torsdag 30. april 2015

Ikke alle passer som ledere

Man dele opp i ulike ledelsestyper, som dette eksempelet viser
"Styr unna destruktive ledere". Det er ikke alle som kan læres opp til å bli gode ledere. Noe sitter i personligheten, og den delen er det ikke mulig å trene opp.

Det er forskeren og foreleseren, professor Linda Lai som hevder dette. Ikke alle har personlighet til å bli ledere. Blir de det blir de muligens - kanskje sannsynligvis - såkalte destruktive ledere. Og disse kan kjennes igjen.



Personlighet - hva er det?

Hvordan er man egentlig? Hva er det som gjør at du er du? For å kunne si noe meningsfullt om det, beskriver man ofte personligheten. I tillegg til ditt utseende og ytre kjennetegn som er helt unike for deg, som fingeravtrykk, kan også personligheten brukes til å beskrive den unike deg. Ikke alt er helt unikt, noe deler du med andre, men kombinasjonen av ulike egenskaper, interesser, tilbøyeligheter, ferdigheter og verdier er unikt for deg.

Personligheten din kan beskrives ved noen ganske stabile egenskaper ved din person. Man har den personligheten man har gjennom livet. Den forandrer seg ikke så mye. Det ville ikke være lett å forandre på den om du enn ville. Det er vanlig å beskrive personligheten gjennom hvilke trekk som er karakteristisk for deg og din person. Dette er altså deg, slik du er. Man kan kanskje dyrke fram visse egenskaper, men hvilke egenskaper tror du da du ville dyrke fram hos deg selv? Slik du er. Slik du foretrekker å være. Altså deg.

Det er derimot ikke sikkert du har et helt realistisk bilde av deg selv, slik andre opplever deg. Din identitet er slik du oppfatter og definerer deg, både bevisst og ubevisst.

Man kan si at du har en personlig identitet – den du er, slik du oppfatter det. Personligheten kan man beskrive noenlunde presist ved de såkalte personlighetstrekkene som vi ganske snart skal se nærmere på. I tillegg har du en sosial indentitet – slik du oppfatter deg selv i forhold til andre – hvem du inngår i sosiale grupper med. De du inngår i grupper med vil du oppgi som vi.

Dermed blir også det andre gjør og står for også en del av det du definerer som deg. Likeledes blir egenskaper ved andre – i de gruppene du opplever å ikke være med i – en kontrast til hvem du er. Det blir kjennetegn på hvem du ikke er. Det er lett å overdrive hvor lik man er med dem man definerer seg som i gruppe med, og likedan overdrive hvor ulik en er de man ikke er i gruppe med.

«Vi – og – dem» måten å tenke på bidrar også til at vi oppfatter andre som en mer likeartet gruppe enn det egentlig er grunnlag for. Vi og dem er mektige ord som faktisk gjør noe med hvordan vi vurderer både andre og oss selv.

Personlighetstrekk
De fem dimensjonene som inngår i beskrivelsen av en personlighet – personlighetstrekkene - kalles ofte for «big-five», altså de fem store dimensjonene man har funnet ut at det er hensiktsmessig å beskrive personligheten etter. Ut fra disse kan du beskrive en personlighetsprofil som kanskje beskriver slik du eller andre er. De fem dimensjonene som du kan score fra høyt til lavt på er:

·          Nevrotisisme (emosjonell stabilitet)
·          Utadvendthet (ekstroversjon)
·          Vennlighet/godmodighet
·          Nøyaktighet/pålitelighet
·          Åpenhet for forandringer

Det første trekket vi hører om her, nevrotisisme, beskriver om du kan beskrives som å være rolig og følelsesmessig stabil, eller om du er nervøs og urolig, eller alle mulige grader imellom. Det er ikke vanskelig å se at mange har lett for å engste seg mye. Andre har en mer avslappet innstilling til livet, og lever kanskje mer ubekymret i nuet. Dette vil ha betydning for hvilke handlinger vi vil være disponert for. Vi kan tenke oss at en som er mer nervøst disponert vil gjøre mer for å sikre seg og sitt, og vil prøve å ta høyde for at ting kan gå galt. Kanskje vil man i mindre grad ta sjanser, om personligheten bærer tydelige trekk av dette.

Man kan også se at flere av trekkene kan spille sammen. Hvis man både er lite åpen for forandringer og er en nervøs type, så vil dette bety noe for i hvilken grad og hvordan man planlegger sitt liv.

Det neste trekket, utadvendthet (ekstroversjon), beskriver i hvilken grad man best kan beskrives som utadvendt eller innadvendt (introversjon). En svært utadvendt person vil kunne være sosialt dominerende. Hvilke valg man gjør i livet preges avgjort av om man trives best i eget selskap eller sammen med få, i forhold til om man trives i selskap med mange, og om man har en tendens til å søke til sosiale lag. Ekstroverte er i større grad åpne for å knytte nye vennskap. De synes folk gir energi i livet. Innadvendte synes motsatt, at dette trekker av energien, og er kanskje mer stillferdig. Deres valg og prioriteringer vil preges av det. Som person og som forbruker.

Du kjenner helt sikkert folk i begge ender av denne skalaen? De som kanskje dominerer sosiale lag og er mer utadvendte enn andre, eller ser det som et naturlig mål å være det i hvert fall. Kanskje er dette en del av dette trekket som gjør at noen i større grad enn andre forsøker å bli ledere. Det er lett å tenke seg at en utadvendt kanskje vil ha bedre forutsetninger til å være ledende for noen i hvert fall.

Det er rimelig å tenke seg at en ekstrovert person raskere vil orientere seg også generelt om produkter, selv om introverte utvilsomt kan være langt framme og godt oppdatert innen sine interesseområder. En ekstrovert vil muligens være mer bevisst på det synlige forbruket sitt. Det forbruket som er med på å signalisere eller uttrykke hvem man er. Man vil kanskje legge mer vekt på betydningen også forbruket har, sosialt sett? Det er sannsynlig at den mer introverte vil være mer tilbakeholden og hensynsfull og lyttende. Også dette vil være viktige egenskaper for en som skal ha ledende roller i ulike sammenhenger. Det er derfor ikke så lett å skille ut noen «beste egenskaper» ut fra dette. Men det viser nokså klare forskjeller på ulike personligheter.

Neste trekk er et begrep vi bruker mer i dagligtalen, og er kanskje lettere å kjenne igjen. Noen er rett og slett vennligere og mer hjelpsomme og mer tålmodige enn andre. Tilsvarende her kan man lett tenke seg at denne virker sammen med grad av utadvendthet, og kanskje også vil virke best med en grad av ro. Svært nervøst anlagte kan man kanskje tenke seg at lettere vil score lavere på denne dimensjonen, selv om det ikke må være slik.

Om man er nøye og nøyaktig og pålitelig er også et trekk som man kan score høyt eller lavt på. En utålmodig person prøver kanskje å komme videre, og slurver, mens andre er kanskje i overkant nøye. I ytterste konsekvens blir man kanskje aldri helt ferdig da, så å balansere egenskaper er trolig mer effektivt enn å rendyrke dem. Men noen har altså en naturlig dragning mot det ene eller det andre, man foretrekker noe. Dette er med på å beskrive deg som person.

Den siste dimensjonen er allerede nevnt; Åpenhet for endringer. Her er vi også forskjellig. Noen er fornøyd med slik de har det, mens andre ivrer etter stadig nye ting, opplevelser, endringer. Hvor stor grad av endringer man er komfortabel med varierer fra person til person.

Summen av egenskaper er personligheten beskrevet ved personlighetstrekk. Disse trekkene er en beskrivelse av deg. Dine personlighetstrekk forandrer seg ikke så mye. Unntaket er at mennesker gjerne blir noe mer tolerante og vennligere med alderen, kanskje også gir litt mer blaffen i småting, etter hvert som livet gir en erfaringer av ulike slag. Men om man har en personlighetstrekkprofil som er ugunstig for å bli leder, så bør man antakelig ikke bli det. Da stikker det dypere enn noe som kan fikses raskt på et kurs, det er det som kanskje er Linda Lai sitt hovedpoeng.

Hvilken type er best?

Hvilken type er det så generelt «best å være»? Kan man si det? – Nei, trolig kan man ikke det. Hvilken type man er vil nok være forskjellig. Og bra er det. Vi utfyller hverandre. Hvis alle var av en type ville det bli for mye, og vi ville manglet de som sto for og kunne noe annet. Vi trenger de trofaste sliterne, vi trenger de kreative utålmodige, vi trenger de omsorgsfulle, de utadvendte og de roligere, som lytter mer enn de snakker. Vi trenger dem som har tålmodighet og utholdenhet til å gjøre fantastiske nyvinninger innen forskning, og vi trenger dem som finner sine utfordringer i tryggere og mer kjente oppgaver, og som holder ut det de utålmodige kanskje ikke ville fullført. I ulike samfunn har ulike typetrekk høyere status. I en del østens kulturer er for eksempel det innadvendte og tilbakeholdne mer verdsatt enn det utadvendte, som kanskje gir mer status i vestlige kulturer. Dette tyder på at trekkene utvikler seg kulturelt.

Man kan også se på personligheten på andre måter enn trekkene. Sigmund Freud er kjent for sin oppdeling av personligheten i tre personlighetsdeler; Id, ego og superego. Man kan se på dette som en underbevisst lyststyrt (Id), umiddelbar barnslig del, en mer realistisk og fornuftig del (Ego) som er mer bevisst og til sist en mer moralorientert del (Superego) som både er bevisst og ubevisst. Disse trekker ikke i samme retning, men er tvert imot krefter i oss som trekker i ulike retninger inni oss. Hva vi gjør er balansert av vår utvikling og våre erfaringer. Vi har behov, ønsker og drifter basert på dette. Men også denne teorien, og videreutviklingen av den legger vekt på at personligheten er ganske stabil etter at den er dannet. Men vi har nok drivkrefter i oss vi ikke er klar over, og som ligger under overflaten av det bevisste.

Forskning tyder på at personlighet for en stor del er arvet, altså genetisk bestemt. Dette kan man se blant annet av forskning på eneggede tvillinger som har vært skilt etter fødsel. Til tross for ulik påvirkning i ulike miljøer er personlighetene deres ofte påfallende like. I tillegg til det genetisk bestemte påvirkes man av livet og erfaringer og av læring og påvirkninger. Hvor stor del som er hva er ikke så helt godt å si. Allerede fra personlighetsforskningen startet har man forsøkt å lage typiske personligheter å dele inn i, siden dette har gitt en praktisk orden på hvordan folk er.

Du kan jo tenke gjennom hvordan du er - ikke så lett å bedømme seg selv. 

onsdag 29. april 2015

Helse og markedsføring

Fins ikke piller mot møkkete vann, for eksempel...
Helse og markedsføring er et område man skal være aktsom overfor. Det foreligger ikke noe forbud mot å tenke markedsføring i forbindelse med helse, men man skal da være særlig aktsom.

Dette framgår av markedsføringsloven, for eksempel §6 om urimelig handelspraksis. Når det gjelder legemidler, er det forutsatt i forskrift at man må ha tillatelse. Tilsvarende gjelder ikke for eksempel apper. Et eksempel på at dette kan være et problematisk område kunne vi lese om i forbindelse med avsløringen av Belle Gibson, som hevdet å ha spist seg frisk fra en dødlig kreftdiagnose, noe hun både blogget om og hadde en app om. Bare bløff, naturligvis er det fristende å si. Når ting virker for utrolige til å være sant, stemmer det nok ofte...

Nå ble hun kastet ut av app-store, og er i søkelyset pga pengene hun har samlet inn - angivelig til veldedige organisasjoner. De har nemlig ikke fått penger. Noe som vel gjør dette til svindel.

Men ikke alle apper er feil om de handler om helse. Eksempelvis har appen Mindfit fra Trondheim gjort det bra, som er et positivt eksempel. Så det er ikke noe galt i å ha helse eller velferd som marked eller bransje. Man må bare være ekstra aktsom, og forvente at det stilles særlige krav til en da. Og som for all markedsføring må det man sier være sant. Også det er markedsføringsloven tydelig på. Og ikke bare tydelig. Innenfor markedsføring gjelder ellers den såkalte omvendte bevisbyrde. Du har nemlig ikke lov å si noe du ikke kan dokumentere. "Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer.", sier markedføringslovens §3. Det betyr - i det du sier noe må du kunne dokumentere det.

Så det er litt å tenke på med markedsføring...

onsdag 22. april 2015

Kjedene vil ikke ha netthandel

Konkurranse i en bransje
Kjedene i dagligvarehandelen vil ikke ha netthandel. Hvorfor - den spontane handelen forsvinner, og deres makt ligger at de har kontroll over forhandlernettet.

Det er e24 som bringer denne saken. Netthandel kan kanskje være det som utfordrer en høykonsentrert dagligvarebransje. Ikke godt å si, men det er ihvertfall ikke lett å etablere seg i den tradisjonelle dagligvarebransjen. De store eier det meste, og har størrelse til å presse ut en brysom konkurrent.

Nett er derimot kanskje vanskelig å sette opp en tydelig sperre for av bransjen, men selv om nett ikke er begrenset av sted vil stedet man leverer være det. Noe å tenke på ihvertfall. Saken gir en oversikt over "dørmat-aktørene".

Vanskelig å si om og hvordan dette vil slå til i Norge - hva tror du?

onsdag 8. april 2015

Forslag til Ladejarl?

Faksimile fra Remas sider om ansvar, www.rema.no
Rema jakter på verdige kandidater til årets Ladejarl - noen som fortjener en påskjønnelse for verdibasert ledelse. 

De leter etter et menneske som motvirker likegyldighet, sier Odd Reitan. Se saken i handelsbladet her.

Du har kanskje et forslag? Klikk på lenken og les hvordan du kan gjøre noe med det.

Det går opp og ned her i verden. Reitan har fått en del pes etter Brennpunktprogrammet 17.3. i år, men fortjener i likhet med mange også en del skryt for sitt engasjement - som dette, og som du kan lese på Remas egne sider om samfunnsansvar.

Interessant lesning om et firma som - ikke bare - tjener penger.

Det enkle er ofte ikke så enkelt bestandig kanskje?


tirsdag 7. april 2015

REMA klager på NRK

"Reitan in Vegas" - faksimile fra NRK
Rema har klaget inn NRK-programmet «Brennpunkt» for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Programmet handlet om matvarekrigen, kampen mellom de ulike aktørene i dagligvarebransjen.

Programmet som gikk 17.3. kan du se her. Programmet ble oppfulgt i andre del av programmet Debatten den 19.3. Har du ikke sett disse to - gjør det nå!!! Det går rett inn i faget markedsføring og ledelse.

Poenget i disse to programmene er fokuset på at norsk dagligvarebransje er svært konsentrert. Størst er Norgesgruppen, deretter Coop og så Rema, som også har innkjøpssamarbeid med den relativt lille Bunnpriskjeden. Etter at ICA ga seg og solgte til Coop så er det bare disse. De kontrollerer utsalgsstedene for en samlet markedsandel på nær 95%. Det vil si, bruker du en hundrelapp på mat, så er det til disse 95 av kronene går. Dette omfatter storhusholdningsmarkedet (hoteller, institusjoner o.l.), dagligvarebutikker og conveniencehandel (kiosker og bensinstasjoner og hurtigmatbutikker).

Dette er problematisk. For en så konsentrert bransje medfører en voldsom makt til innkjøperne. Makt til å presse leverandører. Styrer du 95% så kommer ingen rundt deg. Og vi snakker da om tre innkjøpssjefer eller innkjøpssystemer. I denne kampen trenger de ikke tenke allverden på kunden, for kundene er så små og ubetydelige hver for seg at de knapt har makt. Dette betyr at utvalget blir slik de tre innkjøpssjefene bestemmer. Selvsagt er de opptatt av hva kunden vil ha... Sånn passe ihvertfall. Går du til andre land er utvalget varer vesentlig bedre.

I programmet hører vi om Hval sjokolade - og hvordan kjedene holder den prisvinnende sjokoladen utenfor markedet. Hval har opplevd en eventyrlig sympati og oppmerksomhet etter programmet.

For Remas del er forskjellen på de to programmene himmelvid. Forskjellen kan nok kalles medierådgivning, og naturligvis som de jo klager over - vinkling. Brennpunkt er ikke balansert. Det framstiller den arbeidssomme sympatiske sjokolademannen Forsberg mot gubber i dresser. Sliteren mot sløserne. Mot makta. Når det enkle er det beste, og du bruker 40 millioner på fest og stas på Holmenkollen og Fornebu, Norges største fest, det ene året, deretter drar til Las Vegas neste året, så tar det seg ikke pent ut. I tillegg figurerer eierne i den absolutte toppsjiktet på skattelistene. Tar du med i bildet at vi har Europas dyreste mat, så skinner det et skarpt kritisk lys mot aktørene i bransjen. Selv om Reitan nok har rett i at det nok ikke er deres skyld alene. Det må ligge flere forhold bak dette. Men måten de framstår gjør dem jaggu lagelig til hogg, for å si det slik...

De får nok ikke mer enn sånn passe sympati for klagen heller. De som sitter godt i det får sjelden svært mye sympati for sine klager. Det kunne nok PR-byrået fortalt dem. Blir du "for rik" og "for mektig", så forplikter det til ansvarlighet og tilbakebetaling til samfunnet. Folk synes sjelden synd på folk med milliardformue. Sånn er det nok, lik det eller ikke.

Dermed forsterker dette heller bildet av en sutrekopp enn å gavne dem, er jeg redd. Men det er nå mitt syn - hva du mener om saken står du fritt til å velge. Med sin atferd har de ihvertfall ikke forklart folket at "det enkle er ofte det beste".

Legg gjerne igjen en kommentar om hva du mener under saken her.

mandag 6. april 2015

Forbrukerrådet klager på kornblandinger

Faksimile fra Forbrukerrådet
Barn er en særskilt utsatt gruppe når det gjelder markedsføring. Men de er ikke bare utsatt, de er også påvirkere i kjøpsprosessen. - Kjøpesterke smårollinger er derfor en fristende målgruppe.

Det vet bransjen. De har også derfor opprettet et eget etisk utvalg (MFU). Dette skal få alle ledd i verdikjeden til å ta ansvar for markedsføringen i rettet mot barn. For det kan være fristende å prøve og tjene kjappe penger. Forbrukerrådet har nå meldt inn de kornblandingene du kan se på bildet, nettopp fordi de kommuniserer direkte rettet mot barn, og de er usunt søte. Ihvertfall hvis man "legger innpå litt" - søtt og godt er fristende for barn. Du kan lese hva Forbrukerrådet skriver om det her.

Barn og markedsføring er også regulert i markedsføringsloven, som har et eget kapittel om særlig beskyttelse av barn.

Alt sammen verd å ta en kikk på, og tenke nøye gjennom dersom man skulle komme til å jobbe med markedsføring.

Det skal holde etisk vet du...