Da er det på tide å ønske alle lesere en riktig god jul. Snart er det nye muligheter for å gjøre både det ene og det andre. Man kan arrangere salg eller gå på salg. Det er mange muligheter.
En av de pussige juletilbudene datt ned i epostkassa nå i dag. Det er cdon.com som har dette uslåelige tilbudet på en Samsunghøyttaler - som vintersalg.
Lett å bli revet med når man ser ordet "Salg". Det er i dette tilfellet ikke så overvettig mye man setter ned prisen. Ja, hadde det ikke stått salg ville vi vel nesten trodd det var ordinære priser?
990,- har det kostet, og 990,- koster det på salg. Det er lave priser det! En elegant høyttaler til å ha i flere rom tydeligvis. Ikke dårlig.
Skal bruke jula på å repetere hva ordet salg betyr tror jeg, mulig flere burde det...
torsdag 22. desember 2016
onsdag 21. desember 2016
Jens, Jens, Jens, Jens...
Bokhandlerkjeden ARK har fått det glatte lag de siste dagene. De har prøvd å selge bøker. Boka til Jens Stoltenberg. - Knapt noe oppsiktsvekkende med det. Men så sender de ARK-venner mail fra Jens Stoltenberg til sånne som meg. Folk som ikke kjenner ham personlig.
Når Jens skriver "Kjære Svein Jørgen. I år har jeg gjort meg ferdig med noe jeg aldri har gjort før -. jeg har skrevet bok. Det er en selvbiografi der jeg med egne ord..." Oh the irony, tenker man - med egne ord liksom. '
Det er ikke Jens nemlig. Det er en smart markedsfører hos ARK som her tenkt "hvor effektfullt på salget ville det ikke være om man fikk følelsen av et - Jens ser deg." - og reaksjonene uteblir ikke - leser vi på nrk. Reaksjonene dreier seg om litt av hvert - kan man sende reklame pr epost - og har Ark funnet et smutthull i loven. - hvilken lov? - Jo markedsføringsloven har bestemmelser om slikt. Om begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsformer uten samtykke. Har jeg bedt om dette eller tillatt det? Alle som har kvittert for at de har lest "brukervilkårene" - du vet det som er skrevet så vanskelig og med lite skrift, side opp og side ned med teknikaliteter - det er tillatelsen din. Formulert så langt og vanskelig at du ikke gidder å lese det, eller forstår det...
Hvis markedsføringen er særlig påtrengende, om den krenker allmenne etikk- og moraloppfatninger eller om den ikke utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring så er den heller ikke i samsvar med nevnte lov. Og så er jo det igjen en tolkning.
Ark får kritikk for noe vi ser en viss tendens til - det Trond Blindheim beskriver som "å seile under falsk flagg". Hvis man bløffer for en god sak, er da bløff greit? Denne gangen er det boksalg. Tidligere har det vært organisasjoners mer eller mindre gode saker. Er det greit å lure folk i markedsføring?
Jeg må innrømme at jeg ikke ble så veldig lurt. Men som du kan se. Jeg fikk denne 3. desember. Jeg har ikke slettet den. For det er jo litt artig med epost fra Jens da, selv om han ikke har sendt det eller skrevet det. Dette er et eksempel på at det virker selv om jeg har avslørt det. Akkurat som at jeg blir litt glad av at folk ler på film - bakgrunnslatter i humorserier. Jeg vet det er fake - men det virker.
En liten tenkeøvelse i hva vi kan stå for i markedsføringen...
Når Jens skriver "Kjære Svein Jørgen. I år har jeg gjort meg ferdig med noe jeg aldri har gjort før -. jeg har skrevet bok. Det er en selvbiografi der jeg med egne ord..." Oh the irony, tenker man - med egne ord liksom. '
Det er ikke Jens nemlig. Det er en smart markedsfører hos ARK som her tenkt "hvor effektfullt på salget ville det ikke være om man fikk følelsen av et - Jens ser deg." - og reaksjonene uteblir ikke - leser vi på nrk. Reaksjonene dreier seg om litt av hvert - kan man sende reklame pr epost - og har Ark funnet et smutthull i loven. - hvilken lov? - Jo markedsføringsloven har bestemmelser om slikt. Om begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsformer uten samtykke. Har jeg bedt om dette eller tillatt det? Alle som har kvittert for at de har lest "brukervilkårene" - du vet det som er skrevet så vanskelig og med lite skrift, side opp og side ned med teknikaliteter - det er tillatelsen din. Formulert så langt og vanskelig at du ikke gidder å lese det, eller forstår det...
Hvis markedsføringen er særlig påtrengende, om den krenker allmenne etikk- og moraloppfatninger eller om den ikke utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring så er den heller ikke i samsvar med nevnte lov. Og så er jo det igjen en tolkning.
Ark får kritikk for noe vi ser en viss tendens til - det Trond Blindheim beskriver som "å seile under falsk flagg". Hvis man bløffer for en god sak, er da bløff greit? Denne gangen er det boksalg. Tidligere har det vært organisasjoners mer eller mindre gode saker. Er det greit å lure folk i markedsføring?
Jeg må innrømme at jeg ikke ble så veldig lurt. Men som du kan se. Jeg fikk denne 3. desember. Jeg har ikke slettet den. For det er jo litt artig med epost fra Jens da, selv om han ikke har sendt det eller skrevet det. Dette er et eksempel på at det virker selv om jeg har avslørt det. Akkurat som at jeg blir litt glad av at folk ler på film - bakgrunnslatter i humorserier. Jeg vet det er fake - men det virker.
En liten tenkeøvelse i hva vi kan stå for i markedsføringen...
tirsdag 20. desember 2016
Om å sette pris
Sette pris på noe er et uttrykk man bruker om å like eller foretrekke noe. I markedsføringen snakker vi om pris som et konkurransemiddel. Det betyr at hvis du gjør noe med pris, så er det et middel for å konkurrere bedre. Du kan altså påvirke din suksess ved å sette pris - høy, middels eller lav.
Det er flere måter å sette pris på. Vi skal ta for oss de viktigste.
Sammenhengen mellom pris, tilbud og etterspørsel
Hvis vi sier at pris er et virkemiddel, så vil prisen slå ut i en effekt i markedet. I et helt marked med fri konkurranse vil det være en naturlig pris på en vare. Denne er et resultat av hvor mange som er interessert i å tilby og hvor mange som er interessert i å etterspørre ved en pris. Setter du prisen høyt er det penger å tjene. Hvis du leser av fra kroneaksen da finner du at ved høy pris vil det være stor mengde tilbud, men liten mengde etterspørsel. Forskjellen på disse vil være tilbudte varer som ikke blir solgt fordi etterspørselen ikke er stor nok. Ingen liker å bli sittende igjen med varer, så man setter gjerne ned prisen. Da vil flere etterspørre, og man blir kvitt flere varer. Under likevektsprisen vil det være motsatt - flere som etterspør enn som tilbyr. Da blir varer utsolgt. Får du ikke tak i varer er du kanskje villig til å betale litt mer. Da flyttes prisen opp - mot likevektspris. Slik styrer markedet seg selv - den såkalte markedets usynlige hånd.
Denne måten at tilbud og etterspørsel tilpasser seg hverandre i en slags naturlig pris gjelder ikke alltid. Tankegangen er mest aktuell for like produkter, og ved fri konkurranser. For dyre merkeklær hvor folk opplever at det ikke er likegyldig hvilket plagg man kjøper, vil denne modellen ha begrenset gyldighet.
Prissetting av et nytt produkt eller et eksisterende produkt
Nye produkter har ingen etablert pris å sammenligne med, og må utforske sitt eget prisområde. Man kan gjennomføre undersøkelser for å finne ut dette. Finne ut hva folk mener de vil betale. Ellers kan man sammenligne øvrig atferd - sammenlignbare produkter eller behov. Man kan altså se på forbrukerne, og høre med dem. Eller man kan studere konkurrenter i bransjen. Dette kaller vi markedsbasert eller konkurransebasert prissetting. Den siste vi alltid må ha med er kostnadsbasert prissetting. Vi må få mer for produktene våre enn kostnadene vi har, ellers har vi jo ikke noe igjen.
Man kan velge ulike lure planer for nye produkter. Hvis du skal få et nytt produkt inn på markedet, så kan du enten prise lavt for å få det inn og få salgsvolum eller du kan prise høyt hvis du tror at de tidligste brukerne er villige til å betale. Ofte ser en at teknologiprodukter er priset høyt tidlig. Det er to grunner til det - man må få igjen utviklingskostnadene før produktet er umoderne eller tatt igjen av billigere konkurrenter. Så kan man heller sette ned prisen da. Den andre grunnen er at de aller tidligste brukerne ofte ikke er så prisfølsomme som de som kommer etter.
Å sette pris på et eksisterende produkt er både lettere, da du har flere ting å se etter. Men det er også mindre fritt. Du må ta hensyn til konkurrenter. Men også der kan du velge hvordan du vil konkurrere. Vil du konkurrere hardt på pris, eller vil du inn og ta for deg av litt færre men betalingsvillige. Og hva er tidshorisonten. Jo høyere pris man tar, jo større er sjansen for konkurranse. Du bør ha tenkt ut hva som er grunnen til at du allikevel vil greie deg i markedet. Greier du ikke å komme på dette, er det kanskje fordi idéen ikke holder?
Priskalkyler og utregning av pris
Vi har ulike måter å regne oss fram til en pris. Den første modellen for å beregne pris er selvkostmetoden. Med selvkostmetoden tar man hensyn først til de direkte kostnadene ved å kjøpe inn et produkt - eller som er knyttet til salg av et produkt. Deretter forsøker man å fordele de kostnadene som vi kaller for indirekte kostnader utover så godt det går. Oftest bruker man erfaring for å bedømme hvor mye man må legge til for dette. Ulempen er jo at man ikke verken vet hvor mange ulike varer man kommer til å selge, eller hvor mye man skal selge av hver vare. Man vet heller ikke helt hvor mye de indirekte kostnadene kommer til å bli. Dermed blir det en slags kvalifisert gjetting man driver med. Man tar gjerne litt i så man er sikker. Med indirekte kostnader tenker vi på alle kostnader som ikke er avhengig av hvor mye vi selger. Fastlønn til butikkpersonale, forsikring, strøm, husleie, avisabonnement og alle den type ting.
Totalt sett og på lang sikt må man alltid ta med alle kostnadene man har i kalkylene, slik selvkostkalkylene gjør. Etter at man har tatt med alle kostnadene legger man til det man håper på å få i fortjeneste, så legger man til merverdiavgift, og så har man kommet fram til en pris.
Noen ganger - for eksempel når man får spørsmål om å selge noen produkter ekstra, kanskje til noen som ikke kjøper av en vanligvis, så kan en regne prisen litt annerledes. Tenk for eksempel på at du driver en butikk. Du har et pent lite overskudd. Alle kostnadene er dekket. Så kommer det lokale idrettslaget innom og spør om du kan hjelpe dem med innkjøpene til en stor cup de skal arrangere. Hvordan svarer du da? "Jeg har mine priser"? Eller svarer du "Skal regne litt på det." Og så selger du kanskje til dem etter et litt annet regnestykke - det vi kaller for bidragsmetoden. Du regner også her med kostnadene du har direkte for varene. Innkjøpspris og frakt og slike ting. Men så tenker du kanskje. Får jeg mer enn det så er det greit. Dermed regner du ikke inn noe tillegg for indirekte kostnader. Du bare passer på å få dekket dine merkostnader og helst litt til. Da har du fått inn et lite dekningsbidrag som er med å dekke kostnader og gi deg overskudd, men kanskje ikke like mye som de andre varene som allerede har gitt deg overskuddet ditt. Tankegangen her er at det er bedre å få litt ekstra enn ingenting. Og kan du i tillegg hjelpe et idrettslag for eksempel så kan det være verdt å overveie - kan det ikke? Vi kaller denne måten å tenke på for bidragsmetoden. Hvor man bare sjekker at man får et positivt dekningsbidrag.
Så det er flere måter å regne seg fram til pris. Den aller enkleste er den såkalte påslagstallmetoden. Den brukes ofte i kjedebutikker. De som jobber der får beskjed om at innkjøpsprisene skal ganges med et påslagstall, så har man prisen. Tallet som brukes er regnet ut av noen ved at de har vurdert kostnads- og inntektstall, så tankegangen bak er ikke langt unna de to prisberegningsmetodene over.
Psykologisk prissetting
Når vi vurderer tilbud så har vi gjerne en formening om hva noe skal koste. En bukse for eksempel skal kanskje koste 800-ish til 1000? Du må kjenne hvordan folk tenker om slikt. Hvis ikke kan du bomme. Ut fra dette igjen kan du prise litt dyrt eller billig, men ikke 57,- for en bukse eller 4900,-, vanligvis. De psykologiske prisene er de grensene folk har for dyrt og billig. Opplevelsen av hvordan ting er.
I tillegg har vi noen lavere og mer detaljerte psykologiske grenser som lurer dømmekraften litt, som vi som prissettere også må ta hensyn til. 199,- er veldig mye lavere enn 201,-. Det er fordi vi tenker "under 200" eller "over 200". Forskjellen i dette tilfellet er bare 2 kroner, men forskjellen er også dyrt og billig. Forskjellen på 189,- og 198,- derimot er "to beløp like under 200". Nesten ingen forskjell. Men forskjellen er ni kroner, mye mer enn 2, men oppleves mer ubetydelig. Hvis det ikke har betydning vil det også bety ni kroner tapt fortjeneste for den som selger, å sette feil pris.
Vi har altså noen grenseverdier som går ved runde beløp som vi også må ta hensyn til.
Differensiering
Du kan skille prisen på en vare til ulike tider eller ulike grupper mennesker eller hvordan de kjøper produktet. Vurderer du å gjøre dette må du være klar over at du må ha en god begrunnelse for at noen må betale mer enn andre. Hvis du tenker deg om vil du neppe reagert om barn betaler mindre på kino, eller pensjonister. Det forstår folk. Likedan at studenter går billigere på bussen. At det er billigere å handle på nett enn i butikk er greit. Eller at det er billigere å bo på fjellhoteller i de første ukene av januar enn i vinter- og høstferie. Men ikke at det er dyrere å bo der hvis man kommer fra Oslo enn om man kommer fra Trøndelag. Sånt vil ikke kundene skjønne.
Rabatter og bonuser
I tillegg til øvrig prissetting kan man bruke rabatter og bonuser som er en del av det å bruke pris som et konkurransemiddel. Hvis du gir rabatt, så gir du en redusert pris til noen av en eller annen grunn. Grunnen trenger ikke være mer avansert enn at det er det som skal til for at kunden skal bestemme seg for å kjøpe eller for at kunden skal bli ekstra fornøyd. Ofte vil muligheten til å få en rabatt føre til at kunden tenker "oj, dette må jeg ikke gå glipp av" - altså man forstår situasjonen som et mulig tap av muligheter hvis man ikke utnytter det. Slike ting er veldig handlingsdrivende og effektivt for en markedsfører.
Ulik prisfølsomhet
Det er forskjell på hvor prisfølsomme ulike produkter er. Noen ting bare må man ha. Da er man kanskje ikke så påvirkelig for pris. Du drikker ikke dobbelt så mye melk om melken blir billigere? Og du kutter ikke ut å spise om maten blir dyrere? Men ferieturer kutter du kanskje litt ned på hvis du opplever at de blir dyrere. Eller gullsmykker, eller andre ting du ikke strengt tatt føler du trenger. Så det er forskjell på prisfølsomheten - eller priselastisitet som man gjerne også kaller det. Det er også noe å vurdere før en setter pris.
Det er altså mye å vurdere før en bestemmer prisen på et produkt.
Det er flere måter å sette pris på. Vi skal ta for oss de viktigste.
Sammenhengen mellom pris, tilbud og etterspørsel
Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel |
Denne måten at tilbud og etterspørsel tilpasser seg hverandre i en slags naturlig pris gjelder ikke alltid. Tankegangen er mest aktuell for like produkter, og ved fri konkurranser. For dyre merkeklær hvor folk opplever at det ikke er likegyldig hvilket plagg man kjøper, vil denne modellen ha begrenset gyldighet.
Prissetting av et nytt produkt eller et eksisterende produkt
Nye produkter har ingen etablert pris å sammenligne med, og må utforske sitt eget prisområde. Man kan gjennomføre undersøkelser for å finne ut dette. Finne ut hva folk mener de vil betale. Ellers kan man sammenligne øvrig atferd - sammenlignbare produkter eller behov. Man kan altså se på forbrukerne, og høre med dem. Eller man kan studere konkurrenter i bransjen. Dette kaller vi markedsbasert eller konkurransebasert prissetting. Den siste vi alltid må ha med er kostnadsbasert prissetting. Vi må få mer for produktene våre enn kostnadene vi har, ellers har vi jo ikke noe igjen.
Man kan velge ulike lure planer for nye produkter. Hvis du skal få et nytt produkt inn på markedet, så kan du enten prise lavt for å få det inn og få salgsvolum eller du kan prise høyt hvis du tror at de tidligste brukerne er villige til å betale. Ofte ser en at teknologiprodukter er priset høyt tidlig. Det er to grunner til det - man må få igjen utviklingskostnadene før produktet er umoderne eller tatt igjen av billigere konkurrenter. Så kan man heller sette ned prisen da. Den andre grunnen er at de aller tidligste brukerne ofte ikke er så prisfølsomme som de som kommer etter.
Å sette pris på et eksisterende produkt er både lettere, da du har flere ting å se etter. Men det er også mindre fritt. Du må ta hensyn til konkurrenter. Men også der kan du velge hvordan du vil konkurrere. Vil du konkurrere hardt på pris, eller vil du inn og ta for deg av litt færre men betalingsvillige. Og hva er tidshorisonten. Jo høyere pris man tar, jo større er sjansen for konkurranse. Du bør ha tenkt ut hva som er grunnen til at du allikevel vil greie deg i markedet. Greier du ikke å komme på dette, er det kanskje fordi idéen ikke holder?
Priskalkyler og utregning av pris
Vi har ulike måter å regne oss fram til en pris. Den første modellen for å beregne pris er selvkostmetoden. Med selvkostmetoden tar man hensyn først til de direkte kostnadene ved å kjøpe inn et produkt - eller som er knyttet til salg av et produkt. Deretter forsøker man å fordele de kostnadene som vi kaller for indirekte kostnader utover så godt det går. Oftest bruker man erfaring for å bedømme hvor mye man må legge til for dette. Ulempen er jo at man ikke verken vet hvor mange ulike varer man kommer til å selge, eller hvor mye man skal selge av hver vare. Man vet heller ikke helt hvor mye de indirekte kostnadene kommer til å bli. Dermed blir det en slags kvalifisert gjetting man driver med. Man tar gjerne litt i så man er sikker. Med indirekte kostnader tenker vi på alle kostnader som ikke er avhengig av hvor mye vi selger. Fastlønn til butikkpersonale, forsikring, strøm, husleie, avisabonnement og alle den type ting.
Totalt sett og på lang sikt må man alltid ta med alle kostnadene man har i kalkylene, slik selvkostkalkylene gjør. Etter at man har tatt med alle kostnadene legger man til det man håper på å få i fortjeneste, så legger man til merverdiavgift, og så har man kommet fram til en pris.
Noen ganger - for eksempel når man får spørsmål om å selge noen produkter ekstra, kanskje til noen som ikke kjøper av en vanligvis, så kan en regne prisen litt annerledes. Tenk for eksempel på at du driver en butikk. Du har et pent lite overskudd. Alle kostnadene er dekket. Så kommer det lokale idrettslaget innom og spør om du kan hjelpe dem med innkjøpene til en stor cup de skal arrangere. Hvordan svarer du da? "Jeg har mine priser"? Eller svarer du "Skal regne litt på det." Og så selger du kanskje til dem etter et litt annet regnestykke - det vi kaller for bidragsmetoden. Du regner også her med kostnadene du har direkte for varene. Innkjøpspris og frakt og slike ting. Men så tenker du kanskje. Får jeg mer enn det så er det greit. Dermed regner du ikke inn noe tillegg for indirekte kostnader. Du bare passer på å få dekket dine merkostnader og helst litt til. Da har du fått inn et lite dekningsbidrag som er med å dekke kostnader og gi deg overskudd, men kanskje ikke like mye som de andre varene som allerede har gitt deg overskuddet ditt. Tankegangen her er at det er bedre å få litt ekstra enn ingenting. Og kan du i tillegg hjelpe et idrettslag for eksempel så kan det være verdt å overveie - kan det ikke? Vi kaller denne måten å tenke på for bidragsmetoden. Hvor man bare sjekker at man får et positivt dekningsbidrag.
Så det er flere måter å regne seg fram til pris. Den aller enkleste er den såkalte påslagstallmetoden. Den brukes ofte i kjedebutikker. De som jobber der får beskjed om at innkjøpsprisene skal ganges med et påslagstall, så har man prisen. Tallet som brukes er regnet ut av noen ved at de har vurdert kostnads- og inntektstall, så tankegangen bak er ikke langt unna de to prisberegningsmetodene over.
Psykologisk prissetting
Når vi vurderer tilbud så har vi gjerne en formening om hva noe skal koste. En bukse for eksempel skal kanskje koste 800-ish til 1000? Du må kjenne hvordan folk tenker om slikt. Hvis ikke kan du bomme. Ut fra dette igjen kan du prise litt dyrt eller billig, men ikke 57,- for en bukse eller 4900,-, vanligvis. De psykologiske prisene er de grensene folk har for dyrt og billig. Opplevelsen av hvordan ting er.
I tillegg har vi noen lavere og mer detaljerte psykologiske grenser som lurer dømmekraften litt, som vi som prissettere også må ta hensyn til. 199,- er veldig mye lavere enn 201,-. Det er fordi vi tenker "under 200" eller "over 200". Forskjellen i dette tilfellet er bare 2 kroner, men forskjellen er også dyrt og billig. Forskjellen på 189,- og 198,- derimot er "to beløp like under 200". Nesten ingen forskjell. Men forskjellen er ni kroner, mye mer enn 2, men oppleves mer ubetydelig. Hvis det ikke har betydning vil det også bety ni kroner tapt fortjeneste for den som selger, å sette feil pris.
Vi har altså noen grenseverdier som går ved runde beløp som vi også må ta hensyn til.
Differensiering
Du kan skille prisen på en vare til ulike tider eller ulike grupper mennesker eller hvordan de kjøper produktet. Vurderer du å gjøre dette må du være klar over at du må ha en god begrunnelse for at noen må betale mer enn andre. Hvis du tenker deg om vil du neppe reagert om barn betaler mindre på kino, eller pensjonister. Det forstår folk. Likedan at studenter går billigere på bussen. At det er billigere å handle på nett enn i butikk er greit. Eller at det er billigere å bo på fjellhoteller i de første ukene av januar enn i vinter- og høstferie. Men ikke at det er dyrere å bo der hvis man kommer fra Oslo enn om man kommer fra Trøndelag. Sånt vil ikke kundene skjønne.
Rabatter og bonuser
I tillegg til øvrig prissetting kan man bruke rabatter og bonuser som er en del av det å bruke pris som et konkurransemiddel. Hvis du gir rabatt, så gir du en redusert pris til noen av en eller annen grunn. Grunnen trenger ikke være mer avansert enn at det er det som skal til for at kunden skal bestemme seg for å kjøpe eller for at kunden skal bli ekstra fornøyd. Ofte vil muligheten til å få en rabatt føre til at kunden tenker "oj, dette må jeg ikke gå glipp av" - altså man forstår situasjonen som et mulig tap av muligheter hvis man ikke utnytter det. Slike ting er veldig handlingsdrivende og effektivt for en markedsfører.
Ulik prisfølsomhet
Det er forskjell på hvor prisfølsomme ulike produkter er. Noen ting bare må man ha. Da er man kanskje ikke så påvirkelig for pris. Du drikker ikke dobbelt så mye melk om melken blir billigere? Og du kutter ikke ut å spise om maten blir dyrere? Men ferieturer kutter du kanskje litt ned på hvis du opplever at de blir dyrere. Eller gullsmykker, eller andre ting du ikke strengt tatt føler du trenger. Så det er forskjell på prisfølsomheten - eller priselastisitet som man gjerne også kaller det. Det er også noe å vurdere før en setter pris.
Det er altså mye å vurdere før en bestemmer prisen på et produkt.
mandag 19. desember 2016
Noe økende netthandel fortsatt
Tall fra SSB, klikk på bildet for å forstørre. |
Det var aksjelive.e24.no som kom med nyheten basert på opplysninger fra Statistisk Sentralbyrås tall.
Nordmenn handlet detaljvarer på nett for over 11 milliarder kroner i årets første åtte måneder. Det er tall fra Statistisk Sentralbyrå som forteller dette. Økning fra samme periode i fjor er over 14 prosent. Netthandelen er allikevel ikke mer enn om lag 3,6 prosent av den totale detaljhandelen i Norge.
Butikker som selger IKT-utstyr har faktisk hatt en nedgang i omsetningen på 2,6 prosent. Totalt var handelen i detaljhandelsbutikker de åtte første månedene i år ca 308 milliarder kroner. Det er 3,1 prosent mer enn tilsvarende i 2015. I tabellen over ser du omsetningen i 3. termin 2016. Som du kan se er økningen for netthandel større enn annen handel, men økningen er avtakende.
Det blir interessant å følge dette videre
Raske penger - raskt konkurs?
Gaselle - smidig rask og smekker |
Dagens næringsliv kårer bedrifter som også er det. Raskt voksende og flinke. Du kan lese om dem på Dagens næringslivs sider om gasellebedriftene.
Nå har tre forskere slått seg sammen i et studium for å studere hvorfor nettopp gasellebedrifter går konkurs. -Og ikke bare frivillig konkurs hvor man selv melder fra at dette ikke går, men ufrivillig konkurs, som kreditorene krever - fordi de ikke får pengene og tviler på din evne til å innfri gjeld til dem. Konkurs er altså at man ikke har har penger til å betale det man skylder, og man mister råderetten til eiendelene - en bobestyrer overtar disposisjonsretten over eiendelene.
Det er to underbegreper også som brukes om dette - insolvent betyr at du mangler betalingsmidler, penger altså. Det motsatte er solvent, altså at du har penger. Men så er det også et annet begrep - at man er insuffisient - det vil si at man ikke bare mangler penger, men også verdier hvis driftsmidler selges. Hvis man for eksempel har et forretningsbygg med stor verdi som kan selges, og salget gir mer inn enn du skylder så er du ikke insuffisient.
Det er tingretten som åpner konkurs etter at en av partene har meddelt at de ønsker det; frivillig av den som skylder penger for den er usikker på om en har penger og verdier nok til å innfri gjeld man har pådratt seg eller ufrivillig av den som har penger til gode, som naturlig nok vil ha pengene sine.
De tre forskerne som studerer gasellebedrifter har funnet at nettopp slike firmaer har større sjanse til å gå konkurs, særlig ufrivillig, og studerer nå rapporter fra bostyrer og konkurser fra Brønnøysundregistrene. De har tre hypoteser de sjekker ut, leser vi. Disse er:
- Gasellerselskaper kan vokse så raskt at ledelsen mister kontrollen over selskapet.
- Gaselleselskaper mangler kompetanse for å takle vekst.
- Gaselleselskaper får problemer fordi kunder går konkurs.
Det blir interessant å høre hva de kommer til etterhvert.
fredag 16. desember 2016
Så praktisk at man vinner kampen?
Bilde lånt fra referert sak, Foto: Magnus Eidem |
Konkurransen er mellom bankene. Kunden er forbrukerne og firmaer, og virkemidlet er både bruken - vanen - antall som venner seg til å bruke. For at folk skal bruke teknologi, må de oppleve at de belønnes. Dette var tilgjengelig og enkelt. Dette har mCash skjønt leser vi.
De stiller med eget tastatur med mCash-knapp og tilgjengelighet fra ulike apper. Istedet for å tvinge deg inn i en bestemt app, gir de mulighet for å gjøre dette fra den appen du bruker. Smart, eller hva? I stedet for å være selvopptatt og tenke "vår app", tenker de "vår kunde" og gir muligheter.
Det gjelder å aldri bli selvopptatt når man driver markedsføring - fokus er kunden, kunden, kunden!
...kunden!
Frykter nedgangstider
Opp eller nedgang avhengig av forbrukerne |
Det er meningsmålingsfirmaet Infact som har funnet ut dette. Og effekten kan bli at etterspørselen blir redusert - at folk sparer mer i stedet for å bruke penger. Dette kan slå inn på etterspørselen, slik at det blir vanskeligere å selge varer og tjenester. Så folks tro på nedgangstider kan bidra til nedgangstider.
Størst er bekymringen der de merker oljekrisen eller annen nedgang, det kan være steder hvor industri er flyttet fra eller nedlagt. Da føler folk på nedgangstidene - opplever at det er nedgangstider. Og det gjør noe med dem. De blir forsiktigere i sin pengebruk. Dermed sliter også handelen.
Så opp- eller nedgangstider er litt avhengig av forventningene
onsdag 14. desember 2016
Når prisen overrasker
Bilde lånt fra referert artikkel |
Opel får reaksjon på hegnar.no for sin pris på Opel Ampera-e. "Sjokkpris" står det. Hvorfor de velger å ta sin munn så full er fordi pris virker. Det virker raskt. Det gir reaksjoner.
Og nyheten ved dette er at Opel setter prisen ca 40.000 under forventet nivå. I tillegg har de en pakke med fin bil og lang kjørelengde under 300.000,- Det slår. Og det må konkurrentene ta hensyn til.
Det er en annen interessant ting ved denne saken. Norge er første landet denn el-bilen presenteres for. Norge er tidlig ute med el-biler. Det har bilindustrien merket seg.
Så får vi se hvordan denne gjør det etterhvert...
tirsdag 13. desember 2016
Utsatt reklame
Denne reklamen fikk mange til å ytre avskyeligheter |
Nedrigheten kjenner tydeligvis ingen grenser for slikt, kan vi lese i et innlegg på nettavisen.
Hva gjør man med slikt som markedsfører? Kanskje ikke stort man kan få gjort. Reklame som koker ned av giftige uintelligentheter virker ikke, dessverre. Så det er neppe noen løsning å ikke bry seg om det heller. Men man kan ha tydelige og etisk reflekterte holdninger. Som markedsførere har vi en forpliktelse like mye som andre til å bidra til en ønskverdig framtid.
Mange av uttalelsene som er sladdet kan man lese i denne saken, så ser man hvor lavt nivået er.
Man mener forskjellig. Å mene noe om mennesker man ikke kjenner basert på tilhørighet eller utseende er aldri bra! Man kan ikke beskytte seg mot at det er fra kundene det kommer fra.
De som skitner til Luciadagen er ikke Åhlens - det er sikkert!
Uærlig reklame
Ikke all reklame er god reklame. Og av den dårlige er ikke all reklamen lovlig heller. Noe er rett og slett svindel og forsøk på bedrag.
Dette kan vi lese om på adressa.no. Det er Posten som blir utnyttet. Noen prøver å bruke posten til å lure til seg penger. Og vil presse folk for penger for at de skal få tilbake kontrollen på pc'en sin.
Å kjøpe seg ut av noe slikt er i seg selv et risikoprosjekt, så unngå og kontakt politiet om du oppdager noe slikt.
Og - ikke vær naiv. Ikke klikk på lenker som virker litt rare. Ikke tro på urealistisk gode tilbud. Det er noen der ute som er skruppelløst ute etter penger. Når epostadresser bare er sånn omtrent riktige - posten heter ikke postnorge. Man kan også kjenne igjen slike eposter på ubehjelpelig språk - "dette tilbud til deg vi gir gratis for deg"-type uttalelser oser av fusk og svindel.
Det er et godt råd med slikt - Tenk!
Dette kan vi lese om på adressa.no. Det er Posten som blir utnyttet. Noen prøver å bruke posten til å lure til seg penger. Og vil presse folk for penger for at de skal få tilbake kontrollen på pc'en sin.
Å kjøpe seg ut av noe slikt er i seg selv et risikoprosjekt, så unngå og kontakt politiet om du oppdager noe slikt.
Og - ikke vær naiv. Ikke klikk på lenker som virker litt rare. Ikke tro på urealistisk gode tilbud. Det er noen der ute som er skruppelløst ute etter penger. Når epostadresser bare er sånn omtrent riktige - posten heter ikke postnorge. Man kan også kjenne igjen slike eposter på ubehjelpelig språk - "dette tilbud til deg vi gir gratis for deg"-type uttalelser oser av fusk og svindel.
Det er et godt råd med slikt - Tenk!
mandag 12. desember 2016
Gledelig jul fra G-sport
G-sport har julegaver til enhver kan vi se av bildet, som er hentet fra deres reklamemateriell. Finn feilen? - Det er julegaver både til far og til mor. Far er så ivrig at han har tatt på seg slalomskoene, mens mor lar skjørt og julepumps bli på. Dette får noen til å reagere.
Er det noe feil med dette?
Leder i organisasjonen Press, Karoline Steen Nylander mener det. Det er synd G-sport spiller på gamle kjønnsroller, sier hun og fortsetter:
"- Jeg synes det er synd at G-Sport velger å bygge opp under gamle kjønnsroller ved å vise at mannen er den som skal gjøre noe aktivt, og kvinner skal være statiske og dekorative. Hva har egentlig pumps å gjøre med vinterklær og skiutstyr"
Press er Redd Barnas ungdomsorganisasjon. De er opptatt av og jobber for barns rettigheter, og har satt fokus på reklamepress og skjønnhetsidealer. Organisasjonen deler årlig ut prisen «Årets Gullbarbie», en lite ærefull pris til «noen som skaper større press blant barn og unge». Skulle vi tippe har G-max Sport nominert seg selv med denne
I saken på Kampenje.com spør Karoline Steen Nylander retorisk "- Bør det være sånn i 2016 at kvinner selger langrennsski i pumps, og menn slalåmski med slalåmstøvler?". De færreste vil vel være tøff nok i trynet til å svare ja på det. G-sport derimot forsvarer seg heltemodig, og ser ikke noe problem med det. Legg merke til at far har rosa slips...
Da så... Eller hva?
Er det noe feil med dette?
Leder i organisasjonen Press, Karoline Steen Nylander mener det. Det er synd G-sport spiller på gamle kjønnsroller, sier hun og fortsetter:
"- Jeg synes det er synd at G-Sport velger å bygge opp under gamle kjønnsroller ved å vise at mannen er den som skal gjøre noe aktivt, og kvinner skal være statiske og dekorative. Hva har egentlig pumps å gjøre med vinterklær og skiutstyr"
Press er Redd Barnas ungdomsorganisasjon. De er opptatt av og jobber for barns rettigheter, og har satt fokus på reklamepress og skjønnhetsidealer. Organisasjonen deler årlig ut prisen «Årets Gullbarbie», en lite ærefull pris til «noen som skaper større press blant barn og unge». Skulle vi tippe har G-max Sport nominert seg selv med denne
I saken på Kampenje.com spør Karoline Steen Nylander retorisk "- Bør det være sånn i 2016 at kvinner selger langrennsski i pumps, og menn slalåmski med slalåmstøvler?". De færreste vil vel være tøff nok i trynet til å svare ja på det. G-sport derimot forsvarer seg heltemodig, og ser ikke noe problem med det. Legg merke til at far har rosa slips...
Da så... Eller hva?
søndag 11. desember 2016
Et billig stykke Norge? |
Det er matvarer vi snakker om, så der må det gjerne være konkurranse. Men når matvarer selges under kostnadene for dem føler jeg et lite ubehag ved det. BI professor Odd Gisholt uttalte til media at han ikke hadde tro på at dette skulle skje; at bransjen hadde lært. Men den gang tok han feil.
Og nå konkurrerer de som bare det kan du lese. Prissetting dette også. Helt lattelig prissetting. Og en prissetting som ikke fører norsk matvarebransje framover. Slik er det når det er alt for få konkurrenter. Kun tre store grupperinger styrer som kjent norsk dagligvarehandel totalt. Det er ikke sunt, det ser man stadig vekk.
Så fri konkurranse er ikke alltid bra, når den går seg skjev.
fredag 9. desember 2016
Dårlig matutvalg i Norge
Dansk utvalg - mye større enn norsk |
Forklaringen er egentlig ganske enkel kan du lese i denne saken i Aftenposten. I Norge har vi flere butikker pr kunde. I Sverige er det 2530 personer pr. butikk. For Norge er dette tallet på 1335.
Norsk matvarebransje er konsentrert på bare tre aktører - Norgesgruppen, Coop og Rema styrer alt. Hele bransjen. I den grad de konkurrerer de, så er det for hver omsatt krone. De kunne hatt flere og bedre butikker, men ved å legge ned noen ville konkurrentene etablert seg i vakumet.
Så den konkurransen som er stor er den på dekning. Og da sier kjedene at de gir kundene det de vil ha. 80% av handelen kommer fra 20% av varene. Og da er det i prinsippet ikke så langt unna det vi får.
Vareutvalg - sortiment
I markedsføring snakker vi om hvordan vareutvalget (sortimentet) er. Dette beskrives ved om hvilken sortimentsbredde man har. Dette er antall ulike typer varer, som for eksempel ost, melkeprodukter, brød, vaskemidler, toalettpapir, krydder, blader, brus, kaffe, te og så videre. Det neste som beskriver sortimentet er dybden - hvor mange forskjellige typer brød eller te eller ost en butikk har. Det er dette norsk dagligvare gjør det dårlig på. Vi har få varianter i norsk handel. Fra dårlig til forferdelig dårlig faktisk.
Det siste man beskriver varesortiment etter er konsistens, som beskriver sammenhengen i vareutvalget. Om varer passer sammen og støtter og utfyller hverandre, og gjerne gjør mersalg mulig. Det er viktig at man kan håndtere et sortiment på en måte som gir kunden oversikt og som man klarer å planlegge med både i praksis og i markedsplansammenheng. Sortimentet må passe til markedsføringen vi planlegger. Vi bruker sortimentet og vi må ta hensyn til sortimentet.
Konkurransemidlene jobber alltid sammen.
torsdag 8. desember 2016
Hoptimistisk
Bilde fra hoptimist.com |
Produkter har sitt liv. Produktets livssyklus beskriver dette. Produktet lanseres, om det lykkes så vokser det, flater ut og varer kanskje en stund, før det dør hen og forsvinner.
Det er ikke dermed sagt at dette er skjebnegitt eller upåvirkelig. Vi som driver med markedsføring tror jo ikke det. Vi tror at valg vi gjør og gjennomføres kan påvirke hvor godt vi lykkes med markedsføringen. Noen garanti har man ikke, det er ingen rettighet å lykkes her i verden. Men sjansene er større. Og man kan luke vekk en hel del tøys som ved ettertanke ikke er så lurt å gjøre - bare dyrt.
Når slike produkter kommer igjen relanseres de i en sammenheng - i en setting - i en kontekst. Denne er blant litt dyrere designting.
Hoptimisten er dansk, og det er den danske Lotte Steffensens som står for relanseringen. Hun samarbeider med Jørn Ehrenreich, Hans Gustav Ehrenreichs sønn. Det var Hans Gustav som som opprinnelig sto bak, og de har gjenskapt designet og forsøker få fram den glade følelsen rundt figurene, leser vi i en artikkel fra adressa om disse.
Hans Gustav Ehrenreich |
Man blir litt glad av å se dem - gjør man ikke?
onsdag 7. desember 2016
Hva styrer man etter?
Jotun - Optimal måte å lede et stort firma? kanskje... |
Saken kan du lese her. Du tenker kanskje - er det mulig? I markedsføringen lærer man noe annet, er det lett å tenke. I markedsføringen tenker man at man skal tenke mål - middel. Opplys deg først med en situasjonsanalyse, fastsett gode og konkrete og målbare mål, og lag strategi. Deretter velges handlinger man gjør som best kan oppfylle strategien - basert på tanker man har om målgrupper og hvilke konkurransemidler man har bestemt seg for å bruke. Deretter er det gjennomføring og kontroll. Stadig kontroll. Når vi målene? Må vi korrigere? Jo hurtigere man oppdager at man må korrigere, jo mindre penger suller man bort. Det er tanken. Men er det slik?
For det første. De gode har som regel gode og langsiktige planer. De tenker i et langt perspektiv, og holder fast ved og foredler måten de gjør ting på. De har så gode planer at de blir glad i dem - nesten. Hvis man blir for opptatt av avvik vil man kanskje kunne bli for vinglete. Derfor er en overordnet visjon viktig. Den forteller noe om hvor vi vil, og hva vi tror på. Et korrektiv til mer kortsiktige planer. Den hindrer at kortsiktige opportunister forandrer på viktige verdivalg - for å oppnå kortsiktig gevinst.
Mål kan også få oss til å bli suboptimaliserende. Hver jobber for sitt delmål, noe som kan bety at ingen jobber for helheten. Dette er lett å kjenne igjen i en del organisasjoner med klare avdelingsskiller.
Mål kan også gjøre at en glemmer eller overser noe. Man blir så fokusert på målet at man kanskje overser mulige løsninger og forbedringer, fordi det ikke harmonerer 100% med et kortsiktig mål. I de verste tilfellene kan også målene gjøre at man overser eller fortrenger etiske aspekter man burde vektlagt. For en stund siden skulle Ford lage en bilmodell som skulle koste under et visst beløp. De ble så fokusert på det at de forkastet mange løsninger, fordi de var fordyrende. Blant annet et billig lite råd om å legge bensintanken noe mer beskyttet. Det ville bare kostet noen hundrelapper, men ble forkastet siden det jo ville gjøre bilen dyrere - og de var presset på det. Denne vurderingen kostet en del mennesker livet, fordi biler eksploderte etter påkjørselskollisjoner bakfra. En detalj kunne hjulpet på dette og spart rettssaker, omdømme og erstatninger. Men da hadde de kanskje nådd målene noe dårligere.
Mål fører også til en del jobbing. Det å lage planer og behandle dem, iverksette dem koster tid og innsats. Det blir en del formaliteter rundt, og man må vente på at de er behandlet, ha møter og sende ut og sette seg inn i disse. Hvis det er mulig å tenke seg alternativer er det ihvertfall interessant å høre om tenker jeg. Og så har de helt sikkert underliggende budsjetter for mindre enheter. Nyheten i denne saken er at de ikke styrebehandler budsjetter lengre i Jotun. Det betyr ikke at de ikke kontrollerer. I tillegg jobber de med nøkkeltall - altså måltall for hva som er bra nok. Så tall har de, og kontroll driver de med. Men de leder altså på en litt annen måte enn mange andre. Og har suksess med det.
Mål har altså ikke bare gode sider. Man bør være oppmerksom på dette. I saken dette begynte med er altså nyheten at Jotun har kuttet ut budsjett som styresak - de behandles ikke på toppnivå. Man har utviklet andre styringsmekanismer som fungerer godt. Man satser på organisk vekst gjennom medarbeidere som er i stand til å ta organisasjonen i riktig retning. Betingelsene for dette er verdier, kunnskaper og lagånd. Og det viser at det finnes alternative måter å styre.
Interessant for oss med interesse for markedsføring - eller hva?
mandag 5. desember 2016
BMW med gode tall - men hvor gode?
BMW bestselger - Bilde lånt fra saken, Foto: Knut Moberg |
I november har det imidlertid skjedd at BMW i3 har flere nyregistreringer enn folkemerket Toyota. De gruser igrunn ganske oppsiktsvekkende mange konkurrenter som gjerne slår dem på salgsvolum. Og modellen er den elektriske i3! Har nordmenn virkelig skjønt at vi må ta miljøtak, eller hva?
- Trolig dreier det seg også til en viss grad om avgifter. Det er gunstige biler å kjøre, så lenge det måtte vare. I tillegg har BMW løst en av de store problemer med el-biler - kjørelengden. Modellen de gjør det godt med er en oppgradert utgave leser vi, og den har de levert og registrert litt oppsamlet, og da blir det gode tall og god stemning på julebordet sikkert hos BMW-Norge. Les deres egen omtale av dette - Norge er det nest beste landet for BMW i - elektriske BMWer altså - i verden. Så det er nok noe med nordmenn.
Kanskje er det også viktig at bilen er slik den er, en liten el-bil. Mange har nok en slik som bil nummer to. Som du kan lese i saken er det gjennomsnittlige utslippet på nye biler på vei ned. Diesel er mindre populært enn før, og både elektrisk og hybrid teknologi er i frammarsj.
Spennende bransje å følge bilbransjen i våre dager...
fredag 2. desember 2016
Artige firmanavn
En som finner svin på skogen, Obelix av Uderzo og Goscinny |
Nå er det en gård som kaller seg det, nemlig svin på skogen, ikke fordi de skjuler noe, men fordi de mener kjøttet blir av høyere kvalitet da, og grisene har det bedre enn om de sto på bås. I tillegg er navnet "iørefallende" - man blir nesten litt overrasket over at det ikke er noe lureri det er snakk om, og at navnet ikke er "Norwegian Forestpig" eller noe i den retningen. Det er noe hyggelig ved at de bruker norsk - i Norge. Er det ikke? Jeg synes det.
I adressa skriver de om en kåring av Norges beste firmanavn. Navn som fungerer. Du kan se noen av navnene i saken. Ikke alle er helt geniale, mens noen er det - hva med "Tusen tikk" som er et ordpill over tusen takk og tikk takk. Det man kanskje kan vurdere når man fastsetter navn er at man kan vurdere å ta inn en kundefordel i navnet. Tusen tikk er bare artig. Man kjøper ikke klokke på grunn av tikking. Vriomsveisen, som spiller på vriompeis-ordet, likeså. Det er ikke noen ønsket tilstand for noen - bare litt morsomt. Så spørs om det også holder? Jeg vet ikke. Du kan lese om navnkonkurransen på Norges beste firmanavn selv.
Da kan du bli litt av fasiten kanskje?
Etiketter:
historie,
kommunikasjon,
konkurranse,
markedsplan,
merkevare,
nyhet,
omdømme,
persepsjon,
posisjonering,
praktisk markedsføring,
situasjonsanalyse,
varemerke
torsdag 1. desember 2016
Setter ikke pris på prissetting
Flyr høyt - Foto lånt fra Widerøe på FB, Kent Even Grunstad |
Slik kan pris virke. Greie eller ikke greie. - Hvorfor er prisene slik? Av og til billig altså, av og til urimelig dyre?
Widereøe har kampanje med noen turer til 250 kroner, og så har de denne turen - nesten 9000 for en tur innenlands. Hva er egentlig logikken? Hva er pris? Og hvordan virker det?
Pris regnes i markedsføringen som et konkurransemiddel. Det vil si at det er noe man kan påvirke. Måten man setter prisen på er bestemmende for suksessen man gjør. Setter man høy pris, får man kanskje ikke så mange salg, men man tjener kanskje mye på hvert salg. Og så signaliserer man kanskje noe med en høy pris. Høy pris er nemlig normalt et tegn på god kvalitet - folk er vant til det.
Forholdet mellom pris og mengde - til |
Så det er en sammenheng mellom pris og hvilken mengde markedet samlet sett vil etterspørre.
Og det er en sammenheng mellom prisnivå og hvor mange som vil vurdere det som aktuelt å delta i konkurransen, og som vil være med i markedet og tilby varer eller tjenester.
Generelt er det slik at en høy pris betyr at det er mulig å tjene mye penger - og det er mange forretningsfolk interessert i. Derfor kommer det til leverandører hvis pris er høy og inntjeningsmuligheter er gode. Hvis prisene går ned er ikke så mange interessert i å tilby lengre. Slik vil prisene kunne variere i et marked avhengig av muligheter til å tjene penger, og mulighetene for å gjøre gode kjøp.
Over visse grenser vil folk imidlertid ikke bare ikke etterspørre, de vil også reagere. Og det ser vi i denne saken. I tillegg reagerer noen på at det ikke er fast pris, men differensiert pris på samme tjenesten. En flytur koster ikke noe fast. Prisen er avhengig av når du skal fly, hvor du skal fly, om når du bestiller, og hvordan du bestiller, og hvilken kundetype du er. Mye forskjellig altså. Og det skaper misnøye i dette tilfellet. Særlig fordi det er dyrt i Nord-Norge, hvor det er lange avstander i forhold til folkemengde og dermed muligheter for at det kan bli få passasjerer.
Halvfulle fly, som man sikkert må regne med i større grad i strøk med mer spredt befolkning vil bety kostnader uten inntekter, som må dekkes inn av de øvrige. Færre passasjerer og mindre flyplasser betyr mindre lønnsomme flytyper, og dårlig vær kan bety flere kanselleringer, og det vil være dyrere å fly inn erstatningsfly om man må det. Små flyplasser vil være dyre å holde i drift pr passasjer. Så det er mye som påvirker kosnadsbildet - som igjen gjør at prisene blir høyere. Men spørsmålet her er hvor høyt. Av og til virker prisen voldsom. Og da kan kunder bli sinte og ta sitt sinne ut blant folk. Da blir det en del negativ fokus på flyselskapene som griske og lite samfunnsbevisste, altså et mulig omdømmeproblem.
For her ser vi også at prisene som fra før er dyr, settes opp før jul, for da er etterspørselen stor. Når kunder sammenligner sydentur-priser med prisene for å fly nordover, så sammenligner man et produkt ofte med utenlandske operatører og lavere kostnadsnivå, fulle fly og mulighet for salg og inntjening på flyet og på flyplassene med reiser med en helt annet konkurransesituasjon og helt andre kostnader.
Sammenligningen blir derfor lite relevant for den som "går bak tallene" - men for en reisende kan dette framstå fullstendig urimelig. Og en kunde som oppfatter noe som helt urimelig skal man ta på alvor. Da har man et forklaringsproblem. Pris må aksepteres. Man kan godt ta ulik pris for en vare eller tjeneste, men det må være mulig å forklare.
Det er nok hovedproblemet her - det er vanskelig å forklare 9000 for en flytur...
tirsdag 29. november 2016
Energisk produktutvikling
Slik ser en modell for rekkverket ut, Foto: Per Kristian Kile |
I Ulsteinvik finnes to smarte karer leser vi på nrk, som har kombinert fint design med mulighet for plassering uten (for) store inngrep med solcelleteknologi. Rekkverket på terrasser kan byttes ut solcellepaneler, i både eneboliger, rekkehus og blokker. Dette har naturligvis flere fordeler. En av dem er at det jo blir genialt enkelt å komme til for vedlikehold. De fleste har jo en terrasse eller trapp der.
Det er kjent teknologi som brukes. Det nye er anvendelsen. Og at de har tatt på alvor de praktiske utfordringene ved slik teknologi, og gjør det tilgjengelig i en skala som nok er overkommelig for mange. De ser nye ting, basert på folks behov rett og slett.
Det er alltid moro med folk som får til ting!
mandag 28. november 2016
Falske flasker
Det å drive markedsføring på en god måte kan være vrient. Enda verre blir det når en blir motarbeidet av kriminell virksomhet. Det er nettopp det som har skjedd med Imsdal.
Det har nemlig blitt avslørt at noen har laget falske Imsdalflasker. Hva disse skulle brukes til vites ikke. Men de har et visst skadepotensiale, siden det vi snakker om er tenkt å inntas. Da bør vannet helst være av god kvalitet, rent og sunt. I tillegg må ikke emballasjen avgi stoffer.
Og så er det skadepotensialet i forhold til merkevaren og produktet. Hvis folk tviler på hva de får, så er det ikke bra. Eller at assosiasjonene folk får ved merket blir påvirket av dette.
Det vi trolig ser her er et forsøk på å tjene raske kroner på at noen selger noe så billig som vann med enorm avanse. Vann koster nesten ingen ting. Og så selges det for en god pris. Dermed blir det fristende for noen. Men lov er det ikke. Den som har brukt penger på markedsføring er beskyttet. Hvor godt er litt avhengig av hvor godt du har sikret deg. Du kan lese litt om slikt på Patentstyrets sider.
Ikke noe særlig når noen krenker ens varemerkerettigheter
Det har nemlig blitt avslørt at noen har laget falske Imsdalflasker. Hva disse skulle brukes til vites ikke. Men de har et visst skadepotensiale, siden det vi snakker om er tenkt å inntas. Da bør vannet helst være av god kvalitet, rent og sunt. I tillegg må ikke emballasjen avgi stoffer.
Og så er det skadepotensialet i forhold til merkevaren og produktet. Hvis folk tviler på hva de får, så er det ikke bra. Eller at assosiasjonene folk får ved merket blir påvirket av dette.
Det vi trolig ser her er et forsøk på å tjene raske kroner på at noen selger noe så billig som vann med enorm avanse. Vann koster nesten ingen ting. Og så selges det for en god pris. Dermed blir det fristende for noen. Men lov er det ikke. Den som har brukt penger på markedsføring er beskyttet. Hvor godt er litt avhengig av hvor godt du har sikret deg. Du kan lese litt om slikt på Patentstyrets sider.
Ikke noe særlig når noen krenker ens varemerkerettigheter
lørdag 26. november 2016
Smart markedsføring - heia Rema!
Bilde fra Adresseavisen, Foto: Håvard Haugseth Jensen |
Black Friday er innholdstomt. Det er flokkmentalitet som "alle" må være med på, og som skaper en salgsdag til. Ikke mer salg, men billigere priser den dagen. En salgsdag til. I en del tilfeller, for eksempel Elkjøp, så har vi gjennom media hørt om at prisene settes opp først, så settes ned til denne dagen. Slikt skaper bare en følelse av humbug, og vil kunne føre til forakt. Handelen blir latterlig - patetisk. Det trenger den ikke være.
Jeg hørte om en samtale i går hvor en av butikkene som hadde Black Friday selv synes dette var bare tull, som de "måtte" være med på fordi alle hadde det. De kunne ikke være de eneste som ikke hadde det. Dagen kostet dem masse ekstraarbeid. Forslaget om å ikke ha det neste år, men å annonsere at de ikke hadde det skulle nå vurderes. For en kvalitetsklesbutikk noe å tenke på. Man handler ikke i en dyr butikk fordi de er billig, så hvorfor i alle dager skal de være med på å skape eget prispress på slike dager, når de allerede har januarsalg og tulldager?
Rema representerer dagens lysstråle av smart markedsføring i dag. De har skaffet ansattuniformer som engasjerer, som er litt førjulskule og som kan gjøre folk glad. Det er et samarbeid med Moods of Norway. "Team Ribbe" og "Team Pinnekjøtt" står det på de artige uniformsgenserene som selvsagt er i Remas farger, blått, rødt og hvitt.
- Gjør dagen litt gladere. Ikke alle fikk retten de ønsket på uniformen sin, slik som hadde vært aller best i forhold til de ansatte. Men de er ikke dummere at de ikke må bli for selvopptatt. Kunden må føle at det er litt "team-meg" i det, det er viktigere enn at de ansatte får fortalt hva de spiser når de har fri, det skjønner nok helt sikkert de ansatte også. Til neste år vurderer de også "Team lutefisk" leser vi.
Det smarte med dette er at det passer så godt med konseptet til Rema. Det er godt humør, det er Remastil og julestemning og Moods of Norway. Ikke så dumt å ha designer-uniformer. Man føler seg litt kul, og det er i tillegg norsk. Og det bryter ikke med det andre Rema står for.
Den fremste av alle kriterier for om markedsføringen er god eller ikke er om den er et egnet virkemiddel for å oppnå et av målene du har med markedsføringen din. Jeg mistenker (vet) at mange tiltak bare dukker opp, og man kan nærmest ikke la være å være med. Slik markedsføring blir sjelden verken god eller målrettet. Den beste markedsføringen er den man gjør fordi man har tro på at dette kan få til noe. Det er dette som får meg til å heie på Rema. Bra markedsføring! Liker! Og for ordens skyld gjentar jeg at dette ikke på noen måte er noen sponset blogg, det er rent faglig fundert:
Heia Rema!
torsdag 24. november 2016
Atter [ ] (tomt innhold)
I morgen er det atter Black Friday. Skøyteløperen Ådne Søndrål startet det hele. Er dette noe handelen kan være stolt av?
Ådne Søndrål var en av dem som startet Norwegian Outlet kan vi lese i en vg-artikkel. De lanserte dagen med å skaffe seg litt skandalepreget oppmerksomhet. Med seg som en slags "nyttige idioter" hadde han Fremtiden i våre hender. De var med og skapte medieinteresse for "saken" om man skal kalle den det.
Dagen er en ren innholdsløs jippo. Årets dummeste reklame for dette finner du som bilde - eller egentlig er det litt smart, men det viser at de ikke har noe betydningsinnhold i dagen, når de skriver "KUN FREDAG". Det blir litt som "Julaften - kun 24.12." Man trenger ikke være oppvakt for å forstå det.
Næringslivet bør kjenne et visst ansvar for kulturen de kommer slepende med, synes jeg. Jeg vet ikke om du er enig i det. Men jeg synes "Black Friday" gjør Norge noen hakk kitchyere - litt kulturelt flatere. Og jeg skjemmes av faget - særlig over at dette er dagen da folk virkelig viser at de ikke skjønner begrepet de bruker, men gjør det allikevel.
Så kan man si det skaper salg og aktivitet, og det er bra. Etterspørsel skaper produksjon og produksjon skaper jobber og skatt. Ja, men vi trenger ikke noe kjøpefest hvor folk stimler til for å gjøre røverkjøp på en ny tv fordi den er så billig den dagen, dersom de har en som fungerer eller tre. Kanskje bedriftslivet bør ta litt ansvar for slikt også? Tenk ihvertfall gjennom det, og ta ditt standpunkt. Denne bloggen skal stimulere til tenking, ikke gi svar på slike ting.
Så tilbake til at jeg skrev at Skeidar egentlig var litt smart over - skjønner du hvorfor? - Jo, de legger press på de handlende. Skal de nyttiggjøre seg tilbudet, må de handle raskt - den dagen, ellers går de glipp av tilbudet. De skaper en følelse som i psykologien kalles "loss framing" - en opplevelse av å kunne miste noe. Mye mer handlingsdrivende enn såkalt "gain framing" - å skape en følelse av at her kan jeg få noe - i konkurranse med alle andre ting jeg kan få... Tilbud er det mange av. Biologien viser en liknende atferd hos dyr; Fugler for eksempel bruker mer intens energi på å ikke miste mat, enn på å skaffe seg det. Så kanskje er dette en del av vår natur. Det fungerer ihvertfall. Og dermed er ikke Black Friday hele uken særlig lurt på noen måte - igjen - mener jeg.
Vil du lese noe av bakgrunnen for Black friday så kan du lese det i tidligere artikler her eller her.
God Black Friday, du som skal feire med litt ellevill handel - og tenk litt på kloden forresten...
Ådne Søndrål var en av dem som startet Norwegian Outlet kan vi lese i en vg-artikkel. De lanserte dagen med å skaffe seg litt skandalepreget oppmerksomhet. Med seg som en slags "nyttige idioter" hadde han Fremtiden i våre hender. De var med og skapte medieinteresse for "saken" om man skal kalle den det.
Dagen er en ren innholdsløs jippo. Årets dummeste reklame for dette finner du som bilde - eller egentlig er det litt smart, men det viser at de ikke har noe betydningsinnhold i dagen, når de skriver "KUN FREDAG". Det blir litt som "Julaften - kun 24.12." Man trenger ikke være oppvakt for å forstå det.
Næringslivet bør kjenne et visst ansvar for kulturen de kommer slepende med, synes jeg. Jeg vet ikke om du er enig i det. Men jeg synes "Black Friday" gjør Norge noen hakk kitchyere - litt kulturelt flatere. Og jeg skjemmes av faget - særlig over at dette er dagen da folk virkelig viser at de ikke skjønner begrepet de bruker, men gjør det allikevel.
Så kan man si det skaper salg og aktivitet, og det er bra. Etterspørsel skaper produksjon og produksjon skaper jobber og skatt. Ja, men vi trenger ikke noe kjøpefest hvor folk stimler til for å gjøre røverkjøp på en ny tv fordi den er så billig den dagen, dersom de har en som fungerer eller tre. Kanskje bedriftslivet bør ta litt ansvar for slikt også? Tenk ihvertfall gjennom det, og ta ditt standpunkt. Denne bloggen skal stimulere til tenking, ikke gi svar på slike ting.
Så tilbake til at jeg skrev at Skeidar egentlig var litt smart over - skjønner du hvorfor? - Jo, de legger press på de handlende. Skal de nyttiggjøre seg tilbudet, må de handle raskt - den dagen, ellers går de glipp av tilbudet. De skaper en følelse som i psykologien kalles "loss framing" - en opplevelse av å kunne miste noe. Mye mer handlingsdrivende enn såkalt "gain framing" - å skape en følelse av at her kan jeg få noe - i konkurranse med alle andre ting jeg kan få... Tilbud er det mange av. Biologien viser en liknende atferd hos dyr; Fugler for eksempel bruker mer intens energi på å ikke miste mat, enn på å skaffe seg det. Så kanskje er dette en del av vår natur. Det fungerer ihvertfall. Og dermed er ikke Black Friday hele uken særlig lurt på noen måte - igjen - mener jeg.
Vil du lese noe av bakgrunnen for Black friday så kan du lese det i tidligere artikler her eller her.
God Black Friday, du som skal feire med litt ellevill handel - og tenk litt på kloden forresten...
onsdag 23. november 2016
En praktisk markedsundersøkelse
Hva med Fredrikstad? |
Det er Fredrikstad Næringsforening som har fått gjennomført den for å kartlegge befolkningens handlevaner. Hensikten er å finne ut om folk er fornøyd, og hvordan de kan planlegge videre ut fra det. Interregprosjektet «Urban stedsinnovasjon» er dem som har betalt for undersøkelsen. En markedsundersøkelse koster ofte litt. De har leiet inn Norfakta Markedsundersøkelse for å gjennomføre utspørringen av 601 personer over 16 år i Fredrikstad. I forkant av dette må de ha hatt en runde om hva de lurer på, hvem de skal spørre, når, kostnadsnivå og en rekke praktiske beslutninger rundt undersøkelsen.
Undersøkelsen du kan lese litt mer om ved å følge lenken her er en ren kvantitativ undersøkelse - som ikke er undrende til hvordan det er å gå rundt i Fredrikstad - Nei den er langt mer konkret enn det. Den spør - hvor ofte besøker du Fredrikstad sentrum. Antall. Når er du der - klokkeslett. Hvor trygg føler du deg - skala for hvor stor grad, og så videre. Alt handler om telling. Og så kan de se er det flere av de som føler seg svært trygg som er der ofte, for eksempel. De finner ut omfang og kan sammenligne samvariasjoner i svar, om de som svarer høyt eller lavt på noe har noen felles trekk. Konklusjonene på slike ting kan bli tiltak rettet mot eldre, yngre, ammende mødre, eller en eller annen gruppe som mener noe spesielt som kan gjøres noe med. De finner ut hvor mye, hvor ofte, hva hvor mange mener - tall, tall, tall... Det er derfor dette kalles kvantitativt.
Skulle denne undersøkelsen vært gjort kvalitativt ville man kalt inn langt færre enn 601, og så ville man spurt de mer i dybden, mer undrende. Da ville man kunne funnet ut nye ting man ikke selv kom på å spørre om. Ulike forholds omfang som hvor mange som bruker hvor mye tid og slikt ville man da ikke fått presise svar på. Da ville det vært en del svar av typen: "det er nok en del som er ofte i sentrum" - "hvor mange?" - "vet ikke"... For slike ting gir ikke kvalitative undersøkelser svar på. De går i dybden på fenomener, men beskriver ikke omfang og utbredelse presist. Det er det kvantitative undersøkelser som gjør.
Et godt eksempel på skillet kvalitativt - kvantitativt altså
tirsdag 22. november 2016
Boligmarkedet
De fleste skal innom boligmarkedet - enten som leier eller eier. For dem som vurderer å kjøpe vil det være av interesse hvor lurt det er. Hvor lurt er det å kjøpe bolig, og hva er risikoen. Og for dem som har eiendom som produkt - salg eller utleie - er det lurt å kjenne til mekanismene.
Rådene man får er ikke entydige. Ingen vet hvordan ting utvikler seg, men det er en del som følger med. I en artikkel på e24 uttrykker NHH-professor Ola H. Grytten noen bekymringer rundt markedet som er verdt å låne øret til for oss litt markedsinteresserte, som gjerne vil forstå hva som skjer i markedet.
Det han bruker som mål på markedsutviklingen er forholdet mellom leiepriser og boligpriser. Hvis du setter opp dette som en brøk så bør det være en viss balanse - en bolig er ikke mer verdt enn det du får leiet den ut for, hvis du skal investere i den. Hvor lang tid du regner dette over kan variere, og så må du korrigere for kostnadene du har. I dagens marked er rentene lave, så kostnadene kan bli lave om du må låne for å kjøpe bolig - for tiden. Vi vet ikke hvordan rentene utvikler seg. Renter er bankers pris på å la deg låne penger. De må ha igjen det det koster dem å ha penger, og litt for risikoen. Hvis du har sikkerhet i bolig er ikke risikoen vurdert å være så stor. Men litt skal de ha for dette.
Det man kan følge med er dette regnestykkets utvikling (illustrert ved den nederste brøken), og det er dette som bekymerer. Leieprisene viser ingen stor oppgang. Tross dette stiger boligprisene. Det gjør det mindre lønnsomt. Du kan se et eksempel over i illustrasjonen. Hvis det skal lønne seg å kjøpe bolig for utleie, så bør svaret på brøken bli over 1, det vil si at leiepris (teller) bør være mer enn boligpris (nevner). I dagens marked er det ikke slik. Hvis utviklingen skulle gå slik talleksempelet viser at leiepris stiger med 4% og boligpris stiger med 21% så vil forholdet bli 0,19. Det burde være 1,00. Lønnsomheten i å investere faller altså.
Hvis rentene stiger og skatt skulle øke på såkalt sekundærbolig (bolig man eier men ikke bor i selv) vil markedet bli vesentlig påvirket i negativ retning. Det vil bli vanskeligere å tjene penger, og trolig bli mindre bygging, siden det er mindre lønnsomt. Dette vil være et eksempel på tilpasning mellom tilbud og etterspørsel som vil skje i ethvert (ganske) fritt marked. Hvis prisen er høy vil det bli liten etterspørsel men mange som vil tilby. Hvis prisen er lav vil flere være villig til å kjøpe, men ikke så mange interessert i å tilby noe.
Dette viser et lite regnestykke av den typen man av og til bør gjøre for å vurdere et marked, som del av en situasjonsanalyse. En situasjonsanalyse kan nemlig være mer enn SWOT. Hvilken situasjonsanalyse man bør foreta er avhengig av marked, omgivelser og hva man trenger å vite.
Interessant er det uansett å følge med...
Rådene man får er ikke entydige. Ingen vet hvordan ting utvikler seg, men det er en del som følger med. I en artikkel på e24 uttrykker NHH-professor Ola H. Grytten noen bekymringer rundt markedet som er verdt å låne øret til for oss litt markedsinteresserte, som gjerne vil forstå hva som skjer i markedet.
Det han bruker som mål på markedsutviklingen er forholdet mellom leiepriser og boligpriser. Hvis du setter opp dette som en brøk så bør det være en viss balanse - en bolig er ikke mer verdt enn det du får leiet den ut for, hvis du skal investere i den. Hvor lang tid du regner dette over kan variere, og så må du korrigere for kostnadene du har. I dagens marked er rentene lave, så kostnadene kan bli lave om du må låne for å kjøpe bolig - for tiden. Vi vet ikke hvordan rentene utvikler seg. Renter er bankers pris på å la deg låne penger. De må ha igjen det det koster dem å ha penger, og litt for risikoen. Hvis du har sikkerhet i bolig er ikke risikoen vurdert å være så stor. Men litt skal de ha for dette.
Det man kan følge med er dette regnestykkets utvikling (illustrert ved den nederste brøken), og det er dette som bekymerer. Leieprisene viser ingen stor oppgang. Tross dette stiger boligprisene. Det gjør det mindre lønnsomt. Du kan se et eksempel over i illustrasjonen. Hvis det skal lønne seg å kjøpe bolig for utleie, så bør svaret på brøken bli over 1, det vil si at leiepris (teller) bør være mer enn boligpris (nevner). I dagens marked er det ikke slik. Hvis utviklingen skulle gå slik talleksempelet viser at leiepris stiger med 4% og boligpris stiger med 21% så vil forholdet bli 0,19. Det burde være 1,00. Lønnsomheten i å investere faller altså.
Hvis rentene stiger og skatt skulle øke på såkalt sekundærbolig (bolig man eier men ikke bor i selv) vil markedet bli vesentlig påvirket i negativ retning. Det vil bli vanskeligere å tjene penger, og trolig bli mindre bygging, siden det er mindre lønnsomt. Dette vil være et eksempel på tilpasning mellom tilbud og etterspørsel som vil skje i ethvert (ganske) fritt marked. Hvis prisen er høy vil det bli liten etterspørsel men mange som vil tilby. Hvis prisen er lav vil flere være villig til å kjøpe, men ikke så mange interessert i å tilby noe.
Dette viser et lite regnestykke av den typen man av og til bør gjøre for å vurdere et marked, som del av en situasjonsanalyse. En situasjonsanalyse kan nemlig være mer enn SWOT. Hvilken situasjonsanalyse man bør foreta er avhengig av marked, omgivelser og hva man trenger å vite.
Interessant er det uansett å følge med...
mandag 21. november 2016
Ulike produkter - ulike kunder - samme firma
Sag som orker å sage de tunge jobbene... |
Merker finnes i fleng i dette markedet, Bosch, Makita og DeWalt er eksempler på merker som for mange klnger bra.
Man kan skille markedet inn i proffbrukere og amatører. De ivrigste amatørene beveger seg opp mot proffmarkedet i utstyr.
For proffene er kvalitet avgjørende. Det må holde og levere. Det må virke og holde over tid, og lading må virke. Prisen er mer underordnet for dem, for plunder og heft koster også. Da vil det være mer lønnsomt å betale mer, og så kunne jobbe uavbrutt enn å kjøpe billig og at utstyret ikke holder. Dessuten får de fratrekk for sine kostnader i forhold til skatt, så det blir billigere. Kanskje er de også prioriterte kunder hos forhandlerne, og kjøper utstyret til en litt lavere pris på grunn av det, siden de handler så mye ønsker nok mange leverandører å holde en langsiktig kontakt med disse kundene.
Så her er det snakk om helt forskjellige segmenter - noen proffe, noen amatører som er mer kostnadsbevisst. Noen som bare skal lage et lite hull, eller sage en liten plate eller planke nå og da.
I denne saken legger vi merke til beskrivelsen av noe som omtales som en "banebrytende batteridrevet bajonettsag". Spenstige saker. Det er verktøyfirmaet Stanley Black & Decker som har utviklet en håndsag som tåler å jobbe tungt - og det er i håndverkersegmentet. Anbefalt utsalgspris, kr 7 811 med 2 stk 54V batterier og lader. Så om du har åtte tusen å avse til en håndsag så får du antakelig en veldig bra sag. Fra samme firma kommer også forbrukermerket Black & Decker.
Og det er kanskje det vi andre kjøper på tilbud på Obs!Bygg, Byggmakker, Byggern eller hvor vi nå finner tilbudene. Da heter de altså Black and Decker, og er laget for sånne som oss. Gode nok til vårt bruk, kanskje? Og billige nok til at vi tar oss råd til dem, vi som helst vil ha noe som koster godt under denne prisen.
Så dette er eksempel på en type produkt med svært forskjellige produkter og merker, som retter seg mot helt ulike segmenter.
Vi er forskjellige - det er det som er segmenteringens grunnlag...
søndag 20. november 2016
Behov for å være ansvarlig?
Vinmonopolet - en ansvarlig aktør |
Og effekten av reklamefilmen skal være akkurat det - styrke folkets anseelse av hvor ansvarlige de er.
Mange vil vel tro at en slik reklamefilm har som målsetning å påvirke unges holdning til langing av alkohol. Når virkemidlet virker som om det henvender seg så direkte til ungdom, så er det naturlig å tro. Og vi leser også i saken: "Målgruppen for den nye filmen er ungdom mellom 18 og 25 år, som er voksne nok til å kjøpe alkohol til mindreårige venner og slektninger."
Men har det noe særlig sjans til å lykkes da? Kan man kjøre en smart reklamekampanje og så få endret holdningene? - I så fall hos hvem? Nå synes du vel spørsmålene er vel opplagt her kanskje - så jeg reformulerer - Vil ungdom fra 18 - 25 kjøpe mindre alkohol til mindreårige venner og slektninger etter dette? Hvorfor skulle de? La oss se litt nærmere på dette:
Teoretisk kan du skille denne gruppen i tre:
- De som ikke langer
- De som langer med et visst ubehag
- De som langer og ikke tenker så mye over det eller som ikke bryr seg.
Altså - enten langer man eller så gjør man det ikke. Man kan ha synspunkter rundt dette som er påvirket av om man gjør det eller ikke. De som ikke gjør det, har kanskje et standpunkt til dette. Dette er det mulig å forsterke gjennom en slik kampanje. "Der ser du" tenker kanskje de når de ser denne kampanjen. Slik sett kan kampanjen være lur.
De som langer da - la oss ta den vrangeste gruppen først - de som ikke ser særlige problemer med dette, og som vet at dette egentlig er galt - juridisk og objektivt - men som allikevel gjør det fordi "det går bra", "alle gjør det", "litt moro skal man ha" og slike synspunkter. Tror du de setter seg ned og tenker ok, la oss bli overbevist om at jeg handler galt?
De gjør ikke det. De tenker - "enda mer mas", eller "Dette gjelder ikke meg. Jeg har kontroll", dette er ikke slik situasjonen er for dem jeg kjøper litt til. De unngår hele budskapet, eller flirer av filmen. Synes den er dum og formynderisk.
Holdningen deres til langing er først og fremst styrt av at de gjør det. Dermed blir informasjonsinnhentingen deres preget av det, de unngår behendig informasjon som ikke stemmer med holdningen deres. Og så legger de heller merke til om det dukker opp noe om at langing ikke er så farlig som folk sier, eller at det er vanlig eller noe i den retningen.
De som langer med et visst ubehag da? Er de påvirkbare? Kanskje.
For holdninger slår ut i sannsynlighet for handlinger. Holdninger består av tre ting, slik du også kan se av modellen her; da er altså langing holdningsobjeketet:
1) Kunnskaper man har. Om langing handler dette om lovlighet og konsekvenser. De som langer vet vel egentlig dette. Og de vil ikke tro at disse følgene her vil skje med lillebror eller søster som er så skikkelig og grei? Så ikke mye kunnskaper å hente her egentlig.
2) Følelser - hvordan du føler om noe er det de prøver å nå tak i her ved å skape en guffen følelse, leser vi. Så spørs det da om folk aksepterer å overføre den gufne følelsen vi ser her til langing generelt til sin spesifikke langing? Ikke godt å si.
3) Handlinger eller opplevelser. Hva man gjør er avhengig av hva man gjør. Man får holdninger av sine handlinger, rett og slett fordi de fleste vil forsøke å rettferdiggjøre sine handlinger ved å ha positiv holdning til det. Det påvirker om man vil føle seg truffet av en kampanje som dette. Er dette den type langing jeg driver med? vil kanskje langerne tenke. Dette er slik langing andre gjør, og det er jeg mot. Det er annerledes med litt til lillebror eller søster, eller fetter eller nabo. De er ikke sånn...
Det er kort og godt ikke lett å påvirke folks holdning med holdningskampanjer via massekommunikasjon. Det er fordi holdninger består av flere ting. Det vil ofte være sammenheng mellom hvordan holdningene oppstår og hvordan de lar seg endre. Å få stoppet langing bør man gjøre ved å endre atferden. Slike holdningskampanjer angriper elementene kunnskap og følelse, ikke handling. De vil derfor ikke ha stor effekt. Dessverre.
Det vet nok Vinmonopolet og deres hjelpere. Men de vil nok ikke innrømme det. Dessuten - for et ansvarlig selskap som Vinmonopolet er og skal være - så må de gjøre noe. Ingen kan laste dem for at holdningskampanjer virker så dårlig. De kan vise at de forsøker. Viktig det og.
Det handler om tillit til dem nemlig.
fredag 18. november 2016
Positiv men ikke sulten?
Noen følger strømmen -noen skaper selv... |
Et kjempeutgangspunkt for å få til noe når oljen ikke lengre kan være drivende for den norske økonomien etterhvert, tenker du kanskje. Et helt fabelaktig tall om det stemmer. Jeg kjenner ikke kvaliteten på undersøkelsen, men du kan lese om den, og prøve å danne deg et bilde. Det kan være vanskelig å bedømme hva man skal tro på. Det er en utfordring i vår verden som flommer over av informasjon.
Men saken er altså at de hevder å ha undersøkt 50000 mennesker. Norge kommer godt ut når det gjelder å ha et positivt syn på entreprenørskap. Veldig bra, eller hva?
Men så er det også et men - for det er ikke alle som selv kan tenke seg å bli entreprenører. Selvsagt er det ikke det, men en god del burde man kunne håpe på. Entreprenørene tar utfordringer som kommer, og skaper idéer og jobber. Det er en fordel om folk er villig til det. Hva er det som driver eller hindrer folk i det? Kunnskap kan være noe. Man trenger noe kunnskap. Det er det definitivt mulig å skaffe seg i Norge. Faget finnes i skolesystemet, og utdanning er gratis. I tillegg finnes gode hjelpere og støtteordninger i fleng.
Hva mer kan hindre? - Folks innstilling i seg selv - om du ikke vil ta det på deg. Sikkerhet i jobb og ordninger ellers kan trekke ned. Hvis du har det godt, og sikkert - hvorfor skulle du da ta det på deg? Kanskje har nordmenn det for bra hvis det er slik at bare et lite mindretall kunne tenke seg å satse på egen verdiskapning? For det er jo ikke alle som kunne tenke seg det som gjør det, så begynner man lavt her, blir det veldig få som gjør det, om de ikke ombestemmer seg.
Eldre er mindre villige enn yngre og kvinner er mindre villige til å starte egen virksomhet enn menn. Kanskje er det kjønnsrolleforventninger oppi dette. Kanskje er det situasjon som gjør. Fra tidligere vet vi at kvinner gjennomsnittlig tjener mindre enn menn i arbeidslivet. Man skulle derfor ikke tro at dette virker dempende på å få til noe selv.
Hva er det egentlig som driver den som starter noe selv? - Det er det sikkert ikke noe enkelt svar på dette. Noen vil tro at ønsket om å bli rik er drivende. Det kan det være, men sjelden er dette et ønske som i seg selv gir noe særlig suksess. Skal du lykkes bør du ha et oppriktig ønske om å få til noe - et mestringsønske, en skapertrang. I tillegg beskrives ofte det at en har tro på egen evne til å få til noe i seg selv som et suksesskriterium. Det er ikke nok i seg selv, men det er en betingelse. Har du ikke tro på det, smitter det over på innsatsen og på andres tro på deg. Men det må baseres på realisme.
Mulighet for å få til noe er også noe man kan si er drivende, og at det man kan få til har verdi nok. Derfor vil det kunne være et problem for landet at vi har det så bra. Da ligger det mindre gevinst i å skape noe. For hvis du skal skape noe så går du glipp av gode ordninger og trygghet. Da må du ha stor tro på at det du kan oppnå er verdt mer og innen rekkevidde å få til.
Det er interessant å følge hvordan Norge utvikler seg på dette feltet. Vi er avhengige av folk som vil være innovatører og nyskapere, både innenfor etablerte bedrifter og innenfor nyetablering av foretak. Vi trenger folk som kan noe, vil noe og tar sjanser på noe.
Kombinerer man det blir det krutt.
mandag 14. november 2016
Reklamens (kanskje) virksomme sludder?
"SOM VIST PÅ TV" fra OBS! |
Det var Coop OBS! som hadde reklameinnstikk i avisen. Dette er i seg selv en form for å lure seg rundt folk som ikke vil ha postkassa overlesset med reklame. Legg det i avisa, så er det lov. Da får du også bra dekning, for mange og varierte folk har avisa.
Så må reklamen lages da. Og Coop presenterer sine produkter. Bilder og tekst. Viktigst er bildene og prisene. Og de må virke helt fantastiske, selv om de er ordinære. Og så tar de med det de har å ta med da. I dette tilfellet "SOM VIST PÅ TV!". Coop har vist plastbokser på TV. I seg selv oppsiktsvekkende. Sludder selvsagt. Det vil si - de har sikkert blinket forbi på tv-reklame, så de har sikkert sine ord i behold. Men hva er dette for et argument? For det er faktisk det, et argument når det står i en annonse. Hva slags triks er dette? Jeg kan tenke meg ihvertfall tre:
- Først, TV er et slikt medium som mange ser på. Og husker du som meg, så kan du vel ikke huske noen protester mot Coops visning av plastbokser? Og da er vel dette et eksempel på massenes psykologi - massene godkjenner dette. Hvis mange gjør noe så er det sant, eller bruker det å være sant, eller ihvertfall akseptabelt. Teorien om sosiale bevis. Det mange gjør er rett. Vis til at mange gjør det. Det fungerer! Øker sjansen for aksept.
- Så - TV er slikt et viktig og stort medium at stort sett bra ting er presentert der. Mediet selv booster betydningen og oppfatningen av produktet her - kanskje? Selvsagt tenker du, men så dum er vel ikke folk? Og svaret på det er at vår dømmekraft er beviselig svak i en del sammenhenger. Det kan derfor være grunn til å ta med noe slikt.
- Til sist. Dette kan være funnet på uten svært mye tenking bak. En som sitter og lager reklameavis tenker, er det noe man kan skryte av ved plastbokser? "- Den var på TV", hey ho lets go... I annonsen kom det.
I denne bloggen er det lite fokus på denne siste typen forklaringer - "markedsføring etter magafølelsen" - praktisk, "vi klasker til reklame". Målet med denne bloggen er at man tenker systematisk gjennom: - "Hva virker og hva virker bedre?", i markedsføringen. Det man gjør bør ha et mål, og valgene man gjør ut fra det bør være de beste valgene man får til ut fra det. Lureste man kan få til tenking altså.
Og skulle det være noe som helst lurt med "som vist på tv" så er det de to første forklaringene vi tror på...
Abonner på:
Innlegg (Atom)