onsdag 24. juni 2015

Liberalisme og markedsføring

Belgisk frimerke fra 1996 som feiret det liberale partiets 150-års jubileum
I disse dager er vi inne i oppløpet av den politiske behandlingen av søndagsåpne butikker. En debatt som dukker opp i forbindelse med dette er statens rolle som regulator. Bør noen blande seg inn i markedet eller ikke? Mener man det siste, altså at staten ikke skal blande seg inn, så mener man altså at markedet selv vil regulere seg.

En slik "ikke-innblanding" kan man kalle liberalisme - etter liber, fri og -isme som er en ideologisk retning. Retningen vokste fram i skillet mellom 1700 og 1800-tallet. Tanken er å oppfordre til og tillate privat initiativ - statens rolle er å skape sosial ro og orden gjennom lover. Resten tar det private initiativ seg av. Hvis din lykke blir avhengig av din innsats, stimuleres skaperkraften er tanken. Denne tanken er dypt rotfestet i blant annet franchisetenkingen. Overlat risiko og fortjenestemuligheter til den enkelte kjøpmann, og hun eller han vil blomstre, ta vare på butikken og ønske at den skal gå bra. Da vil kjøpmannen bli på jobb for å få butikken til å gå bedre heller enn å gå hjem for å slappe av. Det er tanken.

Mest kjent for dette er kanskje filosofen Adam Smith (1723-1790), og hans tanker om konkurransen som "den usynlige hånd". Markedet gjør at den enkelte handler etter sin egeninteresse, som igjen fører  til en utvikling mot en harmonisk tilstand til det beste for alle. Følgende av dette er igrunn prinsippene om frihandel, fri konkurranse og handelsfrihet, som dominerer den vestlige verden.

John Locke (1692-1704) var også en talsmann for det moderne liberale demokrati preget av åndsfrihet, ytringsfrihet og toleranse. Folkesuverenitet og rettssikkerhet er viktige begreper, og gjør at mennesker grunnleggende sett må tillates frihet. Disse frihetene er også vårt land bygget på, deriblant næringsfrihet. I grunnlovens §110 heter det "Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring."

Også Jeremy Bentham (1748-1832) var blant de viktige tenkere som la grunnen for liberalismen. I hans tenking var avgjørende for et menneske i en valgsituasjon var hvor mye lykke og smerte valget kan forventes å føre til for alle som berøres av valget. Individets interesse (egoisme) tenkes da å stemme med allmennhetens interesse (interessenes harmoni). Gyldigheten av dette forutsetter uselvisk sympati for andre (altruisme), har det vært påpekt. Men igjen altså - den enkeltes frihet til egeninteresse er i fokus. Man tenker seg at dette samlet sett vil gjøre alle noenlunde fornøyd.

Framveksten av liberalismen, og erfaringer med denne, viste at de rikeste, dyktigste og heldigste ganske rett lykkes og blomstret. Men baksiden av dette var også klar. Det skapte sosial nød og fattigdom. Arbeiderklassen vokste fram. Sosialliberalismen vokste fram. Staten skulle spille en viktig rolle i samfunnslivet, særlig i økonomien. Men for at alle skulle få sjanser til å lykkes måtte det settes inn noen restriksjoner som begrenset de rikeste og sterkeste, for å skape bedre utvikling for alle. Det er denne formen for liberalisme som har hatt størst forståelse i vårt land, og representerer et forsvar for det vi omtaler som velferdsstaten.

I dag kan vi lese om Frps Bente Thorsen som ikke er fornøyd med Venstres nei til søndagsåpne butikker: - "Venstre vil så gjerne være liberale, men er for mer detaljstyring enn noe annet norsk parti", sier en oppgitt Thorsen  til NTB.

Så hva er dette i forhold til liberalisme? Søndagsåpent eller ikke? Skal vi overlate dette til markedets egen regulering, den usynlige hånd -  eller skal vi styre det? Svært mange mener noe om det, meg selv inkludert. Hva du mener må du selv finne ut. Dette handler både om frihet og likebehandling av næringslivet, og om i hvilken grad samfunnet skal blande seg inn med noen rammer for forretningsdrift. Hva tjener best samfunnet og dermed indirekte næringslivet som lever i og av dette samfunnet?

For tiden er det høring på forslaget om endring i helligdagsfredloven. Du kan lese om hva som er på høring på departementets side. Du kan også lese hva de som mener noe om dette mener. Og nederst - under alle høringssvarene, kan  du legge inn ditt eget innspill om du har synspunkter, så vil det kanskje bli tatt litt hensyn til. Men du må gjøre det før 30.6.2015, for det er høringsfristen.

Så får vi i tidens fylde se hva som blir bestemt...

mandag 22. juni 2015

Den tøffeste sjefen virker ikke

Av og til er det fristende å ønske seg en sjef som er klar, tøff og tydelig. Som forteller "hvor skapet skal stå", og som er utålmodig over at det ikke er gjort allerede.

Særlig de som er litt kritisk etterlyser gjerne slike sjefer. Sjefer som er litt strengere mot de andre. Som tør å si fra, og som gjør det. Viser handlekraft.

Så er det bare det at det fungerer ikke særlig bra. I en kommentar i serien Endelig Mandag på DN kan du lese om dette. For når du som leder er grinete og tøff, tydelig om man skal si det på en positiv betont måte, så er du også ikke-anerkjennende, ikke spesielt lyttende, indirekte kritiserende og initiativ-stjelende. Du risikerer bare at folk strekker opp henda og sier "ok, fortell meg hvordan du vil ha det", og så har du som leder overtatt ansvaret for metoder og framdrift - eierskapet til at ting skjer.

Skal du få til "action" må du som leder få til at dine ansatte tar eierskapet til at ting skjer. Jobben som leder er å være tydelig, og korrigerende, men også støttende og byggende. Den viktigste motivasjonstypen er den indre motivasjon. Den som er knyttet til viljen. Denne er både mer varig, mer stabil og en sterkere årsaksforklaring for ytelse viser forskning.

Illustrasjonen viser Niccolo Macciavelli, som er kjent blant annet for "Fyrsten", en gammel bok om en annen tids ledelse. Han er kjent blant annet for at det er bedre å være fryktet enn elsket, hvis du ikke får til begge deler.

Det er mange måter å lede på, litt avhengig av hvem du har med deg...


fredag 19. juni 2015

Vann er vann

Vanlig vann vinner?
Vann er vann, men så er det  noe - Merkevaren. Tilleggsopplevelsen du får ved å velge noe annet enn det (antatt) enkleste.

I en test på abcnyheter vinner Firstprice over Farris. I saken heter det: "Det skal innrømmes, det er ikke de store forskjellene på de ulike typene boblevann, og det slår ut i karaktergivningen: Ingen på topp, og heller ingen på bunnen." Ikke noe stor overraskelse kanskje?

Så spørs det litt hvilke motiver man har, og om hvor uavhengig man er... Særlig heldig er det allikevel ikke for merkevare-vannene når slike tester kommer opp. Merkevarer baserer seg på forskjeller. Opplevd merverdi. Og det er subjektivt. Opplevelsen kan være reell nok.

Det skal vel nevnes at Norge er ganske godt van(n)t - så å kjøpe vann som må transporteres over Dovre hvis man bor i Trøndelag eksempelvis, hvor vannet er godt, er en nokså dårlig og lite bærekraftig praksis - det rene vann-vidd faktisk... For miljøet er dette derfor en god sak, nemlig en "nyhet" om at vann faktisk er vann... Spring til springen folkens!.

Og så er vi inne i agurktiden. Dette er en agurksak. Agurker inneholder 96-97% vann. Vannet i denne testen slår til og med det.

Vannvittig vått altså...




torsdag 18. juni 2015

Taxi, Haxi, Uber eller ei?

Drosjenæringen er i vinden får vi si. Interessant å følge med en bransje som er i utvikling, om man kan si det. Utfordret ihvertfall. Og ulike aktører har ulike syn på bransjen, og på nye konkurranseelementer.

Vi kan nå lese at Politiet har bestemt seg for å ta Uber-sjåfører.  De mener at dette er ulovlig piratkjøring, og dermed i strid med i strid med yrkestransportloven, hevder politiadvokat altså Arne Waldemar Nielsen til Dagens Næringsliv. Konkurransetilsynet er uenige kan vi lese. På deres sider har de omtalt drosjenæringen.

"Drosjenæringen er overregulert. Tiden er moden for å gi næringen rammer som bidrar til å gi et kundetilpasset, fleksibelt og moderne drosjetilbud, sier Konkurransetilsynet i en ny rapport.
Konkurransetilsynet peker i rapporten på flere utdaterte reguleringer som hemmer et fremtidsrettet drosjetilbud." leser vi på sidene deres.

Nettstedet FriFagbevegelse har prøvet Haxi, og rapporterer fra dette i en sak.

Jeg har tidligere skrevet om saken på bloggen her. For eksempel om saken i Stavanger Tingrett mot Haxi. Haxi-sjåførene ble faktisk ikke dømt, kan vi lese på E24.

Før dette skrev jeg om saken, fordi den utfordrer bransjeanalysen. Det er en nokså klassisk sak i forhold til bransjeanalyse. Drosjenæringens problem er at mange kunder ikke er fornøyd med dem. I et marked vil det kunne åpne ikke bare for nye konkurrenter innenfor systemet (bransjen), men også for nye produktløsninger - substitutter. Utenfor bransjens definerte rammer. Ny teknologi vil hele tiden komme, og åpne muligheter for konkurranse ingen tidligere hadde tenkt på.

Siden det er sommer kan vi ta med Jon Niklas Rønnings tweet om drosjesjåfører og politikk: "Synd at de som vet hvordan landet vårt skal styres allerede er opptatt med å kjøre drosje."


Vi får se hvordan drosjenæringen utvikler seg...

onsdag 17. juni 2015

Heldekkende dekning

Formgitt som et stempel - dekningsgarantien
Reiseforsikring er sommerstoff. Da reiser mange. Mye kan skje i den sammenhengen. Som regel går det bra, men det kan være irriterende og dyrt om det ikke gjør det. Derfor kjøper mange reiseforsikring. 

I en sak på Hegnar.no kommer det fram at det er stor forskjell på hvor gode de ulike forsikringene er. DNB har etter saken den beste.

Vi med interesse for markedsføringsfaget legger også merke til følgende - både hva de gjør og hvordan - DNB har den lureste dekningen, nemlig:
"Dekningsgaranti garanterer deg at ingen forsikringsselskap i Norge gir deg bedre dekning enn oss. Dekker noen det, dekker vi det. Det gjelder både beløp og vilkår".

Smart garanti, når de har valgt det å ville være best. Dermed har de valgt en helt tydelig posisjon, og kommet med et troverdig løfte. I tillegg slipper de å tilby mer enn de trenger. De overlater til konkurrenter å tilby noe bedre, og matcher det. Kundene må følge med og kreve. Sikkert mange som ikke gjør det heller. Hver kunde som ikke gjør det er inntjening for forsikringsselskapene. Snakker om lur produktutvikling? Og kommuniserbart som bare det. Smart markedsføring, det skal de ha.

Ellers har mange doble forsikringer. De har for eksempel flere reiseforsikringer. Verdt å ta en runde på det for mange...

God tur forresten! :-)

tirsdag 16. juni 2015

Overrasket over pris

Faksimile av Pondus-stripen som ble solgt på søndag.
25. mai 2005  i Istanbul- Atatürk stadion. Champions League-finale. Maldini scorer, så Crespo, to. AC Milan ledet 3–0 mot Liverpool til pause. Deretter scorer først Gerrard, senere tsjekkeren Vladimír Šmicer, og til sist Xabi Alonso. Sluttresultatet blir 3-3.

Straffekonkurransen ender 2 - 3, etter at Riise brenner straffe. Men det gjør ikke noe, for på Milan scorer heller ikke verken Serginho, Pirlo eller Kaká. Så, når ble dette en fotballblogg, lurer du kanskje på nå?  - Det er det ikke.

Hvorfor skrive om dette da? Jo, Liverpool har en storsupporter i tegneserieskaper Frode Øverli. Han henter inspirasjon i hendelsen og tegner det som blir kjent som hans ikoniske Pondus-stripe om Gud, Jesus og Chapions Leaguefinalen i Istanbul i 2005.

I disse dager har Avistegnernes Hus utstilling med blant annet samme Øverli med denne stripen - originalen altså, på Oskarsborg. Både denne og hans første Pondus stripe står utstilt der. Fordi Øverli tenkte å beholde denne selv satt han hva han kaller en tullepris på 100.000,- for tegningen. Oppsiktsvekkende nok for ham ble den solgt, kan vi lese i DN.

En faksimile av Øverlis Champions League-stripe, oversatt til engelsk, står utstilt på Anfield stadion sammen med Liverpools Champions League-trofé.

Så at det er en legendarisk stripe er det ingen tvil om. Men at 100.000 er mye penger for en tegning er det heller ikke mye tvil om. Men så er det jo det at verdien på noe er det noen er villig til å betale i krysningspunktet med det noen er villig til å selge for. Det er det vi ser i dette tilfellet. I tillegg så er det slik at pris signaliserer. Det signaliserer betalingsvilje, ser vi. Høy pris signaliserer i tillegg kvalitet. Så at prisen er satt høyt signaliserer en verdi.

Noe å tenke på når en skal sette pris.

mandag 15. juni 2015

Share a Coke, and a bunch of sugar...

Faksimile: Merkesymbolene til Coca Cola - kombinert med happiness
De er unge - de er sunne... Tja, - de ser sunne ut. De er sponset - men de ser ikke sponset ut. De driver moten. De er opinionsledere. Hvem tenker jeg på? Bloggerne selvsagt.

De er vakre, unge og de pusher hvitt pulver. Sukker! Ganske usunt i mengder. Og selv om det handler om helse og utseende, er de valgt til å spre et usunt produkt.

Det hele pakkes inn i et budskap om velg lykke, #choose happiness, leser vi i en interessant sak i Aftenposten.

"Jeg valgte å si ja fordi Coca-Cola er en merkevare jeg personlig liker. I tillegg synes jeg kampanjekonseptet var veldig bra. Jeg er opptatt av godt innhold, og her følte jeg at jeg fikk være med på å spre god stemning", sier bloggeren Celine Aagaard, som 8. juni hadde innlegget choose happiness. Hun har da blitt "utfordret" av Coca Cola til å fortelle hvordan hun sprer glede. Love, banan og Coca Cola.

For Coca Cola er dette målrettet jobbing for å påvirke - hvilke tanker skal dukke opp når Coca Cola dukker opp i hodet ditt. Assosiasjoner. Akkurat når du skal til å velge drikke hvilke tanker og følelser dukker da opp? Velger du da lykke? Kanskje uten å huske det til og med? Det er bare "noe" som får deg til å velge Cola framfor andre drikker... Top of mind - brus valgt?

Hva tjener bloggeren på dette da? "Kampanjen ble solgt inn av bloggnettverket AdLINK Media, så annonseprisen må du ta med dem." er svaret.

- Annonse??? Ja, annonse. Og det fortviler Forbrukerombudet over. Nemlig at sosiale medier er fulle av skjult reklame. Det er ikke lov. Markedsføringsloven forbyr det helt klart.  "Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring.", står det i §3 i denne loven. Mange bloggere bryter derfor markedsføringsloven ved ikke å merke sponsede innlegg som reklame. Forbrukerombudet vurderer derfor å bøtelegge bloggere som gjør dette.

Tidligere har apotekene hatt samarbeid med bloggerne, leser vi videre i saken. Og bokbransjen. Det er interessant å lese om holdningsendringen til dette som blir beskrevet fra  forlagsbransjen :
"- For fire år siden var det å betale noen for å snakke positivt om produktet ditt, uten at leserne visste det, nærmest å anse som korrupsjon", sier avdelingsleder for Digitale tjenester i Cappelen Damm. - Og fortsetter "Nå er det ingen som reagerer på den typen vareprat lenger".

Bloggeren Sophie Elise Isachsen er ikke enig - og synes bloggerne følges for strengt opp, kan du lese på hennes blogg. Jeg tror jeg avstår fra å kommentere dette utover at jeg merker meg at hun har det standpunktet, og er tilknyttet bloggnettverket blogg.no.

Er vi som skal drive med markedføring tjent med å utfordre denne grensen?

fredag 12. juni 2015

Vipps - Betaling på mobil fra DnB

I disse dager har DNB kampanje for sitt nye produkt Vipps. Last ned en app og Vipps penger til en du kjenner. Som har Vipps. Og som har registrert seg.

DnB har hatt kampanjer om denne betalingsløsningen i det siste fikk jeg et tips om. Kontant betaling er i ferd med å bli upraktisk. Det går for sent, og har alt for mange begrensninger og ulemper. Derfor vil det komme nye måter å betale på. Vipps er et eksempel på det.

Og prisen om noen skulle lure på det: I følge DNB: "Det koster bare en krone å vippse penger. Skal du vippse beløp på 2 000 kr eller mer,  blir du belastet én prosent av beløpet." Så skal du sende 2000, send heller 1000 to ganger altså... Satser vel på at folk ikke skal huske denne grensen, sikkert?

For oss som er naturlig interessert i markedsføring er det interessant å følge med hvordan DNB driver kampanjen sin for Vipps. De har laget en egen kul logo, en mellomting mellom en flyvende krone og et wifi-symbol. Og de har utviklet produktet, teknisk og distribusjonsmessig for ulike plattformer.

Og så gjenstår det å få folk til å bruke det. De informerer på nett - på vei inn i nettbanken. De har stands, og de deler ut gratis vannflasker for å spre kjennskap til dette.

Det er jo et nytt produkt, og da er det verdt å tenke gjennom - hvordan får man folk til å bruke et nytt produkt. Hva er utfordringen markedsføringen står overfor her?

Stikkord i dette tilfellet er diffusjon og adopsjon. Diffusjon forteller noe om spredning av produktet. Noen må starte, og så vil andre se at noen bruker produktet. Dette vil bekrefte at bruk er mulig og akseptabelt... Så er det kanskje i gang?

Å få "de riktige "til å starte er altså viktig - diffusjon - spredning av et nytt produkt. Adopsjon da, hva er så det? - Jo, adopsjon er den prosessen hver enkelt må gjennom om diffusjon skal skje i et marked.
Diffusjonsprosessen med antydning om hvordan forbrukere sprer seg

Diffusjon er resultat av alle sine adopsjonsprosesser - samlet sett. Når alle har vært gjennom sin adopsjon har også diffusjonen skjedd. Diffusjon er derfor hele markedet. Bestående av mange forskjellige folk.

Adopsjon er det som skjer når en enkeltperson utsettes for et nytt produkt - hva skjer da? Hvordan blir man 1) oppmerksom på produktet. Hvordan blir man 2) interessert. Hvordan kommer man dithen at man får 3) vurdert og eventuelt 4) prøver produktet. Da kan 5) adopsjon skje. Fem trinn. God markedsføring må hjelpe til at det kan skje.

God markedsføring må også skjønne at her er vi forskjellige. Noen er tidlig ute. Noen er først. Noen andre er tidlige, men avhengige av at noen har vært først. Da er de klar til å være tidlig. Å være først innebærer en sosial risiko. Først med feil ting? Noen er avhengige av andre. Noen er avhengig av ganske mange andre, sosiale bevis - "dette virker lurt for det er jo mange som driver med det"-effekten, andre nøler mer og ser an, og aksepterer ting først når de har blitt vanlig, atter andre er skeptisk og starter ikke før nær alle har holdt på en stund. Paradoksalt blir noen av disse de ivrigste etter en stund. God markedsføring må derfor finne de tidlige. Finne ut hva som kan lokke dem i gang.

I tillegg må produktet hjelpe forbrukeren. Det må belønne den som skal bruke det. Konkurransen vil trolig bli sterk. Produktene må derfor ha klare fordeler for kundene, om de skal overleve. Jo flere lettvinte løsninger som kommer, jo mer kravstor blir kundene til produkter som skal overleve. Og hvordan man løser sine utfordringer er i stor grad også snakk om hvilke vaner man har. Å få etablert handlingsmønstre er derfor viktig. Så raskt som mulig.

Hvordan ville du lagt opp en kampanje for Vipps?

torsdag 11. juni 2015

Ny logikk - gammel forståelse?

Framtiden er ikke slik den var...
I våre dager har ny teknologi blitt gjort tilgjengelig for alle.  Mange mener at morgendagens arbeidstakere vil forvente mer fleksibilitet. Markedene vil følge en annen logikk enn før. Det vil bli flere muligheter, men også mer konkurranse fra "uventet" hold, om du ikke følger med.

I framtiden kan man kanskje velge mellom det tradisjonelle næringsliv, som tilbyr hoteller, leiebiler og taxier eksempelvis, og bytteøkonomien som gjør at du gjennom etablerte systemer kan byttelåne akkurat det samme. Hotellene får da vanlige folks hjem som konkurrenter. Da må hotellene levere noe annet - bedre - for at folk skal velge dem.

I arbeidslivet har det lenge vært snakk om at folk forventer fleksibilitet. Om dette stemmer, eller i hvilken grad, er ikke godt å si. Men det bryter med et gammelt syn på at leder skal lede og kontrollere. Sitter du hjemme - på hvilken måte kontrolleres det da? Må det kontrolleres? Finnes andre måter å få folk til å jobbe enn å peke og kontrollere? Selvsagt gjør det det. Det finnes alternative modeller på nærmest alt.  For eksempel kunne man tenke seg at man får betalt for det man leverer, ikke etter hvor man er ansatt. Alt dette er valg som er gjort, med sosiale strukturer. Fellesskap. Det har også en del gunstige sider ved seg. At man hører til et sted, er med på et større hele enn seg selv. Får til noe sammen med andre - mye artigere enn å være alene.

Men det er altså nye muligheter både for marked og arbeidsliv som har blitt gjort mulig med ny teknologi. Bent Richard Eidem er konserndirektør for business banking i Danske Bank har skrevet en ganske interessant kommentar om dette på E24, som du kan lese her.

Til ettertanke...

torsdag 4. juni 2015

To opplevelser med et system

Obs! har begynt med ShopExpress på Lade i Trondheim. Rett ved siden av det er informasjonsskranken. Forholdene skulle ligge vel til rette for en knirkefri opplevelse.

Her kommer beretningen om to knirk. Tre om man tar med hvordan de skriver enklere i annonsen for dette...

Saken er den at en god bekjent av meg har fått sansen for dette opplegget "ShopExpress". Hun drar til Obs! for å handle.

- Obs! Hun har glemt Obs-kortet. Henvender seg til skranken for å spørre om de kan søke henne opp. Det kan de ikke. Litt surere lurer hun på hva de informerer om da, og handler uten skanner, godt humør og kundeutbytte.

- Obs!  (2) Samme dame, samme sted. Denne gangen med Obs!-kort, pågangsmot og godt humør. ShopExpress-systemet er nede. Heldigvis er det ved siden av informasjonsskranken. De kan fortelle at systemet er nede, noe det av og til er. Pleier ikke å vare så lenge får hun vite. Hun spør om de kan rope opp over høytalerne når de får systemet opp igjen. Svaret er nei. Det kan de ikke. Etter 2-3 minutter fungerer det igjen. Kunden er lett irritert.

Jeg spør om hun vil bruke dette igjen. Svaret er ja. Men hun er irritert over hjelpsomheten på Obs!

Hva er egentlig vitsen med selvbetjeningskasser og selvskanning? - Egentlig er det å rasjonalisere. Bemanning er en av de dyreste innsatsfaktorene i handel. Frigjør man tid til oppgaver som kan automatiseres vil man kunne bruke ressursene til andre oppgaver, som for eksempel service. Men det skjer ikke av seg selv. En annen ting man kan bruke tid på er sikkerhet og svinnkontroll. Mulig Coop legger inn støtet der? - Ikke godt å vite.

City Lade har på sine Facebooksider beskrevet systemet. I kommentarfeltet under kan man lese en bekymring fra en leser: "Smart det der, men en skummel utvikling da med tanke på arbeidsplasser". Er det det? Er det skummelt altså? Burde man vernet arbeidsplasser, som lar seg automatiseres?

I en sak på Aftenposten beskrives det at én av tre norske jobber automatiseres. Arbeidslivet endres. Noen jobber forsvinner - men burde man unngå å rasjonalisere for å bevare jobber som kan gjøres enklere maskinelt? Jeg er nok i tvil om det. Men her er ulike meninger mulig. Omstillingsevne og kunnskaper virker som det blir nøkkelen til arbeidslivet framover.

Del gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet under.

mandag 1. juni 2015

Det fristende nye

Har du ventet på en ny iPhone, eller annen mobil for den del. Lest tester, og gledet deg? Ventet på en ny smak Cola? En film, et spill?

Sånn er det med mange. Og så kan man jo lure på hvorfor kjøper du for eksempel ikke bare et annet, hvis du så gjerne vil ha et spill. - Fordi du vil ha det du venter på. Og fordi det ikke er likegyldig hvilket. Og fordi du henter informasjon fra ditt sosiale nettverk. Og fordi du aller helst vil ha det nye, det som snakkes om. Og det som snakkes mest om er det som kommer.

Derfor annonseres det også før produktet er her. Før produktet har kommet. Mens det er nytt. "Nytt" trigger noe. Nytt er bedre og mer interessant.

Du kan lese om dette i en artikkel på forskning.no. Synes du dette hørtes interessant ut kan du også lese boka "Nextopia" fra 2008 (på norsk i 2011) som refereres til i artikkelen. Boken er skrevet av den svenske såkalte rocke-professoren, eller Sveriges morsomste professor som han også er kalt, Michael Dahlén. På en lettfattelig måte forteller den deg også noe om hvor lykkelig du kan forvente å bli, og at lykke ikke varer så lenge. Den er best før den oppfylles. Men også at livslykke ikke er så avhengig av å lykkes - men å ha det bra. Og lykken kommer, hvis du forventer den - men husk å nyte den - forventningen altså.

Også noe å tenke på hvis man skal planlegge en lansering kanskje.