mandag 28. januar 2019

Risiko å handle med

Bilde fra referert sak, Foto: Amit Dave, Reuters
Forsikringsselskapet KLP har ekskludert rederiet Nordic American Tankers, fordi de mener risikoen ved å handle med dem er for stor.

De ønsker dermed ikke å handle med den norske rederen Herbjørn Hanssons fra Hjelmeland siden de mener det vil medføre «uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlig miljøskade og grove krenkelser av menneskerettighetene». Det er E24 som melder dette, i saken du kan lese her

Forholdene som omtales er såkalt beaching. For å spare penger kjører man skipene i stor fart på land når det er høyvann. Deretter kuttes de opp. Ikke i det hele tatt noen optimal løsning for sikkerhet og miljø. 

Kontroll og utstyr er naturligvis mye bedre i en dokk. Ulempen med dokker er kostnadene. Arbeiderne derimot som gjerne må ta jobbene for å livnære seg, jobber under fare for ulykker. Sikkerheten er lav. Det er ikke kraner eller utstyr som hindrer at tunge deler faller ned eller bøyer av og klemmer noen. I tillegg er håndteringen av miljøskadelig avfall vanskelig, og etterleves i liten grad.


Jeg har skrevet det før, ansvar er ikke noe man bare viser hjemme. Det må utvises også på jobb, og selv når det truer lønnsomheten. I forretningslivet er lønnsomhet oftest styrende, men i tillegg må det balanseres med etisk forsvarlighet i en del retninger. Arbeidsforhold, klima og miljø er eksempler på dette, samt handelsskikk - ikke lure noen. Forretningsmetodene må være redelige og forsvarlige selv om man skal konkurrere og tjene penger. Lett å si, vanskeligere å gjøre i en presset situasjon kanskje.

Men har man allikevel noe alternativ?

fredag 25. januar 2019

Robotene overtar jobber


Noen, og jeg må innrømme jeg av og til er blant dem, reagerer med en viss bekymring over endringer som skjer i arbeidslivet. Stadig nye oppgaver overtas av maskiner - roboter.

Robotene har den fordel at de jobber stilt og billig med ensformige oppgaver. De snakker ikke sammen. Klager ikke. Miljøet mellom robotene er ikke noe tema, kun plass til bevegelser og ventilasjon. De har altså en del fordeler for den som skal betale for arbeidet som menneskelige tilsatte ikke har. Aldri noe drama... Når de i tillegg ikke skal ha lønn og mer lønn, kan de jo ha noe for seg? - Ingen tvil om det. Men er det riktig, vil mange innvende, at arbeidslivet blir slik at vi kutter ut folk for maskiner?

Nå er oppgavene som kuttes ut rutinepreget. Dette kan, om man ser positivt på det, frigjøre mennesker til andre oppgaver. Oppgaver som mennesker er bedre på, og som kanskje kan være mer interessante. Når kassen i dagligvarebutikken blir selvbetjent - man skanner selv, pakker og betaler, så kan betjeningen brukes til service og sikkerhet. Ikke sikkert det er så galt, kanskje?

Men det skremmende er omfang og hurtighet. I USA spås det at 36 millioner mennesker blir rammet av det, kan vi lese i en sak på tu.no - 36 millioner mister jobben, og må finne seg ny beskjeftigelse. Jobbe med noe annet. Det kan være krevende. Svaret er videreutdanning, omskolering eller jobbskifte. Med de konsekvenser det har. Tap av inntekt, midlertidig eller mer varig, omkostninger ved omstilling og menneskelige belastninger ved tap av mening og tap av sosiale relasjoner - arbeidskolleger og arbeid.

Blir det i tillegg nedgangstider i samme periode forsterkes problemet. Og problemet blir verst for dem som har verst for å omstille seg. Kompetanse blir nøkkelen til å kunne lykkes i arbeidslivet. Og omstillingsevne, kanskje også mobilitet. Man må ha villighet til å flytte dit arbeid er, noe som slett ikke behøver å være så lett hvis man har et hus man må selge i et område med lite aktivitet (les lite attraktivt) for å flytte til et mer presset område (les dyrt).

I hvilken grad gjelder dette Norge da? Vi har jo historisk hatt en tendens til å få problemer som andre har hatt en stund hit. Verden er jo ikke isolerte soner. - Jo, skal vi tro sjefen i Telenor, så kommer det også hit. Å bli digital er ikke noe valg. Det må man, sier han. Ikke bare må man være forberedt på omstillinger i arbeidslivet, man må også bli kompetent til et liv i en digital virkelighet, ellers blir alt vanskelig.

For mange har denne teknologien vært vond og vanskelig. Jeg har selv hatt en mor som nektet å forholde seg til eller ikke maktet å forholde seg til moderne teknologi. Hun vokste opp før - alt var annerledes. Hun skjønte det aldri. Mulig hun ikke prøvde hardt nok, men hun begrep altså ikke teknologien. Ikke engang fjernkontroller var til å begripe. Det var noe magisk nærmest, noe som hadde sin egen vilje. Noe man ikke kunne forstå. Det er flere som henne. Noen faller altså utenfor. Nå er tonen at det kan man ikke. Dette er et felt som muliggjør skiller - digital kompetente eller ikke.

At teknologien er fascinerende er sikkert. At man må omstille seg og sikre at man har rett kompetanse er like sikkert. At dette vil påvirke fag som markedsføring er også sikkert. Teknologien må utnyttes. Markedsføringen handler om konkurranse. Den som konkurrerer best vinner. Andre taper og blir glemt. En rekke bedrifter sliter for tiden fordi de ikke makter å omstille seg. Mange av disse vil legge ned og forsvinne. For i forretningslivet lever du av de pengene du tjener inn. Tjener du ikke inn, er det heller ikke noe å leve av. Så brutalt er det. Men mange vinner også - mange er smarte, finner bedre løsninger, tjener penger. Så helsvart er det ikke. Det gjelder å se ting i tide, ta grep, ha gode mål, strategier og planer og være god nok til å fortjene å bli valgt.

Teknologi inngår i dette...

torsdag 24. januar 2019

Over for 10, 10/12

Den 10. desember er det over for Microsoft. Ikke firmaet, men mobilløsningen Windows 10 Mobile. Deres alternativ til iOS og Android slo aldri til. Noen produkter gjør ikke det.

Et produkt har et forløp. Den lanseres, man håper den skal vokse, den har en modningsfase og en metningsfase, før nedgangen starter. Denne kan beskrives med kurven du ser her, som er ganske generell. 

Ikke alle får det til. Av ulike grunner lykkes det bare ikke. Og selv om du har vært stor før, eller du er stor på andre områder, så er det ikke sikkert du lykkes på et nytt. Dette kan skyldes tiltakene du gjør, at de feiler. Det kan også skyldes konkurransen. 

I en bransje vil ofte konkurrentene forsøke å skape skranker (hindringer) som gjør det dyrt og vanskelig å etablere seg eller dyrt å avvikle, slik at konkurrenter vil tenke seg nøye om før de etablerer seg. Microsoft gir nå opp denne teknologien, kan vi lese på digi.no.

Så da er det bare å bytte om du har denne teknologien, men det har du sikkert ikke. Markedsandelen var på fattige 0,1% - det vil si kun ca 5000 av 5 millioner nordmenn, hvis markedsandelen er noenlunde tilsvarende verden.

Ikke så mange altså, det er sikkert...


onsdag 16. januar 2019

Eple - en merkevare

Hva er vel et eple, og hvilke behov dekker det? Enkelt spørsmål, kanskje. Så vi tar med "Hva kan man gjøre ut av et eple"?

Nei - tenker ikke her på verken Apple, iPhone eller Beatles gamle plateselskap - denne gangen er det Pink Lady epler og litt til... Ekte epler.

Nå lurer du kanskje litt. Og det gjorde jeg også da jeg var innom butikken i går og kjøpte en del epler. Noen epler er bedre enn andre. Vi kan ha ulike preferanser for epler. Min går i retning "Pink Lady". Jeg synes i tillegg de har fått mye ut av produktet sitt. Det fulgte nemlig med et handlenett.

Å få mye ut av eple - hva betyr nå det? Jo - eple er et produkt som bidrar til at man spiser frukt - sunt, det er et lite mellommåltid. Det er godt. Så her er det biologiske behov, sult dempes. I tillegg er det noe estetikk. Det er noe sosialt - å spise et eple er sosialt godtakbart. An Apple a Day, keeps the Doctor away - er et gammelt ord. Sunt. Det er som Bama har som kampanjeord - en av fem om dagen. Hensikten med det er å selge mer frukt. Hvilken lege som kan dokumentere de fem vet ikke jeg, det er markedsføring mer enn medisin.

Men markedsføringen av Pink Lady er interessant. De har bygget et merke rundt eple. Det gjør at egne tanker og følelser dukker opp i vurderingen av epler. Slik at for eksempel jeg tenker - høy kvalitet - gode epler. De står for noe.

Og som illustrasjonen viser - jeg har tidligere fått en morsom epleformet eplematboks - i går fikk jeg handlenett - og svært gode epler. Jeg liker måten de får meg til å vise fram at jeg har  Pink Lady - ikke bare eple. Rent bortsett fra plasten ved det fikk det samtalen i lunchen over på epler - Pink Lady. Og litt hardangerepler og norske epler... Du  kan også gå inn og lese om eplene til Pink Lady på deres egne sider - mye store ord,  "enestående og sjenerøst" og hva de nå skriver. Artig og engasjert.

Noe å lære for oss som er interessert i markedsføring  - nemlig at 1) produktet må være bra, ellers hjelper det ikke, og 2) så er det kreativiteten og oppfinnsomheten og forståelsen av produktbegrepet som avgjør hva du kan få ut av det. Og så kan produktet ha flere sider ved seg enn skallet, stilken, frøene og eplestoffet mellom. Tanker rundt, og tillegg... Opplevelser og forventninger.

For ordens skyld - jeg er ikke på noen måte sponset - dette er ren redaksjonell omtale. Jeg er bare ganske fascinert av måten de bygger merkevare.

Interessant merkevare

fredag 11. januar 2019

Elkøp uten penger

Fysiske penger - på vei ut?
Elkjøp gjør som flere har gjort før dem, de begrenser bruk av penger. Det er ikke kostnader vi tenker på her, men fysiske penger.

Spørsmålet med dette blir - er det lov? Kan man nekte å ta imot fysiske penger, fordi man har andre gode løsninger som kort og vipps eksempelvis? Ja, mener Elkjøp og flere. Nei, mener Norges bank. Penger er et tvungent betalingsmiddel, kan vi lese i saken fra abc-nyheter. Man kan kreve å betale med fysiske penger, med noen begrensninger da. Begrensningene er der for å hindre skatteunndragelser. Det er lettere å spore pengenes vei elektronisk enn hvor fysiske penger tar veien. Det er vanskelig å vite hvor en seddelbunke kommer fra enn hvor penger på en konto kommer fra eller tar veien.

Det er i tillegg en del fordeler for handelen om man slipper penger. Man slipper ransfare og kontanthåndtering, en del former for underslag og tyveri minskes.

Men det rammer de som ikke er så god på elektronisk betaling. Eldre for eksempel. Det gjør at man må ha et fungerende kort eller annen betalingsløsning. For eksempel er det ditt ansvar at mobilen virker og har lading igjen hvis du reiser med mobilbillett. Dette kan være vanskelig for noen. Eller det kan være helt uproblematisk for mange.

Spennende å følge med denne saken, og med andre betalingsløsninger framover...

Det er salg! På hva? Hvorfor?

Januar betyr salg. Gode tilbud? Januarsalget er for mange et begrep. Hvorfor er det salg i januar egentlig. Hva er det med januar som gjør at det blir det?

Salg er muligheter for kunder. For selgere eller markedsførere er det akkurat motsatt. Salg betyr lavere priser og pris pr enhet og antall man selger er det man får inn. Så i og for seg ikke godt nytt - spinnville dager kan bety at selger får mindre for hver enhet man selger av noe. Så da gjenstår mengden. Det må bety at selger da forventer å selge så mye mer at dette allikevel blir lurt, ellers ville en klok selger ikke gjort dette. (Men la oss se bort fra muligheten at selger kan være dum)

Inntekt er altså PRIS ganger MENGDE. Januar er rett etter jul. Hva kan man egentlig vente av mengde da? Labre saker? Så det er nok i hovedsak derfor - det er en slags prisdifferensiering. Når det er slappe tider får kunden billigere priser og så blir det litt mer salg?

Problemet med en slik måte å tenke på er at man kan risikere å venne kundene til å bare kjøpe på salg. Slik at de aldri kjøper til vanlige priser. Og da blir salgspris vanlig pris, og full pris en slags ekstrapris for de nærmest desperate.

Pris er et konkurransemiddel. Det betyr at prisen virker på hvor stort salget blir. Lav pris gir mer salg er det typiske. Og omvendt dyre produkter selger mindre. Men når det gjelder dyre merkevarer er det ikke slik, da er dyrt grunnen til at mange kjøper. Dyrt signaliserer vellykkethet. Vellykkethet er biologisk et kriterium for utvelgelse og formering. Vi er pattedyr, så vi har med oss en del slike reflekser om vi liker å innrømme det eller ikke. Dyrt signaliserer bra beskriver Robert Chialdini i sin bok "Påvirkning". Vi påvirkes til å oppfatte et produkt som bra fordi det er dyrt. Folk gjør det kloden rundt har Chialdini beskrevet. Det er en tankemessig snarvei for oss - dyrt er bra, du får det du betaler for. Slik tenker folk. Det stemmer ikke alltid.

Pris er ellers slik at det er raskt og responsivt - det er kjapt gjort å sette ned prisene og effektene kommer gjerne fort, men det er ikke så lett å sette pris opp igjen. Kundene reagerer på det. Derfor ser man ofte mange rare øvelser for å kamuflere det i nye mindre pakninger som gjør at det er vanskeligere å legge merke til.

Pris settes ellers gjerne opp ved nye modeller. Folk har gjerne en noe forhøyet villighet til å betale for nye modeller. Så om det kommer en ny bil, er den gjerne litt dyrere enn forrige modell uten at noen protesterer på det. På samme måte kan vi oppleve at fjordårets modeller av ski eller jakker eller hva det nå skal være er satt ned når ny modell kommer. Slik er det ofte. Salg handler dermed også om å få unna produkter som har blitt utdatert for butikken. Produktene er normalt akkurat like gode, men de blir altså nedsatt uten at de forstyrrer framtidig prissetting. Tilbudspriser er for mange i motebransjen priser for å kunne fornye sortimentet, med nye modeller, nye farger, nye detaljer.

Så det er sammenheng mellom produkters livssyklus og prissettingen man ser i de ulike. For det er ofte ulike kjøpegrupper som er veldig ulikt prisfølsomme. De første vil være først, og er spent på nyheter. Å bli lagt merke til med noe ikke andre har passer dem kanskje godt. Andre trenger å se at "jeg er ikke unormal som begynner med dette" - de trenger folk som går før dem og gir sosiale bevis, og så ønsker noen å være tidlig - andre ønsker å vente og se om det kommer på tilbud. Da har produktet etablert seg og kanskje begynt å falle igjen. Da er etternølerne der og handler. Uten risiko. De vil kanskje ikke ha noe nytt og uprøvet. De vil kanskje ha reduserte priser?

Kilde: Robert Chialdini, Påvirkning, Abstrakt forlag, Oslo 2005.

Du finner kanskje et godt tilbud, men tenk også gjennom hvorfor neste gang...

mandag 7. januar 2019

Når kommer en nyhet?

Min geniale idé er alt oppfunnet...
Har du noen gang undret deg over at ting som er nokså opplagte ikke finnes på produktet du har kjøpt? Jeg har det. Hvorfor i alle dager er ikke ting på plass? - har det hendt at jeg har tenkt.

En av de produktene jeg har tenkt slike tanker om er bilen. Jeg har tenkt - i våre dager må det da gå an å få på plass en måler som finner ut hvor mye olje det er i motoren, uten at man må ta opp panserlokket og grise seg til med å dra ut en pinne, for å se hvor langt opp oljen har kommet på peilepinnen. Man må ha et papir eller en fille for å gjøre det, og sølefaren er irriterende. En nokså upålitelig måling også, for bilen må stå flatt og oljen må være varm og oljen må har rent ned i bunnen der pinnen er. Så det er noen "og, og, og..." og godt med grisefare.

Så, er ikke det rart? - har jeg tenkt. Jeg har to nye biler med utstyrslister jeg ellers er godt tilfreds med, særlig den ene har de underligste ting av raffinert utstyr. Men altså ikke dette. Jeg har filskiftevarsler, antiskrens, blokkeringsfrie bremser, anti-kollisjonssystem som gjør at bilen stopper hvis ikke jeg bremser, jeg har navigasjon og ryggekamera og sensorer som gjør at jeg kan se bilen min i 3D når jeg rygger, jeg har energimonitor og lydanlegg, automatisk fjernlys og skiltleser for fart. Det er blindsonevarsler, klimaanlegg, cruisekontroll som følger farten på bilen foran, den låser seg opp selv og skrur på lys når jeg kommer og en hel haug andre fancy ting - men altså ingen varsler for hvor mye olje som er igjen. - Som jo er en svært viktig greie. For kjører man med for lite olje, så kan motoren skades. Skal jeg finne ut av det må jeg ut i været, ta opp panseret, og gjennomføre en måling som beskrevet. Det nærmeste jeg kommer å føle meg som en mekaniker.

Hva er det som gjør at Toyota ikke har installert det? Er det ikke funnet opp? Er jeg egentlig en genial produktoppfinner? De mest opplagte nyvinninger har kanskje bare ikke noen kommet på? -Neida. Det er funnet opp. Noen biler har det. Slike ting kommer gjerne først på såkalte premiumbiler, veldig dyre biler. - Hva er begrunnelsen for at det ikke finnes på min Toyota Rav 4?

Det handler om produktutvikling. Det kommer nok, men har ikke kommet ennå. For at en ting som dette skal komme på et produkt, så må produktet gjennom en hel del utviklingsfaser, rekkefølgen kan være litt forskjellig, eller parallelle.
  1. Idéfasen (man må få inn idéen og få tilgang til den. Patenter og slikt vil kunne gjøre det vanskelig. Ellers må man komme på idéen, eller se den hos andre, eller bli tipset på en måte)
  2. Idéen må vurderes som god. (Her kan man forkaste gode idéer feilaktig, utsette dem eller innføre andre, kanskje til og med idéer man burde latt være. En idé er ikke alene. Den konkurrerer med andre, gode og dårligere. Man kan sjelden gjøre alt. Så idéen må komme gjennom en silingsfase. Og det er mange som jobber for sine idéer i et stort foretak som Toyota.)
  3. Utvikling (Den må inn i produksjonslinja. Det betyr at man må plassere den i et produkt som allerede er det. Det kan godt være at man må vente på neste motormodell eller den etter der for å få plass i køen av utviklinger. Blir det for dyrt å utføre, blir det kanskje ikke noe av. Det må testes og designes, og testes igjen, sammen med andre. Kanskje kommer den i veien for andre hensyn og må ut igjen? Det er mye som skal klaffe.)
  4. Lønnsomheten skal vurderes. Er dette noe folk vil legge avgjørende vekt på. Er dette noe andre sammenlignbare konkurrenter har? I dette tilfellet er det (ennå) ikke det, dermed - ikke noe å stresse med kanskje? Ennå.
  5. Produksjon (Hvis idéen har holdt til dette, må den settes i produksjon. Det vil si at den må lages i stort antall og monteres på rett sted. Det betyr etter japansk produksjonsmodell at den må leveres rett før den skal inn, og settes på plass. Funksjonstesting og kvalitetstesting av alle deler må da være gjort, samt en studie som viser at dette ikke vil vanskeliggjøre produksjonen ellers. Den må oppfylle kvalitetskrav i fleng. 
  6. Den må inn i brosjyremateriell og informasjon. Derfor kommer slike ting ofte med nye modeller eller versjoner.
En ting som også vedrører produktutvikling, som mange kanskje ikke tenker over er produktansvar. Det finnes en egen lov om dette. Hvis bilprodusentene gjør det tungvint å følge med oljen, og bilistene ikke følger opp, så er det bileierne som tar regningen. Hvis billeverandør installerer tekniske anretninger inni bilen og dette ikke er varslet tydelig nok - så er det kanskje billeverandøren som hefter ved feilen. Godt mulig det ligger slike vurderinger også i produktutviklingsiveren - eller mangel på en slik. Det er kanskje tungvint men kundens problem, kan det være billeverandørene tenker. Leverandørene vil selvsagt aldri vedgå noe slikt. Det er ikke dermed sagt at det ikke er slik.
Det er altså en hel del hensyn vi som bilkjøpere ikke trenger å bekymre oss stort over, men som markedsførere allikevel tenker over. Det gjør bilprodusentene i produktutviklingen sin, eller mangel på slik. Produktutviklingen skal sikre et så godt produkt som mulig. I en balansegang med pris og andre hensyn. Vi kjøper jo det vi oppfatter som de beste produktene - og så tar vi hensyn til pris. Vi kjøper ikke alltid billigst. Men det er et forhold mellom produktopplevelsen vår og prisen. 

Og produktopplevelsen består av flere lag med opplevelser og inntrykk...

fredag 4. januar 2019

Bransjen skal hylle seg selv igjen

Coop - en av de store innen sponsing
Klar for nye hyllester og kåringer. Dette er noe som slett ikke er uvanlig i reklamebransjen. De kårer og hyller seg selv. Når de har kåringer som gullfisken er dette til og med fjernsynsunderholdning. Mange av aktørene veksler nemlig mellom media og markedsføring.

De som har jobbet med reklamebransjen har nok blitt vant til store ord og fagre løfter. Er det skryting og promotering en driver med så er det vel ikke så uventet.

Men de leverer også. Det er den som sitter med pengene til markedsføring som må vurdere sannsynligheten for å treffe med det man gjør. I beste fall kan man ha noen å diskutere dette med, men også noen som vil ta oppdraget, så nøytrale er aldri reklamebransjen.

Nå skal nye kåringer foretas leser vi, Denne gangen er det Sponsor- og eventforreningen som skal hylle seg selv og sine. Premisset for en slik forening er jo at dette har noe for seg. Vi leser dette i saken:
"- Event om opplevelses- og påvirkningsverktøy blir i større grad enn tidligere brukt som et strategisk virkemiddel i bedriftene, i markedet og i samfunnet. De nominerte forstår mulighetsområdet til event, hvilke resultater som kan oppnås og leverer kvalitet på et høyt nivå, sier juryleder Bjerke."
Så det er et kriterium at man er enig. Ei heller dette er overraskende. Du kan ikke kåres som god løper om du stiller spørsmål om løping. Det samme gjelder innen feltet her - det er de gode som skal trekkes fram. Vi andre har en annen rolle, nemlig å vurdere: - er dette en inntektsgivende måte å bruke penger på kort eller lang sikt. Eller: Hva kan man få til med dette, og til hvilken pris?


I saken her hører vi om sponsorater og eventer. Sponsorater er ofte en del i et langsiktig prosjekt for merkevarebygging. Man ønsker å bli assosiert med noen med de riktige verdiene. Å få noe av glorien til å skinne på en selv. Eller man vil bli assosiert med dem som har verdier til å støtte opp under noe godt - gode verdier. Sponsoratene er knyttet til idrett og kultur. Samfunnsengasjement til inkludering, like rettigheter, miljøvern og utsatte grupper. Man assosieres og kan vise til et engasjement. Det blir en del av valget mellom en leverandør som har noe slikt å vise til, og en som ikke har det. For likeverdige produkter ellers kan det bli utslagsgivende i en valgsituasjon.

Eventer har ofte mer kortsiktige effekter. Skape et engasjement eller en fellesopplevelse. Ofte kombinert med omtale. Ofte kan dette være en del av å engasjere opinionsledere når produkter skal lanseres. Hvordan vise at "de rette" bruker produktet. Som vi leser i saken skilles det mellom interne og eksterne eventer. Noen eventer er for å skape intern begeistring. Andre er for å skape oppmerksomhet innledningsvis i en lansering eller ny kampanje. Eventer brukes ofte for å skape engasjement, og for å skape blest og omtale. Folk opplever å ha vært deltakende i noe, og vil oppfatte det samme senere som "litt fra innsiden siden jeg selv har deltatt". Du blir litt mer oppmerksom og  positiv til det du har gjort selv.

Kåringen er 6. februar. Virkningen av kampanjene lar nok vente på seg noe lengre. Og sammenhengen mellom om effekt og prisutdeling er litt vanskelig å vite. Ikke nødvendigvis at ting som får pris virker, men heller ikke motsatt. Man vet at mye markedsføring ikke virker. Hvilken som virker må man til en viss grad satse litt på, ha tro på og tanker bak. 

Markedsføring som fag satser på det siste - refleksjon og gjennomtenkning.