt utgangspunkt i klokker. Det ser ut som et armbåndsur - og så tar de det derfra. Dette er annerledes enn for eksempel Apple Watch. Vi leser om klokkene:

"Begge har runde skjermer som kan vise ulike typer urskiver som ligner på de man finner på eksklusive armbåndsur. Mye av kritikken rettet mot smartklokker går ut på at mange er glade i sine ur og vil nødig bytte dem ut med noe åpenbart elektronisk."

Apple har valgt å lage noe nærmere en mobil i miniatyr (designmessig) som snøres på armen og også er en klokke, og har ikke bare høstet ros for den designen. Så spørs det om hva hvilke kunder vil ha. Kanskje er det rom for begge typer?

Tiden vil vise.  Og tiden kan du se på en smartklokke....

mandag 2. mars 2015

Om glidelås og behov

Glidelåsmaskin. Foto: Personal Robots Group, M.I.T. Media Lab
Det er ikke alltid lett å se fordelene med enkelte oppfinnelser. Men da er det kanskje den som vurderer som er litt trangsynt?

Når vi vurderer ting, vurderer vi dem i lys av våre tidligere opplevelser og erfaringer, ikke i lys av morgendagens utfordringer. Derfor var det lite etterspørsel etter apper før mobilteknologien kom. Ikke dermed sagt av vi ikke trenger dem, appene altså...

Dette viser oss med tydelighet at det er forskjell på produkter og behov. Vi kan med sikkerhet si at vi greier oss uten motorstyrte glidelåser, slik vi kan lese om dem i en sak på e24.no. Men på den annen side kan det godt være at enkelte kan løse sine utfordringer i livet bedre med nettopp et slikt produkt også. Derfor er det fint at det finnes slike som forsker og utvikler slike ting, selv om vi kan si at dette her vi helt sikkert ikke behov for. For behov for et produkt, det har vi ikke. Behov er mye mer grunnleggende enn som så. Men produkter kan tilby (stadig bedre) løsninger på våre behov på nye måter.

Behovene våre er medfødte tilbøyeligheter. Den mest kjente inndelingen av behov står Abraham Maslow for. Han skrev i 1943 en artikkel som het "A Theory of Human Motivation". I denne fastslo Maslow at vi har drivere som er kroppslig betinget, slik som sult, trøtthet og at vi fryser hvis det er kaldt. Praktisk talt alle lar seg motivere. Behovene våre organiserer seg selv i et slags hierarki - de er  mer eller mindre potente - det vil si at de i situasjonen man er i har mer eller mindre sannsynlighet for å føre til noe - handling altså. 

Behovene fører til motivasjon, som sannsynliggjør handling. Men det er samtidig forskjell på behov og handling. Motivasjonsteori er ikke atferdsteori. Motivasjone er bare en del av det som fører til atferd. Handlingene er biologisk, kulturelt og situasjonsbestemt hevder Maslow. Så han er full av forbehold. Disse forbeholdene til tross så stiller Maslow opp behovene i et hierarki, og fastslår at behovene har en rolle i forhold til å gi oss motivasjon. Nettopp derfor er de også interessante for de som er interessert i markedsføring.

Behovspyramiden basert på Maslows inndeling av behov
Nederst og mest grunnleggende er utvilsomt, sier Maslow, de kroppslige behov. Ulike behov ikke bare etter mat som sultstillende, men også ned til et detaljeringsnivå hvor vi kan ha behov for visse mineraler eller vitaminer for eksempel, som gjør at vi vil foretrekke mat som inneholder nettopp dette framfor annen mat.

Det er viktig å vite at behovene er knyttet til hvilke forventninger som finnes. Det er få i vårt land som forventer å dø om de ikke får mat. Vår forventning til mat er dermed apetitt heller enn livredding. I andre kulturer vil det kunne være forskjellig. Dette har betydning for hvordan vi vurderer andre muligheter i livet, selv mens vi er sultne. Antar du at du vil dø om du ikke får ordnet med mat, vil dette kunne fortrenge andre behov. Hos oss gjør ikke sult det, vanligvis.

Videre oppover i behovshierarkiet søker de fleste fred, orden, forutsigbarhet og stabilitet, eller i truende situasjoner sikkerhet. Vi søker videre kjærlighet og tilhørighet og sosialt fellesskap, og med få unntak søker vi anerkjennelse hos andre, og til sist å være den vi er, som Maslow kaller "self-actualisation", eller å søke hva vi kunne være. Finne sin egentlige plass, sin identitet - som kan være alt fra en idrettsatlet til en perfekt mor, en pianist eller kunstmaler. Å bli det man egenlig er. I mange norske bøker er dette oversatt med selvrealisering, men Maslows definisjon av dette er videre. Å realisere er noe mer resultatpreget enn å aktualisere, som er mer en prosess - å være noe, å ha fokus på noe, å prøve heller enn å oppnå.

Tilbake til den opprinnelige saken - har vi bruk for motoriserte glidelåser? Vi har ikke behov for det, fordi det er et produkt. Som sagt har vi ikke behov for noe produkt. Behovene er generelle, og knytter seg ikke til hvorledes de blir løst. I en periode er det en viss type produkter, senere en annen som hjelper oss å ha sosial kontakt, bli anerkjent, og kanskje nå våre potensialer. Kanskje kan en oppfinnelse som dette få andre til å få ideer. En artig ide ihvertfall.

Så får vi se hva det blir av det...