onsdag 30. september 2015

Hei hå, nå er det for tidlig igjen...

I bransjen for å ønske tidlig god jul?
En markedsføringsblogg må være tidlig ute med å ønske god jul, synes du ikke - så: God jul alle sammen! Rakk det før september var omme. Puh!

Vi er nemlig der at det er for tidlig med juleprodukter, og de kommer i butikkene, og det kommer reaksjoner... Og Twitter tvitrer over med lystige meldinger.

Bare søk på julemarsipan - her er hva folk skriver:

"Da er det offisielt høst. Endelig har jeg lest årets første klage på tidlig julemarsipan."
"Julemarsipan i slutten av september?! Helvetes "kjøpmenn"
"Vi trenger Halloween i Norge som en buffer mot julemarsipan før oktober har startet."
"Snart får vi julemarsipan i butikkene, og avisoppslag om at det er altfor tidlig."
"På tide med ... Det er jo alt for tidlig med kakemann, julebrus, julemarsipan osv debatten... PS jeg har spist..."
"Æ for min del, like no at butikkan selg pepperkaker, julemarsipan og julebrus snart. HALLO? Kem like ikke jula liksom "
"Julemarsipan i butikker allerede i september er døvt"

Engasjement. Og bransjen ved kommunikasjonsdirektør Robert Rønning i Orkla Confectionery & Snacks Norge, som står bak Nidar, forklarer leser vi i et - ganske riktig - oppslag i media om den alt for tidlige marsipanen:
"det er flere grunner til at Nidars julemarsipanen kommer ut i butikkene allerede i september. 
– Årsaken er at det er nesten 4.000 butikker i Norge, og det tar rett og slett tid å få varene ut til alle. Selv om det er mange butikker som har fått julemarsipanen allerede, er det mange som ikke har fått det ennå "

Så det er bra Nidar ikke selger melk, er vel egentlig en naturlig kommentar på dette.

"– Noen «forståsegpåere» mener at vi burde selge dette kun i desember, men det er ikke levedyktig når det skal være en så kort salgsperiode. Den må være lengre for at det skal være forsvarlig å selge julemarsipanen "

Like sikkert som at det blir jul er det at det blir tidlig julemarsipan altså. Europris i Konnerud utenfor Drammen fikk forresten omtale, antakelig først i år for å ha fått opp juledekorasjonene allerede i forrige uke.

Man kan jo mene litt av hvert om dette naturligvis, men det påvirker jo samfunnet, gjør det ikke? Det gjør julen litt mer kjip. Når du kommer til jul er du mett og lei. Men å gjøre noe med dette må kanskje forbrukerne. De må rett og slett ikke etterspørre enda. Da vil det ikke lønne seg. Og så må nok forbruket vårt dempes, jul eller ikke. Det interessante i denne saken er også om næringslivet har et ansvar for samfunns- og kulturutviklingen eller om de bare kan "peise på" som de vil. 

Saken om generell søndagsåpning av butikker stiller samme spørsmål - bør noen (politikerene) styre næringslivet - og i tilfelle hvor mye?

Interessante tanker som man bør ha holdninger til og ha tenkt gjennom før man står midt oppi det og må svare pressen. Øker ikke akkurat bransjens troverdighet eller anseelse?

Jeg er ikke alltid imponert over svarene som gis når de egentlig ikke har noen gode svar. Er du?


Er det greit å lyve?

Ekte eller arrangert - ikke godt å vite, med vilje.
Hvis du lyver for en god sak er det da greit? Må man av og til lyve for å bli hørt? Og må andre også det? Lyve for at de og skal bli hørt, siden du kan lyve for å bli hørt - hvis du kan det da...

Og slik kan man holde det gående. Og det gjør noen. Plan Norge er en organisasjon som mener de stadig må utgi seg under falsk identitet for å bli hørt. Må de det? Ekspertene er uenige kan du lese i en sak på Kampanje. Professor Peggy S. Brønn ved Handelshøyskolen BI mener nei. Professor ved Markedshøyskolen, Lars Erling Olsen, mener mål kan hellige middel i enkelte tilfeller.

Les selv og gjør deg opp en egen mening. Jeg er skeptisk. Grunnen er som det står i ingressen, hvis noen må det, ja så er det vel vanskelig å nekte andre. Og da har vi ikke oppnådd annet enn å heve nivået - eller senke det. Stort sett har man vært opptatt av å rydde opp i uryddig markedsføring. Det å tillate noen å gå utenfor er ikke bra. Markedsføring skal være tydelig på når den er markedsføring. Folk har en rett til å vite hva de blir utsatt for, og så kunne gjøre seg opp en mening. Det bør ikke være slik at noen er unntatt dette, etter mitt syn.

Jeg skrev om saken også tidligere på bloggen her, og det var også den gang Plan som sto for stuntet.

Markedsføring er for kommersielle formål og for ideelle formål, og en del imellom det. Jeg tror faget har allverden å tjene på å opptre ryddig og skikkelig. Hvis vi skal hyle i kor øker volumet, og ingen blir hørt på høyt volum. Hva oppnår man på det?

Men som ellers - du står fritt til å gjøre deg opp en mening. Men gjør det!

tirsdag 29. september 2015

Er økologisk sunnest?

Faksimile av presentasjonsbilde fra leverandør.
Go pure er en utfordrer til potetgull... Nei, eller jo - hva sier jeg - potetgull krever jo Maarud eneretten på, - Men er potetchips eller -løv, eller hva vi nå enn skal kalle det, mindre sunt enn grønnsaks... -løv?

Kampen om produktnavnet kan du lese om i en egen artikkel, men nå handler det altså om potet* er mer usunt enn grønnsaks* - chips kanskje.

Dette er nemlig tema for en sak på abcnyheter. Og det er en interessant greie egentlig, fordi konklusjonen er omtrent at "slikt noe er ikke sunt i mengder uansett" - og "spørs hvor mye du spiser hvor ofte". Litegranne potet eller grønnsaker stekt i olje og saltet er ikke oppskriften på et sunt liv uansett.

Og er det så godt at du spiser mye av det så er det dessto usunnere. Argumentene for det ene eller det andre er avhengig av din egen selvkontroll altså.

Men det er for en som har noe over middels interesse for markedsføring litt interessant hvordan disse begrepene virker på oss.

Økologisk, go pure, grønnsaker, farger og uttrykk. Mange av våre handlinger foregår "på autopilot". Vi har lært oss noen kjennetegn på hva som er bra og dårlig. Når vi ser disse handler vi ofte uten allverdens mer tankevirksomhet. Innenfor psykologien kalles dette heuristikker. Vi forholder oss til kjente og tillærte handlingsmønstre. Vi kjenner igjen situasjoner på få kjennetegn, og handler ofte deretter.

Stort sett er dette hensiktsmessig og greit i de fleste av livets situasjoner. Vi slipper å gå rundt og tenke på alle situasjoner vi møter på gjennom dagen. Vi skulle vel blitt trøtt i hodet av det? Men ulempen er at det gir oss en god mulighet for å bli lurt. - For hva hvis det ikke stemmer? Eller hva hvis tegnene til gjenkjenning fanger opp en feil situasjon. Chips er ikke råkost når det er stekt i fett og saltet uansett om det flagges som helsekost. Det er jeg nokså sikker på at markedsførerne har forstått, selv om eller det kanskje er nettopp derfor - de omtaler produktene sine som de gjør.

Straight from the land eller ikke...

De skal ha for forsøket...

Denne saken skal handle om produktutvikling med IKEA. Ikke riktig  alt som kommer derifra er genialt.  Økologiske løsninger er heller ikke nok til å redde produkter, bestandig...

På tide med en "agurksak" her på bloggen, selv om det er høst. Var innom IKEA i går. Møbelfirmaet altså. For de er først og fremst et møbelfirma. Men så driver de med litt av hvert - også litt mat og drikke. Jeg tenker ikke på kjöttbullar nå - nei, denne gangen var det iste.

Nye smaker fanget vår interesse. Og det skal sies - de hadde virkelig gått både kjente og kreative veier i produktutviklingen sin. Produktutvikling er viktig. Men ikke riktig alle grep i denne trenger å være helt geniale, om de enn er kreative.

Det kjente, for å ta det først, er at de bruker ulike materialer. Verken furu eller bjørk er fremmede råstoffer i IKEA-sortimentet. De har over tid opplevet stor suksess med det. Men så er det å bruke det i iste da...

Det vi kjøpte i går var is-te. Med tallsmak. Nei, ikke noe spesielt tilpasset en matematikers gane - tall på svensk er furu. Og bjørkesmak. Spennende og interessante smaker tenkte vi spent, og forsøkte produktene.

Her er en liten anmeldelse.

Bjørkesmak: Smaken utviklet seg fra såpesmak i munnen til en halvsøt merkverdig smak. Laaaang ettersmak, av typen det ikke var helt behagelig å ha der. Mer enn hint av kvae... Høy latterfaktor. Førte til snap's (snapchat) i øst og vest, og delvis tilbakemelding som hyllest av min datter, som studerer biologi. Nært opp til fagfeltet hennes dette, men det var også alt. Heller ikke biologer trenger å sette til livs alt de studerer. Isteen med bjørkesmak: Terningkast? Svak toer.

Furumak: Ikke overraskende var kvae og tresmak også et innslag her. Antakelig den verste smaken, igjen i følge biologstudenten. Heller ikke her er det de høye terningkastene som kommer fram. Råstoffet burde nok gå med til å lage hyller, ikke drikke. Men det er kanskje baret fra hylleproduksjonen dette? Vel, i så fall - kanskje lakkingen burde tas litt senere - hva vet jeg. Godt var det ikke. Horribel smak. En anelse boblebad. Terningkast en.

Produktutvikling
Mulig dette var prøvesmakeren?
Produktutvikling er en prosess som krever både idéutvikling, prøving og testing. Flere typer undersøkelser inngår ofte - gjerne smakspaneler hvor kyndige folk sier hva de mener, før produktet blir prøvelansert i markedet, og etterhvert "rullet ut" som man sier, produsert i stort omfang og levert i hele distribusjonsapparatet. I IKEAs tilfelle betyr det i egne butikker.

Stiller meg nok spørsmålet om disse produktene er testet grundig nok. Eventuelt om man antar økologiønsket til folk er så stort at man aksepterer dette. Kanskje er smaken slik at man føler man nærmest forsaker noe ved å drikke det. Mulig det er sunt. Kjentes kanskje litt søtt ut til å være det også. 4,5 g sukker pr 100 ml. Lykkes dette produktet er det ihvertfall ikke vanskelig å lykkes med produktutvikling.

Mer artig enn godt var det i alle fall...

mandag 28. september 2015

Mindre pålegg for en liten prisøkning...

Å endre mengden og omtrent beholde prisen for en mindre mengde er en mye brukt prisendring i dagligvarehandelen. Dette er praktisk, fordi den er så vanskelig å legge merke til når man sammenligner.

Prisøkninger er aldri populært. Så hvis man gjør dem uten å lage noe stort nummer ut av det, er det kanskje lurere?

Slik er det i det minste lett å tenke. Denne gangen er det Gilde og Norgesgruppen som prøver seg med denne strategien. Og, når de blir konfrontert med den svarer kommunikasjonssjef Kine Søyland i NorgesGruppen følgende leser vi:

"Det er ikke vår intensjon å lure forbrukerne, men vi er også avhengig av å tjene penger på disse produktene"

"Skulle det vise seg at vi har bommet med vekten på 80 gram, er vi villige til å vurdere påleggsmengden på nytt"

I eksempelet er altså vekten redusert i en pakke fra 100 til 80 gram. I tillegg er kilosprisen 106,75 kroner mer per kilo for 80-grammerne enn 100-grapspakkene. Den økte prisen legger man ikke så godt merke til når vekten er lavere. Særlig ikke når pakningene er ganske like å se på.

Den litt småunderlige prisingen av dagligvarer har jeg skrevet mye om på bloggen her. For eksempel (klikk og les):

- om knekkebrødpriser,
- om melpriser og mel i praktisk boks,
- om prisene på ost,
- om sløv prismerking,
- om ketchup-priser,
- om dyr yoghurt i store pakninger,
- dyre joikakaker på pose,
- om Kavli ost og brunost,
om brus,
om nudlenes uklare priser, og
om barberskum og cd'er.

Den som har sans for å studere hvordan ting gjøres kan finne litt av hvert å undres over. Også over de unnvikende svarene fra bransjen når de blir spurt om hvordan de holder på. Pris er et facinerende konkurransemiddel. Det virker raskt på etterspørselen. Få er begeistret for økte priser. Derfor er hvordan man gjennomfører det av betydning. Og hvordan man gjennomfører det kan ha betydning for hvordan man blir oppfattet.

Noe å tenke på for den som skal sette priser...

fredag 25. september 2015

Lav forbrukerforventning

Spare eller bruke? Hmmm...
Nok en liten sak før helgen setter inn... Nemlig meldingen om at forbrukerenes forventninger til økonomien framover er rekordlav.

Det er Opinion som har målt den såkalte CCI  (Consumer Confidence Index - et tall som skal beskrive forbrukernes tiltro til framtiden, og dermed villighet til å bruke penger og satse) som rekordlav i følge e24.no. Den er nå målt til lavere enn under finanskrisen. Dette er dårlig nytt for handelsfolk. Det kan bety at folk blir mer forsiktig framover.

Dette er et av flere mål på stemning i folket - jeg har tidligere beskrevet sentiment på bloggen her. Vi opptrer i flokk, med henblikk på forbruk. Vi henter bevis på hva som er riktig å gjøre i sosiale bevis. Hvis andre gjør det er det sannsynligvis riktig. Det mange gjør er sannsynligvis riktig.

Det mange gjør, det gjør ihvertfall mange - kanskje flere?

Sviktende moral

Faksimile fra sak. Time to go? -
Den siste uken har vært ille for VW. Meget ille. Nyheten om at selskapet har jukset med utslippene har fått internasjonal omtale, og børsene sendte aksjene i full fart nedover. Tilliten til selskapet fikk seg en alvorlig knekk. Mange mener det rammer Tyskland som tillitsbærende industrinasjon i tillegg.

Volkswagen-sjef Martin Winterkorn må finne seg ny jobb, for han måtte gå. Tillitkrisen er dyp - og et firma er avhengig av et godt omdømme. De selger biler på kvalitet. Når de lyver om utslipp, hva annet er de da i stand til å lyve om? Dette er spørsmål mange stiller seg. Saken begynte å rulle i USA, som du kan lese om i saken på e24, og omfanget er enda ikke kjent. Det spekuleres i om dette også gjelder Europa, og kanskje også andre tyske foretak.

Saken som har fått kallenavnet "dieselgate" har fått flere hoder til å rulle i det markedsledende tyske industrikonsernet. NHH-professor i internasjonal ledelse, Paul Gooderham omtaler saken, hvor det eneste han er overrasket over med at lederen går er at han brukte tre dager på å finne det ut. Det  fantes bare to muligheter – begge med samme utfall sier han:
"– Enten så visste Winterkorn ikke om jukset, og da er han inkompetent og må trekke seg. Eller så visste han om det, og da må han selvfølgelig også trekke seg, sier Gooderham."

Også BMW har fått oppleve aksjemarkedets reaksjon etter spekulasjoner om de har gjort noe liknende etter for store utslippstall fra noen av deres modeller, kan vi lese i dagbladet. Det blir spennende å følge saken, som omtales som denstørste skandalen i tysk næringsliv i nyere tid.

Det handler om omdømme i forhold til nåværende og potensielle kunder. Og det handler om bøter og straff, som kan koste dyrt. Det handler om arbeidsplasser. Det handler om aksjekurs, om folk vil tørre å stille penger til disposisjon til selskapet. Risikovillig kapital er viktig for framtidige satsinger. Alt dette og mer til står nå på spill. Pluss at man skal uansett alt oppføre seg skikkelig. Det har ikke VW gjort, og nå kommer straffen.

Ikke bra...


Fire råd for å lykkes

Lars-Johan Jarnheimer er styreleder i IKEA - et av verdens mest suksessfulle firmaer. Han kommer med fire tips til dem som skal lykkes. Fire råd: Enkelt og greit, og verd å låne øret til. 

Lett å si - litt mer krevende å leve opp til, men av stor, stor betydning for å lykkes. Saken kunne vi lese og e24, og rådene er:

-Kom presis!
-Ring tilbake!
-Ikke lyv!
-Og parker aldri på kundeparkeringen!

Noen av dem går lengre enn man kan lese bokstavelig - for eksempel - vær å stole på. Sett kunden først - og mén det!

Kontakt med kunden, både i form av kundeservice og hyppige besøk ute i varehusene, er noen av tingene som beskriver essensielle trekk ved Ikea. Ikke tro du vet noe - vit det! Vær interessert nok til å finne det ut. Hvis du ikke er oppriktig interessert i det du driver med, så finn på noe annet. Fokus og tilstedevære er viktig. Det er det samme som går igjen i mange suksesshistorier.

Det er slik man lykkes! Ikke vanskelig men krevende.

torsdag 24. september 2015

Kjøp møbler - få dagligvarer

Kjøp deg en stol og få 20% av verdien som gavekort på Rema som et gavekort som er gyldig i tre måneder fra utstedelsesdato, hvis det ikke allerede er nedsatt... Det er Skeidar som har dette tilbudet - om man skal kalle det for det.

I en egen tilbudsbrosjyre med kampanjeperiode blander de inn matvarer. Av forsiden så dreier ca 1/4 del seg om Rema 1000. Hva er dette? Og går du på Rema sine sider, så finner du det jammen der også. Hva er nå dette? Jo, vinn vinn for begge. Det som kan få kunder til å droppe nitidige sammenligninger av priser - og unngå å gå glipp av dette, om de så skal kjøpe dyrere møbler av den grunn. Og så profileres gavekortverdier på opp til 10000! Da må du riktignok først kjøpe en seng til ti kroner unna 50000 kroner, men allikevel. Fristende? Ti tusen kroner...Kanskje er det sånn at noen vil påvirke kjøpet på bakgrunn av dette? Et kjøp kan ha mange roller rundt seg, noen gir informasjon, noen påvirker, noen bestemmer, noen utfører kjøpet, noen betaler. Trenger ikke alltid være den samme. Derfor kan det å tilsløre det hele på denne måten kanskje være effektivt? Er det etisk? - vurder selv. Man ser hvertfall mer og mer av slikt.

Rema får vist seg hos Skeidar, og omvendt. Og prisen tilsløres. Sammenligningen av hva som er et fordelaktig kjøp blir enda vanskeligere. Eksempel på et samarbeid mellom to bransjer som kun har kundene til felles.

Så hva er dette? Litt rart.

onsdag 23. september 2015

Økologisk er for dårlig

Tar du disse hvis mye billigere egg står ved siden av?
Skal man lykkes med å få forbrukere til å handle økologisk må man gjøre dem bedre. Omtrent dette er busdkapet fra GoodBusiness direktøren Kjersti Fløgstad til Virkes handelskonferanse.

Det er mye som skal ligge til rette før vi trekker kortet økologisk. I Norge kommer 1,5% av omsetningen fra økologiske produkter. Det plasserer Norge et godt stykke ned i internasjonale sammenligninger. Og forklaringen er:

"økologiske produkter er for dyrt og utilgjengelig, og med lav kvalitet, samt at man ikke vet nok om produktene. I tillegg er lite attraktiv eller kjedelig design og emballasje en viktig grunn"

- i følge  artikkelen på e24. Videre:
"– Konsumenten vil ha stil, status og bærekraft på samme gang. Det vi ser, er at om de må velge, velger de stil og status over bærekraft. Men hvorfor skal de måtte velge?"

Produktene vil kunne appellere, og om de er litt dyrere er det viktig at de gjør det.

Du kan ikke selge de dyreste merkeklærne heller i en billigkjede. Det skjønner markedsførere.  Når det kommer til økologiske varer så skal det kunne gå?

Hvor naivt er vel ikke det å tro? Interessant lesning... Eller hva?



Applewatch endrer ikke "the game"

Apple watch er på vei til butikkene. De norske prisene har kommet, og for bare 3.790 til 125.000 norske kroner kan du skaffe deg en. Kommer litt an på utgaven du ønsker.

Prisene kom i en artikkel på dinside.no. Røverpris eller hva? Men er dette en "gamechanger"? Er dette et produkt som kommer til å endre måten folk oppfører seg på? TNS Gallup har gjennomført noen interessante undersøkelser om dette. Og de har funnet følgende:

"Både de som har og de som har planer om å anskaffe seg smartklokker kjennetegnes ved at det er flere menn, alder 15-29 år, har høyere inntekt og ikke minst at de er innovatører og tidlige brukere av ny medieteknologi [...]

Hele 20 prosent av denne gruppen har allerede skaffet  seg smartklokker og omtrent like mang har planer om det."

Så de som skaffer produktet er  innovatører og tidligere brukere. De er så ivrige at de ikke er særlig prisfølsomme, og de er ikke engang avhengige av at produktet er tilgjengelig her. Så ivrige eller dyktige er de at de skaffer den hvis de vil ha den.

Hva er dette for folk egentlig? Jo, det viser seg at man kan dele inn folk i typer etter tilbøyelighet til å ta i bruk et produkt tidlig eller sent.

Noen vil være tilbøyelige til å være tidlig - og i denne sammenhengen hører vi om at det er unge teknologi-interesserte menn 15-29. I tillegg er det de som tilhører "apple-klanen". Brukergruppen beskrives i artikkelen nærmere slik:

" De medieteknologiske innovatørene er svært interessert i å skaffe seg det nyeste og «hotteste» og gjerne vise det fram og fortelle om produktene til andre. De tar gjerne en risiko i å kjøpe slike produkter først, selv om de ikke er helt sikker på bruk, brukervennlighet og slike ting. De er heller ikke så opptatt av om de må forholde seg til nok en dings med ledninger og være avhengig av ladning. De andre adopsjonsgruppene er langt mer skeptiske til bruk, personvern, sikkerhet og ikke minst prisen".

Noen er avhengige av at andre går foran dem - og sprer sosiale bevis om at det er akseptabelt å bruke et slikt produkt, det er de fleste. Andre igjen - de første - vil være først, og de gjør det som skal til. I tillegg til at de bereder grunnen til at massene kan komme etter. For en markedsfører er det viktig å få i gang de første fordi det drar med "røkla".

Utfordringene for en markedsfører er helt ulike i de ulike gruppene. Som du ser er det en del som holder igjen folk - i tillegg til den sosiale risikoen. Slikt må markedsføreren legge en plan for.

Det vil være god markedsføring, synes du ikke?

tirsdag 22. september 2015

Markedsundersøkelser - ulike typer

Kvantitativ undersøkelse?
Markedsundersøkelser er undersøkelser man gjør for å finne ut ting. I en del bøker står det hvilke typer undersøkelser som er enten kvantitative eller kvalitative. Hva betyr det? Og stemmer det vi leser i bøkene egentlig?

- For å ta det siste først. Nei. Det stemmer ikke alltid. Og det gjelder selv lærebøkene, dessverre. Det var i sin tid noe av begrunnelsen for denne bloggen. Direkte feil og mangler i lærebøkene. Men husk - det du skal lære er ikke det som står i lærebøkene. Du skal lære det som er målet for faget. Både denne bloggen og lærebøkene er kun hjelpemidler for det.

Så til spørsmålet. For å kunne vurdere om en undersøkelse er det ene eller det andre må du skjønne hva begrepet beskriver. Vi begynner litt i forkant. Hva er egentlig en undersøkelse? - For det første er den dyr. Den koster både tid og penger, krever kunnskaper og innsats og har en del feilmuligheter. Derfor er det noe man gjør bare når man trenger det. Men av og til er det dyrere å ikke vite noe. En god situasjonsforståelse er grunnleggende for å kunne fatte gode beslutninger. Derfor gjennomføres mange underesøkelser.

En undersøkelse du gjennomfører selv kaller vi for en primærundersøkelse. Innhentede data kaller vi  empiri, som kommer av det greske ordet "emperia" - erfaring. En undersøkelse er altså å skaffe erfaring. Andres erfaring i en eller annen variant.

Du har valget mellom å samle sammen og systematisere andres data (data betyr "det som er gitt" - svar, hva folk mener altså) som er det vi kaller en sekundærundersøkelse, eller du kan hente inn dine egne opplysninger fra folk (primærundersøkelse). Det siste er det mest krevende, men da kan du til gjengjeld hente inn akkurat det du mener du trenger av dem du finner mest passende.

Samler du sammen det andre har samlet inn, så får du det på deres betingelser. De som har samlet det inn har samlet data for formål som kan være ganske ulike dine behov. Så du må ha litt flaks om de er slik du trenger dem. Ofte er det ikke det, og da kan et alternativ å hente inn opplysninger fra såkalte respondenter selv. Respondenter er de som gir svarene - respons på dine spørsmål.

For at man skal kunne lage en god undersøkelse er det slik at man bør ha begreper om hva man vil spørre om. Skal du spørre noen om noe, bør du naturligvis vite om hva. Spørsmålene forutsetter altså en slags oppfatning av fenomenet du skal undersøke, en slags teori eller modell om hvordan ting henger sammen. Det du spør om kaller vi gjerne variable - fordi svarene kan variere. Det mulige svaret kan vi kalle verdien til en variabel.

Når du så har undersøkt og sammenligner svarene du fikk er dette gjerne også grunnlaget for analysen av det du fant, og hvordan du tolker det som kom fram. Man kan undersøke noen på et bestemt tidspunkt, eller man kan undersøke samme personer på flere tidspunkter for å se om tiden eller noe i omgivelsene til personene har skapt noen endringer hos de du undersøker. Det siste tar lang tid - og forutsetter at den som undersøker har kontroll på respondentene og kontakt med dem over tid. Derfor er de fleste undersøkelser undersøkelser på et bestemt tidspunkt eller over en ganske definert tidsperiode.

Kvalitative undersøkelser og kvantitative undersøkelser
Kvalitative undersøkelser er undersøkelser som leter etter dybdekunnskap (erfaringer). Formålet er å avdekke hvordan ting henger sammen. Skal man vite det bør man naturligvis prate med noen som man antar at kan vite det. Da er det ikke naturlig å spørre tilfeldige. Tvert imot bør man jobbe med å finne folk som kan vite noe om fenomenet man undersøker.

Det er sjelden man kan lage noen detaljert spørreskjema til slike kvalitative undersøkelser, fordi noe av formålet er å finne ut ting. Visste man om det, ville man ikke spurt på denne måten, men heller flere om de også synes det samme. Du trenger altså ikke nødvendigvis kjenne til verken variable eller mulige verdier. Da er kanskje en kvalitativ undersøkelse naturlig å starte med.

Ofte gjennomføres kvalitative undersøkelser før kvantitative. Man kan gjennomføre kvalitative undersøkelser for å lære, og for å skaffe seg oversikt. Deretter kan man gå over til en kvantitativ undersøkelse og sjekke om det man har antakelser om er vanlig eller utbredt, og hva som er vanligst  blant folk med ulike kjennetegn, ved eksempelvis å spørre mange om det samme og sammenligne svar med opplysninger om for eksempel alder og kjønn, yrke, bosted eller utdanningstype.

En kvalitativ undersøkelse er en undersøkelse som er gjort på en kvalitativ måte. Dette kan gjøres på ulike måter rent praktisk. Det er altså måten man gjør det og tenker rundt det, ikke hva undersøkelsen heter som er avgjørende for om undersøkelsen er kvalitativ eller kvantitativ. Vi skal nå se på noen former for undersøkelser:

Intervjuer
En kvalitativ undersøkelse kan være et intervju med noen. Det betyr en innhenting av opplysninger fra en eller flere personer. Hvis dette er ganske utforskende og gjerne ikke så strengt strukturert hva man spør om vil det være en kvalitativ undersøkelse. En undersøkelse kan for eksempel handle om hva som skal til for å trives på jobben. Be respondenten si noe om hva som spiller en rolle for trivsel. Du trenger ikke så mange for å svare på dette, for folk vil gjerne svare ganske like ting. Du trenger derimot noen du tror at vet noe om det, for å få mye innhold i svarene. Svarene vil da sikkert handle om ting som innhold i jobb, oppgaver, utstyr, om sosiale nettverks betydning, om avlønning og om arbeidsforhold? Men hvor mange som mener hva er hvor viktig, det finner du ikke ut

Et kvantitativt undersøkelsesopplegg (spørreundersøkelse, kalles også survey) om det samme vil vanligvis ha mer struktur - og for eksempel be folk om å svare på i hvilken grad de trives på jobben, for senere å se for eksempel om yngre trives bedre ( i større grad) på jobben enn eldre, kanskje kvinner mer enn menn? Kanskje de med mange kolleger bedre eller dårligere enn dem med færre kolleger? Kanskje de høyt utdannede mer enn lavt utdannede? Du finner kanskje om det er sammenheng mellom jobbtrivsel og lønn, og kanskje mellom høy og lav utdanning og lønn - ja da er undersøkelsen kvalitativ. Du teller svar og ser etter sammenhenger. Du ser etter "mange mener" heller enn at "det er en mening at..."

For å kunne svare på disse spørsmålene om utbredelse av meninger og fenomener bør du ha spurt en god del - jo flere jo bedre. Og skal man bruke opplysningene til å generalisere til andre enn dem man har spurt - så bør man ha tenkt gjennom på hvilken måte man setter sammen dem man skal spørre.

Spør du bare noen du treffer på, så kan det være at de ikke er slik folk flest er. Det at du treffer på dem betyr jo at de er i nærheten av deg. De kan være mer eller mindre yrkesaktive enn folk flest, mer eller mindre utdannet enn folk flest. Du  kan for eksempel treffe på mange ansatte fra en bedrift i problemer, fordi du spør folk i nærheten? Da trives kanskje folk mindre enn folk flest?

Hvordan du setter sammen hvem du spør har altså betydning for hva folk svarer. Det trenger ikke bli så representativt for den vanlige mening. De du spør, kaller vi et utvalg. Et utvalg er en gruppe som helst bør være representativ for populasjonen (befolkningen) vi vil vite noe om. Lykkes du med det kan du foreta generaliseringer - du kan si slik er det, om flere enn de du har undersøkt.

Observasjoner
Observasjoner er en undersøkelse som kan være kvalitativ hvis du ser etter fenomener, som for eksempel hva skjer blant kunder i en butikk. Undersøkelse kan også være kvantitativ hvis du ser etter for eksempel - hvor mye tid bruker vanligvis en kunde på sitt butikkbesøk. Hvor lang tid tilbringer en kunde foran hylla med knekkebrød?

Eksperimenter
En annen form som kan likne litt på observasjoner er eksperimenter. Da forandrer du litt på noen faktorer som spiller inn på situasjonen. Du kan for eksempel se om lys påvirker tiden foran knekkebrødhylla. Om varenes plassering. Skilting. Piler. Lyd. Hylletype. Farger. Plakater i inngangspartiet. Ulik emballasje. Du påvirker altså inntrykk folk utsettes for, og ser om du kan finne noen endring i atferd. Hvis du ikke vet noe om hva som betyr noe og du eksperimenterer fritt er kanskje undersøkelsen kvalitativ - hva spiller en rolle? Når du har mistanker om hva som spiller en rolle så teller du. Mer lys - mindre lys - farget lys - hva fører til mest? Telles opp for å finne ut. Kvantitativt.

Det er hvordan du gjør det som teller
Så som du ser. En og samme type undersøkelse kan bli enten kvalitativ eller kvantitativ. Det er hva utgangspunktet er og hvordan du gjør det som avgjør - ikke hva undersøkelsen heter.

I noen bøker står det for eksempel at observasjon er en kvalitativ undersøkelse. Det er det reneste sludder. Det kan absolutt være det, men vanligvis er det det ikke. Observasjoner ser vi mye brukt i trafikkundersøkelser av ulike slag. Fart, bilbeltebruk, trafikkatferd, lysbruk, blinklys, antall i biler, antall biler av ulike slag. Mer kvantitativt blir det ikke.

Undersøkelser kan være så mangt...

mandag 21. september 2015

Krigen om annonse-seerne

Eksempel på markedskrig?
Det pågår en krig om forbrukerens oppmerksomhet. Sterke ord å bruke krig, kanskje men det er en kamp ihvertfall om forbrukeres oppmerksomhet. Gevinsten heter omsetning, og ulempen heter forstyrrelse. Og grunnen er at sider og apper da blir "gratis" - sponset av annonsørene.

Annonsene har nemlig blitt så påtrengende og irriterende at det er fristende å bli kvitt dem. Ulempen med det igjen er at de betaler for mye av det som framstår som gratis. Enten må noen betale for innhold, og det vil de stort sett ikke, eller så må leseren godta avbrytelser, forsinkelser og irriterende reklamer.

I den siste tiden har det vært en del snakk om ad-block (blokkering av ad's - advertisements, reklame altså). Det har kommet muligheter for å blokkere annonser. Og i oppfølgingen av dette har det kommet løsninger for å blokkere dem som blokkerer. Det vil si at man skrur av annonseblokkeringen igjen, og viser annonser som før.

Det er ennå et alternativ å ikke bruke appen eller se på siden som viser siden. Eventuelt å godta disse irriterende annonsene. I artikkelen på digi.no om saken kan du lese at løsningen er respekt. Mer relevans er et stikkord. Alle bør stille seg spørsmålet om hvor effektiv pådyttet reklame som irriterer er. Men det synes jo ikke de som har laget reklamen? I alle fall er det viktig at man vet hva man gjør om man bruker penger på slikt.

På sikt kan man tenke seg at flere "seriøse" aktører vil kreve betaling av brukere, heller enn å ha annonsering. På den annen side - det spørs om villigheten til å betale er der? Kanskje kommer helt nye løsninger for betaling. Det er jo håpløst å skulle betale for sider man bruker bare av og til? Så da kan det tenkes løsninger hvor sider går sammen om betaling for mange samarbeidende nettsteder, eller at det blir betaling for det du leser, eller betaling gjennom å utsettes for reklame - som nå. For at kundene skal ville denne løsningen er det viktig at annonsørene opptrer skikkelig, slik at det ikke irriterer mer enn nødvendig. Oppblomstringen av ad-blokkering er et tegn på at det er nådd en grense tålmodighetsmessig. Og det er trolig heller ikke gunstig for effektiviteten av annonsene.

Så block ads eller block adblocks - det er kanskje spørsmålet?

fredag 18. september 2015

Norge dyrt på nett

Det er tre ganger så dyrt med bredbånd i Norge som i Sverige. Og prisene er nesten like fra leverandør til leverandør. Grunn? Svak konkurranse.

Hvis få har kontrollen over et marked kan de kontrollere betingelsene for pris der også. Det eneste kunden da kan gjøre er å kjøpe eller ikke kjøpe. På kort sikt. På litt lengre sikt er det imidlertid ikke slik. Hvis noen få utnytter situasjonen sin, så vil det føre til en stemning for å gjøre noe med situasjonen. Det kan være i form av at folk velger andre ting å gjøre (substitutter) eller det kan tenkes at nye etablerer seg i bransjen. Det som også kan skje er at det kommer offentlige reguleringer.

Dette kan vi lese om i en sak på nrk, hvor det framgår at Forbrukerrådet har tatt initiativ til regulering. Så når nettselskapene følte de hadde kontrollen og lykkes sånn noenlunde med å holde konkurrenter borte, så kommer reguleringer som hindrer dem. Det lønner seg sjelden over tid å være for grådig. Å ta tregangen i pris i forhold til Sverige er vel et ganske godt eksempel på grådighet?

Synes du ikke?

torsdag 17. september 2015

God markedsføring av MDG

Bilde lånt fra kreativt forum
Miljøpartiet de grønne (MDG) har gjort et godt valg. Det er et uttrykk for at mange er enige med dem. Og hvis mange er enige og stemmer på dem, så får de stemmer og dermed innflytelse. Dette er markedet for politisk innflytelse. Bytte så godt som noe. Markedsføring ja. Non-profit, det vil si at ingen tjener penger på det direkte, men markedsføring - definitivt.

I kampanje på nettet kan du lese om digitalsuksessen til MDG, som de får faglig skryt for av markedsføringsbransjen. De har lykkes særlig med sin digitale satsing. Bedre enn de fleste har de satset på sosiale medier.

Og i dette ligger overtalelsesmulighetene. Holdningsendringer kan forstås gjennom holdningenes oppbygging og gjennom samspillet mellom mennesker som gjør at nye holdningelementer kan befeste seg eller avvises. Man må altså skjønne hva som skjer for å kunne planlegge effektivitet. La oss se nærmere på dette.

Holdningens elementer
Hva er en holdning
En holdning består av de elementene du kan se på bildet her. Holdninger for eksempel til et politisk parti kan man samlet se av valg eller meningsmålinger, men hvis du går "inn i hodet" på en enkelt person, er det litt mer komplisert. Da er holdningen ikke direkte observerbar. Den er summen av "småtanker" som du anser er riktige - på engelsk kalles de "beliefs" - opplevelser som kan være erfaringer med handlinger du har foretatt, de kan være basert på tanker eller de kan være rene følelser du ha, som du ikke kan begrunne helt - men av og til føles noe rett, selv om du ikke kan begrunne det helt, gjør det ikke? De fleste opplever nok det.

Skal du snu holdningen til et parti må du derfor gå veien gjennom disse tre - handling, tanke og følelse - hos folk. Hvordan gjør man så det?

Problemet med å påvirke noen er at holdningen som regel er der allerede. Kommer du med noe nytt, så må du utkonkurrere oppfatninger og opplevelser som allerede er der. Hva kan gi kraft til det da? - Ikke så godt å si egentlig - og det er det som gjør at mye markedskommunikasjon bommer totalt. For om man sier noe til en person og denne personen har sterke meninger om saken, så vil man ikke overbevise personen, man vil få motargumenter. Gjentar man budskapet så blir uenigheten ytterligere forsterket.


Balansemodellen
Så hva kan man gjøre? - Man må være smart. Man må skjønne hvordan tankeelementer endres. De fleste gjør dette gjennom samspill med andre. Heider forklarte denne sammenhengen gjennom en balansemodell. Hvis du som person (P) forholder deg til en annen person (X) og dere sammen forholder dere til et objekt (O) så vil dere påvirke hverandre. Det har lett for å være slik at hvis du liker personen X, så vil det være balanse i samspillet bare hvis du har samme holdning til O som X. Altså om det er + mellom deg og X oppstår balanse om det er + mellom deg og O og + mellom X og O. Alternativt at det er minus mellom Deg og O og mellom X og O. Altså enten liker dere begge eller så misliker dere begge. Da oppstår balanse. Hvis ikke er det en ubalanse, som øker sjansen for at noe skal skje i form av oppfatningsendringer. Man diskuterer og finner ut av - hvordan kan det ha seg at jeg og en jeg liker ikke ser likt på dette? Man er i utgangspunktet litt overrasket og undrende over denne manglende harmonien

Hva er grunnlaget for å overbevise?
Det å skulle overbevise noen om noe har egentlig tre kilder -

1) At man liker hverandre. Attraktivitet fører til overbevisningskraft. Opplever du noen som behagelige og tiltalende opplever man lett enhet - man snakker vi - identifisering. Man opplever lett den andres oppfatninger som sine. Her aner vi en teknikk som kan brukes i markedsføring - liking. Men da må man ha tilgang til likte folk. Sosiale medier er et godt eksempel - og kan du i tillegg spille på kjendiser? Da har du noe. Folk har sansen for det en kjendis de liker sier.

2) Troverdighet er en kilde til overbevisning. Opplever du noe som troverdig, så er du mer villig til å revurdere dine egne holdninger. Igjen - til dette kan man bruke sosiale medier. De du stoler på finnes der. Troverdighet kan videre forklares ved om man anses å kjenne til hva som er riktig, og tillit til at man sier det riktige - ikke bare prøver å lure noen. Denne tilliten ligger også i sosiale nettverk. Ellers er troverdigheten - den delen som går på om du kjenner sannheten spesifikk på hva du kan - ekspertise altså.

3) Makt er den siste veien til overbevisning, som er lite aktuell i denne sammenheng. Men de fleste skjønner nok at å tvinge noen får noen til å handle annerledes. Det er sjelden man kan gjøre dette, og bør gjøre det.

Men da har vi altså to kriterier som man kan bruke i valgkamp og i markedsføring ellers - liking og troverdighet. Og der er MDG god. De behersker teknikkene for det gjennom sosiale nettverk. De bruker både kjendiser og sosiale nettverk - åpent og skjult. Slik at man ser det, og slik at man ikke legger merke til det. De har brukt hemmelige profilerte mennesker, leser vi. Dermed oppnår man troverdighet fordi man tilslører hvorvidt de har en agenda bak å hevde det de hevder. Dermed blir budskapet oppfattet mer troverdig - det handler om ekspertise, liking og ærlighet/uegennytte.

Bruk av kjendiser
Når vi ser at MDG har brukt kjendiser har dette altså minst to funksjoner. Den første er at man åpner opp persepsjonsfilteret til folk. Du legger merke til en kjendis, og særlig i ditt sosiale nettverk. Det gjør at du legger merke til ting som ellers ville gått deg hus forbi. Persepsjonen din er der for å beskytte hodet ditt - så det ikke koker over av inntrykk. Derfor siles inntrykk. Det uheldige for en som skal overbevise er at silen sitter i tanker og holdninger. Det som avvises oppfattes som irrelevant i forhold til holdningene du allerede har. Skal du innafor må du derfor ha noe som hjelper deg inn og forbi. Hva det er kan variere, men er viktig å tenke gjennom om man er ute etter effektivitet i kommunikasjonen.

I tillegg - du og andre speiler deg i kjendiser. Nærheten til en kjendis øker din person på en måte. Har du noen gang fortalt om at du har snakket med en kjendis eller kjenner en? Høy wow-faktor. Og du trenger ikke engang ha hatt kontakt. Har du vært i USA og bodd i naboleiligheten, og kanskje sett livvakten, så holder det. Det er kraft i kjendiser.

Partier som markedsførere?
Er du overrasket over å tenke på partier som markedsførere. De er det. De bytter framtidsutsikter og  identitet mot stemmer. Og teknikkene er ikke annerledes for dem enn en som selger såpe. Det handler om folk, ikke sant? Og uansett at man kan stå for det man gjør. Noen tenker at i valg skal den beste politikken vinne, ikke den som er best på reklame. Men så enkelt er det kanskje ikke? Det er i alle fall viktig å legge til en etisk dimensjon i det man gjør - både i kommersiell og ideell markedsføring.

Ellers øker trøkket i markedsføringen. Du vinner ikke gjennom med politikken din hvis du ikke også er best på å markedsføre den. Nivået øker stadig. Kommunikasjonstrykket og støytrykket. Kanskje øker også persepsjonsfilteret som følge av dette? Dermed må man "skrike enda høyere" neste gang for å trenge gjennom? Eller være smartere? Og skal man være smart er det viktig også å være klok... Det er forskjell på de to ordene - ser du den?

"Det vi kan stå for" - tittelen på en bok av en som nå er valgt inn i Oslo bystyre

onsdag 16. september 2015

Hvordan markedsføre seg?

Hvordan selge en stol? - bilde fra Bohus sine nettsider.
Dette er markedsføringens hovedspørsmål - formulert svært lite nyansert: Hvordan markedsføre seg? Hva rommer egentlig et slik spørsmål?

Hvis man skal besvare et slikt spørsmål må man starte med hva markedsføring er, og det er mye. Vanlige definisjoner av ordet rommer både situasjonsforståelse, innsikt i kunders behov, og lure planer for å lykkes som leverandør til disse kundene. Alle tiltak innenfor prissetting, distribusjonsvalg både fysisk og på nett, produktutvikling og -tilpasning, personalbruk og påvirkning av markedet eller den enkelte kunde i alle mulige former er derfor innenfor - markedsføring.

Så markedsføring handler om hvor god man er på å ta inn signaler som påvirker en, hvor god en er til å legge en god plan og hvor god man er til å gjennomføre den, og hvor god man er til å kontrollere og korrigere hvis en ser at det blir avvik i forhold til planen. Enhver plan kan feile i møtet med virkeligheten - er man kjapp og ser det, og setter inn tiltak, så rammes man kanskje ikke så hardt. Kanskje kommer man bedre ut en konkurrenter.

Saken som fikk meg til å stille disse innledende spørsmålene handlet om Bohus. De har nettopp gitt Schjærven Reklamebyrå oppdraget med å hjelpe seg med markedsføringen. Bohus har prøvd seg uten reklamebyrå i en periode, men endrer altså nå på dette.

Det er interessant å lese deres vurderinger om hva som virker eller ikke virker. De forteller om en tro på papirbasert reklame (print) - brosjyrer / innstikk og annonser. Og de har tro på DM - tilsendt reklame - direkte mail som forkortelsen står for. Lar seg ofte kombinere med kundedata man har registrert i et kundehåndteringssystem. Du kan av kjøpshistorikken som jo normalt er registrert lese av hvilke kunder som har kjøpt noe før, og hvor lenge siden det er. Kanskje det er på tide å gi tilbud på ny seng, eller salong? Man kjenner vel levetiden på slike produkter sånn omtrentlig og utskiftingstakten? Dette kan muligens danne grunnlag for å effektivisere markedsføringen? Sende folk informasjon når de trenger det.

Det er interessant også å lese at Bohus skifter mellom å gjøre jobben selv, og å sette den ut til reklamebyrå. Slik vil det nemlig ofte være. Bohus er jo også en kunde - på reklametjenester. De øker sin makt i kundeforholdet ved å overta ansvaret for tjenestene selv. Blir reklamebyrået for dyrt, gjør de det selv

I saken kan vi også lese om begrepet byråpitch (-pitsj) - altså at reklamebyråer lager skisser til hvordan de tenker seg å løse et oppdrag de får forespørsel om - et slags miniatyr prøvearbeid. Brukes av og til når større kontrakter skal inngås i reklamebransjen.

Det er alltid interessant å lese hvordan folk tenker når de skal drive markedsføring. Man kan lære noe av det.

Og det er jo litt av pointet...

tirsdag 15. september 2015

Hvilken rolle spiller et valg?

Valg - Bilde lånt fra www.trondheim.kommune.no
Valgets resultater går opp for oss i disse dager. Noen jubler og gleder seg, andre slikker sin sårede stolthet på vegne av sitt parti - og korser seg over hvordan dette skal gå... Sånn er det alltid. Ihvertfall om det blir en endring.

Nytt i år er Arbeiderpartiets suksess og veksten av Miljøpartiet de grønne. I tillegg er det noen oppsiktsvekkende resultater her og der rundt omkring, basert på lokale forhold - gode folk mange har tro på, protest mot makthavere, lokalt viktige saker som ulike grupperinger har truffet eller bommet på. Forklaringene på politiske endringer kan være mange.

Men hvilken rolle spiller et valg egentlig? - Hva betyr det for dem som skal drive markedsføring - det er jo gjerne det som er fokus inne på denne bloggen. Her er det ikke så politisk, men de politiske betingelsene - de er viktige i en situasjonsforståelse. Og det er grunnlaget for en markedsplan. Øverst - først. Situasjonsanalysen danner grunnlag for hvilke målsetninger man kan eller bør stille seg, som så danner grunnlaget for en retning - en strategi - en "sånn tror vi at vi kan lykkes"-plan.

Og hva sier årets valg? Litt tidlig å si. Men allerede i går kunne vi lese at ledende økonomer i landet prøver å forutse hvilke effekter dette vil ha på sikt. Hva betyr det for hva som vil bli lov? Hva betyr det i form av innstramninger eller satsinger på ulike sektorer. Hvilken optimisme vil spres - eller pessimisme? Vil dette bidra til økt sysselsetting, eller vil arbeidsledigheten øke? Blir folk mer forsiktige av dette, og struper sitt forbruk? Eller vil etterspørselen øke? Vil folk kunne reise like mye som før? Vil forbruket dreie over på mer miljøbevisste produkter? Denne type endringer vil kunne være interessante å vurdere.

Økonomene er mest spent på hvilke makroøkonomiske endringer som kommer ut av dette, leser vi i en sak på e24.no. Det betyr altså de overordnede økonomiske strømninger i landet. Landets økonomi. Vil det bli oppgangstid og satsingslyst eller vil folk ikke tørre satse penger, og det blir dårlige tider i økonomien. Som sådan er ikke dette valget avgjørende, siden det er et lokalvalg. Men det viser noen endringer i folks politiske holdninger, som vil kunne påvirke neste valg, og det er et Stortingsvalg, og dermed av større betydning for styringen i landet. I tillegg kan det være med å prege optimisme eller tilbakeholdenhet.

Tradisjonelt har det vært slik at eiersiden i næringslivet har tatt et blåere valg som positivt, mens ansattsiden i det samme næringslivet har ønsket et rødere resultat. Uansett hva man synes så er det også generelt gunstig med forutsigbarhet - altså lite brå endringer, og like vilkår for forretningsdrift. I det politiske ordskiftet har også beskatning av arbeidende kapital vært et tema. Altså om man må betale skatt for verdien av maskiner og bygninger man bruker i virksomheten. Hvor mye skatt vi tåler totalt sett har også vært et tema. For skatt betales av lønn, og lønn betales av arbeidsgiver. Mer skatt blir derfor dyrere arbeidskraft.

Reguleringer er også noe som har vært et tema i denne valgkampen. Det har vært tema om butikker skal ha åpent på søndager, og forbud eller ikke i forhold til bilkjøring, scooterkjøring og ståhjuling er eksempler på ting som er av interesse for næringsdrivende, hvis man driver innenfor bransjen. Likeledes etter hvilke prinsipper avgifter legges. Sånn sett følger folk med på både valg og på politiske signaler som sendes gjennom statsbudsjettet som snart legges fram.

Situasjonsanalyse som dette er noe bedrifter av en viss størrelse gjør, og den utfyller SWOT-analysen som er en litt annen analysestruktur. SWOT-analysen ser på egne styrker og svakheter og på muligheter og trusler i omgivelsene, fra nåtid til framtid.

En politisk analyse følger ofte stikkordene PESTEL - den ser på Politiske, Økonomiske (economic på engelsk), Sosiale, Teknologiske, Økologiske (ecological på engelsk) og Juridiske (Legal på engelsk) forhold. PESTEL er dermed en litt mer overblikk-variant av situasjonsanalysen, som utdyper den eksterne biten i SWOT, nemlig de to siste -  Oportunities (muliheter) og Trusler i omgivelsene - forhold vi i lavere grad har kontroll med enn vår interne situasjon.

Og nå har analysene startet - interessant - prøv du også!


mandag 14. september 2015

Rørosmeieriet går nasjonalt

Faksimile - bilde fra www.rorosmeieriet.no
Rørosmeieriet kunne i forrige uke melde at de hadde fått i stand en avtale om landsdekkende distribusjon av sin økologiske melk. Avtalen var av stor betydning for videre vekst.

Rørosmelken har vært distribuert gjennom alternative kanaler - og når 99,8% av det som omsettes av dagligvarer i Norge går gjennom innkjøpssystemene til de tre store paraplykjedene Norgesgruppen, Coop og Rema (Kilde AC Nielsens dagligvareregister pr 31.12.2014) blir det vanskelig å få til noen stor vekst utenom dem. Det er selvsagt mulig, men da må man sannsynligvis opprette egne detaljistledd. Konkurransemessig ville det antakelig møtt betydelige mottiltak i form av konkurranse. For å si det litt forsiktig har bransjen god kraft til å konkurrere mot nye konkurrenter.

For Rørosmeieriet er det derfor gode nyheter at en distribusjonsavtale med Norgesgruppen nå er på plass. Avtalens innhold er det ikke så godt å si noe om. Rørosmeieriet er jo liten i forhold til forhandlingsmotparten Norgesgruppen. Svært små faktisk. Hvis de allikevel har et varemerke folk vil ha, et høyverdig produkt i form av troverdighet og kvalitet, bedres situasjonen for det lille meieriet, som i 2014 omsatte for litt over 73 millioner norske kroner (ifølge proff.no). Ut fra markedsandelen omsetter Norgesgruppen for nær 64 milliarder samlet, gjennom en rekke forretningskonsepter de har kontroll over, de største er Kiwi, Meny og Spar/Eurospar.

Etterspørselen etter økologiske produkter er angivelig der, kan vi lese i saken. Den grønne bølge er her, og får kanskje betydning for valget i dag også? Ihvertfall er det en nisje som gir Rørosmeieriet en fordel når de skal konkurrere i melkemarkedet. Det gir en viss forskjell på hvit væske som jo er det de selger - ganske likt å drikke melk fra ulike leverandører - synes du ikke?

Den norske dagligvarebransjen er svært konsentrert. Dette har blitt problematisert både fra myndighetene (se egen utredning fra matkjedeutvalget 2011) og av pressen. En for konsentrert bransje vil kunne begrense konkurranse, og redusere valgmulighetene for matvarer.

Ellers er det interessant å legge merke til at de har bilde av en annen type emballasje på emballasjen, samt at "de klassiske fargekoder" for melk går igjen på toppen - helmelk er rød, lettmelk rosa og ekstra lett turkis.

Slik er det bare, i Norge.

fredag 11. september 2015

Når bransjen mener noe

Faksimile: Tobakksreklame fra tidligere
Vi er i sen innspurt av valgkamptiden. I den tiden hvor de som skal bestemme skal velges. Denne gangen er det lokalvalg, bystyre, enkelte steder bydelsutvalg, fylkesting samt kirkevalg. Om to år er det igjen valg; Stortingsvalg. Det er dette som er demokratiet, er det ikke.

- Og så er det noe som begrenser folkestyret. Demokratisk styring begrenses av avtaler som er inngått, reguleringer. Dette kan gjøre at demokratiet ihvertfall tar lengre tid. Man må lage nye avtaler, og eventuelt lover for å endre det.

Og sist men ikke minst - demokratiet utfordres av andre interesser. Den makt både organisasjoner og bedrifter har. Denne makten blir enda sterkere av at den ofte er organisert. Ser man på makten til forbrukerene er denne ikke så sterk, direkte sett, fordi forbrukerene stort sett er individer som ikke opptrer koordinert. Med noen unntak fra tid til annen er forbrukerene uavhengige individer som opptrer slik også - ukoordinert.

De som derimot er flinke til å opptre koordinert er den andre siden - de kommersielle kreftene. Dette kan vi se nå under høringen om forslaget til regulering av pakninger av tobakk.

Jeg har flere ganger skrevet om dette, fordi tobakk er et spennende produkt i markedsføringssammenheng siden det er regulert, se for eksempel disse sakene:

- Tobakk om 30 år
- Endelig et snusfornuftig tiltak
- Med pris som markedsføring


Selgerne av et produkt som er regulert i forhold til et av konkurransemidlene, vil ofte bli dessto flinkere til å bruke de andre. Det vil si når reklame er borte fra påvirkning så er det enda andre måter å påvirke på, man kan bruke pris, plass, produktet og personale som middel til å få til salg - og det gjør bransjen med stor oppfinnsomhet.

I forbindelse med den nevnte høringssaken ser vi at bransjen jobber gjennom sine organisasjoner. For eksempel NHO: "- Dette er betydelig inngrep i etablerte immatrielle rettigheter for de berørte bedrifter, skrev direktør i NHO, Petter Haas Brubakk, til departementet ifølge Finansavisen"

Saken oppsummerer at det er flere på nei-siden (bransjesiden) og en rekke helserelaterte instanser på ja-siden - altså ja til å regulere tobakkspakninger.

Forbrukerinteressene representeres altså gjennom disse, og gjennom de signaler man sender gjennom forbruk. Mange synes tobakk er en kynisk bransje. I fattige land er dette mer uregulert. Røyk er i ferd med å bli de fattiges problem, og det har vært hovedsakelig et problem som tar liv av menn, tre av fire røykedødsfall var menn ifølge en studie publisert i det prestisjefylte legetidsskriftet The Lancet.

Det er interessant å merke seg at påvirkning av politikk og myndigheter også er en egen bransje. Flere profilerte politikere har "byttet side" i forhold til dette, ved å starte og jobbe for nettopp denne bransjen etter sin politiske karriere, og erfarne næringslivsfolk, profilerte journalister med flere. Så det er en bransje med kunnskap og gjennomslag. De jobber med høringer som dette og med påvirkning av de politiske myndigheter og opinionen - indirekte den enkelte altså, gjennom omtale i media.

Det er videre interessant å merke seg at det skjer ting i bransjen i forhold til etikk, kan vi lese i en artikkel i Kampanje. Noen bransjer er klassifisert som "Fy-bransjer". For bransjens anseelse er det bra. Men det viser også at det foregår et spill i politikkens kulisser. Et spill som er betalt - og som dreier seg om omsetning - stor omsetning - eller ikke. På den andre siden helse. Det er et spill om liv og død og kroner.

Personlig er jeg lite begeistret for at NHO - næringslivets hovedorganisasjon - velger den siden de gjør i en sak som dette. Men det er nå mitt syn.

Dette må enhver vurdere selv...

Tenker annerledes

Faksimile, illustrasjon arkitektkontoret NBBJ
Noen ganger er det som utkonkurrerer en annen idé totalt annerledes. Ikke i det hele tatt det samme... Det er ikke noe som sier at et produkt som skal utkonkurrere et annet behøver å være en forbedret utgave av det samme. Løsningen kan også være noe helt annet.

Et eksempel på dette vi kan lese om i Teknisk ukeblad er det et arkitektkontor som kommer med for å erstatte en t-banelinje i London. Erstatningen trenger ikke være t-bane nemlig.

For nedi tunnelene er det tørt og greit og plass til å bygge rullebånd. Ulike rullebånd som går ulikt fort, i et filsystem. Med sittemuligheter og felter og soner for av- og påstigning. Togene som går der klarer nemlig ikke å holde noe gjennomsnittshastighet raskere enn 32 km/t. Med en topphastighet på båndene på 29 km/t er ikke forskjellen stor, men det kan gi en kapasitetsøkning på 55.000 mennesker, fra dagens 300.000 daglig reisende.

Om dette blir noe av er sannelig ikke godt å vise, men det illustrerer at nye løsninger kan være svært forskjellige fra dem vi ser i dag. Utgangspunktet er nemlig ikke tekniske løsninger, men folks behov. Ikke tog - men transport - forflytning - trygt, tørt og økonomisk.

Interessant og tankevekkende - eller hva?

torsdag 10. september 2015

Toyota satser mot smarte biler

Faksimile fra saken, Foto: Beck Diefenbach/Toyota
Biler kan være smart å se på. Det er ikke dette Toyota satser på, men biler som har en slags innebygget smarthet. Det vil si at de behandler informasjon og ikke er avhengig av føreren for å velge handling.

Det er digi.no som skriver om at Toyota har innledet et samarbeid med amerikanske prestisjeuniversiteter om kunstig intelligens (artificial intelligence). De skal bruke 50 millioner dollar over fem år i et samarbeid om kunstig intelligens og menneske-maskin-samhandling med både MIT (Massachusetts Institute of Technology) og Stanford University, leser vi. De vil fjerne muligheter for ulykker, og har fokus mot å øke den enkelte bilbrukers frihet, leser vi. Ved å få mindre kontroll over bilen. Ved at bilen bestemmer mer.

-Det er mange problemstillinger ved mer eller mindre selvkjørende biler som det gjenstår å løse, leser vi i artikkelen. - En del handler ikke om teknologi, men om moralske aspekter. Men det er også mye atferd i trafikken som utviklerne av slike systemer ennå ikke har tatt høyde for.

For hva skjer når syklister ikke oppfører seg slik man kan planlegge. Jeg har selv blitt forbikjørt på med få cm klaring på høyre side av syklister når jeg har kjørt motorsykkel, uventet, vinglete og uten tegngiving. Ikke lett å forutse eller registrere. Eller når syklister kjører ut i kryss på rødt og så ombestemmer seg og blir til fotgjengere til de ombestemmer seg og hiver seg på sykkelen igjen og sykler tvers over krysset. Jeg har opplevd det og. Ikke lett å forutse.

Det er interessant å lese at også Toyota sier at utfordringene ikke bare er teknologiske, men også moralske. Slik vil det alltid være innen markedsføringen. Man kan velge å gjøre mye rart, men man må ha med seg de etiske vurderingene. Ellers risikerer man å komme på ville veier.

Folk som sliter med disse vurderingene kan man ofte lese om i nyhetene.

The swing of things?

Tingenes internett er en benevnelse på at ting kan gjøres smartere, eller ihvertfall identifiserbare, og så kobles sammen med i og for seg kjent teknologi - og gi nye muligheter. Spørsmålet er mer når det tar av og skjer, enn om det gjør det. Dessuten - hvilke konsekvenser det vil ha for oss.

Teknologien er kjent. Man kan tenke seg mange funksjoner for at ting måler tilstander og sier fra til et koordinert nettverk. I saken "Når skal Tingenes Internett slå an?" beskriver Marianne Otterdal Møller et eksempel. Du sitter og ser på tv. På armen har du en liten måler som registrerer puls, kanskje også andre ting - ørsmå svingninger i kroppstemperatur, pust. Det finnes nesten ikke grenser for hva som kan måles. Så i det du sovner - starter tv opptakeren opptak av programmet du så på. Smart? Ja, før dette skjer er det vel skjedd så store endringer med tv'en at dette er unødvendig allerede kanskje. Poenget er at det er mulig.

På samme måte kan sensorer få med seg at du har lite melk, brød eller ost, og minne deg på det når du er i nærheten av en butikk. Butikkene kan bruke data om deg for å gi deg mer markedsføringseffektive tilbud - kanskje, men det er ikke sikkert, dette er en fordel for deg? Når du kommer hjem så kan døren låses opp fordi det er deg? Bilen kan innstilles etter føreren som kommer. Når du kommer til butikken kan betjeningen få vite om akkurat deg og dine behov? Det kan spilles av en reklame over høytaleren fordi du er der. Du med dine behov og handlemønstre som er kjent fra før. Data fra ditt kjøleskap og din smak kan danne grunnlag for tilbud du får. Slik er det allerede - litt.

Når du er medlem i for eksempel Coop, så registreres dine kjøp. Eller Statoilkortet om du har det. Den 17. august skrev jeg om dette i forhold til belysning i butikk. Så teknologien kan brukes for å gjøre påvirkningen av deg mer personalisert - mer to the point. Mer i forhold til hva akkurat du trenger.

Tilsvarende kan det gjøres i forhold til mange andre felter - helse for eksempel. Hvis du har en allergi så kan du varsles mens du handler. Man kan tenke seg beskjed om "O - oh, er du sikker på om du skal ha denne varen? Inneholder gluten. - gå fire meter til hylle H for å finne glutenfrite alternativer." Du går rundt med en mobil som kan identifisere presist hvor du er, hvem du er og hva du driver med.

Denne bruken av teknologi kan på mange måter være nyttig. Men den vil i verste fall også være plagsom og invaderende for din frie livsutfoldelse. Man kan føle seg overvåket, med og uten god grunn. Og teknologien vil ha mange sikkerhetsutfordringer. Men at den er på vei er det lite tvil om. Spørsmålet er i hvor stor grad og hvordan. Igjen - som jeg også har skrevet før - markedsføringen i seg selv er verken god eller dårlig, det er måten den gjøres og de etiske vurderingene som følger den som avgjør. Skal du jobbe med markedsføring må du også vurdere hva som er rett og galt. Du kan lese mer om tingenes internett i saken "Medarbeidernes plass i tingenes internett" på hrpraksis.no. For også i ledelse og i arbeidslivet vil denne typen bruk av teknologi gi oss dilemmaer og muligheter framover.

Spennende og skremmende på en gang, synes du ikke?

onsdag 9. september 2015

Hva skal i do?

Trondheim kommune har en kampanje på gang for tiden. Det handler om hva som skal i do, og hva som ikke skal dit. 

Kampanjen består av 40 dekorerte kumlokk, som har plakaten du kan se på bildet - på ulike steder i byen.

I tillegg finnes beskrivelse av kampanjen på sine nettsider, under dovettkampanje på kumlokk. Flere har lag ut bilder på Facebook av disse. Også Trondheim kommune har lagt ut nyheten på sin facebookside, og i skrivende stund fått 41 likes på det.

Kampanjen er fargesterk og direkte, har et lettfattelig budskap. Men virker det? Hvordan kan man vite noe om det egentlig?

Kampanjen har et mål om å gjøre om på folks atferd. Holdninger virker sterkt styrende på den bevisste delen av handlingene våre, og også - kanskje i enda sterkere grad på våre ubevisste handlinger. De handlingene som er automatisert, og som vi gjør uten å tenke fra gang til gang. Det vil si, vi tenker, men vi gjør det på en forenklet måte. "Så gjør vi så"-måte om man kan kalle det for det. Du forstår situasjonen og gjør som man bruker å gjøre. Og det er det. Og så er sannsynligheten enda større for at du gjør det på samme måte neste gang. Fordi du har en erfaring om at det gikk greit, også denne gang.

Våre handlinger styres av holdninger. Da er det interessant å se hva holdninger består av, for veien til å påvirke holdningene går gjennom bestanddelene. Holdninger består av tre ting:

- Våre kunnskaper (kognitivt, oppfatninger om hvordan ting er)
- Våre følelser (om du har en bra eller dårlig følelse for noe)
- Våre handlinger (og handlinger du har foretatt)

Vi beskytter holdningselementene våre, rett og slett fordi vi har dem - og må jo ha rett, ellers ville vi jo tatt feil, og det gjør vi vel ikke... Dermed er det motstand i oss hvis noen skal påvirke holdningene. Unntaket kan være hvis vi får nye opplysninger som ikke truer de vi allerede har. Kanskje det gjelder denne kampanjen. Hvis du kan si - oj, det visste jeg ikke. Takk for opplysningen. Da truer ikke den nye kunnskapen gammel kunnskapen. I tillegg er det en slesk smilende rotte her. Direkte språk. Følelsene av noe ekkelt som ikke trenger å bli eklere av rotter. En lettdemonisert rotte som er klar til å plage bidrar kanskje følelsesmessig? Så da blir spørsmålet er det nok til at folk er villig til å endre sin atferd? Hvor skal vi da gjøre av fettet, hvis vi ikke har sett en rotte hjemme hos oss??? Går neste saus som skal helles ut i do eller finner vi en annen løsning? Ikke godt å si. Ingen ser deg. Det er veldig greit og raskt - svusjh - så er den fete sausen borte - hos rottene nedi der, men ikke her tenker du kanskje? Kvitt problemet med sausen. Takk tenker rottene da, skal vi tro reklamen. Du er i ferd med å få et problem i stedet.

Alt i alt - ikke godt å vite om kampanjen virker. Det vil vise seg etterhvert - når renovatørene måler fettmengden i rørene. Husker vi eller glemmer vi et slikt budskap? Og er det sterkt nok? Er de nye kunnskapene om rottene nok til å slå ut i handling? Ikke godt å vite. Trolig ville noe som i sterkere grad angrep handlingene våre vært mer effektivt. Bøter for fett om man fikk til det. Men det ville kreve noe mer rent teknisk.

I tillegg så spørs det om spredningen er god nok. Kampanjen vil selvsagt bare virke på dem som ser dem - pluss indirekte effekter. Hvis noen i ditt nettverk synes det er uakseptabelt å skylle ned matrester og fett, så virker det kanskje litt bedre?

Og så spørs det hvor lenge vi husker det? Den som lever får se hvordan det går med rottebestanden. Jeg har ihvertfall tenkt å la meg påvirke av dette.

Hva med deg? - er du en rottemater?

tirsdag 8. september 2015

Student startet strikkefirma

Faksimile fra saken på trd.by
Ikke alle bedrifter eller idéer er store. Det finnes en rik underskog av virksomheter og initiativer under de store firmaene. Ofte er det der de mest kreative og nyskapende ting skjer.

I mange tilfeller ender det med at slike firmaer blir kjøpt opp. Dette er ofte en vinn-vinn situasjon. De små får tilført teknologi og markedskunnskap og ikke minst kapital og en kundebase - som ofte er tilgang til et marked, og de store får knyttet til seg ekspertise, skaperkraft og kreativitet. Men det er ikke alltid det skjer. Uansett er det artig å følge med nye kreative folk som satser.

Denne uka kunne vi lese om Karoline fra Bodø, som er økonomi- og administrasjonsstudent, og som har startet en liten virksomhet med strikking. Er du fra Bodø så vet du hva vind er. Hun har kalt strikkebedriften sin for "Vindr Lun", inspirert av vikingetiden og vakre Nord-Norge. Markedsføringen er basert på sosiale medier, så langt, og produksjonen skjer ved håndarbeid, men hun vurderer etter hva vi kan lese å anskaffe strikkemaskin. Les om Karoline Fosby på trd.by.Viser at målrettet tankegang også gjelder for små virksomheter. Men man må tilpasse tenkingen til situasjonen man er i, og mulighetene det gir. Også som liten må man tenke på - hva er en lur strategi?

En annen som startet i det små, med utgangspunkt i studentmiljøet i Trondheim var tromsøværingen Håkon Bertheussen. På e24.no kan du lese om hvordan det har gått med ham. 58 millioner på tre år er en eventyrlig suksess.

Det er mulig å lykkes med en god idé, timing og hardt arbeid...

Just the way you are

Faksimile fra Dressmanns nye reklame
Dressmann gjør mye spennende på markedsføringsfronten. Du kan mene litt av hvert om kleskjeden, men de selger klær i bøtter og spann -eller i poser og papir egentlig...

Jeg har tidligere skrevet om samarbeidet mellom Dressmann og Zlatan. Nå satser de igjen friskt med en reklamefilm om undertøy for den perfekte mann - i et litt utvidet bilde.

Den perfekte mann omfatter nemlig mer enn - og den utfordrer drømmekroppen, den med six-pack og spillende og svulmende biceps, triceps og hva nå de ulike musklene heter.

Dressmann vet naturligvis at det er flere menn der ute, og kvinner, og drømmer som ikke nødvendigvis alltid har oppfylt ønsker om idealkropper. Det er et kroppspress som Dressmann med dette utfordrer. De vet naturligvis at dette er forbrukerne. At de mange som har penger, og som trenger klær - det er mer enn de slanke muskuløse.

I denne saken på kampanje.com kan du både se reklamen og lese om den nye Dressmann-toppen, tidligere reklamemann Jens Bonesmo.

Spennende å se hvordan noen gjør det i praktisk markedsføring