Virker reklame?

Bilde lånt fra instagram,  Hunting_lodge

Artig tema jeg faktisk har holdt på å gruble på og jobbe med noen år  - "Virker reklame"? Hvordan kan man vite det, egentlig? Om reklame virker, altså?

Nå undres du kanskje litt over spørsmålet? Klart det virker, tenker du kanskje, særlig om du har litt erfaring med det. For det er da særlig  lett å hoppe til konklusjoner. Da vet du når du kjører reklamene og du kan se salg. Og det er klart at hvis du får et salg når du har en reklame, så er det lett å tenke at "dette fikk vi til", uten å undersøke mer om hva som var årsaken til salget.

En diskusjon om dette kan man for tiden lese i Kampanje om et såkalt geriljastunt om lokalbutikkene på Grünerløkka i Oslo. 

Har tydelig truffet en nerve, mener journalist Dag Robert Jerijervi. Reklametalent er den rosende omtalen av personen bak dette i saken. 

Beholder nok ingen butikker på løkka, mener Digital rådgiver i Inevo, Even Ødegård.

Noe sånt som "de ordene skal han få bite i seg", mener Kreativ direktør i Heisholt Inc., Erik Heisholt. "En kjærkommen genistrek" kaller han kampanjen, idet han bruker egne observasjoner om "to unge kvinner på trikken satt og snakket engasjert om kreativ reklame". Jeg kjenner ikke i detalj til dette, men man skal i en opplyst diskusjon være forsiktig med å bruke egne usystematisk innsamlede data som generaliserende, kan man nok forsiktig si som et generelt råd...

Faktum er i alle fall at ulike representanter for bransjen argumenterer forskjellig. Ødegårds råd er ikke dårlige, om holdningskampanjer:

"For det andre fungerer holdningskampanjer som spiller på frykt og skam dårlig. For eksempel har kampanjer rettet mot å stoppe røyking eller redusere inntaket av fast food en tendens til å få oss til å ta en røyk og en Big Mac. Grunnen til at det skjer er at folk ikke liker å bli fortalt at handlingene deres er feil og vi ender opp med å rasjonalisere våre valg. En annen grunn er at vi sliter med å identifisere oss selv med problemet.

For at slike kampanjer skal kunne fungere er vi nødt til å fortelle forbrukeren hva de bør gjøre, hva vi forventer av dem og hva de kan forvente seg å gjøre. Slike budskap bør helst ikke knyttes til frykt eller skam. "

Heisholt svarer i sitt innlegg med å gå på mann, ikke ball, når han svarer: "Det er en hver markedsførers våte drøm som blir slaktet etter noter av Ødegård. Det er evnen til å skape et relevant, følelesmessig, ekte og genuint engasjement og bånd mellom en sak, merkevare eller tjeneste og vanlige folk der ute, som får som datahatten passer ". 

Ødegård svarer ham igjen på en dempet måte i kommentarfeltet. 

Det får en til å tenke at av og til er det lurt å lese gjennom innlegget en gang til før man sender det, særlig når bevisene er "de to unge kvinnene på trikken", og erfaring "som en gammel kreativ leder som kjemper for den relevante og engasjerende kreativitetens og historiefortellingens kraft i møte mellom mennesker og merkevarer".

Det er i alle fall interessant å lese innleggene, for de forteller noe om tanker bak reklame. De forteller ikke noe om effekten står i rimelig samsvar med målsetning og ressursbruk på kampanjen. For skal reklame være effektiv må den føre til målbar effekt. Holdningskampanjer har nok generelt en dårlig prognose. Man kan forutsi holdningsendringer ved å forstå holdningens elementer. Det er kanskje ikke nok med et glødende følelsesmessig engasjement på trikken. 

Jeg har skrevet om det flere ganger før på denne bloggen, først her. Jeg har også skrevet om målinger av reklameeffekt. Interessante saker dette for folk som kan risikere å bruke en god del penger på å skape en effekt.

Man kan imidlertid lett bli blendet av det man selv driver med.

Coronaeffekt på handel

Corona har ført til mye i dagliglivet. Vi må vaske hender, sprite hender, vente med å gå i butikker til noen kommer ut, bruke munnbind og så videre. Men så har det også gjort noe med oss som kunder, altså som kundeflokk.

Vi handler mer. Da coronaen brøt ut hoppet handelen i været og ødela for å få til å tegne trendlinje, for det er vanskelig å beskrive begrepet trend ved et plutselig og unormalt hopp som dette. Det kan man også se i fotnoten til grafen fra statistisk sentralbyrå her i saken.

Pandemien har som du kan lese i saken fått oss til å bruke mer penger på varekonsum heller enn tjenester, vi reiser mindre utenlands og vi grensehandler betydelig mindre. Vi handler mer i dagligvare særlig. Vi koser oss kanskje mer hjemme i disse tider, og vi handler mer på nettet, og på apotek. Vi handler mindre drivstoff. Klesbutikker, bensinstasjoner og møbelbutikker opplever en volumnedgang, men prisøkning  begrenser nedgangen for disse. Allikevel - vi handler det mindre. Men handler totalt mer.

Vi skilte oss kraftig fra Europa på dette. I den såkalte Eurosonen førte coronautbruddet til en kraftig handelsnedgang i starten av utbruddet før vi nå ligger ganske likt med Eurosonen, men vårt forbruk har med dette tatt igjen en stigende trend de har hatt i Eurosonen, som vi ikke har hatt de fem siste årene. Det som er en klar trend er at netthandel styrkes.

Det er viktige tall å merke seg for dem som planlegger markedsføring.

Black friday i den nye opplysningstiden

Et av tilbudene på Black Week - Xplode

Opplysningstiden på 16- og 17-hundretallet innebar et oppgjør med gamle autoriteter. Med religiøse sannheter og institusjoner for makt. Det var en tid for framskritt, individuell fornuft og frihet, blant annet. Og det åpnet opp for kunnskapsutveksling og offentlig debatt.

Vår tids opplysningstid innen markedsføring er her. Vi er ikke lengre prisgitt næringslivets kunnskapsmonopol på priser og konkurransesituasjon. Vi har nær like god kjennskap til priser og leverandører, og tilgang til dem gjennom nett. Netthandelen endrer måten å drive forretning. Det gir flere og nye leverandører. Økt transparens i pris. Det blir tyngre å drive fysisk butikk. For de kostnadene du måtte ha med det kan du ikke alltid vente forståelse for å øke prisen med. 

Ikke alle er like følsom for pris. Så å kunne definere kundegrupper blir ikke mindre viktig enn før. Vi har sett en økt oppblomstring av prisgarantier. Disse vil kunne slå tilbake på dem som gir dem. For man må gi tilbake penger om man ikke er billigst. Og konkurrenter vil kunne være både billigere og ha lavere kostnader enn deg. Nye leverandører vil dog ha ulempen av å måtte betale frakt, så bildet er ikke entydig.

Men det som i alle fall er sikkert er at bedrifter må ta inn dette i situasjonsanalysene sine. De må være forberedt på den konkurransen som kommer. Og den blir kanskje hard på pris og vareutvalg. 

De tradisjonelle priskampanjene blir også satt under press av dette. Black friday som er denne uken representerer tilbud. Nå kan kundene lese prisutviklingen selv. Sammenligne prisene selv. Følge en vare, og bli varslet om prisutvikling på melding. Da er det vanskeligere å ha pangtilbud. Folk er i ferd med å gjennomskue denne type konkurranse, kan det virke som. Det er synkende tillit til rabattene på Black Friday. 

Og hva gjør man da? Fra saken leser vi at: "rundt 126 000 produkter i Prisjakts søkemotor i fjor gikk opp i pris i november, før prisen ble satt ned igjen på Black Friday". Mer konkret: Det er lureri. Et gammelt ordtak sier at du kan nok lure noen en stund, men ikke mange lenge. Tiden er der. I saken vises at forbrukerne har en forventning til å få rabatter på rundt 40%. Dette er vanskelig eller urealistisk å innfri, reelt sett da. Man kan kanskje trikse det til ved å skru opp pris før, eller operere med fiktive før-priser. Men da sliter man fort igjen med lovligheten, se denne siden på forbrukertilsynets sider.

Det interessante med dagens situasjon er at forbrukerens stilling er forbedret. Da må markedsføreren tenke nytt. Opplysningstiden i historien viser oss at alvorlige ting kan skje om folket opprøres. Det må også handlende ta inn over seg. Man kan ikke regne med alt som har vært.

Interessant, er det ikke?

Alternative mobilkunder

iPhone 12, 12 Pro, og hva de nå heter er lansert. De har mulighet for 5G, avanserte kameraer og ansiktsgjenkjenning for å nevne noe. Og høy prislapp. Men ikke alle vil ha det.

Det finnes kundegrupper som er lei av å bla opp rundt ti tusenlapper, billedlig talt, for en mobil som kan oppta mye av deres dyrebare tid. I dette segmentet er det noen som opererer. Nokia er en av dem, når de nå tilbyr retromobiler. Enklere mobiler, men ikke for enkle. Dette treffer dem som synes det var bedre før, som vil ha knapper på mobilen sin. Og som vil kjøpe både mobil og skjorte i steden for å betale skjorta for bare mobil.

Doro er en annen leverandør som har spesialisert seg på ultraenkle mobiler. Mange gamle faller inn i målgruppen for disse. En del gamle føler ikke at de behersker teknologien. Da de var ung fantes ikke mobiler, eller apper, eller menyer å bla i, eller noe av den logikken vi omgir oss med, med største selvfølgelighet.  Derfor er det, merkelig nok tenker du kanskje, slik at noen foretrekker enklere mobiler. Og noen vil bruke mindre penger på forbruk, og styre tiden vekk fra skjerm. Så en mobil kan brukes til mer enn de ytterste ytelser en mobil kan ha.

Arbeidsmobil er en annen som har spesialisert seg i en annen retning enn de siste mest avanserte mobilene. 

Så mobil er mer enn den du har - det er mange ulike kundegrupper.