fredag 30. oktober 2015

Yngre Mercedeskunder

A250 - En bil nye kjøpergrupper synes er fin
Bilsalg handler i stor grad om lojalitet til merke. Bilhandlerne har unik tilgang til kundenes kjøpshistorikk gjennom kjøp og servicer. Av og til skjer skifter. Mercedes har et slikt nå.

Gjennom nylanseringen av modellserien A-Klasse har nemlig Mercedes-Benz klart å rekruttere langt flere kunder fra andre bilmerker enn tidligere. Det er en interessant trend. For når bilkundene skifter merke må både de og konkurrentene tenke nytt.

Den som får nye kunder får mulighet for gjensalg videre. Men det er til en ny kundegruppe, som man ikke kjenner kjøpsatferden til. Det er viktig at Mercedes nå spiller sine kort riktig for å beholde kundene. Så langt i 2015 har rekrutteringen fra andre merker ligget på over 70 prosent, leser vi i saken på hegnar.no. Det betyr at en ny type kunder har kommet inn - yngre. Man vet ikke om de kommer til å oppføre seg så lojalt som tidligere kunder kanskje har gjort. Dermed må Mercedes legge planer for hvordan de skal håndtere dette. Spennende tide for dem altså, og interessant for oss som følger med fra utsiden. Mye spennende som skjer i bilbransjen for tiden, med dieselskandaler, framgang for hybrid- og elektriske løsninger.

Den modellen vi her ser, nemlig A-klasse rekrutteres særlig fra VW Golf, deretter fulgt av BMW 3-serie og Audi A3, opplyser importøren. Samme størrelse og form altså, men ny leverandør og nytt merke altså. Spørsmålet Mercedes også må stille seg er hvilke modeller kjøperene vil bevege seg videre i. A-klassen kan fungere som en første Mercedes,  og kundene kjøper seg kanskje «oppover» neste gang i modellutvalget. En markedsplan for Mercedes sine nye kunder bør innbefatte dialog med kunder om opplevelser og å følge med på livsfaser hver enkelt kunde går gjennom i forhold til behov for bil. Slikt finnes det gode dataløsninger som hjelper en markedsfører med.

Det er alltid spennende å følge med slike endringer i markedet, og hvordan leverandører reagerer på det...

torsdag 29. oktober 2015

Delingsøkonomien brer om seg

Låne og få noe tilbake...
Delingsøkonomien brer om seg, kan man lese nå og da. Hva er delingsøkonomi egentlig? Jo det er når man ikke handler gjennom de vanlige kanalene - men av hverandre. Den ene tjenesten er den andre verdt. Når du organiserer det blir det en delingsøkonomi.

Du har kanskje hørt om det - du låner ut et rom til en som trenger overnatting. Som bor hos deg i stedet for å kjøpe overnatting på et hotell. Dermed får du en overnatting til gode selv. Ikke hos den samme, men hos en som er i nettverket. Eller dere kan gjøre opp dere imellom, men det var et nettverk som gjorde at gjesten din traff akkurat deg. Kanskje en app?

Nye måter å tilby tjenester gir ny konkurranse. Det å gjennomføre en konkurrent- eller konkurranseanalyse blir verre, fordi hoteller ikke bare konkurrerer med hoteller men mot andre boformer. Poenget er et sted å bo, ikke at man må bo på hotell. Bransjebegrepet blir utfordret. I tillegg har man en juridisk side - holdes noe utenfor skatt? Blir det svarthandel? Tidvis kan det også hende at det er reguleringer i bransjen - og krav - til vandel (at man er ustraffet) og til brannvern og til forurensning og helse og arbeidsmiljø.

Mange spørsmål altså. Dette utfordrer både den som konkurrerer i bransjen og den som er ansatt for å jobbe i bransjene som møter ny konkurranse. Både spennende og utfordrende på en gang. Du kan lese i dagens næringsliv om en som satser i delingsøkonomien som felt - på flere løsninger innenfor den logikken som ligger i deling.

Dette er en logikk for forretningsførsel som er på vei til å etablere seg. Så det er viktig å følge med og tenke gjennom hva det gjør med samfunnet vårt - både konkurranse og markedsføring og arbeidslivet. Kanskje kan det dempe noe unødvendig produksjon også, og være gunstig for miljøet. Også det er et sterkere fokus enn tidligere. Det er kanskje slik at vi ikke alltid kan tenke vekst på alle områder. Når jordens befolkning øker, kan man ikke forbruke på det nivå vi nordmenn gjør. Forbruket må ned. Det vil bli en utfordring også for de som driver markedsføring. Det betyr ikke at markedsføring ikke blir viktig, kanskje snarere tvert om. Det vil bli de smarteste som lykkes, de mest tilpasningsdyktige.

I møtet med de nye konkurrentene av denne art må sannsynligvis også de tradisjonelle konkurrentene presentere tydeligere det de har som fordel. Det kan være sikkerhet, komfort, service eller ulike ting. Det må en markedsfører være klar over, hvilke fordeler man har, og hvilken betydning disse tillegges av kunden. Det man dessverre ser en del ganger er en skuffende defensiv innstilling, hvor man for eksempel forsøker å skjule seg bak enerett og reguleringer, heller enn å møte konkurransen mer offensivt og aktivt.

Interessant å følge med på er det ihvertfall.

onsdag 28. oktober 2015

Etterlyser hyllest av seg selv

Selvskryt er den mest oppriktige form for ros man kan få. Denne gangen er det Konserndirektør annonse i Schibsted Norge som står for en rosenrød omtale av egen virksomhet, etter at de har fått mye pepper i pressen.

Saken er at Vg og Rema har innledet et samarbeid. Ruller du litt nedover på vg.no sine sider, så dukker nemlig en litt uvanlig sammensetning av redaksjonelt og betalt innhold opp. Ikke godt å vite hva man skal kalle dette. "Innholdet er underlagt VGs kvalitetskrav og redaktøransvar, men samarbeidet åpner for jevnlige diskusjoner mellom VG og Rema 1000 om temavalg." skriver de selv om samarbeidet.

Så Rema legger seg bort i hva pressen skriver om? I dag er en av temaene "I denne familien får ikke barna være med på taco-kos i helgen". Redasjonelt? Ikke godt å si. Og det er den utydeligheten de har fått kritikk for. For reklame skal være tydelig. "Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring.", heter det i markedsføringslovens §3. Det skal være mulig å se om ting er skrevet av en grunn - å tjene penger, eller av en annen grunn - rette et kritisk blikk på samfunnsproblemer. Det skal ikke være slik at du leser om utvalgte samfunnsproblemer det er gunstig at du leser om fordi du da handler mer på Rema, og ikke andre fordi de ikke er gunstige for Rema.

Og det er dette Schibsteddirektøren ønsker hyllest for: "Men hvorfor er det ingen som hyller dette for godt pionérarbeid? Og hvorfor er det ingen som roser Rema 1000 for å tørre å ta i bruk en ny, innovativ markedsføringsmetode?", skriver han blant annet i sitt innlegg på kampanje.no.

Antakelig fordi det ikke er allverden å hylle tenker jeg. Det er ikke spesielt genialt å viske ut dette skillet, verken for den ene eller den andres del, på sikt. Det er mitt standpunkt. Du kan ta et annet synspunkt etter å ha tenkt gjennom dette, men tenk gjennom saken.

Hvilken verdi vil mediene ha, om de oppleves som kjøpt og betalt av Rema eller andre? Liten. Hva gjør Rema da? - I det øyeblikket mediet ikke tjener dem lengre, så finner de naturligvis på noe annet. Så kan Vg ha det så bra.

Og hva hvis Vg ser grunn til å kritisere Rema over en periode, hva da? - Hvis de finner ut at Rema driver kritikkverdig, av en eller annen grunn? Eller en annen samarbeidspartner? Vil de da kunne skrive en artikkelserie om samarbeidspartneren som gjør at samarbeidet bare virker komisk, eller bør de la være for å bevare et innbringende godt samarbeid, selv om de som kritisk presse burde? Dilemmaene er lette å tenke seg. Det at man har slike dilemmaer, er nok til at troverdigheten faller.

Når fri presse treffer kommersiell virksomhet - noen som skal tjene penger - oppstår dilemmaer. Hvis man er veldig positiv kan man si at man kan spesialtilpasse innhold, man kan sikre journalistikk; "For det koster å oppfylle samfunnsoppdraget. Det koster å ha tre medarbeidere i månedsvis til å kartlegge og avsløre nordmenn som helt uforstyrret kan laste ned barneporno og i så måte bidra til omfattende og kynisk utnyttelse av små barn.", skriver Schibsteddirektøren. - Så kan de heller skrive om det enn om Remas forretningsmodell kanskje? Kanskje må de det med tiden?

Rema har naturligvis ikke slike baktanker. Ikke nå. Men om noen år, når pressen og næringslivet har jobbet sammen en stund, og vennet seg til det... Kjenner hverandre. Blitt vant til å ringe hverandre hvis det er noe. Når Vg har begynt å regne med Rema-bidraget for å få "sin avisbutikk" til å gå rundt... Da kan det være at det kommer en samtale, som denne kanskje (fritt diktet): "Vi er ikke så veldig glad for vinklingen dere kjører nå... Kan ikke Vg hylle Rema litt mer, vi bidrar tross alt over tid med noen millioner".

En dør er et sted det er lett å møte seg selv... Innholdsmarkedsføring som er motebegrepet for slikt har en del dører å gå i, er det mulig å konstatere.

Beklager Schibsted - ble ikke noe hyllest herfra for nyskapende markedsføring heller.


tirsdag 27. oktober 2015

Glad, men ikke så glad, laks

Laks med forhistorie -
Lerøy tar miljøansvar og tilbyr laks uten palmeolje, antibiotika og med ekstra omega 3. Eller vent - det er ikke laksen som er det, det er foringen som er det. Har det noe å si? - Ja!

Foringen gjør laksen til det den er. Eller ikke? Det er kanskje ikke så godt å si nøyaktig hvilken betydning maten til fisken har?

Det er ihvertfall ikke direkte innholdet i maten som bys fram for salg. Det kan altså sies å være egnet til å være villedende. Og villedende skal ikke markedsføring være. Det er Mattilsynet som har sett på Lerøys «Gladlaks», og funnet ut at markedsføringen ikke holder. Mattilsynet mener altså det fremstår som at merkingen gjelder selve laksen, og ikke fôret.

Nå er Mattilsynet ikke håndhever av markedsføringsloven som har bestemmelser om villedende markedsføring. Når Mattilsynet engasjerer seg i dette er det derimot ut fra matloven og forskrifter om merking. Også denne har bestemmelser om at den ikke skal villede, i likhet med markedsføringsloven, men med et litt annet utgangspunkt kan man si. Hvilke regelverk Mattilsynet håndhever kan du lese på Mattilsynets sider. Det er mange ulike regler å forholde seg til, nemlig, både for spesielle former for virksomhet og for markedsføring generelt.

Gjett om Lerøy er enig... Du har rett. - Det er de ikke, kan vi lese i saken på Kampanje.no.

Rett skal være rett - så spørs det hva som er rett da.... Rett og slett.

mandag 26. oktober 2015

Kos hos Kjos, og en vits...

Bagasje eller inntjening - som man ser det, foto: Norwegian
Kjos-ledede og -eide Norwegian tjener penger. Mest oppsiktsvekkende er hva de tjener på annet enn selve flyvingen. 

For selv om Norwegian er et flyselskap er det jo ikke nødvendigvis bare selve flyreisen de må tjene penger på. Nei, Norwegian har en inntekt på 967 millioner kroner på mat, bagasje og tilleggsytelser siste kvartal leser vi i en artikkel på aftenposten.no. Dette utgjør 13 prosent av flyselskapets samlede inntekter.

Dette viser at det er mulig å skaffe seg et rykte som billig, som folk aksepterer. Dermed kan du ta penger for hva det skal være i tillegg uten at folk reagerer så mye på det. Og de som reagerer tar kanskje andre flyselskaper. De som ikke reagerer regner kanskje ikke på totalprisen?

Noen reagerer. Norwegian har fått vitsing og latteliggjøring rundt slik de holder på, for eksempel denne som har versert på nettet en periode nå:

"Administrerende direktør i Norwegian Bjørn Kjos går inn i en bar i Trønderhovedstaden.
- En øl takk.
- Det blir bare 5 kroner herr Kjos.
- Oj, det var billig!
- Ja vi serverer den billigste ølen i Trondheim.
- Her får man god valuta for pengene!
- Jeg kan se at du ikke har et glass med seg selv, så du får nok bruke en av våre. Det koster 15 kr.
Kjos skulte på bartender, men bestemte seg for ikke å klage.
Han gikk mot et bord for å få ølen servert der.
- Jeg beklager, men du har vist ikke bestilt bord før du kom, det koster 20 kr. ekstra. Hvis du hadde bestilt på forhånd ville det bare kostet en tier!
- Og beklager, men du ser ut til å være litt for stor for våre seter, det koster 40 kr. Du fyller nok opp litt for mye.
Kjos er opprørt nå og hevder at ingen er så små at de kan holde seg innenfor de små setene.
Men han gir seg og tar opp sin iPad fra vesken.
- Beklager igjen Kjos, men vi tillater ikke den type elektronikk her, men for 30 kr kan du kjøpe en lisens.
Kjos har nå brukt 105 kroner for å få servert en øl for en femmer.
Han er veldig utålmodig og roper: kommer ØLEN SNART!
- Dessverre Kjos, Jeg har nettopp blitt fortalt at ølen er kansellert på grunn av tekniske problemer og været. Her er din femmer for øl.
-. Men hva med de andre 105 kr jeg har betalt?
- I samsvar med EU-reglene er vi bare nødt til å refundere prisen på øl, tilleggstjenester er ikke inkludert.
- Takk for besøket, og husk en annen gang at vi serverer Trondheims billigste øl!
"

Måten man setter pris virker inn på hvordan man oppfattes.

søndag 25. oktober 2015

Konkurranse så yoghurten skvetter

 Tar etter mors gode vaner, skjerm fra reklame for Skyr mini
Du har sikkert sett den  - filmen med hun lille jenta som hermer etter alt det moren gjør. Og som heldigvis tar etter gode sunne vaner også - tar seg en Skyr mini når moren tar en Skyr.

For Skyr er Q-meierienes merkevare. Det vet Tine, norske meierier. Skyr gjør det bra. Det vet Tine og. Q er mindre enn Tine. Det vet Tine. Og har mindre ressurser enn Tine. Det vet Tine. Hva gjør så Tine - de angriper der kampanjen til Q er svakest.

Og kampanjens svakhet er? - Den mangler litt motstandskraft mot motangrep. Og når nå Tine lager liknende produkter, sier det samme om sine produkter, bruker liknende formspråk og har bedre distribusjon i betydning bedre plass i hyllene og mer omfattende spredning. Hva skjer da?

Da klager Q-meieriene leste vi. De klynker om at Tine rapper kommunikasjonsplattformen. En kommunikasjonsplattform, hva er egentlig det? Det handler om hva man sier - tema, type appell man har, om man har klare målgrupper, gode konkurrentvurderinger (hvilken posisjon man tar i forhold til konkurrenter), det handler om tonen i det man sier og hvordan ulike elementer i kampanjen jobber sammen, og hvordan man utfører det hele - og på hvilken måte.

Reklameeksperten Michael Ray, professor ved Stanford University, formulerte i sin tid kriterier for å vurdere en en kommunikasjonsplattform. Det første er at den skal passe til strategien man har. Plattformen må passe i forhold til målgruppe(ne) man tenker seg, den må passe for firmaets markedsføring - man må blant annet ha råd til det. Videre vil en god kommunikasjonsplatform virke tydelig inn på folks oppfattelse. Den må være enkel nok, og spesifikk nok - klar idé som folk skjønner. Den må ha potensiale til å gjennomføres i mediet den skal kjøres, for Q-meieriene er dette en film. Passer fint. Og så var det kriteriet Q-meieriet sliter med - den må ha motstandskraft mot konkurrenters motangrep. På mange måter er konkurransen i markedsføringen en slags krig, hevdet Ray. Noen vinner - over andre. Er budskapet for likt, og for lite unikt kan den lille lett tape.  Det siste kriteriet for en kommunikasjonsplattform er at den må ha varighet. Det har nok Skyrs film.

Kommunikasjonsrådgiver hos Tine, Sigrun Farstad Gregori svarer på kritikken fra Q-meieriene " Skyr er en ferskost, ikke en yoghurt, mens Biola er en smakssatt syrnet melkedrikk som også er laktosefri. Det blir eventuelt som å sammenligne epler og pærer, med andre ord svært vanskelig å hevde at det er kopier".

Trenet dame dette? Som å si "neida, vår er ikke noe kopi, den er bedre" omtrent...

Og hun fortsetter: "Vi tenker at Q-meieriene er et fremoverlent og nyskapende selskap som stadig kommer med nye produkter til glede for norske forbrukere. TINE har holdt på meierier siden oppstarten i Rausjødalen i 1856, så vi kan jo bitte litt om meieri selv". Ikke verst retorikk, for den som måtte være litt interessert i det. Ethos og patos, skryt litt, vis gode hensikter og så et retorisk stikk "men det er vi som er erfaring".

Det er ikke lett å være liten når motstanderen er så stor og dominerende. Men slik er det. Det er en del av det Q-meieriene må planlegge for i sin kommunikasjon. Tine har en periode kjørt kampanjen sin "smaken du har vokst opp med", se for eksempel denne filmen, som viser til dette, men som også spiller på liknende budskap som Q-meieriene. Helt sikkert gresselig ergelig for Q-meieriene. Men ikke særlig overraskende i konkurranse om kundene, er det vel?

Når de viser til "spillereglene", så blir det litt tynt. Det de nok antyder er det som i markesføringsloven kan beskrives som god skikk (markedsføringslovens § 25): "I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom", samt §30 om etterlikning. Om dette er tilstrekkelig nært er tvilsomt. Dette begrunnes med at Tine har holdt på med reklamen sin lenge, og har en omfattende reklamehistorikk bak seg. I tillegg er produktet forskjellig. Men det er også likheter. Om Q-meieriene virkelig mener dette er etterlikning kan de ta saken til Forbrukerombudet og eventuelt Markedsrådet om saken ikke fører fram.

Men Q-meieriene er i en vanskelig posisjon mot en håpløst stor og dominerende aktør som har hatt monopol inntil starten på nittitallet. De dominerer distribusjon og er på mange måter det folk forbinder med melk.

Da må Q fortelle hva de er, som er annerledes - spesielt og verdifullt, som ikke så raskt kan "rappes", kopieres eller gjøres likedan.

Kanskje kan de fortelle at de er mindre og mer nyskapende. "Nummer to - og vet det. Derfor er vi bedre". Den strategien har Avis lykkes med på bilutleie - nummer to etter Hertz. Slagordet deres er "we try harder", tidligere hadde de med at de var nummer to i slagordet - det opprinnelige lød slik "We're Number Two – We Try Harder".

De må kanskje være litt forsiktige så de ikke blir oppfattet som han lille sure.

søndag 11. oktober 2015

Sporty-barbiedukker

Faksimile fra saken, The SuperHero Girls fra Mattel
Jenter er rosa - gutter er blå. Jenter er søte, gutter er så tøffe så... - Eller??? Eller!!! Kjønn definerer ikke hvem du er - i betydningen må være. Ikke alle har skjønt dette. Men noen har det. Litt ihvertfall.

Det er "Barbiefirmaet" Mattel som får skryt for sin nye dukkeserie designet av kvinner med råd fra jenter av Sarah Hughes i The Guardian. Jenter vil nemlig også erfare styrke, action og optimismen fra en superhelt. Selvsagt vil de det. Nå kommer dukker som har det utgangspunktet. For jenter fra seks år og oppover. Se opp gutter! Dere blir ikke alene om å redde verden etter dette...

Minner meg ikke så lite om Spicegirls i uttrykket, jentegruppa som herjet hitlistene på midten av nittitallet. Bare jevnt tøffere (og en for mange om man teller opp). Så spørs det hvordan dukkene mottas for kroppsformen. Disse idealiserer også en langbent syltynn, men veltrent kroppsform. Ikke noe tverrsnitt av jenteflokken dette. Lurer litt på hvilke tanker som svirrer inni hodet på en litt kortbent seksåring etter en studie av en slik dukke. Kanskje hun klarer å skille fiksjon og fakta? Kanskje ikke? Jeg blir ikke overrasket om noen reagerer på dette ihvertfall.

Som så ofte før - dette får du ta stilling til selv. Og om markedsførere har noe ansvar for slikt? Må man tenke gjennom. Det man gjør i markedsføringen må holde. Man har ikke noe ekstra å gå på fordi om man skal lykkes med markedsføring. Det skal holde, og det skal være noe man kan stå for.

Det bør det - det er ikke et markedsføringsliv og et fritidsliv. Alt du gjør, på jobb og utenfor gjør du. Verd å tenke over, for i markedsføringen stilles man tidvis overfor moralske dilemmaer.

Greit å være forberedt på hva man står for før det - er det ikke?

fredag 2. oktober 2015

Dårlig lim ble god idé

Lappene kan også brukes til å tulle med folk...
3M er et firma som har en morsom historie bak en av sine mest suksessrike produkter, nemlig post it lappene. Klipp papirlapper i ulike størrelser med litt lim bakpå, og du kan selge dem til overpris i forhold til vanlig papir. Er det ikke rart?

Historien om det som nå har blitt en av suksessmerkenavnene, Post it, startet i 1968. Forskeren Spencer Silver i 3M skulle utvikle et nytt, supersterkt lim. Lim skulle ha sterk hefteevne, det var fokus på den tiden. Og så skulle det tørke raskt. Resultat ble overraskende nok et lim som var svakt. Til gjengjeld og til hans overraskelse kunne det festes på og tas av mange ganger, uten at det dermed mistet klebeevnen. Silver kom ikke på noe bruksområde for limet, men sendte prøver til andre laboratorier i firmaet.

Nærmest ved hjelp fra høyere makter skjedde det etterhvert ting. Produktutvikling kan skje på de merkligste måter. En annen forsker ved navn Art Fry, i samme firma, nemlig 3M, kom over limet. Fry var med i det lokale kirkekoret. Orden i noteheftet var hans problem. Bokmerkene ramlet stadig ut og skapte sakralt rot. Men det var før han kom på ideen om å ha litt av Silvers "mislykkede" lim på noen papirark, som han klipte i remser og lapper. Og vips Post it hadde sett dagens lys.

Så var det test av produkt og test av marked. Testpersonene hadde vanskelig for å forstå hvordan en papirbit med lim kunne brukes. Det stemte ikke med deres erfaringer så langt. Slik er det med nye produkter. De må få med folk som aldri har brukt eller forholdt seg til produktet eller konseptet før. Ikke lett. 3M løste dette med å dele ut blokker med Post it gratis. Dette ga mulighet til å teste dem i hverdagen. Lappene spredde seg i datidens sosiale nettverk. Etterhvert fikk lappene en positiv mottakelse, "jeg vil og ha" spredde seg når folk så hvor praktiske lappene kunne være og produktet ble lansert i 1980.

Lappene finnes i haugevis varianter. I ulike former, farger og størrelser, og i ulike materialer. Lappene produseres i papir, plast og det er utviklet dataprogram , nettsider og apper som er tilpasset. Den lille firkantede lappen er vanligst her. I flere asiatiske land er Post it-blokken annerledes - avlang for å passe til for eksempel japansk og kinesisk skrift.

Den lille gule lappen, som ikke lengre er bare gul, har også fått nærmest kultstatus. Både kunstnere, og reklamefolk har brukt lappene på  kreative måter. I 2004 ble den for eksempel utstilt på Museum of Modern Art in New York, som et eksempel på et dagligdags mesterverk.

3M har egne sider med mange ideer som viser hvordan lappene kan brukes kreativt. Og alt startet altså med en feilproduksjon av lim - "mislykket lim" ble til en kommersiell suksess av de sjeldne. Du kan lese 3M's egen versjon av historien. 3Ms sider om produktet ser du her. Dette er kommersielle sider, så du må selv vurdere innholdet deretter, men det illustrerer gode poenger om produktutvikling.

For ordens skyld - denne bloggen er ikke-kommersiell. Det er interesse for fenomenet, ikke koblinger til selskapet som fører til omtalen


Noe må skje...

De fem konkurransekreftene i en bransje, etter Michel Porter
Snart er det høstjakt. Storvilt, småvilt og helt vilt... Høstjakta er nemlig også et handelsbegrep. Og høstjakta har i større og større grad handlet om de store kjedenes kamp om lønnsomhet og markedsmakt. En kamp mot de store leverandørene og mot de små.

I Norge har vi tre store aktører i matbransjen. Av omsatt mat står følgende kjeder bak salget:

- Norgesgruppen 39,9 prosent
- Coop 22,3 prosent + ICA 10,5 prosent
- Rema og Bunnpris (innkjøpssamarbeid) 23,7 prosent + 3,4 prosent

Summerer vi disse tallene kommer vi fram til en kontrollert markedsandel for de store tre på 99,8% (2014 tall, hentet fra en artikkel i DN). Og selv om tallene skulle være litt feil, så er dette en dramatisk konsentrasjon av kontroll over et marked. Det betyr at skal du som produsent eller leverandør ut i markedet, så har du ikke mer en tre veier - det er Norgesgruppens, Coop sin eller Remas innkjøpsordninger.

Dette utgjør i sum 16,1 milliarder omsatte kroner. Markedsandelene vil trolig utvikle seg litt aktørene innbyrdes - men fremdeles - et helt utrolig konsentrert marked. Sammenligner man med tidligere er makten forflyttet fra at leverandørene hadde stor makt (store sammenslutninger som Kraft food, Orkla, Norske meierier, Gilde med flere) til at konkurrentene innad i bransjen har blitt så store og enerådende at de har nær fullstendig makt. Dette betyr at de i stor grad kan kontrollere vilkårene for handel. De er vanskelig å komme utenom, og de er vonde å konkurrere mot om man skulle få tanker om å etablere noe nytt.

Så kampen om plassen i hyllene som de tre nevnte konkurrentene fullstendig kontrollerer er sterk. Det er høstjakta. Kampen om fortjenesten og plassen i hyllene. Og taperne er  kundene som får et mye mindre variert tilbud enn man ellers kunne hatt. I tillegg blir særlig leverandørene skviset i avhengigheten av bransjens tre hovedaktører for tilgang til markedet. Dette har hatt fokus i noen år, og flere har tatt til orde for at noe må skje. Og stemningen er - ja det må det. Snart. Og sånn er det. - Så sånn er det... Passifiserende ikke-uenighet - en vegg av velvilje snakker man gjerne om.

Og så skjer ikke stort, leser vi på nrk.no. Ingen vet hva "noe" er - eller "noen" egentlig. En ny lov som skulle være på trappene om god handelsskikk blir det visst ikke noe av allikevel. Nå snakkes det om en skjerping av konkurranseloven i stedet. Dette handler om ting som: Vilkår for hva som skal være lov eller ikke lov - for eksempel betaling for tilgang til marked, betaling for hylleplass, kjeders egne merker som konkurrenter til produsentenes merker. Uten merker, ingen konkurranseevne for produsentene. Det betyr i praksis at lønnsomheten kanaliseres til de handlende, ikke til produsentene.

Så vi får se hva som skjer. Vi følger med...

 Vi som er sånn litt over snittet interessert i markedsføring.

torsdag 1. oktober 2015

Maaru så maaru

Faksimile fra saken på e24,
Maarud har i en tid hevdet at ingen andre enn de kan bruke potetgull om potetgull. Oslo Tingrett har nå fastsatt at varemerkeregistreringen er ugyldig.

Jeg har tidligere skrevet om saken på bloggen her. Maarud mente nemlig at Potetgull® er et innarbeidet varenavn bare for Maarud. Det fikk de ikke medhold i. Og Orkla har feiret med potetgull fra Kims, for de synes ikke det blir noen kos uten...

Maarud får også dårlig med støtte fra profilerte språkfolk, leser vi i saken på e24. Så stemningen i Maarudleiren var ikke særlig høy. Så får vi se om de anker, og krever videre rettsbehandling. Det gjenstår å se.

I mellomtiden kan vi kose oss med potetgull fra hvem som helst.