fredag 31. januar 2014

Dårlige regneferdigheter?

Var bortom hyllene med nudler på matvarebutikken. ICA Nardosenteret. Noen nudler kostet 3 kroner, andre 8,90. En variant så mye som 19,90. Temmelig drøy prisforskjell?

Hvor mye en slik vare koster er jo et spørsmål om hvor mye som er i pakken. Det kan jo være at det er mer i den pakken som koster mest. Derfor må man sjekke hyllekanten og pakken. Hvor mye vekt er i pakken og hva er kiloprisen? Oppklarende? Ikke alltid. Jeg fant nudler fra "Mama" til 3 kroner, med en kilopris på 50,-. Det var 60 gram i pakken.

Mr Lee hadde flere varianter, nudelrett med kjøtt var 83 gramspakker. Aha, tenkte jeg - konkurrenten er noen luringer... De priser seg ned med å ha mindre i pakken. Men så tok regningen over. På lappen står det Enhetspris 25,43 kr./KG. Hmmm! Da skulle denne kostet 2 kroner og 11 øre - ikke 8,90!

Sikkert en regnefeil. Tittet på en annen fra samme leverandør, Mr Lee. 19,90 for en pakke (kopp) med 65 gram. Kilosprisen her var mye høyere ja, 60,30 kr/KG. Men selv da, skulle den kostet 3,91 ikke 19,90.

Mr Lee da... Enten lurer de oss bevisst, eller så er de bedre til å lage nudler enn å regne. Ellers er det butikken som ikke helt har gjort jobben.

Hva sier reglene  om slikt forresten? Vi har en egen forskrift om prismerking, som sier hvordan pris skal merkes i ulike sammenhenger.

En test av ulike nudler kan du lese på klikk.no sine sider. Som du kan se, står pris og kvalitet ikke i forhold til hverandre i denne testen.

Hva bestemmer da om man tar høy eller lav pris? Merket. Den opplevelsen man har av produktet. Og så kan det faktisk være at om man priser høyt, så tror folk at da er den nok også bedre. Dette er en kjent svakhet i tenkemåten vår. Siden vi ofte tenker på ting i helheter, så har vi lagret slike helheter av tanker om hvordan ting pleier å være. Dyrt betyr for eksempel kvalitet. Basert på en slik tenkemåte, kan det være et smart trekk å prise litt tydeligere dyrere. Da sender du et signal om at det er litt bedre - altså et "litt dyrere for smakens skyld" signal...
Nudler fra MAMA

Det er en mulighet i prismerkingsforskriften for å oppgi vekt i ferdig vare, der varen skal tilsettes vann eller annet av ubetydlig verdi, men det er lite trolig Mr Lee har gjort det, siden nettogramvekten står oppført på hylleetiketten. Mama, det konkurrerende merket gjør ihvertfall ikke det. I tillegg er ikke mengde vann presist oppgitt. På posene står det at man skal helle oppi 3 - 4 dl, på boksen (som rommer totalt en halv liter stappfull) står det at man skal fylle opp med kokende vann (og la stå mens man tenker på noe vakkert).

Bunnpris Nudler 65gram kylling kopp
En rask sjekk i et par andre butikker viste at prisen var ganske lik. Bunnpris på Vestlia hadde nudler med kyllingsmak i kopp for 18,90, en krone billigere altså, med kg pris 290,77. Dette stemmer med 65 gram innhold, men på hylla står det 92 gram. Ikke full pott her heller, men pluss for litt lavere pris.

På Rema Moholt koster Nudlene 19,90 som på ICA Nardosenteret, og der er både gram og priser riktig angitt. 306,15 pr kilo, pris 19,90. Også de hadde ulike varianter til ulike priser.

Konklusjon: Virker kanskje som butikkene er ulikt heldig med presisjonen på prismerking. Og - det er prisforskjeller på nudler, som ikke er så enkle å forstå, spesielt når prisene  er så vanskelig å sammenligne. Ellers er det 256,15 i forskjell på kilospris på Mamas nudler med biff og Mr Lee i kopp i samme butikk. I prosent utgjør dette drøye 512,3% i forskjell!

Så i prissetting er ingen ting umulig ser vi...

torsdag 30. januar 2014

Kjør kunden?

Illustrasjon: Brukerdata, som hvor du skal, kan brukes til noe
Enda en nyhet som får en til å tenke  - Skulle jeg fortalt denne idéen for noen år siden, så hadde det kommet snille menn i hvite frakker og sagt "så, så, det skal gå bra dette".

Nei, det er ikke ufoer vi snakker om, det er Googles nye patent, mulighet for å kjøre kunder i førerløse biler til butikker som har annonsert en vare dersom det er lønnsomt. Noen idéer er så nyskapende at det er nesten er vanskelig å skjønne hva som ligger i dem.

Idéen her vil si at du kan få tilbud om noe, dersom du bor slik til at det lønner seg. Hvem du er og hvor du er kan kobles opp mot hva du er interessert i,. Tanken er at hvis man legger til den siste lille forskjellen - du kjøres til en forhandler og ikke til en annen, så vinner den forhandleren som du blir kjørt til salget.

La oss illustrere med et eksempel
Vi tenker oss to like butikker som selger en vare som er lik. Distribusjonen / stedet blir avgjørende for hvem som får salget av butikk A som har dette tilbudet eller butikk B, som ikke har denne distribusjonen.

Forskjellen på et salg eller ikke et salg er kanskje en gevinst på 500,-. Hvis det er tilfeldig hvilken butikk som ender opp med salget så kan man kanskje si at forventet gevinst er 250,-. 50% sannsynlighet for en gevinst på 500,- altså for begge forretningene. Tilfeldigheten rår. Over lang sikt blir dette noenlunde slik det blir i denne type salg.

Hvis butikk A legger inn en kostnad på 100,- til frakt av kunden og helt sikkert da får salget kan man tenke at regnestykket blir 500,- (sikker gevinst) minus 100 (transport), altså 400,- i forventet gevinst. En gevinst på 400,- er 150 kroner mer enn 250,- som er forventet gevinst ved å la tilfeldighetene råde.

Spennende felt
Man kan ane en rekke nyvinninger innenfor dette området framover, kombinasjon av brukerdata og smart teknologi. Det å kunne kartlegge handlemønstre og atferd som sannsynliggjør annen handling kan ha stor verdi. I tillegg kan man ha ulik nytte av slikt. Man kan tenke seg at man viser spesielt tilpassede annonser i taxien, tilby tilleggsprodukter og samle inn data om kundeatferd. Alt med tanke på å gjøre handel mindre tilfeldig. Mer målrettet, mer effektiv og lønnsom. Dette er hensikten med bruken av alle konkurransemidlene enten det er plass, produkt, pris, påvirkning eller personale.

Ny teknologi åpner for en rekke nye muligheter innen markedsføring.

onsdag 29. januar 2014

Verdien av Zlatan?

"Zlatan Volvo" på Youtube 29.januar 2014, 2 306 796 visninger
Volvo har tatt en Zlatan i reklamen sin. På lørdag slapp de den nye XC70 reklamen sin, med selveste Zlatan i hovedrollen.

De spiller på den svenske stjernespillerens stoppeffekt, kan vi lese. Folk ser ham. I strømmen av inntrykk er han en av de som trenger gjennom persepsjonsfilteret. Filteret som hjelper oss å sile vekk likt og ulikt av ulike forsøk på å nå vår bevissthet - hele tiden. Som skiller det vesentlige fra det som ikke er det. Zlatan gjør det. Han kjenner folk. Han vil folk lese om. En av verdens beste fotballspillere, og han er svensk. Han er vesentlig. Han legges merke til.

Det andre er verdiene som smitter over. Vinnertypen. Kulheten. Fotballens askeladd. Han som viser at det umulige faktisk er mulig. En svenske kan score årets mål i verden. Drømmen om at det utrolige kan skje alle. Overført - det er ikke umulig å skaffe seg en luksøriøs Volvo heller. Drømmer kan oppfylles.

"På måndag morgon, drygt 36 timmar efter att klippet släpptes på Youtube, hade det setts drygt 1,1 miljoner gånger. Det har också visats på Tv 4 och hos några av Volvos återförsäljare." skriver di.se. Ikke verst utbredelse av en reklame det, på Youtube.

2 306 796 har sett filmen i det jeg skriver dette, en halv uke etter slippet av reklamefilmen. Og i filmen ser vi en trenende, jaktende og vinterbadende (!) Zlatan, tøffere blir det ikke. Alt det vi kan tenke oss at en type som Zlatan ville gjort på fritiden, en vintermorgen... "Jag vil leva, jag vil dö i Sverige" leser Zlatan i sakte tempo. Se filmen selv på Youtube.

Verdt det? Nå vet jeg ikke hva Volvo har i ekstra inntjening (dekningsbidrag) ved å selge en ekstra XC70. Men la oss bare for å kunne regne litt tipper et tall sånn helt ut i det blå: 50.000,- .

Hvis tallet 50.000,- skulle stemme (noe det sikkert ikke gjør, men allikevel for å få fram en logikk her), så ville det bety at de må selge 200 flere XC70'er enn de ellers ville gjort, for å forsvare Zlatans honorar i denne reklamen, om de tenker slik. Kostnad til å filme det kommer i tillegg, og betyr enda flere biler. Heller ikke dette helt beskjedent beløp. 
Illustrasjon Volvos verdier fra volvocars.se

Bygging av en langsiktig profil for merket er et annet mål de sikkert har, hvilke verdier som skal komme fram når Volvo XC70  nevnes. Hvilke tanker det skal sette igang

Slikt vil også indirekte bety noe for et salg på sikt, og kan være verre å tallfeste knyttet til en enkel reklamekampanje. Merkeassosiasjoner og -kjennskap derimot kan måles om man vil det, og så kan man anslå verdien av det, og dermed kan man gjøre seg tanker om dette er verdt det. Noe Volvo helt sikkert gjør. For det er store summer vi snakker om.


Bra reklame? Verdt det? Hvem vet?

tirsdag 28. januar 2014

Dagligvarer på nett?

En handlemåte som ikke har tatt av helt i Norge ennå er dagligvarer på nett. Men det er en spennende løsning - kjedene står klar til å greie det hvis konkurrentene gjør det. For ingen vil tape i konkurransen på grunn av for dårlig distribusjon.

Vi handler på nett, når vi skal ha reiser, musikk og en haug andre ting. Men hva hvis vi skal ha matvarer? Dette kan enkelt fikses, leser vi i en artikkel. Hvis du vet hva du skal ha kan det bestilles, og leveres eller de kan hentes på vei hjem. Du trenger et stopp på maks ett minutt. Stopp, finn varene hvis de ikke er satt fram allerede, sett de i bilen og vips - du er på vei hjem. Praktisk for en travel familie, mellom jobb, barnehage, skole, fotball, håndball, ridning, turn, korps eller hva man nå enn er med på - kan kanskje flere ting til og med...

Men handlingen - vil man ha med seg den? Vil vi gå og plukke ut maten selv? Kan vi stole på at vi ikke får de styggeste tomatene hvis vi ikke velger dem selv?

Vil dette ta av? De mest kritiske mener kanskje nei. Prøvd før uten hell? Men nå har nettbruken - til og med den mobile nettbruken tatt såpass av at det kanskje er mulig å prøve igjen?

Hva tror du - matvarer på nett - skjer snart, eller ikke særlig aktuelt?


mandag 27. januar 2014

Markedsført ihjel...

Markedsføring kan være så mangt. Og det synes gjennom de praktiske handlinger som gjøres. De som skal få ting til å skje.

Markedsaktivitetene tar utgangspunkt i en valgt markedsstrategi, for å få til noen mål man har bestemt seg for. Å få en markedsandel av en viss størrelse, å få en bestemt antall kunder, å få en viss omsetning eller noe slikt kan være målene. Midlene finner vi innenfor kategoriene de fire eller fem P'er; Produkt, Pris, Plass, Påvirkning og Personale. I tillegg må man ha bestemt seg for hvilke kunder man sikter mot. Så langt - alt greit.

Men så er det det at man må regne på tiltakene da. Man må se at et tiltak man kan sette i gang ikke er uoverstigelig dyrt. Skal man gjøre noe som koster penger, må man ta en realitetssjekk på at man vil tjene mer. Alltid. I næringslivet kommer ikke penger rekende på ei fjøl, man tjener dem. Skal du bruke penger, du tjene dem og litt til. Skal du tjene fett, må du ha tjent inn fett og litt til...

I denne triste saken fra e24.no leser vi om en kjøpmann som har bommet på dette. Markedsstuntet var å gi bort kebab. Kostnad ca 40.000. Kjøpmannen regnet med at det skulle lønne seg på sikt. Det gjorde det ikke. Konkurs.

I utgangspunktet ikke så dumt å få folk til å smake et produkt. Det bidrar til å gi gode holdninger til produktet og butikken. Men det er dyrt. Og - alle som får gratis kebab kjøper kanskje ingen ting. Da blir det dyrt. I en annen butikk kan man kanskje ta det igjen på at kundene føler en slags forpliktelse til å kjøpe andre ting, men hvis de ikke gjør det så blir det dobbelt dyrt, kostnaden for varen pluss kostnaden av intet salg.

Lærdom: Alle tiltak vi finner på i en markedsplan må vi tenke gjennom kostnaden til, og tenke klarer vi å tjene inn dette igjen - hvordan?

Du må kanskje tjene to kroner for å bruke en?

fredag 24. januar 2014

Nytt merke

Bil er for de fleste en kjøpsbeslutning preget av en god del tenking. Dette kanskje særlig fordi det går med mye penger om man kjøper bil. Det er derfor en beslutning man bruker en del energi på.

Nå kan vi lese om et helt nytt bilmerke, Qoros. Det er en kinesisk bil kan vi lese på dinepenger.no. Det blir interessant å se hvordan det nye merket aksepteres av det norske markedet.

Måten man forholder seg til nye produkter (adopsjon) følger prinsippielt følgende  rekkefølge: Oppmerksomhet, Interesse, Ønske og Handling. For Qoros blir det derfor viktig å få spredd budskapet om sin eksistens, og deretter få folk til å bli interessert. De må derfor fange opp hva som betyr noe for folk, og så matche det.

Videre må de få igang folk til å handle merket. Først når de første har skaffet seg et produkt kommer andre etter (basert på diffusjonsteori). Så en markedsføringsplan for bilmerket bør ta for seg, hvordan får man til dette.

Tenking rundt en beslutning
Man kan tenke seg flere måter å forholde seg til et produkt. Man kan for eksempel tenke seg at man søker etter informasjon, finner dette som et alternativ, og så eventuelt velger (handler). Man kan tenkes at man ikke søker stort etter alternativer og så plutselig kommer over et tilbud som er bra og slår til, og senere søker informasjon.

Å kjøpe bil er som nevnt en stor og viktig beslutning for de fleste. De aller færreste friske folk er særlig komfortable med å gjøre dumme store viktige beslutninger. Derfor vil de fleste i etterkant av en stor og viktig beslutning søke informasjon som gir bekreftelse på at de ikke er så dumme. Derfor er også etterkjøpsinformasjon viktig, for det er da kundene skal skaffe informasjon om at de er smarte, og bli fornøyd. Også dette bør inngå i en markedsplan for en slik etablering.

Så - tro på Qoros eller ikke? Vil se det an? Legg gjerne inn en vurdering i kommentarfeltet.

torsdag 23. januar 2014

Konkurranse så melka skvetter

Dukket opp en sak som forteller noe om praktisk markedsføring i meieribransjen her om dagen.

Deler denne saken fra kampanje.com med bloggleserene, fordi den forteller om både reklame og produktutvikling. I dette tilfellet hører vi om rømme på flaske. Interessant ellers fordi dette er en nokså liten utfordrer til Tine. Tine er merkevaren på den tidligere eneste leverandøren innenfor melk - tidligere var melk melk, og det var det. Nå er det flere merker som konkurrerer om det samme produktet. De som lykkes best er de som velges, og det er ikke helt tilfeldig hvem det er. Det er de som er flinkest i markedsføring. Dette kan gå på at de selges flest steder, eller best plassert innenfor salgsstedet, de som kommuniserer best, de som har det beste produktet (som også kan omfatte forpakninger leser vi), de som har best priser, de som anbefales av betjeningen.

Ellers finnes det også en annen måte å markedsføre melk, nemlig gjennom melk.no. De som kaller seg for Opplysningskontoret for meieriprodukter. I matvaresektoren særlig finnes de såkalte opplysningskontorene, som brukes til å fremme omsetningen av ulike produkter. Informasjonen fra disse oppfatter nok de fleste som nærmest offentlig informasjon - kjempetroverdig... De er ikke nøytrale, jeg har omtalt opplysningskontorer tidligere på bloggen her, søk det opp og les.

Legg altså merke til at markedsføringen ikke begrenser seg til ett tiltak. Det er en helhet av ulike koordinerte tiltak som samlet gir de resultatene man får.

Interessant sak? Legg gjerne inn en kommentar under.

Sender varer før bestilling

Innenfor distribusjon er det mulig å tenke seg mange løsninger. Amazon jobber med å sende varer før bestilling for å få ned tid mellom bestilling og levering.

For de som selger sine varer på en måte som kan beskrives som "utenfor selgers faste utsalgssted" - med andre ord ikke i butikk, hvor du får varen med en gang, så er det et problem at folk kan komme til å ombestemme seg. Etter angrerettloven kan man ved denne typen salg ombestemme seg nemlig, uten å måtte begrunne dette.

Ombestemmer kunden seg, så betyr det intet salg den gangen. Er det salgene man tjener på, så er jo det veldig dumt.  Derfor jobber flinke markedsførere innenfor en slik bransje med å få til at folk vil kjøpe, og vil stå ved kjøpet til varen er levert.

En vesentlig ting da er å forkorte tiden mellom bestilling og levering til et minimum. Selv om dette koster noe, kan alternativet være intet salg, og da er kostnaden et middel for å få salget til.  Så innenfor lønnsomheten i det enkelte salget må man da vurdere om det går an å legge inn kostnad til noe slikt, heller enn å miste hele lønnsomheten. Alternativene er ofte slik, noe lønnsomhet kan være bedre enn ingenting.

For en forbruker handler kjøp ofte om opplevelsen av behov. Vi har mange behov. Fokus på de ulike behovene varierer. Fokus på et tidligere opplevet behov avtar, når et nytt fokuseres. Har du bestilt en bok, og deretter fått lyst på for eksempel en DAB-radio, så vil ønsket om radioen kunne fortrenge det fortsatte ønsket om boken du ennå ikke har fått. Eller et klesplagg, eller noe annet. Behov og løsninger på disse dukker opp i en jevn strøm.

Amazon har et prosjekt på å sende varer tidlig - før bestilling - leser vi i en sak på digi.no. Og for å få ned kostnadene blir da å være god på å forutse hva kundene vil bestille være viktig. Amazon jobber med flere spenstige måter å få fram varer kjapt, har vi kunnet lese om i den senere tid. Blant annet har de drevet forsøk med dronelevering av varer, leste vi i Dagbladet før jul.

Så å bruke distribusjon som konkurransemiddel er for noen en kilde til suksess eller fiasko...

onsdag 22. januar 2014

Slutt på Foie gras i Norge

Faksimile, illustrasjonsfoto, Remy Gabalda Afp
Slutt på Foie gras - gåselever. En stor rett i Frankrike og Belgia blant annet, og som selges svindyrt her til få. Nå er det slutt enkelte steder.

Flere norske matvarekjeder dropper nå dette med begrunnelse i dyrevelferd. Problemet som framholdes i saken er nemlig en metode fransktalende kaller "gavage" leser vi, hvor fuglene blir tvangsforet. Dette skjer med en slange som føres ned i svelget på gåsa.

Høres og ser ekkelt ut, og får dyrevernere til å rase. Her er en sak om samme praksis fra abcnyheter. Her er en beskrivelse fra dyrevernalliansen.

Det som slår oss er at det er en del forhold som virker kritikkverdige. Å spenne fast dyr. For små bur. At dyra skal ha smerter etter overforing. For svakt renhold og dårlige leveforhold. Inhumane slaktermetoder. Alt dette er kritikkverdig, og berettiger reaksjoner. Og reaksjoner blir det - bråk i media, demonstrasjoner og boikott.

Men oppi dette så stusser jeg litt over at jeg reagerer på illustrasjonsbildet øverst her. Stakkars fugl tenker jeg. Mens det neste bildet tenker jeg ikke det samme om. Langt nedi halsen der også...

Holdningsdannelse
Er jeg i stand til å vurdere dette helt, basert på de inntrykk framstillingene gir? - tenker jeg så. Her danner jeg holdninger basert på følelsene (affeksjon) jeg får ved å se på bilder, minst like mye som ved faktiske forhold (altså det fakta-/ tankebaserte innholdet, som vi kaller for kognisjon). Så er det om man spiser eller ikke spiser, eller boikotter eller ikke boikotter gåselever det siste (handling) som er siste avgjørende faktor rundt holdningsdannelsen jeg får i denne saken.

Det som er sikkert i denne, som andre saker, er at man må ta stilling til det om man skal drive med det, som markedsfører eller forbruker. Det går etiske grenser et sted, som man verken som privatperson eller markedsfører bør krysse. Jeg forholder meg (tvunget) nøytral i saken og lar deg avgjøre rett eller ikke, men legg merke til og reflekter over hvordan holdningen dannes. Holdninger kan du lese mer om på bloggen her.

Synspunkter på gåselever eller holdningsdannelse? Legg gjerne igjen en kommentar...

tirsdag 21. januar 2014

Åpenhet rundt uhell?

Et styrtet SAS-fly etter overmaling av vraket
Hvis man er i flybransjen, så selger man to ting. Transport og sikkehet. Luftfarten har derfor svært omfattende prosedyrer. 

Trolig så omfattende at hadde de samme prosedyrer vært brukt i biltrafikk ville vi knapt hatt ulykker her nede på bakken heller.

Igjen da står da tekniske problemer og feil, hvis flere feil oppstår, som ikke kan korrigeres godt nok med reserveløsninger. Og sist menneskelige feil. Dårlig kommunikasjon kan være en viktig undergruppe her.

Som markedsførere i forhold til alle nivåer man kan jobbe i en organisasjon er det også viktig å tenke på hvilke mål man jobber etter. Et eksempel som skader trygghetsfølelsen skjedde med Norwegian i Bangkok leser vi på tv2-nyhetene.

Saken var at de opplevde en teknisk feil. Det er ikke helt unormalt, og håndteres stadig vekk. Det finnes prosedyrer og reserveløsninger for dette.

Men så skjedde det at en passasjer tar bilde av at drivstoff renner fra en drivstofftank på vingen. Passasjeren får da angivelig beskjed om å ikke ta bilder på grunn av brannfaren og videre å slette bildet. Dette er ikke bra, og bør føre til noen indre runder om kommunikasjon i Norwegian. Slik håndtering svekker troverdigheten til at man åpent jobber for sikkerhet i alle ledd.

Dette minner om en langt verre sak i 1991, da et SAS-fly nødlandet og brakk i tre deler utenfor Stockholm. Mange reagerte den gang på at flyets merker ble overmalt der det lå. Det viktigste ved dette var at noen opplevde dette som et tillitproblem. Noen mente SAS prøvde å skjule sin ulykke. De håpet nok at ulykken ikke skulle assosieres med dem, og oppnådde det motsatte.

Det får en til å tenke - skjuler de også andre ting. Det er rett og slett ingen god måte å håndtere en krise på. I en krise må ingen forsøke å skjule noe, men tvert om søke offentlighet og upartiskhet rundt håndteringen. Hvis ikke mister man tillit.

Den samme praksisen kan man se ulike steder i verden, her et Thai-fly som skled av rullebanen i fjor. Legg merke til overmalingen av logo/navn. Lurt? Tvilsomt.

Enig? Eller ikke? Legg gjerne igjen en kommentar i meldingsfeltet under...

Treningsbløff

Sååå mye trener jeg?
Som du spør, får du svar. Men stemmer det? Et vesentlig spørsmål for den som driver med markedsundersøkelser.

Stemmer ikke alltid helt det folk svarer, leser vi i en sak på vg-nett. Norske menn er skrytete når det gjelder trening. Det er Universitetet i Stavanger som har fulgt 1750 mennesker og sett på aktiviteter ved måling og deres egne svar.

Så å få fram gode data man kan stole på i markedsundersøkelser er en krevende øvelse.

Andre områder vi tar i litt? Legg igjen en kommentar da vel?

Reklame provoserer

ANA har prøvd mye for å få oppmerksomhet
Det japanske flyselskapet ANA (All Nippon Airways) har provosert kunder med sin tv-reklame.

Det gjelder å passe seg når man lager reklame, leser vi. I saken kan du også se filmen. Man kan komme til å støte noen, og dermed bruke penger på å miste kunder, istedet for det som sikkert er målet å bygge opp kjennskapen til merket.

I stedet for å fortelle historien om at de har internasjonale flyvninger fra Japan, forteller de om holdninger til utlendinger, mener noen. De beskyldes for å være rasistisk.

Det er verdt å merke seg at reklame faktisk ikke i særlig grad har et internasjonalt uttrykk. Det er store kulturelle forskjeller i hvordan og hva man uttrykker, med store sjanser for å trå feil. Dette viser seg både i uttrykksformer, humor og andre uttrykk som musikk og tone i budskap i ulike kulturer. Men merkene er multinasjonale. Og de promoteres (temmelig ulikt) i de fleste land.

Ta en titt på filmen selv og se om du ville reagert.

mandag 20. januar 2014

Uggs får så hatten passer

Et gammelt ordtak dette med "så hatten passer", skulle kanskje vært så "skoene" passer? Det er ihvertfall Uggs som får det holder.

"Oslo er smittet med uhelbredelig skomote", leser vi i innlegget på Aftenposten. Et lite tilbakeblikk: Nittitallet er over, Oprah Winfey uttaler "Aren’t they just so dazzling?". Det handler om Uggs. Slikt gjør inntrykk på noen. Det vet de som har fått plassert skoene der.

Det ligger mye arbeid bak slikt, ofte. Du kan ha flaks og få god omtale, men vanligvis er det arbeid - målrettet arbeid, og ofte betaling som ligger bak slikt. Omtale som ikke framstår som reklame koster. Release-TV er et begrep i denne sammenheng. De som har noe de lanserer dukker nærmest tilfeldigvis opp i aktualitetsprogrammer på fjernsynet. Og så virker det som tv-programmet er utrolig flinkt til å fange trender og aktueliteter. Tilfeldig? Nei. Planlagt og tilrettelagt - ja.

Diffusjon - spredning av nye produkter i et marked
Omtale som har andre talsmenn, slik at det framstår som uten salgsintensjon fra den som omtaler produktet virker sterkere. Hvis du sier noe som du har noe å vinne på, så tenker folk nettopp dette - hvorfor sier du det? Og så virker det ikke noe særlig overtalende.

Men hvis folk som ikke så tydelig har noe å vinne på noe sier noe, så hører folk etter. Og er personen kjent, så virker det dessto bedre.

Til sist - omtale av en som er opinionsleder hjelper produktets livssyklus å komme i gang.

Vi kan se sammenhengen mellom produktets livssyklus (PLS) og diffusjonskurven som viser hvordan ulike brukerkategorier ofte er fordelt for et nytt produkt. Det som får igang vekst i produktets livssyklus at tidlige brukere begynner å adoptere produktet. Dette skjer ofte gjennom at innovatører (opinionsledere er sterkt representert i denne gruppen).
PLS-kurven viser et produkts mulige livssyklus

Uggsene er tilbake etter en altfor kort pause, leser vi i saken. Slik kan det altså være; Produktene har en livssyklus. Denne livssyklusen kan forlenges eller kanskje til og med gjentas. Man kunne tenke seg at produktet kan gjenta en suksess i ulike markeder. Et produkt som har lykkes et sted, kan kanskje kjøres i et annet marked. Og moter går gjerne i bølger. Med endringer og fornyelser. Du kan lese om Uggs her, firmaets egen "the story of Uggs".

Det vi også legger merke til er at mote ikke handler om teknisk funksjon. Uggsene er ikke den type sko som i våre klimatiske forhold vinner verken funksjons- eller holdbarhetstestene. Men spiller det noen rolle - nei, folk skal ha Uggs, tydeligvis.

Erfaringer eller synspunkter på Uggs - legg igjen en kommentar under.

fredag 17. januar 2014

Bruk av kopp i markedsføring

Omtale fører ofte til fokus, som kan føre til at det blir satt søkelys på andre sider av en sak. Statoilkoppen har ført til bråk, leste vi. Hva er egentlig Statoilkoppen for noe, foruten en konkret kopp?

Statoilkoppen er en termokopp. Den nye har fått litt mer trendy design. Den har ikke hank. Den er designet av Stelton. Det er ca 500.000 som har koppen. De som har koppen, har det til felles at de stadig besøker Statoil Fuel & Retail. Og det er altså de som driver med "kbs"-handel, ( kbs er forkortelse for noe slikt som kiosk, bensinstasjon og servicehandelsmarkedet), under navnet Statoil.

I tillegg til sitt omdiskuterte design har koppen en oblat - et klistremerke. På dette er det både en strekkode og en qr-kode (qr er forkortelse for quick response). Denne koden kan leses av en scanner og kobles direkte til en persons identitet. Man kan tenke seg en hel rekke ting slik informasjon kan brukes til, eller misbrukes alt ettersom man ser det.

"Kbs" er altså en egen bransje, med konkurranse om folks litt tilfeldige handel - på farten, her og der og der folk ferdes. Der er Statoil, og en rekke andre tilbydere. De planlegger sin markedsføring for å lykkes med å nå sine mål - om det er markedsandeler eller salgsmål, eller lønnsomhetsforbedringer eller hva det nå er de har satt seg mål om.

Hvordan få til vekst?
Når man skal få til å lykkes i konkurransen, så er det ofte vekst som er målet. Dette kan foregå på flere måter. En måte å tenke på i tradisjonell markedsføring er å tenke at da må vi skaffe kunder - flere kunder. Hvis vi sammenligner med figuren her, ser du pilen som peker mot høyre. Vi antar at kunder kjøper for en viss sum. For hver nye kunde kommer sånn i gjennomsnitt en ekstra omsetning. Øker antall kunder, øker salget.

Denne måten å tenke markedsføring er veldig krevende. For å skaffe seg nye kunder er en krevende øvelse. Du kan tenke deg sammenligningen med å skaffe nye venner eller kjente. Du må etablere kontakt, bli sett, lagt merke til, sett på som betydningsfull nok (relevant) og vinne konkurransen i forhold til andre alternativer.
Muligheter for å øke salg

Den andre logiske muligheten til å få til økt salg vises ved pilen oppover. Større salg pr kunde. Få bensinstasjonskundene til å kjøpe andre ting når de handler drivstoff.

Der har du Statoilkoppen. Statoilkoppen får mulig handlende til å gå inn i lokalet der varer selges. Masse varer. Mat og ting som farende folk vil ha. Og hva vil de ha? Ikke godt å vite egentlig. Derfor vil gjerne Statoil Fuel & Retail gjerne finne ut det. De ønsker kanskje å kartlegge hvor ofte kundene er innom, muligens andre ting også - som hvor lenge kunden er der, bevegelse i butikken. Alt dette og mer til er mulig å få til, om man tror man har nytte av det, for å kunne legge bedre til rette for å lykkes med markedsføringsplanleggingen - å sørge for at kundene handler mer i dette tilfellet. Og man kunne bruke slike løsninger som en måte å gjenkjenne gode kunder, og gi ekstra god kundebehandling til de beste kundene. Mulighetene er mange om man kan bruke teknologi til å gjenkjenne folk, og registrere atferd.

Vi kan lese på dinepenger.no at også Datatilsynet har begynt å interessere seg for dette. For dette krever at man registrerer og lagrer opplysninger som kan knyttes til personer. Gjør man det kan man planlegge og gjennomføre markedsaktiviteter som treffer bedre og er mer effektive. Men det har altså noen juridiske sider, som omhandler overvåking, rett til privatliv og registrering av personopplysninger. Det er en egen lov som regulerer dette, personopplysningsloven, som setter grenser for hva man kan gjøre og hvordan man kan gjøre dette.

Den observante leser har også sett en tredje pil i modellen. Den som går på skrå oppover. Både flere kunder, og mer salg pr kunde i snitt er den klart mest effektive vekstmåten. Men også vanskeligst å få til. Skal man få til det må man jobbe planmessig og systematisk, og gjøre ting som virker. Dvs ting som øker lønnsomhet pr kunde og får kunder til å bli og komme til.

Så Statoilkoppen handler om mer enn kaffe...

torsdag 16. januar 2014

Tullekopp?

Statoil - eller rettere sagt Statoil Fuel & Retail har koppe-problemer etter at de lanserte den nye koppen. De har satset på design og form mer enn funksjonalitet. Ikke ukjente Stelton har formgitt årets kopp. Men har det slått til? Nei.

I skrivende stund har gruppen "Vi vil ha ny Statoil-kopp og ikke en udugelig motekopp" 14 416 liker og 6121 snakker om dette. I tillegg finnes flere andre grupper som; Vi som ikke liker den nye Statoilkoppen!!!, Få den gode Statoil-koppen i metall tilbake, Gi oss OBLAT og LOKK til Gamle Statoilkoppen for 2014, NEI TIL DEN NYE STATOILKOPPEN rett til og bruke oblatet for på ok kopp.
Kort sagt bråk. Hva gjør Statoil så opptatt av kopper? Dette er en ordning Statoil har hatt i ti år, og som de har en halv million kunder med. 
Poenget er helt sikkert ikke kaffe. Poenget med kaffen er å trekke folk. Folk som får vanen å dra på Statoil. Når de har den vanen, fyller de bensin eller diesel der, etterfyller spylervæske på bilen, kjøper sjokolade, musikk, blader og masse ulike andre ting. For å sitere Ole Brum: "Da blir det hva jeg kaller en bra dag..." - for Statoil.
I tillegg så skaper det at man "får noe" - "gratis kaffe" en slags gjensidighetsfølelse - får du noe skal du gi noe. Det ligger dypt i mennesket. En passende gjenytelse er å kjøpe noe. Det vet naturligvis Statoil.

De beste kundene, de som handler mest, får gratis kopp. Fordi de er ekstra viktige. Ekstra følelse av å få noe betyr kanskje ekstra gjensidighet fra kunden? Det gjelder å bygge langsiktige relasjoner.

Men nå reiser altså statoilkoppholderene neven i sint protest mot koppen. De protesterer mot selve symbolet på sin lojalitet. Og noen boikotter til og med Statoil for å vise sin irritasjon. De drar andre steder og legger igjen kroner i fleng.
Mange tenker nok ikke stort på det. Men hovedgrunnen til koppordningen er at kundene skal være lojale til Statoil. Så det er alvorlig for Statoil når de samme kundene er sinte. Og grunnen til at de er sinte er ordningen som skal holde dem der. Ikke selve ordningen, men noen praktiske detaljer ved ordningen. Dette er derfor også en mulighet for å demonstrere og bygge vennskap med kundene, med fornuftig håndtering. Men når det gjelder en halv million mennesker så skal man tenke seg om - ikke nødvendigvis gjort i en håndvending, heller ikke nødvendigvis helt billig. Men hvis alternativet er tapt omsetning og tapte kunder, og kunder som blir vant til at det å kjøpe bensin og sånt faktisk er mulig andre steder. Handling gir holdning faktisk. (Les mer om holdninger ved å søke opp holdning på bloggen her hvis du er usikker på hva jeg mener med det siste her.)

Det man kan lure på i denne saken er om Statoil har gode nok rådgivere i forhold til å gjøre det kundene egentlig ønsker. Kan hende har de blitt for opptatt av kopp og for lite opptatt av kunde, og gått i fellen med å bli for fancy. Poenget for kundene er kanskje ikke å pryde bilen med koppdesign av anerkjent stil. Kanskje kunne de hatt ulike kopper? For noen år siden hadde de både ulike farger og varianter, og til og med en porselenskopp. Men ulike varianter koster. Det er nok disse pengene de nå har lagt i design. Later ikke til at det var noe sjakktrekk... Poenget er hva ønsker kunden. Glemmer man å realitetssjekke det blir det trøbbel.

Blir spennende å følge Statoil på denne saken.

onsdag 15. januar 2014

En million for mye?

Har du en million for mye, skaff deg en ny logo, en ny identitet. Så får du... Tja, si det??? Men du blir kvitt problemet med den millionen. Det er (kanskje det eneste som er) sikkert.

En million er nemlig prisen, leser vi på nrk.no. Reaksjoner kan også leses her. Stygg og trist og historieløs er ord som brukes. Eirik Seu Stokkmo, creative director i Scandinavian Design Group, legger mer vekt på det han mener er et lavt nivå på debatten, kan vi lese på kampanje.no. Han driver med slikt og burde kanskje vite det?

Personlig synes jeg det er greit at folk kan mene litt, designkompetanse eller ikke, særlig når det er det offentlige som bruker penger på denne måten, med tvilsomt resultat. Vi har tidligere på denne bloggen skrevet om både Posten og Avinor. Kanskje burde man også ha med en anmeldelse av keiserens nye klær. Søk opp logo i søkefeltet og les de andre sakene også.

En logo er et lettkjennelig symbol, bilde og eller tekst som formidler en bedrift, en vare eller en organisasjon. En god logo forbinder man med noe, og kan hjelpe organisasjonen å være tydelig og enhetlig i sitt uttrykk. Den kan være fast, som er det vanligste eller den kan være dynamisk (altså på en eller annen måte forandre seg). Det vanligste er at den er noenlunde fast. Hvis du følger lenken her, vil du se eksempelet Universitet for Miljø og Biovitenskap. De har nå skiftet navn og logo igjen som du kan se ved å klikke på lenken.

Så logo engasjerer og logo koster, og logo kan være til hjelp i markedsføringen.

Fin logo? Verdt en million? Si din mening som kommentar under da vel...

Boikott av Canada Goose

Du har kanskje fått det med deg. Et utested i Lillehammer nekter å ta imot gjester som bruker Canada Goose jakker.

Nå lager forsåvidt Canada Goose mer enn jakker, men jakka har blitt pekt ut av utestedet Felix på Lillehammer og flere som selve symbolet på overtredelse av dyrevelferd. I jakkene brukes nemlig coyoteskinn, og selv om det er rikelig med coyote, så fanges de som brukes til Canada Goose jakkene på en dårlig måte, mener noen. Firmaet som lager jakkene benekter dette.

Motstanderene av Canada Goose mener klærne er eksempler på klær skapt av lidelser, og et symbol på dyremishandling, leser vi. Og som om ikke dette var nok, så kommer gåsedunet fra dun nappet av levende gjess, som er tvangsforet med rør for å blåse opp størrelsen på levra deres, i den uedle hensikt å tjene penger på dette, kan man få inntrykk av.

Er dette sant? Ikke godt å si. Tonje Kvamme sin blogg tar engasjert opp saken på sin blogg. Canada Goose nekter for dette. At bilder og film viser grusomme ting, er riktig. Men at dette beviser at Canada Goose gjør kritikkverdige ting? Vet ikke helt... Men har Canada Goose et problem? Ja.

Hva har dette på denne bloggen å gjøre? To ting egentlig som berettiger at dette er skrevet om her:

1) Som markedsfører er du menneske. Akkurat samme samvittighet bør gjelde for deg i markedsføringen som for livet ellers, og da tenkes det på alt - fra planlegging, produksjon, transport til reklame og salg. Kan du ikke stå for det, så ikke gjør det.

2) Om man antar at man kan stå for det, så må du kunne håndtere bråk som dette. At en gruppe mennesker vender seg mot deg. For det kan skje. Disse folkene liker ikke pels. De vil bekjempe folk som driver med pels. Og de gjør det. Nå går det ut over Canada Goose. Å håndtere en opinion (meningsdannende flokk) er ikke lett.

Dette er et eget fagfelt, med egne firmaer som bistår med dette. Firmaer som Gelmuyden og Kiese, og Burson Marsteller er et par eksempler på det. På bloggen PR-prat kan du også lese mer om PR fra kommunikasjonsforeningen. Dette er en egen bransje, som også er opptatt av etikk og "corporate social responsibility". Du kan lese mer om csr på sidene til nettverk for samfunnsansvar sine sider.

Avslutningsvis: Jeg skal ikke sette meg til doms over noen eller forsøke å si hva som er rett. Her får alle danne seg sin mening. For dette er sterke meninger. Dette kan man se ved å lese kommentarfeltene. Nå står det riktignok mye rart som er lite oppmerksomhets- og arkivverdig i disse kommentarene, men man kan registrere at det er sterke meninger.

En mening har ofte også en bakenforliggende motivasjon. Noen tjener på ting, også at konkurrenter rammes. Å vurdere hva som er en sannhet i en sak er ikke bestandig lett. Vi kan se et eksempel på det her. Det kan kanskje la seg gjøre å produsere både kjøtt og pels, egg og dun på en forsvarlig måte? Det er iallefall verdt å tenke gjennom. For trår du feil, så får du noen etter deg og mot deg.

Så - Canada Goose eller ikke - ikke godt å si?

fredag 10. januar 2014

Ti prognoser for 2014

Av alle tider er framtiden den som er vanskeligst å spå om... 

Espen Grimmert som er leder av iProspect Bergen, og jobber som strategisk rådgiver og foredragsholder innen søk, sosiale medier og nettmarkedsføring har kommet med ti spådommer om 2014.

Og han er ikke snau, han kaller det ikke bare spådommer, men sikre spådommer. Kan være verdt å se gjennom for oss som er sånn litt over snittet interessert i markedsføring. Det forteller ihvertfall noe om hvordan tenking i forhold til nettmarkedsføring. Så får vi snakkes om et år hvorvidt det stemmer, da kanskje?

Stemmer det tror du? Legg gjerne inn en kommentar.

torsdag 9. januar 2014

De store taperne

Renault Megane - den tvilsomme førsteplassen
Et gammelt ordtak sier at det er artig å lykkes med noe, men ikke så verst hvis andre mislykkes heller...

Denne saken er en slik "gni det inn" sak. Den handler om de bilmodellene som har størst tilbakegang, av de bilene som selger over 200 i året. Og lista ser slik ut, leser vi:

1. Renault Megane -58 prosent
2. Opel Zafira -56,5 prosent
3. Toyota Verso-S -55,1 prosent
4. Nissan X-Trail -51,7 prosent
5. Toyota Urban Cruiser -50,9 prosent
6- Audi Q3 -50,6 prosent
7. Mercedes-Benz C-klasse -49,5 prosent
8. Peugeot 3008 -48,2 prosent
9. Mercedes-Benz B-klasse -47,5 prosent
10. Subaru XV -47,4 prosent

Produktets livssyklus (PLS)
Og hva kan vi så bruke dette til? Jo, vi kan reflektere litt over hva som får salg til å øke eller avta, og hvilke markedsføringsgrep man bør foreta i ulike faser av et produkts livssyklus.

Man kan nemlig si at et produkt har "sitt livsløp". Dette livsløpet kan se ulikt ut fra produkt til produkt, men kan se noe slik ut, som modellen viser. Man har en introduksjonsfase, en vekstfase, en modnings- og metningsfase og en tilbakegangsfase i produktets livsløp. I hver av fasene kan det være ulike strategier som er lurt i forhold til ville komme inn på markedet, få inntjeningen i gang og ikke bruke for mye penger på et "døende" produkt. Problemet kan være at lite ressurser kan virke som "dødshjelp". Det bidrar til at produktets salg svinner bort.

Dette antydes også i artikkelen, at man bruker mest på nye produkter. Deretter er det ikke naturlig å bruke ressurser på samme måte for å selge produktet. Og hva skjer da - produktets salg faller. Og man må kanskje utvikle nye produkter, eller komme med en ny modell.

Dette kan også få en til å reflektere litt over forbrukersamfunnet. Er det slik at en stadig må fase ut fullt brukbare produkter fordi konkurransen i markedet krever det av en? Det er nok det. Det er en del av det markedsstyrte system. Skal man lykkes, må man konkurrere ut noen, hvis ikke totalmarkedet øker da selvsagt. Og dette skjer i raskere og raskere takt. Og man bruker ressurser på dette. Viktig å være klar over, hvis en skal lykkes, men også litt til ettertanke.

Det er også viktig å planlegge et forløp på markedsføring som tar hensyn til at produktet har en
livssyklus, og kanskje planlegge i forhold til det eller forsøke å påvirke dette forløpet.

Du kjenner kanskje til ulike produkter i ulike faser? Fortell gjerne om det i kommentarfeltet.

onsdag 8. januar 2014

Reklame er et valg

Trinnene i en markedsplan
Reklame er et valg - er overskriften på denne saken. Dette fordi reklame kan være en del av markedsføring - akkurat som markedsføring faktisk kan være helt uten reklame.

Man velger dette selv. Det viktige er om det virker. Markedsføring består normalt av en del trinn, hvor rekkefølgen er noenlunde som modellen viser. Vi kaller dette gjerne for en markedsplan. Det er verdt å merke seg med en markedsplanen, at det viktige er planmessig atferd, ikke selve planen - planer er papir. Planlegging derimot er viktig.

Situasjonsanalyse er gjerne første trinnet i en markedsplan. I dette trinnet skaffer bedriften seg den informasjonen man trenger om bedriften selv, historie og nåtid, og omgivelsene gjerne med fokus på framtid, muligheter og trusler man kan se.

Ut fra dette formulerer man målsetninger for bedriften. Det er viktig at målsetningene er konkrete og målbare. Målsetninger innenfor markedsføring handler ofte om omsetning (salg), resultat (hva man sitter igjen med når alt er betalt) eller markedsandel. Dette kan gjelde for hele bedrifter eller for avdelinger innenfor bedrifter. Og det kan også gjelde organisasjoner. I slike tilfeller er målene ofte knyttet til å oppnå noe annet enn penger, som for eksempel politiske mål.

Når målsetting er satt, er neste trinn å ta stilling til "hvem er våre kunder". Hvem velger vi ut som målgruppe. De færreste bedrifter avviser kunder, men de har gjerne tanker om hvilke kunder de skal prøve å få tak i, ut fra sosiografiske, psykografiske eller adferdskriterier de har tilgang til om folk. Er du usikker på hva dette betyr, så søk opp segmentering på bloggen her. Trykk på ordet i ordskyen.

Dette danner grunnlag for å tenke ut effektive løsninger til å kjempe om akkurat de kundene vi har tro på. Vi har da kommet til valg av konkurransemiddel. Det er vanlig å dele dette i fem  p'er, nemlig produkt, pris, plass, påvirkning og personale. Innenfor disse kategoriene er det mulig å foreta seg ting som avgjør i hvilken grad vi lykkes.

En markedsstrategi er en overordnet plan for hvordan man ser for seg å bruke konkurransemidlene på devalgte målgruppene. Tesla har gjort dette leser vi i en sak på Kampanje. Og løsningen ble å ikke drive tradisjonell reklame. De har valgt en strategi som er helt annerledes. Sannsynligvis fordi de har funnet ut at det er billigere og mer effektivt å gjøre andre tiltak. Og for Tesla betød dette en økning på nær 5000%. Formidable tall altså. Nå skal en være litt varsom med å regne prosenttall ut fra små tall. Men de solgte over 1400 flere biler i 2013 enn året før. Og det er ikke så verst. Det viser ihvertfall at annonsering ikke er en nødvendighet, det er et valg - dersom en har tro på at det virker (best i forhold til kostnad ved ulike tiltak).

Det finnes innenfor konkurransemidlene et utall forskjellige tiltak man kan velge. Velg det du har mest tro på, og som du kan begrunne best.

Enig? Legg gjerne igjen en kommentar om du har...

tirsdag 7. januar 2014

Påby refleks?

Trygg Trafikk vil påby refleks. Bare 29% av voksne fotgjengere bruker refleks. Hvor lurt er det å påby det ut fra markedsføringstenkning?

Det er Dagbladet som forteller om initiativet fra Trygg Trafikk.

Hvorfor skrive om det her?  Jo, fordi det handler om markedsføring. Det handler om å få med seg folk. Når man skal påvirke folk til å gjøre noe de ellers ikke vil gjøre blir spørsmålet -  hvordan får man det til? Dette opptar nærmest alle markedsførere. Svaret er ikke så lett å vite - Hva er effektiv markedsføring egentlig?

Du er kanskje litt overrasket over at jeg kaller dette for markedsføring? Dette er forslag om påbud, ikke markedsføring, tenker du kanskje? Og dessuten - Trygg Trafikk er vel ingen typisk markedsfører? De er en snill organisasjon som bare vil at folk skal være trygg i trafikken. Men markedsføring som felt kjenner ingen slike begrensninger. Selvsagt kan man bruke tankegangen også utenfor rent kommersielle områder.

Trygg Trafikk bruker altså også markedsføringstenking for å nå sine mål. Markedsføring kan nemlig godt være ikke-profittsøkende. Det å markedsføre idéer eller en type atferd kan være like mye markedføring som å selge et produkt.

Poenget er at man tenker -  hva er lurest for oss å gjøre for å få med oss folk til å gjøre ting de kanskje ellers ikke ville gjort?

Dette kan være noe med selve produktet (særlige produktfordeler eller måten man oppfatter et produkt), noe med plassen man tilbyr det (tilgjengelighet eller distribusjon), det kan handle om at prisen er slik at den får folk til å foretrekke oss, eller at vi har personale som gjør jobben på en særlig god måte, eller til sist at vi greier å påvirke folk gjennom kommunikasjon. Konkurransemidlene altså (ordene som starter på p - produkt, plass, pris og personale og påvirkning).

I dette tilfellet - hvilke konkurransemidler ser vi? Når det gjelder refleksbruk? Forsøk på påvirkning? Når bare 29% bruker refleks så er det for få. Utfordringen er: Hvordan kan man endre folks atferd?

Et forsøk på å tegne en holdning
Atferd styres av behov og holdninger
Vår atferd skyldes flere ting. Man kan si at vi motiveres handler etter våre behov. Behovene får oss til å handle. Behov for sikkerhet skulle kunne få oss til å bruke refleks, altså.

Hvorfor gjør vi det ikke da? Jo fordi vi har en rekke behov - behov for å anerkjennes - se bra ut, se ut som de andre, er kanskje behov som konkurrerer litt med behov for sikkerhet?

Hvis så få bruker refleks, så framstår kanskje det å bruke refleks som en litt "ut" ting å gjøre. Vi har altså en negativ holdning til refleksbruk. Hvilke holdninger vi har til ting, avhenger av hvilke tanker vi har om en ting. Holdning kan forklares som figuren her.

Hvordan vi kan beskrive en holdning til noe - i vårt eksempel her refleksbruk, er avhengig av oppfatninger vi knytter til det. Ikke bare én, men summen av alle oppfatninger rundt det vi har en holdning til, og om disse oppfatningene er overveiende positive eller overveiende negative, eller forsåvidt nøytral.

Når vi er negativ til refleksbruk, så er dette sannsynligvis fordi at summen av oppfatninger rundt refleksbruk er negativ. Det er trygt, men lite moderne, litt barnslig, jeg går ikke med det (sånn er det) og mine venner bruker det ikke, jeg føler meg ikke vel med det, det er lett å glemme, og henger i veien, og kommer lett borti ting, og jeg kjenner ingen som har blitt påkjørt selv om de ikke har brukt refleks, det er derfor ikke så farlig - kan jeg tenke. Dette oppsummerer noen av de tankene jeg har til refleks, og som gir meg summen - litt negativ.

Vi legger merke til at oppfatningene kan deles i tre kategorier. Det er:
- Tanker
- Følelser
- Handlinger

Jeg har altså fornuftsmessige oppfatninger. Refleks synes, jo takk jeg vet det.

Jeg har følelser - jeg føler meg ikke helt topp med refleks, fordi jeg skiller meg litt ut. Det er ikke moderne. Litt barnslig?

Og til sist - jeg har handlinger. Sist jeg gikk meg en tur, så hadde jeg ikke refleks på. Fakta. Det er min vane. Fakta. Skal jeg dermed si at jeg er en dust, som ikke bruker refleks? Nei, de fleste gjør ikke det. De finner på unnskyldninger for å beskytte sitt selvbilde. Jeg gjør også det. Jeg sier jammen.... Jeg finner på forskjellige ting som gjør at jeg ikke trenger å framstå som dum, selv om jeg ikke bruker refleks.

Jeg beskytter meg altså mot ting jeg vet, og det påvirker mine holdninger. Det at jeg har en bestemt atferd, påvirker det hvilken holdning jeg har, fordi jeg vil beskytte mitt eget bilde av meg selv.

Skal jeg endre min holdning til refleks må en eller flere av følgende ting skje:
1) Jeg må få tilført opplysninger (fakta) om refleksbruk, som påvirker min kunnskap. Farene ved å ikke bruke refleks altså. Fordelene ved å gjøre det.

Jeg våger å påstå at det ikke er derfor jeg ikke bruker refleks. Jeg vet nok om det. Det er på tross av dette jeg ikke bruker refleks.

2) Jeg må få påvirket mine følelser knyttet til refleks.

Mye ligger nok her. Det har et drag av u-kult over seg å gå med refleks. De store motehusene lager ikke reflekser, for å si det sånn... Og sist men ikke minst:

3) Jeg må oppføre meg annerledes. Hvis jeg brukte refleks, ville dette gjort meg (mer) positiv, fordi jeg måtte forklare for meg selv at jeg gjorde det.

Det er altså punkt 2) og 3) det virker som om Trygg Trafikk har fått med seg, nå de foreslår påbud om refleks. De skjønner kanskje at den smarteste måten å få folk til å bruke refleks er å tvinge dem. Få mange til å gjøre det så det blir mer alminnelig og holdningene til det ikke blir negative, og få folk til å bruke refleks, for gjør de det vil de bli mer positive til det etterhvert. Den effekten er ikke lett å få til på annen måte.

Enig? Bruker du nå refleks neste gang du går ut i mørket?

mandag 6. januar 2014

Som man spør får man svar

En utfordring i markedsundersøkelser er å få riktige svar. Det trenger ikke være så lett.

I en artikkel på e24 forklares at så mange som en av hundre unge gravide oppgir å være jomfru, og da er såkalt assistert befruktning holdt utenom. Nei, dette er ikke et eksempel på hvor vanlige mirakler er. Det er eksempel på at man kan få feil svar i markedsundersøkelser, og andre undersøkelser.

Feil svar kan komme av at man ikke ønsker å svare riktig, eller at man ikke klarer å gjøre det. Det kan være minnet som ikke er så godt, eller det kan være at man ikke er i stand til å svare riktig.

Pussig nok fant forskerne ut at det var flest guttebarn blant de  antatte jomfrufødslene. Noe som minner oss om en annen jomfrufødsel vi har hørt om...

De fant ut at denne forskjellen i barnets kjønn ikke var statistisk signifikant, leser vi. Det betyr at man har funnet at det er flest gutter, men det er ikke grunnlag for å trekke slutninger av det. Det at det er flest gutter kan (og er nok) helt tilfeldig, og ikke resultat av noe som helst.