En del av en situasjonsanalyse kan være å ta stilling til om det er gode eller dårlige tider i vente. Det er de som kan hjelpe med målinger om slikt.
Opinion er en av dem. De måler den såkalte forbrukertilliten. Indeksen (CCI) gir et uttrykk for forbrukernes tillit. Den brukes i følge Opinion i alle EU-land, og er et gjennomsnitt av forbrukernes målte vurderinger av 1) husholdningens økonomi nå og 2) om 12 måneder, forventninger til 3) landets økonomi om 12 måneder og 4) husholdningens kjøp av større forbruksgoder om 12 måneder.
Indeksen er at om den er mer enn 0, så sies det at forbrukerne stort sett venter en sterkere økonomi. CCI er under 0 varsler forventning om svakere økonomi. CCI står for Consumer Confidence Index. En indeks er et samlet tall satt sammen av flere indikatorer som samlet måler et fenomen, for eksempel forventning til den økonomiske framtiden. Opinion måler denne månedlig og i oktober falt den til laveste nivå siden mai 2016, meldte e24. I morgen ventes neste måling. Målingen foregår via en omnibus, altså som noen spørsmål inni en undersøkelse som er satt sammen av flere målinger oftest for flere oppdragsgivere.
Det finnes flere som måler forventninger både innlands og utenlandsk. Denne måler på forbrukere. Jeg skrev tidligere i måneden om den såkalte innkjøperindeksen, også en tillitsindeks, men den fra næringslivet.
Samlet gir dette og andre tall som blant annet kronekurs og rente tegn på tillit og sier noe om fordeler og ulemper i forhold til andre - andre konkurrenter og andre lands markeder. Slike ting inngår i situasjonsanalysen som kan kalles PESTEL - hvor en ser på forhold i forkortelsen: P for politiske forhold, E som her for økonomiske forhold (Economy), S for sosiale eller sosiokulturelle forhold, T for tekniske forhold som spiller inn, neste E for økologiske eller miljømesige forhold (Ecology) og L for juridiske (Legal) forhold.
Dette gir en mulig struktur for en situasjonsanalyse - et utfyllende alternativ til andre strukturer (som for eksempel SWOT eller bransjeanalyser) for å si noe om situasjonen man står i nå og mot framtiden. Situasjonen danner bakgrunn for valg av konkurransestrategi. Så en god situasjonanalyse kan hjelpe deg med å tenke ut hva som vil være lurt å foreta seg og planlegge i markedsarbeidet.
Kan påvirke sannsynligheten for å lykkes altså, og gir deg noe å argumentere med.
torsdag 28. november 2019
onsdag 27. november 2019
Etisk eller praktisk endring?
Vi Menn har i lang tid vært et blad i en lettlest og litt enklere del av bladmarkedet. Nå endrer de seg. Den lettkledde eller avkledde Vi Menn piken forsvinner.
Så de har sjekket hvilket år vi lever i omsider? - tenker du kanskje, eller årtusen kanskje. Er det ikke påfallende at det er bare mannemagasiner som har holdt på og avbildet motsatt kjønn lettkledd? Eller at Vi Menn kanskje er segmentert fullstendig mot heterofile menn? Når man tenker gjennom det, så er det nærmest utrolig at de har holdt på med det til nå. Formuleringen "Se fru Smith uten undertøy" er også påfallende antikvarisk, så her er det mye å ta tak i.
De beskriver selv at de har målgruppen mann. Et utrolig upresist segment. Antar at de for markedsmessige vurderinger "på bakrommet" har inndelt litt nærmere i målgrupper, som de ikke deler med pressen. På nettsidene deres har de blant annet Voksen kvinne, Mann, Tradisjon og livsstil, Friluft, Ung, og Kids som grupper.
Det er altså Egmont som gir ut bladet skriver NTB som omtalte saken. Og innen bladsjangeren skyller den nye tid inn med full kraft. De møter mange av tidens utfordringer. Etikk, teknikk, og hva som er kult og ukult - mannsjåvinisme er ikke hva det engang var, for eksempel...
Egmont har også annonsert at de legger om bladet i kategorien ung kvinne "Det Nye" til å bli et rent nettmagasin. Teknologien tar folk. Det er kanskje også det som gjør at de endrer på mannesiden. Nettet tilbyr lettkledde damer i hopetall, og andre preferanser om man har det. Man trenger altså ikke noe blad med lettkleddbilder. Fra den refererte saken leser vi den offisielle forklaringen med markedsundersøkelser: "Våre leserundersøkelser viser at Vi Menn-leseren ønsker at vi skal bruke våre journalistiske ressurser på å lage spennende leseropplevelser, gode reportasjer, aktualitetssaker og underholdning. Dette er våre satsningsområder, og i tråd med dette avvikler vi Vi Menn-piken, sier målgruppesjef Lars Erik Oterhals."
Det er altså lesergruppene som har fortalt dem dette. Leserne gir dem penger ved å kjøpe bladet, og da blir det slik. Det er et behov som skal finne sin dekning. Menneskeheten og tilbudene har kommet et skritt lengre enn det de drev med. Det er neppe moralske anfektelser som får dem til å skjerpe seg, om du trodde det.
Men dette gir oss en antydning til segmenttankegangen. Det viser hvordan ting endrer seg - om hvordan både innhold i produktet og det fysiske formatet (selve forretningsmodellen) endrer seg med nye medievaner og ny teknologi.
Produktutvikling og segmentering i praksis dette...
Så de har sjekket hvilket år vi lever i omsider? - tenker du kanskje, eller årtusen kanskje. Er det ikke påfallende at det er bare mannemagasiner som har holdt på og avbildet motsatt kjønn lettkledd? Eller at Vi Menn kanskje er segmentert fullstendig mot heterofile menn? Når man tenker gjennom det, så er det nærmest utrolig at de har holdt på med det til nå. Formuleringen "Se fru Smith uten undertøy" er også påfallende antikvarisk, så her er det mye å ta tak i.
De beskriver selv at de har målgruppen mann. Et utrolig upresist segment. Antar at de for markedsmessige vurderinger "på bakrommet" har inndelt litt nærmere i målgrupper, som de ikke deler med pressen. På nettsidene deres har de blant annet Voksen kvinne, Mann, Tradisjon og livsstil, Friluft, Ung, og Kids som grupper.
Det er altså Egmont som gir ut bladet skriver NTB som omtalte saken. Og innen bladsjangeren skyller den nye tid inn med full kraft. De møter mange av tidens utfordringer. Etikk, teknikk, og hva som er kult og ukult - mannsjåvinisme er ikke hva det engang var, for eksempel...
Egmont har også annonsert at de legger om bladet i kategorien ung kvinne "Det Nye" til å bli et rent nettmagasin. Teknologien tar folk. Det er kanskje også det som gjør at de endrer på mannesiden. Nettet tilbyr lettkledde damer i hopetall, og andre preferanser om man har det. Man trenger altså ikke noe blad med lettkleddbilder. Fra den refererte saken leser vi den offisielle forklaringen med markedsundersøkelser: "Våre leserundersøkelser viser at Vi Menn-leseren ønsker at vi skal bruke våre journalistiske ressurser på å lage spennende leseropplevelser, gode reportasjer, aktualitetssaker og underholdning. Dette er våre satsningsområder, og i tråd med dette avvikler vi Vi Menn-piken, sier målgruppesjef Lars Erik Oterhals."
Det er altså lesergruppene som har fortalt dem dette. Leserne gir dem penger ved å kjøpe bladet, og da blir det slik. Det er et behov som skal finne sin dekning. Menneskeheten og tilbudene har kommet et skritt lengre enn det de drev med. Det er neppe moralske anfektelser som får dem til å skjerpe seg, om du trodde det.
Men dette gir oss en antydning til segmenttankegangen. Det viser hvordan ting endrer seg - om hvordan både innhold i produktet og det fysiske formatet (selve forretningsmodellen) endrer seg med nye medievaner og ny teknologi.
Produktutvikling og segmentering i praksis dette...
Etiketter:
behov,
distribusjon,
etikk,
forbrukeratferd,
historie,
markedsplan,
markedsundersøkelser,
merkevare,
mote,
netthandel,
nyhet,
posisjonering,
praktisk markedsføring,
segmentering,
situasjonsanalyse
onsdag 20. november 2019
Black handel?
Det drar seg til mot "black Friday" eller black week, "black weekend", "cyber monday" og en hel haug andre fjollete benevnelser på "ville dager" i handelen. Salg.
Også tidligere har vi hørt om at ikke alle er like begeistret for dette. Ikke miljøbevegelsen ihvertfall. Vi trenger ikke flere kjøpefester hvor folk kjøper uten å trenge noe fordi det er kjøpefest. Det er ikke bra for kloden. Men det er ikke bare de. Nå klager butikkene selv i følge en sak på e24. De mener at "black"-hva det nå skal hete ødelegger for julehandelen.
Handelen er i trøbbel. Det pågår en endring av hvordan vi handler. Detaljhandelen har høye kostnader. Mange av disse er faste. Det betyr at de må betale like mye av denne type kostnader enten de selger mye eller lite. Slike kostnader er lønn og husleie store deler av. Vanskelig å kutte hvis man skal drive butikk. Men de varierer ikke med suksess eller mindre suksess. Selger du lite, så gjør slike kostnader at du havner i trøbbel. For de minker ikke med lite salg. Og nå er signalet at handelen selger mindre.
I saken kan du lese om bakgrunnen for "Black Friday". Det spørres om dette har sin opprinnelse muligens i at dagen da bunnlinjen ble svart - black. Hva betyr det? - Jo, bunnlinjen er den siste linjen i regnskapet. I regnskapet er oppsettet grovt fortalt slik: Topplinjen er omsetningen (salgsinntekter). Så kommer det flere linjer med kostnader som trekkes fra. Varekostnad og lønn, men også leiekostnader og andre kostnader. Nederst blir da bunnlinjen. Overskuddet - eller underskuddet. Det som er igjen av inntektene når alle kostnader er dekket. Og etter gammel vane så er det slik at hvis denne er rød, så symboliserer det at det er et underskudd. Er den sort, så er det overskudd. Man kan også skrive pluss og minus foran, men rød er en vanlig måte å utheve tapstall på. Derfor røde tall på bunnlinjen, det betyr tap altså.
Så hvorfor black Friday, om den ikke er lønnsom? - Handelen og alle som driver med handel er på konstant leiting etter anledninger å legge kampanjer til, som gir mening eller som i hvert fall kundene aksepterer som handelsdager.
Black Friday er en slik anledning, som så mye annet fra Amerika. Vi har importert den litt rått uten å legge så mye i den. Det er egentlig dagen etter Thanksgiving. En gammel religiøs dag. Vi har ikke denne, eller kanskje skal vi si vi trengte ikke denne. Men Black friday, fredagen etter Thanksgiving den var grei å importere.
Problemet med å importere slike trender er at man også importerer problemene med det. I USA har man begrepet "Retail apocalypse" - handelens endelikt - problemer med handelsdød og nedleggelse av shoppingsentre (malls). Problemet er kanskje at det ikke lengre er mulig å opprettholde samme kjøpetrykk når kundene har alt, har alle muligheter til å skaffe det fra flere plasser, er mer prisbevisst, har full informasjon, har gode fraktløsninger. På et par dager kan du skaffe samme vare fra en haug plasser. Ikke bare fra butikken. Butikkene må finne ut hva deres rolle er for kundene. Hvis ikke blir de utstillingsrom for nettbutikkene uten betaling, men med fulle kostnader. De må ikke bare "peise på" med mer av det samme som ikke virker lengre. Virkeligheten for handelen er mer endret enn mange ser.
I tillegg må de kontrollere sine kostnader hardere når de konkurrerer med en butikk som ligger på et jorde hvor husleiene er en brøkdel av det de er i byen. Nye konkurrenter har en helt annen kostnadsstruktur. De trenger ikke å forsvare en dyr husleie i midtbyen. Butikkene må det.
Vi kan vente oss videre endringer i handelen. Det er interessant og lærerikt å følge med på dette.
Så tar jeg med en liten rød bunnlinje - nå også uten tap...
Også tidligere har vi hørt om at ikke alle er like begeistret for dette. Ikke miljøbevegelsen ihvertfall. Vi trenger ikke flere kjøpefester hvor folk kjøper uten å trenge noe fordi det er kjøpefest. Det er ikke bra for kloden. Men det er ikke bare de. Nå klager butikkene selv i følge en sak på e24. De mener at "black"-hva det nå skal hete ødelegger for julehandelen.
Handelen er i trøbbel. Det pågår en endring av hvordan vi handler. Detaljhandelen har høye kostnader. Mange av disse er faste. Det betyr at de må betale like mye av denne type kostnader enten de selger mye eller lite. Slike kostnader er lønn og husleie store deler av. Vanskelig å kutte hvis man skal drive butikk. Men de varierer ikke med suksess eller mindre suksess. Selger du lite, så gjør slike kostnader at du havner i trøbbel. For de minker ikke med lite salg. Og nå er signalet at handelen selger mindre.
I saken kan du lese om bakgrunnen for "Black Friday". Det spørres om dette har sin opprinnelse muligens i at dagen da bunnlinjen ble svart - black. Hva betyr det? - Jo, bunnlinjen er den siste linjen i regnskapet. I regnskapet er oppsettet grovt fortalt slik: Topplinjen er omsetningen (salgsinntekter). Så kommer det flere linjer med kostnader som trekkes fra. Varekostnad og lønn, men også leiekostnader og andre kostnader. Nederst blir da bunnlinjen. Overskuddet - eller underskuddet. Det som er igjen av inntektene når alle kostnader er dekket. Og etter gammel vane så er det slik at hvis denne er rød, så symboliserer det at det er et underskudd. Er den sort, så er det overskudd. Man kan også skrive pluss og minus foran, men rød er en vanlig måte å utheve tapstall på. Derfor røde tall på bunnlinjen, det betyr tap altså.
Så hvorfor black Friday, om den ikke er lønnsom? - Handelen og alle som driver med handel er på konstant leiting etter anledninger å legge kampanjer til, som gir mening eller som i hvert fall kundene aksepterer som handelsdager.
Black Friday er en slik anledning, som så mye annet fra Amerika. Vi har importert den litt rått uten å legge så mye i den. Det er egentlig dagen etter Thanksgiving. En gammel religiøs dag. Vi har ikke denne, eller kanskje skal vi si vi trengte ikke denne. Men Black friday, fredagen etter Thanksgiving den var grei å importere.
Problemet med å importere slike trender er at man også importerer problemene med det. I USA har man begrepet "Retail apocalypse" - handelens endelikt - problemer med handelsdød og nedleggelse av shoppingsentre (malls). Problemet er kanskje at det ikke lengre er mulig å opprettholde samme kjøpetrykk når kundene har alt, har alle muligheter til å skaffe det fra flere plasser, er mer prisbevisst, har full informasjon, har gode fraktløsninger. På et par dager kan du skaffe samme vare fra en haug plasser. Ikke bare fra butikken. Butikkene må finne ut hva deres rolle er for kundene. Hvis ikke blir de utstillingsrom for nettbutikkene uten betaling, men med fulle kostnader. De må ikke bare "peise på" med mer av det samme som ikke virker lengre. Virkeligheten for handelen er mer endret enn mange ser.
I tillegg må de kontrollere sine kostnader hardere når de konkurrerer med en butikk som ligger på et jorde hvor husleiene er en brøkdel av det de er i byen. Nye konkurrenter har en helt annen kostnadsstruktur. De trenger ikke å forsvare en dyr husleie i midtbyen. Butikkene må det.
Vi kan vente oss videre endringer i handelen. Det er interessant og lærerikt å følge med på dette.
Så tar jeg med en liten rød bunnlinje - nå også uten tap...
Etiketter:
distribusjon,
forbrukeratferd,
historie,
kjedesamarbeid,
konkurranse,
markedsplan,
netthandel,
nyhet,
plass,
praktisk markedsføring,
salg,
samfunnsansvar,
situasjonsanalyse,
økonomi
tirsdag 19. november 2019
Nest best og konkurs
Rakfisk er tradisjon i Norge. Denne litt merkelige fisken som er såkalt fermentert. Rakfisk er egentlig en gammel tradisjonell måte å oppbevare fisk på. Den blir saltet og lagt på en såkalt butt for modning. En god stund.
Man kan finne tradisjoner tilbake til middelalderen på dette produktet. Rakfisk fra Valdres er et geografisk beskyttet navn, som forteller om at her er det også næringsinteresser involvert og kvalitetsmerker. Slidre Ørretsenter er en av dem som driver med det, med navn som viser til Valdres, selv om de holder til i Hamar. De omtales som Norges nest største rakfiskprodusent og leverandør til Coop. De har vunnet NM i rakfisk fire år. En suksesshistorie altså, rent bortsett fra at de nå har meldt seg konkurs. Etter gode år for familiebedriften falt lønnsomheten i 2018 til et tap på nær 300 tusen.
Nå sliter de med at folk har blitt syke av å spise fisken fra dem, i følge en sak på e24. Fisken er importert fra Sverige. Og de har lageret fullt av fisk de ikke får selge, før Mattilsynet tillater det. Så nå, når salget er som best får de ikke selge varene sine. Og da går det dårlig. Et godt rykte er i alvorlig fare og en familiebedrift som har gjort det godt sliter, og har nå måtte melde oppbud for å sikre midlene til dem som har penger til gode hos bedriften. Uten nok inntekter, ikke nok til å betale regningene. Og dermed griper det offentlige inn og sikrer verdier - konkurs.
Saken handler både om økonomi og merkevaren. Økonomisk kalles evnen til å tåle tap soliditet. Merkevaren er de tanker som vekkes hos kundene om produktet når de hører de kjennetegn som en merkevare består av. Du kan fornemme hva det er ved å gå inn på nettsidene deres.
Saken illustrerer at suksess ikke er noe varig man kan regne med selv når man har den. Den må pleies og fortjenes og jobbes med. Av og til kan den tas vekk. Da må man være forberedt på og ha planer og rutiner og styrke for også det. Eller aller helst, unngå det. Noe som er lett å sitte her å skrive, verre å gjøre.
Vi ønsker Slidre Ørretsenter til lykke med å få orden på sakene, så de kan komme "opp og gå igjen".
Alltid trist å lese om når bra folk sliter.
Man kan finne tradisjoner tilbake til middelalderen på dette produktet. Rakfisk fra Valdres er et geografisk beskyttet navn, som forteller om at her er det også næringsinteresser involvert og kvalitetsmerker. Slidre Ørretsenter er en av dem som driver med det, med navn som viser til Valdres, selv om de holder til i Hamar. De omtales som Norges nest største rakfiskprodusent og leverandør til Coop. De har vunnet NM i rakfisk fire år. En suksesshistorie altså, rent bortsett fra at de nå har meldt seg konkurs. Etter gode år for familiebedriften falt lønnsomheten i 2018 til et tap på nær 300 tusen.
Nå sliter de med at folk har blitt syke av å spise fisken fra dem, i følge en sak på e24. Fisken er importert fra Sverige. Og de har lageret fullt av fisk de ikke får selge, før Mattilsynet tillater det. Så nå, når salget er som best får de ikke selge varene sine. Og da går det dårlig. Et godt rykte er i alvorlig fare og en familiebedrift som har gjort det godt sliter, og har nå måtte melde oppbud for å sikre midlene til dem som har penger til gode hos bedriften. Uten nok inntekter, ikke nok til å betale regningene. Og dermed griper det offentlige inn og sikrer verdier - konkurs.
Saken handler både om økonomi og merkevaren. Økonomisk kalles evnen til å tåle tap soliditet. Merkevaren er de tanker som vekkes hos kundene om produktet når de hører de kjennetegn som en merkevare består av. Du kan fornemme hva det er ved å gå inn på nettsidene deres.
Saken illustrerer at suksess ikke er noe varig man kan regne med selv når man har den. Den må pleies og fortjenes og jobbes med. Av og til kan den tas vekk. Da må man være forberedt på og ha planer og rutiner og styrke for også det. Eller aller helst, unngå det. Noe som er lett å sitte her å skrive, verre å gjøre.
Vi ønsker Slidre Ørretsenter til lykke med å få orden på sakene, så de kan komme "opp og gå igjen".
Alltid trist å lese om når bra folk sliter.
torsdag 14. november 2019
Ulike innkjøpspriser på mat
Bilde lånt fra Nationen, Foto: Benjamin Hernes Vogl. |
Norgesgruppen bedyrer i en sak på e24 at de sender rabatten videre til kundene. For å si det slik er det opp til deg å bedømme om du tror på det. Også Aftenposten har en sak om dette.
Når det er slik at prisene er ulike så kan det sammenlignes med at du kommer i en butikk og skal kjøpe en vare. Så får du vite at den blir 15% dyrere fordi det er deg. Ville du likt det? Selvsagt ikke. Det er en umoralsk forskjell. Så hvorfor får Norgesgruppen det da. Fordi de er størst. Selvsagt. De er største videreformidler av varene du skal ha. At de er størst betyr mest makt. Dermed kan de presse sine leverandører mer enn konkurrentene kan. Det betyr for deg at konkurrentene blir dyrere. Og så kan du bare håpe at Norgesgruppen avstår fra å tjene mer til seg og heller sender pengene videre i form av billigere varer til deg som kunde. Tenker du "ja særlig" nå, så må jeg innrømme at jeg forstår deg...
Det er ikke nødvendigvis forbudt med ulike priser. Men konkurranseloven har bestemmelser om former for prisfastsettelse som er forbudt, knyttet til samarbeid eller utnyttelse av dominerende stilling, nemlig §§10-11 (to paragraftegn betyr paragrafene i flertall).
Hva kan Norgesgruppen egentlig gjøre ut av en slik situasjon? - De kan gi kundene billigere varer, som de sier, og vokse videre og bli helt dominerende hvis ingen kan konkurrere med dem på pris. Etter hvert får de kanskje varene enda billigere, siden de er mer og mer alene. Gode tider - de vil sende fordelene til kundene???
De kan slappe litt mer av. Beholde litt av differansen mellom sin og andres pris, bruke la oss si ca 6 prosent av prisfordelen til å konkurrere og allikevel være billigst, siden de får varene billigere enn de andre. Øvrige 9% kan de beholde, og så kan de si at de har sendt det videre til kundene. Det er jo også bare i lavpriskonseptet Kiwi de trenger å konkurrere med pris på denne måten. Det er en fordel i konkurransen med Rema, som bare har et konsept. Tidligere undersøkelser har tydet på at prisene har en tendens til å øke mer gjennom forhandlerkjeden enn fra leverandørene. Det er altså ikke bøndene som tjener mer.
Saken avslører en usunn konkurranse i matbransjen. Kombinert med et importvern på jordbruksvarer som gjør det vanskelig for kjedene som konkurrerer å bruke andre leverandører enn norske, som da favoriserer store Norgesgruppen. Ikke i det hele tatt bra.
Men interessant for oss som er opptatt av markedsføring, bransjer og markedsforhold...
Etiketter:
distribusjon,
etikk,
forhandlinger,
historie,
kjedesamarbeid,
konkurranse,
markedsplan,
markedsrett,
praktisk markedsføring,
pris,
samfunnsansvar,
situasjonsanalyse,
økonomi
tirsdag 12. november 2019
Hotte priser?
Er sausen hot, er prisen det også... Men også mild er dyr. |
I en sak på "Din side" kan du lese om merkelig prisforskjeller på Old El Paso tacosaus. Forskjellene på medium og sterk saus er nemlig uforklarlig stor. I saken kan du se at de har utfordret noen i bransjen om å forklare forskjellene, men er det helt troverdig? - avgjør selv. Men tenk gjennom det.
Hva avgjør egentlig en pris? - Jo det er en samlet vurdering av hva man setter prisen til. Prisen er egentlig et forslag til en kjøpsavtale. Hvordan den er satt avgjør hvor mange som inngår en kjøpsavtale. Billig - mange, dyrt få, er en vanlig måte å tenke sammenhengen. Prisen regnes derfor som et konkurransemiddel. Noe du kan påvirke, og som har en effekt på hvor godt du lykkes.
Normalt vil man se på ulike forhold når man skal sette en pris. Det man ofte starter med er kostnadene. På sikt må man få igjen mer for varen enn den koster. Så dette danner et laveste nivå. I noen tilfeller går man under dette for å lokke kunder eller for å utkonkurrere konkurrenter. Den svakeste må gi seg først i en priskonkurranse. Matvarebransjen er et godt eksempel på en bransje hvor sterk priskonkurranse skjer.
Konkurranse er ofte et annet moment man ser på. Under normale forhold er det sjelden noe poeng å gå mye under konkurrentene i pris. Hva konkurrentene tar er derfor noe handlende legger vekt på, som vi også kan lese i saken som er referert her.
Det siste forholdet er verdiopplevelsen. Prisen speiler hva kunden synes en vare er verdt. Og det er her man gjerne kan finne en merkevareeffekt. Old El Paso kan koste mer enn Euroshopper, selv om innholdet er nær det samme, fordi kundene opplever at Old El Paso er et mer høyverdig produkt, og vil være villig til å gi mer for det.
I kommentarfeltet under saken kan du lese om brukeres erfaringer, som kan tyde på at prissetting ikke bare er helt tilfeldig. Men dette får vi ikke de handlende til å snakke åpent om. Så her må du vurdere selv.
Interessant er det i hvert fall - hot or not...
mandag 11. november 2019
Black tilbud
Fra re:members nettside - annonserer med bannerannonser for tiden |
Forbrukslån koster. re:member "skryter" av lånekostnad på 25,4% effektivt. Så hvis du kjøper en tv da, og får 20% rabatt , deretter betaler etter et år. Hva koster da tv'en?
La oss anta at tv'en kostet 9999,-. De gjør gjerne det. Du får 20% rabatt. 7999,20 , blir prisen. Ca to tusen i rabatt. Så betaler du med kort, som du gjør opp etter et år.
Hva har da det kostet deg? 10031,- blir summen. Altså ingen rabatt... 32,- mer enn full pris.
Hvis rabatten ikke var 20%, men 8%. Hva da? Jo da betaler du 11536- for en tv til fullpris 9999,-. Snakker om rabatt. God black Friday! Lurt av kreditten?
Hvis du betaler ned gjennom året blir det lavere. Misligholder du lånet - at du ikke klarer å betale ned så blir det dyrere. Mange har svært høye forbrukslån, og da er nok ikke mitt første tall så galt.
Jeg undres noe over at det er tillatt å reklamere for kredittkort og forbrukslån.
fredag 8. november 2019
Dårlige tider for blind ku
Den blinde ku var en osteprodusent som holdt til i Ås i Akershus. I 2016 ble de kåret til Årets firmanavn. Deretter har det gått dårlig.
Du kan lese om det her. Det er ikke firmaet som har vært dårlig, eller idéen, det er flaksen. Et firma har sin markedsføring og sin drift. Begge deler kan gå galt om man ikke passer på eller om man har uflaks. Avisen GD skriver om at de nå har begjært oppbud. Det er noe man er pålagt å gjøre om man ser at man ikke kan betale det man skylder. Man plikter å passe på å ikke kaste bort andres penger.
Den blinde ku er altså i denne situasjonen nå. Både e24 og Dagens næringsliv skriver også om saken og fortvilelsen til de som har drevet dette og har hatt tro på det. De opplevet først at ysteriet i Ås brant ned, leser vi. Deretter en omstendelig flytteprosess og så at bygget de flyttet inn i var fullt av muggsopp. Dermed måtte varer kastes, og omsetning uteble. Regninger uteblir ikke. Lønn må betales, kostnader av mange slag like så. Og da går det som det gikk...
Vi leser også at "konkursen ikke får følger for eierskapet til merkevarene." Det betyr at når en har skaffet seg et navn folk forbinder med noe - i dette tilfellet norsk kvalitetsost, så har selve merket en verdi i seg selv. Det gir et fortrinn i den fremtidige markedsføringen. Man kan kalle det en immateriell eiendel. Dette kan følge av at man eier retten til en innarbeidet merkevare, en rettighet til merkevare som er registrert.
Et merke er som du ser her et navn og et symbol, det kan være mange slags kjennetegn - som forenkler kommunikasjonen med kunder, som kan føre til gjenkjennelse og som har ulike betydninger både for de som driver markedsføringen og for kundene.
Så vi får håpe de får liv i kua på en måte igjen...
torsdag 7. november 2019
Biltema satser klikk og hent
Biltema har massevis av ting folk trenger - praktiske duppeditter til bil, båt, hus og hjem. De har butikker en del steder hvor det er grunnlag for det, og nå satser de på nett - litt.
Biltema er ingen nettbutikk, men du kan oppleve siden som en, fordi du kan klikke og lage handleliste. Men så må du velge varehus og hente selv. I alle fall foreløpig. De har ikke nettbutikk. - Du lurer kanskje på hvorfor? Om man skal ha nettbutikk eller ikke får konsekvenser for litt av hvert. Også nettbutikker må ha betjening. Handler du på nett har du angrerett. Du kan avlyse kjøpet ditt uten å måtte grunngi det. I tillegg koster det porto. På billige varer en relativt dyr greie i forhold til innkjøpspris. Og sist og ikke minst - du må ha betjening som jobber raskt. Siden du kan avlyse netthandelskjøp uten grunn, må du være så rask at de som har kjøpt ikke gjør det.
Livet for en forbruker består i vårt overflodssamfunn av at vi går rundt og ønsker oss ting. Hele tiden. Nye ting. Og når vi har ønsket oss en ny ting, så ønsker vi oss noe nytt. Michael Dahlén beskrev dette i sin bok "nextropia". Lykken kommer ikke for å bli, når den skulle kommet, er det noe nytt som er lykken.
Dette er en uheldig kombinasjon for dem som skal drive netthandel. Du må være kjapp for at kundene ikke skal returnere varer. Og det koster å være kjapp. Samtidig mangler nettsalg noen av butikkens muligheter for mersalg.
Biltema har valgt å ha klikk og hent. De øker tilstedeværelsen på nett, skriverehandel.no, men altså uten nettbutikk. De ønsker åpenbart folk inn, og har fra tidligere lansert Biltema Café. Drikk kaffe der når du er der. Og så har de biltema-katalogen - ikke alle liker bare nett. Jeg mistenker at Biltema har undersøkt hvordan det står til blant deres mest hengivne og lojale kunder, og at dette gjør at de beholder denne en stund til.
Valg i markedsføring handler om hvilke kunder man vil ha tak i og hvordan man får dem til å handle mye. Altså segmentering og konkurransemidler som prising, produktutvalg, personale, plass / distribusjon og påvirkning. Man kan dytte det på folk eller få folk til å oppsøke seg, men det handler i bunn og grunn om å legge en god plan, og gjennomføre den godt. Gjøre de rette tingene på rett måte.
Så må man vurdere hva som er rett da, det gir seg ikke selv. Man må tenke det ut.
Lese mer:
Michael Dahlén, "Nextopia", Cappelen Damm, Oslo 2011
Biltema er ingen nettbutikk, men du kan oppleve siden som en, fordi du kan klikke og lage handleliste. Men så må du velge varehus og hente selv. I alle fall foreløpig. De har ikke nettbutikk. - Du lurer kanskje på hvorfor? Om man skal ha nettbutikk eller ikke får konsekvenser for litt av hvert. Også nettbutikker må ha betjening. Handler du på nett har du angrerett. Du kan avlyse kjøpet ditt uten å måtte grunngi det. I tillegg koster det porto. På billige varer en relativt dyr greie i forhold til innkjøpspris. Og sist og ikke minst - du må ha betjening som jobber raskt. Siden du kan avlyse netthandelskjøp uten grunn, må du være så rask at de som har kjøpt ikke gjør det.
Livet for en forbruker består i vårt overflodssamfunn av at vi går rundt og ønsker oss ting. Hele tiden. Nye ting. Og når vi har ønsket oss en ny ting, så ønsker vi oss noe nytt. Michael Dahlén beskrev dette i sin bok "nextropia". Lykken kommer ikke for å bli, når den skulle kommet, er det noe nytt som er lykken.
Dette er en uheldig kombinasjon for dem som skal drive netthandel. Du må være kjapp for at kundene ikke skal returnere varer. Og det koster å være kjapp. Samtidig mangler nettsalg noen av butikkens muligheter for mersalg.
Biltema har valgt å ha klikk og hent. De øker tilstedeværelsen på nett, skriverehandel.no, men altså uten nettbutikk. De ønsker åpenbart folk inn, og har fra tidligere lansert Biltema Café. Drikk kaffe der når du er der. Og så har de biltema-katalogen - ikke alle liker bare nett. Jeg mistenker at Biltema har undersøkt hvordan det står til blant deres mest hengivne og lojale kunder, og at dette gjør at de beholder denne en stund til.
Valg i markedsføring handler om hvilke kunder man vil ha tak i og hvordan man får dem til å handle mye. Altså segmentering og konkurransemidler som prising, produktutvalg, personale, plass / distribusjon og påvirkning. Man kan dytte det på folk eller få folk til å oppsøke seg, men det handler i bunn og grunn om å legge en god plan, og gjennomføre den godt. Gjøre de rette tingene på rett måte.
Så må man vurdere hva som er rett da, det gir seg ikke selv. Man må tenke det ut.
Lese mer:
Michael Dahlén, "Nextopia", Cappelen Damm, Oslo 2011
Etiketter:
behov,
distribusjon,
forbrukeratferd,
historie,
konkurranse,
markedsplan,
netthandel,
nyhet,
plass,
praktisk markedsføring,
segmentering,
situasjonsanalyse,
økonomi
mandag 4. november 2019
For mange butikker?
Bunnpris påTyholt i Trondheim, samarbeider med Norgesgruppen |
For det er under vignetten "Dagligvarekrigen" E24 omtaler Forbrukerrådets bekymring om dagligvaretettheten. Oslo har tre ganger flere butikker enn Stockholm. Samtidig vet vi at vi har mye mindre varetilbud enn Sverige. Her i Norge brukes ressursene til en knallhard kamp. Det går på plassering og på pris særlig.
Det som bringes inn er forslag til offentlig regulering via reguleringsbestemmelser. Reguleringer er ellers noe vi har sett i bransjen. På søndagsåpne butikker for eksempel. Noe knallsuksess er det vanskelig å kalle det... Oppfinnsomheten til å omgå og strekke bestemmelser er stor.
Hva er problemet med mange butikker i byområder? - Jo, det koster. Og det vil gi lavere lønnsomhet. Det vil si at noen har bedre muligheter for å greie seg. De store. Penger brukes til å sloss om plassering. Hvem betaler i det lange løp for det? Kundene selvsagt. Og noen drivere av butikker som bukker under tross lange arbeidsdager.
Dagligvarebransjen er en bransje som er spesiell, og som har ledet til at vii Norge har dårlig utvalg og høye priser. Regjeringen arbeider med lov om god handelsskikk. Du kan lese om dette på regjeringens sider. Regjeringen har varslet at saken skal legges fram for Stortinget, så da kan vi vente i spenning på hva som vil bli bestemt.
Kjedelig er den ikke - dagligvarebransjen
Hva er problemet med mange butikker i byområder? - Jo, det koster. Og det vil gi lavere lønnsomhet. Det vil si at noen har bedre muligheter for å greie seg. De store. Penger brukes til å sloss om plassering. Hvem betaler i det lange løp for det? Kundene selvsagt. Og noen drivere av butikker som bukker under tross lange arbeidsdager.
Dagligvarebransjen er en bransje som er spesiell, og som har ledet til at vii Norge har dårlig utvalg og høye priser. Regjeringen arbeider med lov om god handelsskikk. Du kan lese om dette på regjeringens sider. Regjeringen har varslet at saken skal legges fram for Stortinget, så da kan vi vente i spenning på hva som vil bli bestemt.
Kjedelig er den ikke - dagligvarebransjen
fredag 1. november 2019
Dårlige tider? Gode tider?
Målet med en bransjeanalyse er å skaffe seg et bilde over konkurransens intensitet. Hva er det som kommer til å møte en. Hvem og hvor sterkt?
Michael Porter skiller mellom fem grunnleggende krefter som påvirker konkurransen, nemlig konkurransen i bransjen i seg selv, leverandørenes makt over bransjen (eller omvendt), kundenes makt, trussel om nye konkurrenter (nyetableringer) og trussel om at andre ting skal stikke av med omsetningen i bransjen (substitutter).
Analysen av bransjen handler om å forstå hvordan det er å være i, komme inn i eller forlate en bransje. Men også om noen trender for bransjens utvikling. I dag er det en interessant sak på e24 om et oppsving i PMI, som er forkortelse for Purchasing Managers Index - et måltall for innkjøp delt opp i - Ordreinngang, produksjon, sysselsetting, leveringstid og lager av innkjøpte varer. Dette tallet forteller noe om aktivitet og tro på tiden som kommer, og er derfor av viktighet for å forstå alle forhold som kan komme til å påvirke konkurransen.
Konkurranseanalysen skal hjelpe til å kunne legge en plan for hvordan man konkurrerer. De vanligste er at man satser på å være god/best på enten pris (kostnad) eller produktets særpreg. Ellers kan man satse på bare en del av bransjen, spesialisert som en nisjeleverandør - fokusere bare på noen altså.
En videreføring av denne bransjeanalysen vil kunne være å se på hvorfor konkurrenter gjør som de gjør - for å forstå dem. Hva vil de og hva tror de? Og så se på hva de gjør og hva de kan komme til å gjøre. Kort sagt ikke så langt unna en SWOT-analyse. En gjennomgang av oss selv - i forhold til dem man sammenligner seg med i bransjen. Så bør man også se på - hva er viktig og mindre viktig, og hva er påvirkningen ulike faktorer har (konsekvensen).
Dette er ganske likt det man holder på med når man driver med risikoanalyser. Da ser man på kombinasjonen av: Er det farlig? Og er det sannsynlig? Det er eksempelvis ikke farlig å lukke øynene litt av og til - men står du ved et stup - da har det så store konsekvenser hvis noe feil skjer. Man må altså prioritere det som er sanssynlig og eller farlig. Altså forstå situasjonen du er i og finn feltene du må være oppmerksom på, hvis du skal konkurrere.
En konkurranseanalyse kan også fortelle deg at du ikke har potensiale for å konkurrere. Eller at du må tenke helt annerledes for å konkurrere.
Det handler altså om å hente og sortere innspill til å legge en så god plan som mulig.
Michael Porter skiller mellom fem grunnleggende krefter som påvirker konkurransen, nemlig konkurransen i bransjen i seg selv, leverandørenes makt over bransjen (eller omvendt), kundenes makt, trussel om nye konkurrenter (nyetableringer) og trussel om at andre ting skal stikke av med omsetningen i bransjen (substitutter).
Analysen av bransjen handler om å forstå hvordan det er å være i, komme inn i eller forlate en bransje. Men også om noen trender for bransjens utvikling. I dag er det en interessant sak på e24 om et oppsving i PMI, som er forkortelse for Purchasing Managers Index - et måltall for innkjøp delt opp i - Ordreinngang, produksjon, sysselsetting, leveringstid og lager av innkjøpte varer. Dette tallet forteller noe om aktivitet og tro på tiden som kommer, og er derfor av viktighet for å forstå alle forhold som kan komme til å påvirke konkurransen.
Konkurranseanalysen skal hjelpe til å kunne legge en plan for hvordan man konkurrerer. De vanligste er at man satser på å være god/best på enten pris (kostnad) eller produktets særpreg. Ellers kan man satse på bare en del av bransjen, spesialisert som en nisjeleverandør - fokusere bare på noen altså.
En videreføring av denne bransjeanalysen vil kunne være å se på hvorfor konkurrenter gjør som de gjør - for å forstå dem. Hva vil de og hva tror de? Og så se på hva de gjør og hva de kan komme til å gjøre. Kort sagt ikke så langt unna en SWOT-analyse. En gjennomgang av oss selv - i forhold til dem man sammenligner seg med i bransjen. Så bør man også se på - hva er viktig og mindre viktig, og hva er påvirkningen ulike faktorer har (konsekvensen).
Dette er ganske likt det man holder på med når man driver med risikoanalyser. Da ser man på kombinasjonen av: Er det farlig? Og er det sannsynlig? Det er eksempelvis ikke farlig å lukke øynene litt av og til - men står du ved et stup - da har det så store konsekvenser hvis noe feil skjer. Man må altså prioritere det som er sanssynlig og eller farlig. Altså forstå situasjonen du er i og finn feltene du må være oppmerksom på, hvis du skal konkurrere.
En konkurranseanalyse kan også fortelle deg at du ikke har potensiale for å konkurrere. Eller at du må tenke helt annerledes for å konkurrere.
Det handler altså om å hente og sortere innspill til å legge en så god plan som mulig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)