fredag 28. juni 2019

Tøff konkurranse eller tøffe konkurrenter?

Mat for 11042 - velg hvor mange øre tillegg...
Pris er et konkurransemiddel. Med det mener man at man kan bruke prisen til å påvirke etterspørsel. I matbransjen betyr det at hvis du ikke er billigst innen lavpris så velger kundene dine konkurrenten. Kanskje. Det skal nok litt til - litt betydelig forskjell over litt tid må til for å bryte en vane.

Enhver.no har gjennomført en prisundersøkelse - sist nå i april, mai og juni. Konklusjonen er dødt løp mellom erkerivalene: På 460 innhentede priser per kjede i disse månedene, koster både Rema 1000s og Kiwis handlekurv 11.042 kroner.

Kun 42 øre skiller kjedene: Kiwi beholder ledelsen. Perfekt konkurranse - eller full kontroll på markedet - gode marginer mellom innkjøpspris og utsalgspris, gjør at de er fornøyd med å dele lavprismarkedet? 

Her spriker forklaringene. Med en prisforskjell på 0,0038% og to samstemte kommunikasjonssjefer som mener det er "kjeeeeempegod" konkurranse stinker dette. Ikke troverdig i det hele tatt.

Problemet i denne bransjen er maktkonsentrasjon. Noen tjener seg søkkrike. Konkurransen er der.  Men det er i et marked som ikke i det hele tatt fungerer som et konkurransemarked. Det er to konkurrenter (muligens tre) innenfor lavpris. De deler markedet. De er også totalt alene i markedet. Kommer det en ny konkurrent, så knekker de den som en maur. Knips, bort - også fortsetter vi. De dominerer utsalgsleddet, så heller ikke leverandørene har noe makt. De må finne seg i betingelsene til kjedene eller la være å selge i dett norske markedet. Slik er det.

Les saken på msn økonomi her, og dann deg ditt eget bilde av det.

Konkurranse er facinerende...

tirsdag 25. juni 2019

Bare litt bærekraftig

Ikke helt kanskje?
Matbransjens store har slitt litt i det siste. Først ut var Gilde. Nå er det Tine. Nå bes de skjerpe seg, etter å ha kalt seg Norges mest bærekraftige selskap. Det får de ikke lov å kalle seg.


Du kan lese om saken på NRK. Det er Norsk vegansamfunn som har reagert på at de kaller seg det. Og det er altså ikke lov, fordi markedsføringsloven krever at det man sier i markedsføring er sant når man sier det. Tine er ikke det. Selv om de framstiller hvit melk hvor råvarene er gress fra grønne enger. Hva kunne vel være mer bærekraftig enn det lurer du kanskje på. Svaret er trolig noe slikt som - "en hel del".


Kuene produserer metangass. Det er ikke gunstig. Metangass er hydrokarboner, en klimagass. Den har 25 ganger så stor klimapåvirkning i atmosfæren som CO2. Og jordbruket, heri medregnet Tines melkeproduksjon, står for noe mer enn halvparten av de norske metanutslippene, kan vi lese på siden miljøstatus. Videre står det; "Antall kyr og sauer er den viktigste driveren for utslipp av metan fra husdyrhold i jordbruket."


Tja - bærekraft. Ikke akkurat imponerende, eller hva? Og som om det ikke var nok, importeres mengder av soya fra andre siden av jorda for å fø opp storfeet, fra områder med nedhogd regnskog i følge Norsk Vegansamfunn. Skal du være bærekraftig må du ta hensyn til biologisk mangfold, rettferdighet mellom generasjoner, du må ha et globalt perspektiv, forplikte deg til å bruke beste praksis på områder du driver, ikke tape menneskelig- eller naturkapital, du må forbedre deg hele tiden og planlegge og styre godt (Hentet fra boken Grønn markedsføringsledelse, kilde se under). Kort og godt - Tine er ikke helt der. Da kan de ikke skryte av det heller. I markedsføring kan man ikke hevde ting man ikke kan dokumentere nemlig, ifølge markedsføringslovens §3 og da blir det også villedende ifølge markedsføringslovens §7.


Også Gilde har vært ute i hardt vær etter at de kjørte en kampanje som påsto at Gildes griser har hatt det bra, etter et fælt program på tv, brennpunkt. Det er lenke til programmet i saken.


Man skal tenke seg om og være sikker på at man kan stå for det man sier...







tirsdag 4. juni 2019

Slutt for iTunes

Apple kutter iTunes. Musikktjenesten hvor du for 12,- kroner kan "kjøpe" en sang som du "fyller opp" mobilen med, eller en hel plate for 105,- sånn ca.

Denne måten å kjøpe musikk på er "så totusen". For distribusjon av noe slik som musikk endrer seg, fra at man lastet ned på iPoden musikk til at en nå strømmer musikken. Du har kanskje hatt en? En iPod altså, som kunne spille musikk, og vise platecover i en liten skjerm. Fancy når det kom - men passé nå. Gått ut på dato.

Apple skal dele opp i tre, leser vi. I Apple Music, Apple Podcast og Apple TV. Så får vi se om den nye løsningen er bra nok til å konkurrere med musikkstrømmetjenestene som finnes.

Inntil for få år siden var det et poeng å eie platene sine. Det er det ikke lengre. Tidene endrer seg som er et oversatt sitat fra en musiker fra noen år tilbake. Det stemmer fortsatt.

Forandring i teknologi skjer fort og får betydning for forretningsmodeller og produkter. Man fortjener kun å være der hvis kundene vil ha en.

Det kan være en utfordring...

mandag 3. juni 2019

Hard Rock gitarhotell

Hard Rock Cafe er en verdensomspennende kjede av restauranter. De finnes jorda rundt og ofte ser man folk i Hard Rock t-skjorter. Med navn på sted og "Love all, serve all" som er slagordet.

Dette er merkevarebygging. Hard rock selger mat og drikke men også såkalt merchandise - profilprodukter. Folk vil faktisk gå rundt og reklamere for et varemerke, og betale for det. Vi vil vise at vi har vært på Hard Rock Cafe på de merkligste steder i verden. Jeg er selv blant dem som har plukket Köln, Budapest, Roma, London, Oslo, København, Krakow, Berlin, New York og Washington DC. Sistnevnte selveste Embassy of Rock.

- Hva er nå dette for fenomen? Selv en som har tanker om seg selv som noenlunde opplyst sjel som kjenner noe av knepene i markedsføring faller for slikt? Mennesket er slik. Selv om vi aner at vi på et plan blir manipulert, så greier vi liksom ikke å motstå. Det er merkevarens hemmelighet. Den facinerer og sjarmerer, selv om du er klar over det. Jeg liker slagordet og Hickory bacon burgeren og stemningen, og instrumentene fra kjente artister, og musikken de spiller.

Nå bygger de hotell. Ikke det første, men det mest spektakulære. Du kan lese om det her. Ikke helt tilfeldig er det formet som en gitar, og inneholder rikelig med glam og anledning til å føle seg litt Rock 'n Roll. Og så får de sannsynligvis oppmerksomhet. Som dette...

Dette er merkevarebygging, med symboler og historier, design, slagord og lyd. Ting som bringer fram hvordan du opplever merket eller tenker når du ser det. Kult eller harry? Opp til deg å bedømme. Liker du det ikke, så er du kanskje ikke i målgruppa.

Eller forresten "Love all - serve all"...