fredag 30. januar 2015

Mobilene blir enorme

Faksimile fra saken, Foto: Gunnar Blöndal
Ihvertfall er dette overskriften på en sak om nye mobiltelefoner på dn.no.

Mobilene er såkalte "phablets", et ord som henter to bokstaver fra phone og seks bokstaver fra tablets, altså en slags nettbrett som også er telefon. For dem som liker funksjonalitet så godt at de ofrer at telefonen skal passe i lomma. Interessante trender å følge.

Fra å ha vært et nisjeprodukt går disse store mobilene til å bli en ny standard, spås det i saken.

Vi som har noen år "på baken" eller hvor vi nå har det, husker de første mobiltelefonene. De minnet litt om en kombinasjon av fasttelefon og stresskoffert. Telefonrøret lå oppå, og mobilene var mulige å ta med. Og folk tok de med. Det å snakke i telefon for eksempel mens man var på restaurant ble en statusgreie for noen. Slik er det. Forbruk har en synlig side. Mye av det man gjør, også handling og forbruk, gjør man for å vise seg fram - definere hvem man er. Slik også med mobil. Før. Og nå. På bildet ser du to varianter iPhone 6 + og Samsung Note 4. Og om du bruker den ene eller andre er ikke likegyldig for mange.

For noen år siden kunne ikke mobilene bli små nok. Under slagord som "small is the new big" ble mobiler lansert. Men så har altså noe skjedd. Mobilene har blitt "smart", og kan gjøre så mye at skjermstørrelse og kvalitet har blitt viktigere enn mobilitet. Dermed har også mobilen begynt å erstatte andre produkter som enkle datamaskiner, skannere, kalendre, gps og kameraer, for å nevne noe.

PLS - produktets livssyklus
Så vil vel andre og mer spesialiserte produkter erstatte mobilitetsbehov, kanskje. Spennende utvikling å følge.

De første mobilene, og nær alle senere har hatt en slags hovedfunksjon å kunne snakkes i. Taletelefon altså. I sanntid. Dette har etterhvert blitt en mindre viktig og nærmest underordnet funksjon for svært mange. Meldinger og sosiale medier tar over dette, som i hovedsak løses på andre måter. Dette ser man også på prisstrukturen på abbonementer. Selve ringingen - snakk - er ikke lenger så dyrt. Tidligere var taletid i telefon regnet som dyrt, og mobiltelefonsnakking svært dyrt. Så tidene og bruken av mobiler har forandrer seg.

Prøv å tenke deg en produktlivssykluskurve for mobiltelefoner. Sett tidspunkter på aksen og forutsi videre forløp. Og prøv å sette deg inn i hvordan det ville vært å gjøre samme øvelse for noen år siden. Man kjenner ikke framtiden. Man vet ikke hva som skjer, og kjenner ikke morgendagens teknologi og hvordan det vil påvirke folks handlingsmønstre. Så man må være forberedt på å ta feil. Grundig feil. Men det er ikke noe argument for å ikke prøve. Det vil kunne gi en en del ettertanke og informasjon tidliger allikevel.

Og så er det jo ingen skam å justerere...

torsdag 29. januar 2015

Feiler de med vilje?

"Kjell-Brynjar" i Bergen
Har du vært på Starbucks noen gang, for eksempel bestilt en Caramel Frappuccino® og sagt navnet ditt, ventet litt og blitt ropt opp?

Det har jeg. Jeg har også oppgitt navnet "Kjell-Brynjulf" når de spør hva jeg heter. Artig, særlig utenlands. Det hele var en spøk som startet i Budapest sommeren 2013. "Curious name" var svaret bak disken etter å ha fått stavet gjennom navnet. Artig. Litt krevende å holde seg alvorlig.

Det vil si - jeg er ikke konsekvent. På Kastrup stavet jeg meg gjennom navnet jeg egentlig heter, altså Svein. Resultat - Det ble "Sveine" på begeret.

I Bergen dukket igjen den skøyeraktige "Kjell-Brynjulf" opp - og gjett hva? Det ble feilstavet til "Kjell-Brynjar", enda jeg var ganske nøye når jeg sa det...

"Sveine" i København
Rar ting å skrive om? Ja, egentlig. Bare tull og tøys så langt. Men så fikk jeg et tips, som fortalte at de faktisk skriver navnene feil med vilje. - Kan det stemme da?

Tanken skal angivelig være at hvis de skriver navnet feil, så synes folk det er morsomt eller oppsiktsvekkende og forteller andre folk om det - og deler det på sosiale nett. Instagram eller Facebook - "Ha, ha! De skrev navnet mitt feil"... Men hvem ler sist? Kanskje Starbucks, hvis folk deler og forteller at de har vært på Starbucks. Kanskje noen i tillegg får lyst til å gå dit for å se om det skjer med dem? Lure folk altså, eller hva? Utradisjonell markedsføring ihvertfall.

Hvis de gjør det med vilje, bryter de da egne retningslinjer? Fra forretningsidéen deres leser vi: "Når vi er helt til stede, møter vi kundene og ler med dem og sprer glede i hverdagen – selv om det bare er noen korte øyeblikk. Det begynner så klart med et løfte om en perfekt laget drikk, men arbeidet vårt går langt utover det. Det handler egentlig om møter mellom mennesker."

Innenfor dette er det rom for litt tull og tøys, særlig hvis det gir gode resultater. De har et etisk regelverk som sier at de skal unngå trakkasering og være inkluderende mot alle. Du skal være temmelig nærtagende om du oppfatter dette som trakkasering - men man vet aldri? Folk er ulike.

Hvis de gjør dette med vilje, så er det litt oppsiktsvekkende. Ikke egentlig så veldig galt kanskje? Smak litt på den. Litt sjanse å ta omdømmemessig? Kanskje de ser an litt hvem de gjør det med - og kanskje det ikke stemmer, men er tilfeldig.

Jeg tror ikke det. Gjør du? Har du opplevd det samme? - legg igjen en kommentar under.

onsdag 28. januar 2015

15 år og våt drøm?

Faksimile fra VG i fjor - Martin Ødegård, slik har han spilt
Av og til blir man litt overrasket over folks språkbruk. En av sammenhengene dette gjelder for er omtalen av Martin Ødegård (15 år) som sponsorobjekt.

Uttalelsen faller kommer fra reklamemannen daglig leder av reklamebyrået Try/Apt, Kjetil Try. Hvordan kan man som femtenåring bli våt drøm? Våt drøm brukes i denne sammenheng her som et slags bilde på noe som er så bra som man får det. Googler du begrepet får du opp noen ganske andre definisjoner.

I denne sammenhengen blir begrepet brukt som noe som nærmest er for godt til å være sant; Den ultimate drømmen. Og det er altså Martin Ødegård. Fotballspiller som akkurat har signert Real Madrid, som det ikke er noe tull med. Han er høflig og grei, positiv, virker realistisk, har bakkekontakt og svarer modent i intervjuer. Og ser fordelaktig ut. Og med ball er han en kunstner. Og så har han overblikk, spiller like gjerne opp noen som å avslutte selv. Kort og godt - nesten for god til å være sann. Norsk, i Primera División, spansk toppserie. I selveste Real Madrid. Cristiano Ronaldos mulige etterfølger?

Men hva er verdien av ham da? Hvis vi skal regne litt på det. Hvilken verdi har han for en som skal drive med markedsføring?

Konkret er det ikke lett å angi. Men mer generelt er det slik at han har stor verdi. For måten han er på, det han er kan smitte over på produkter han assosieres med. Direkte for Real Madrid betyr han salg av lisensprodukter - ulike ting som bærer hans navn og nummer, som hopetall vil ønske seg hvis han gjør videre suksess. Han er en person det er mulig å elske. Dermed kan man lage koblinger til produkter og merker. I tillegg vil mange se ham og møte ham. Men viktigst i denne sammenhengen blir at han kan kobles til produkter, slik at hans gode egenskaper smitter over. Ved å bruke produkter han fronter blir man litt som ham. Ikke bokstavelig men symbolsk. Glorie smitter nemlig.

Dessuten er det slik at man siler inntrykk. At du er koblet til Martin Ødegård kan være det som redder deg fra å bli silt bort som uvesentlig. Hver dag utsettes vi for et stort antall inntrykk - noen sier 1500. Skal ikke gå god for antallet, men du aner nok hvordan det går med mesteparten av dem. - Sett, Glemt! Og så ikke mer med det...

At Martin Ødegård har en stor verdi er derfor ikke vanskelig å se. Ødegård beskrives som gullkalven i verdens største sportslige merkenavn. Store ord. Kanskje litt for store? Men det er nok noe i det. Så nå må han bare lykkes på Real Madrid...

...bare?

tirsdag 27. januar 2015

Smartere annonsører

Øystein Skiri i Boost Communication, bildet lånt fra Twitterprofilen
Grunnleggeren og sjefen i det Trondheimsbaserte firmaet Boost Communication uttaler seg om trender. Alltid artig å høre hva folk som har fått til noe i bransjen mener om trender framover. Det sier noe om hva som beveger seg.

Nå kan man jo også si at når en leverandør snakker om trender, slik Skiri gjør i kampanje.com, så handler det også om hva de har å selge. Dette gjelder også med Boost. Du kan se sidene til selskapet her, for å danne deg et bilde av hva de driver med. De har i ganske lang tid nå tilbudt tjenester som gir muligheter for å målrette og gir muligheter for å samle inn feedback fra kunden som man kan lære av.

Tjenestene Øystein Skiri beskriver er ulike måter å få til å bruke mobile enheter i markedsføringen. Først og fremst mobiltelefon, men også andre enheter som for eksempel biler. Og hvordan man praktisk gjør det er det han kaller for "pakketering" - litt fjonge ord her og der. Et annet ord han bruker er "wearables" som for eksempel er en mobil enhet i frammars -en enhet man har på seg, som iWatch/Applewatch, Smartwatch. Når ny teknologi kommer, vil også mulighetene øke for den som kan bruke teknologien.

Skiri spår at man i større grad vil slutte å tenke «one campaign fits all», og i større grad vil ta hensyn til den enkelte. Hva betyr så dette? Jo, man kan som jeg har vært inne på ta hensyn til handlemønster, medlemsskap og hvor man befinner seg. Han omtaler også ordet "beacons" i forbindelse med lokalisering. En beacon er en slags "varslingsbøye". Du kan sette opp enheter som oppfatter at du er i nærheten med din mobile enheter, for så å sende deg informasjon som passer - om muligheter for rabatt, salg, påminning om at dine varer er ankommet, du kan lokkes til bestemte steder når du er i nærheten. Altså reklame du får fordi du er deg eller du er der.

Skiri mener at markedsføring og teknologi vil gli over i hverandre som fag. Jeg er usikker på og litt skeptisk til denne spådommen må jeg nok medgi. Mange har ment dette før ham om ulik teknologi. Men markedsførere må være oppmerksom på muligheten for å bruke teknologi. Og stikk mot det Boost-sjefen skriver mener jeg man må være kritisk. Man må ikke bruke alt som er mulig. Bruk av teknologi må aldri bli drivende for markedsføring. Markedsplanen - det vil si det du vil oppnå må være drivende. Da jobber du systematisk og målrettet. Du lever godt med å la noen utmerkede teknologiske muligheter passere. Det er ikke noe mål i seg selv å være moderne. Men man bør være våken for når nye muligheter gjør jobben bedre enn gamle. Og denne teknologien gjør det for noen, kanskje mange.

Ellers er det artig å se hvor mange engelske ord det er mulig å få inn i en setning: "Geosegmentering av butikker kombinert med riktig call to action blir et «must»" sier Skiri.Yeah right, tenker jeg...

Er du i nærheten du få beskjed av markedsføreren betyr det. Skiri kaller seg CEO, som er en forkortelse for Chief Executive Officer - Administrerende direktør altså. Selve sjefen for firmaet.

En annen trøndersk leder, Odd Reitan kaller seg colonialmajor - det er mange titler...

mandag 26. januar 2015

Rask respons

Oppfølging er et viktig trinn i markedsarbeidet
Leste du forrige innlegg? En liten historie om hvor ufølsom teknologien kan være om man ikke passer på.

Og det å passe på er lettere å si enn å gjøre, man må nemlig vite hva man skal se etter. Det vet man ikke alltid. Jeg sendte inn en melding til Euroflorist vedrørende saken under. Kort tid senere kom beklagelsen. De la seg skinnflate, og kunne opplyse om at reklameformen var ny for dem, og at produkttypen ikke skulle vært med. De lovte videre å fjerne dette i dag. Til sist tilbød de blomster som kompensasjon. Både hyggelig og raskt håndtert.

Slik skal det gjøres tenkte jeg da. Kundeforholdet er gjenopprettet. For selve blomstene jeg kjøpte  var det slett ikke noe å si på, verken dem eller leveringen.

Men dette gir oss et godt eksempel på hvor viktig det er å passe på alle detaljer i markedsføringen. Ny teknologi gir oss nye muligheter. Mange av mulighetene kan ha mye for seg og være spennende. Men teknologi tenker ikke - har ikke følelser. Man må derfor være nøye med å følge opp markedsaktivitetene, ellers risikerer man de rareste utslag, som i dette tilfellet.

Modellen i saken her viser hvilke faser normalt markedsføringsarbeid består av. Man orienterer seg gjennom situasjonsanalysen. Dette gir grunnlag for å sette mål. Når vi har bestemt oss for hva vi ønsker å få til, velges strategi for å få til det. Strategien er noen overordnede planer for hvordan vi skal gjøre ting. Dette omfatter valg av målgrupper og hvilke måter man skal vinne i de ulike målgruppene. Hva skal man gjøre - hvilke konkurransemidler velger man? Hvilken type tiltak. Disse konkretiseres videre i en tids-, ansvars- og kostnadsfestet handlingsplan som styrer det daglige markedsarbeidet.

Euroflorist ser vi her har valgt å prøve nettannonser. Strategien med å blant annet forsøke å påvirke kundene knyttes opp til data man har om kundene for å målrette - gjøre produktene mer relevante for dem det gjelder. Men så skjedde det altså. Ikke alle produkter skulle vært med. Og systemet gir ingen indikasjoner på at noe er feil før jeg meldte fra da. Og da handlet de raskt, og justerer handlingsplanene videre.

Daglig arbeid med markedsføring skjer oftest som en veksling mellom handlingsplanen og oppfølgingsprosedyrer - daglig, ukentlig og måndlig. Så en gang i året gjerne eller litt oftere, blant annet avhengig av bransje man er i reviderer man så hele planen. Eller lager en helt ny.

Om noe går galt, er det ikke nødvendig å gjøre hele markedsplanen på nytt, det holder å korrigere det som ikke virker, med mindre man skjønner at man må korrigere for eksempel fordi markedsføringen overhodet ikke virker. Da undersøker man gjerne om man har bommet med strategien. Feil målgrupper? Feil virkemidler? Eller er målene urealistisk? Eller må man lengre tilbake? Bygger planen på feil premisser? Må man gjennomgå situasjonsanalysen på nytt?

Og jo grundigere og mer gjennomtenkt man er i utgangspunktet, jo mindre korrigeringer trenger man - kanskje.

Men evne til å håndtere det uventede er en viktig egenskap i markedsføringsarbeidet.

søndag 25. januar 2015

Avansert tankeløs reklame


"Hvil i fred" bårebukett-annonse
Med dataverktøy er det mulig å kartlegge hva folk er opptatt av og hva de vil kunne være tilbøyelig til å kjøpe. Deretter kan man personalisere etter interesse. Ikke så dum tanke egentlig.

Hva du tidligere har vært inne og sett på betyr noe for hva du vil få av reklame gjennom i dette tilfelle en tjeneste som kaller seg AdChoices. Ved å legge igjen små informasjonskapselfiler på datamaskinen din, vil hva som blir vist av reklame være avhengig av tildigere søk og besøk. Stort sett en lur greie som gir deg reklame som er mer relevant. Stort sett.

"Kjøp nå" blinker det rundt ulike bårebuketter
Så til min reklame du kan se bilde av her fra Euroflorist - Jeg fikk denne helt opplagt fordi jeg mistet en kjær venn den 14. januar. Han ble begravet torsdag i uken som var, og det er riktig at jeg var inne og så på og bestilte blomster i den forbindelse. Nå er det ikke særlig hyggelig å få denne annonsen opp - eller relevant. Mer litt rystende, egenlig.

Dette illustrerer at ikke all markedsføring er god markedsføring, selv når den er teknisk ganske avansert. For det første burde vel denne typen produkter ikke benytte seg av denne type markedsføring, fordi de ikke passer rett og slett. Dessuten er det jo uklokt å annonsere videre for en type produkt som faktisk er kjøpt fra dem. Det tærer på mitt forhold til bedriften merker jeg. Markedsføringen bør ikke virke for påtrengende og spekulativ. Dette eksempelet mener jeg kommer uheldig ut av det.

Det er riktig at man bør kjenne sine kunder. Men å kritikkløst bruke informasjon slik blir ikke særlig riktig.

Jeg synes ihvertfall ikke denne er grei!

tirsdag 20. januar 2015

Nye tider for cider?

Epler - råstoff til eplecider
Å drive med cider har sine sider... Nei nok ordspill nå. Saken er  at offentlige reguleringer er en del av rammebetingelsene man må ta hensyn til når man driver sin virksomhet. For et alkoholholdig produkt som cider betyr det reguleringer av hvor man vil selge det.

Jeg har skrevet om alkoholholdige produkter en del på denne bloggen. Det er fordi det er interessant å se på mulighetene som byr seg når andre muligheter ikke er der. Kanskje har nokså mange noe å lære av de som markedfører alkoholholdige produkter. De som må planlegge markedsføring og merkevarebygging uten tradisjonell reklame.

Konkurransemidlene
For som du sikkert vet er det fem konkurransemidler - altså hovedkategorier av områder hvor man kan gjøre noe - du kan tilpasse produktet ditt, du kan gjøre noe med plassen produktet selges eller leveres. Du kan gjøre noen grep i forhold til hvordan du utformer prisen - høy eller lav, eller hvordan du deler den opp. Du kan ha personale som gir deg et fortrinn, enten fordi de er mer kunnskapsrike, hyggelige, hjelpsomme eller problemløsende enn konkurrentenes medarbeidere. Det siste konkurransemidlet er påvirkning, og det er altså dette det er en del begrensninger på - i forhold til reklame. Men påvirkning er også mye mer. Det er også påvirkning av myndigheter, omtale og PR (public relations - forhold til allmennheten). I tillegg kan det være deltaking på seminarer hvor butikkselgere er, eller kurs, ølsmaking, vinsmaking, matkurs med drikke til.

Påvirkningsmulighetene er mange. Og noen er begrenset av lovgivingen og den politikk som føres. I saken om Hardangercideren kan du lese om at det i dagens politiske virkelighet muligens åpner seg nye muligheter. Muligheter som innenfor denne produkttypen er nokså nye toner i Norge.

I Europa ellers er dette slett ikke så spesielt.

mandag 19. januar 2015

Naivt lettlurt!

Vil du få en jakke gratis???
Når ting virker for godt til å være sant...... - Så er de ofte ikke sanne heller. Første læresetning mot naivitet. 

Bli jakkeprøver og få gratis jakke? Prøv en iPad og behold den som takk.


Er du en av dem som har gått på noe slikt? Lykke til! Du kommer til å få mye epost framover.

Dette er en dyster form for markedsføring. En slik form som bringer hele bransjen og faget i vanry. Men det er handlingen - ikke faget det er noe feil med her. En som bruker matematikk for å begå en forbrytelse gjør ikke matematikken klanderverdig. Det samme gjelder naturligvis markedsføring. Men muligheten til å tjene raske penger er tydeligvis fristende for en del.

Folk flest er stort sett seriøse. Men ikke alle. I saken fra e24.no kan vi lese om firmaet som lokker folk til å melde inn opplysninger om seg selv. Du må bare melde deg som interessert i å teste et produkt helt gratis... Det skjer ikke naturligvis. Straks du har sendt inn opplysningene om deg og haket av for at du kan få gode tilbud, ja så skjer det; Du får tilbud. Og firmaet som selger "deg" - dvs din adresse tjener litt på det. Å bruke din adresse altså. For adresser til aktive epostkontoer og telefonnumre er en salgbar verdi, fordi det kan brukes til å få til ulike salg.

For det er noen der ute som ønsker seg dine penger. - Det er ikke noen der ute som ønsker å gi deg en gratis jakke - eller iPad, uansett hvor fristende det er å tro det. Hvorfor skulle de ønske det?

Lærte en gang at hvis du skal lære engelsk, så start med følgende setning: "there is no such thing as a free lunch". Når du skjønner denne godt blir livet lettere.

Det gjelder å tenke!

onsdag 14. januar 2015

Noen trender

Tastefri netthandel er kanskje vanligst?
Handelen er i endring. Hva vil skje framover? Ikke godt å si. Framtiden er noe av det vanskeligste å spå om, sies det.

Men noe kan man si - man kan granske noen utviklingstrekk og fortsette framskrivinger for å gjøre noen antakelser som er litt mer enn gjettinger. Noen lett synlige trekk omtales her, det finnes helt sikkert flere om du leter.

Kontanter forsvinner?
Hva ser vi så? I løpet av de siste dagene kom nyheten om at minibanken nærmer seg pensjonsalderen. I snart femti år har man kunnet ta ut penger av veggen eller av en maskinliknende gjenstand uten at det var andre folk til stede enn deg. For bare få år siden hørtes dette umulig ut. Nå er det bare i ferd med å bli upraktisk. For hva skal vi med penger? Eldre folk vil nok riste på hodet av denne problemstillingen. Selvsagt må vi ha penger. Men vi må ikke ha fysiske penger. Folk flest vil betale elektronisk. Med kort eller på andre måter. Å drasse på disse kontantene fører bare til kriminalitet. Kanskje ikke bare, men det er et problem med dem. Du kan bli ranet og fralurt penger, og det gjør transaksjoner lite sporbare. Det kan for noen, og deriblant de kriminelle, være en fordel. Men allerede nå har for eksempel bankene en plikt til å varsle fra om mistenkelige pengeoverføringer. Vi blir overvåket er baksiden av kontroll og sporbarhet.

Netthandel øker - og lengre åpningstider?
Netthandel øker eksplosivt kunne nrk melde allerede for ett år siden. En ytterligere detaljering finnes på Bring sine sider. Tallene er litt forsinket for de skal rapporteres inn og bearbeides, men du kan se en del trender ved å lete i. En detaljering kan du finne i e-handelsrapporten for 2013, som også viser hva vi handlet, og til hvilken pris, om vi var fornøyd og flere forhold rundt netthandel. Den forteller også noe om konkurranse internasjonalt. Skal du først handle over nett, så spiller det mindre rolle hvor butikken ligger. Også i hvilket land den ligger. Liknende statistikk finnes flere steder, blant annet fra PostNord, en av Posten/Brings konkurrenter.

Flere og flere går konstant rundt med teknologi som gjør at de kan handle 24/7 - firogtjue timer i døgnet sju dager i uka. Det pågår en debatt om søndagshandel skal tillates. Dette vil på godt og vondt påvirke konkurransen mellom ulike utsalgssteder. I forhold til tilgjengelighet og kostnader.

Selvbetjening øker
Enklere kundebehandling automatiseres har vi sett. Du kan skanne varene selv og sørge for betaling. Dette gjør at en del jobber i handelen forsvinner. Da blir andre ting en utfordring. Kontroll er det ene. Sørge for å hindre svinn. Men med mindre menneskelig kontakt kan også handling endre seg. Handelen har en sosial funksjon for mange. Kanskje fristilles arbeidskraft fra å skanne varer til å hjelpe og kommunisere med kunder? Ikke godt å si.

Parallelt med økning i e-handel så må butikkene ihvertfall fokusere på å levere på det som kan være grunner til å velge en fysisk butikk. Dette må de legge planer for, gjennomføre tiltak for og kommunisere. De må ha fokus på at de ikke må bli gratis utstilling for dem som selger samme produktet billigere på nett ihvertfall. Betyr det at vi kan forvente bedre service i butikker framover?

Kanskje burde det bety det...

tirsdag 13. januar 2015

Arbeidsklær skaper folk

Hva du har på deg på jobben spiller en rolle. Det kan vise hvem du er, og er avhengig av forventningene som stilles til deg.

I denne artikkelen på aftenposten ser vi eksempler på hvordan klær og kleskode er med på å prege hvordan vi oppfattes. Klær er med på å sende signaler og informasjon, og kan gjøre noe med hvor stor påvirkningskraft vi har. Ikke fordi klær er noe som helst mer enn tøyfibre, men fordi de har en signalverdi ut over det.

Noen er med på å understreke valg som gjelder hygiene, noen forteller om hvilken bakgrunn man har, ja til og med hvilken myndighet man har, når vi ser på den militære uniformen. Felles for arbeidstøyet er at de sender signaler. I hvilken grad slike signaler er viktige varierer innenfor ulike bransjer

Hvordan du oppfattes i pyntete klær - dress og slips, kanskje skjørt, vil kunne være annerledes enn hvordan du oppfattes i dagligtøy, eller i bransjetøy. Og det vil i tillegg kunne være med på å påvirke hvilken troverdighet du får i overtalelsessituasjoner.  Uniformer gir og signaliserer makt, som også er en påvirkningskilde. Hvilke kleskoder som gjelder er også et synlig tegn på hvilken kultur som finnes i en organisasjon.

Er det ikke rart - allerede når vi ser en i dress begynner vi å tillegge personen visse egenskaper, gjør vi ikke?

Interessant og verdt å tenke gjennom hvordan vi kler oss...

mandag 12. januar 2015

Apple Watch nærmer seg

Sist Apple lanserte et helt nytt produkt, var når de lanserte iPaden. Nå kommer neste - Apple Watch, eller kanskje den vil hete iWatch?

Treningssettene til forhandlernettet planlegges midt i februar, klokken (om man skal kalle den det) er planlagt til mars leser vi i en sak på 9to5Mac.com.

Det er knyttet spenning til lanseringen, og ikke minst leveringen av produktet. Apple er ikke kjent for å være lynkjappe på det. Men det kan også være en strategi de har lagt seg til. Så ønsket at den er verdt å vente på - en slags hard to get-strategi. En strategi som kan slå tilbake om kundene blir irritert. Men Apples landseringer er alltid interessant å følge med på.

Norge er på vei opp i forhold til å være prioritert marked for Apple, kan vi lese i omtalen av saken på e24, hvor også prisen blir gjenstand for spekulasjon. Hva skal vi kalle prissetting som dette tro? De har nok regnet godt over sine kostnader, og tar nok hensyn til hva kundene er villig til å betale. Så har de jo konkurrenter som ligger teknologisk fullt på høyden eller foran. Men de er ikke Apple. Det er et poeng for mange. Apple har en glorie og en tilhengerskare - et metaprodukt. Det er av stor verdi for Apple.

Du kan elske eller hate det, men det er der...

mandag 5. januar 2015

Reklame som varmer?

Faksimile fra NRK - 120 cm reklame
NRK-reporteren fra Haugesund, Thomas Halleland ble nysgjerrig på omfanget av reklame som havner i postkassa. Han tok han vare på reklamen for et helt år.

Du kan selv lese saken i lenken her. Det ligger kanskje en symbolikk i hvor det havnet - ved peisovnen. Hvis du skulle tippe, hvor effektiv tror du slik reklame er? Bunken målte 120 cm høy da 2014 var over. 120 cm reklame! I bunken fantes særlig mange salgsbudskap fra Coop, Elkjøp, Expert, Jysk, Lefdal og Skeidar. Du kjenner kanskje igjen disse fra poskassen hjemme? Og fra papirsøpla?

Hva koster egentlig dette? Det koster å planlegge reklamesendingen, du må velge ut produkter du skal omtale og tilby, ta bilder og skrive tekster og sette det opp som en reklame, lese flere ganger korrektur og endre. Dette krever innsats både fra den som har ansvar for trykksaken og for den som gjør den grafiske jobben - utformer reklamen - oftest et reklamebyrå. Kostnaden pr stk avhenger av opplag - altså hvor mange du lager og sender ut. Begge deler koster. Både å lage og å sende ut.

Ulike trykketeknikker
Etter at trykksaken er utformet sendes trykksaken digitalt til et trykkeri. De må gjøre en jobb med den og det må lages prøvetrykk. Da sjekker man at alt har blitt riktig, at tekst og bilder er med, at de gjengis med riktig oppløsning, med riktig skrift og oppsett og at sidedeling fungerer og blir riktig. Så er det klart for å trykkes.

Det finnes ulike løsninger på trykk som er ulikt dyrt, ulikt raskt og som egner seg for ulike trykkmengder. Noen trykksaker kommer på fint papir, andre på avispapir. Alt dette er valg i forhold til mengde og økonomi, og hva du skal ha sagt.

Skal du ha svært mange velger man ofte såkalt rotasjonstrykk. Dette er en trykkeform som brukes for store antall, raskt. Det trykkes direkte på papir fra ruller - svære ruller. Dette er en spesiell form for trykk som ikke alle trykkerier har, så ofte sender man oppdraget av sted, og får det igjen på pall, eventuelt direkte til den som skal sende det ut.

Den andre formen for trykk som er vanlig til denne type reklamer er offset, hvor det trykkes på store papirark, som senere kuttes til riktig størrelse. Da lages trykkplater og man kan trykke i en eller flere farger, avhengig av økonomi også det. Flere farger betyr flere ganger gjennom maskin, siden en farge påføres om gangen. Flere farger blir dermed dyrere. Moderne avanserte trykkmaskiner kan i dag håndtere fire pluss en farge i en prosess.

Farger betyr nemlig at du sender papiret gjennom en prosess pr farge, for å få sort, en slags blåfarge, en slags rødfarge og en slags gulfarge. Altså fire ganger for det som for de fleste oppfattes som vanlig fargetrykk. For enda mer avanserte trykksaker kan man påføre enda en farge. Gull eller sølv for eksempel. Du kan i tillegg lakkere det slik at det glinser. Du kan i tillegg lage allslags effekter med preging (oppheving av deler av papiret), perforering og utstansing av hull. Og du kan stifte sammen resultatet selvsagt. Også papirkvaliteten varierer fra det tykkeste til det fineste papir, med og uten struktur og farge. Billig eller dyrt. Det er nesten bare oppfinnsomheten som setter grenser, og økonomien - prisene varierer stort.

Bearbeiding etter trykk kalles gjerne ferdiggjøring - og krever at det må lages verktøy for det, og det må gjøres. Og det koster. Kan være verdt det, om vi antar at det har en effekt. Men det koster altså penger, og du bør ha rimelig klare tanker om hvorfor du tror det vil virke.

Den siste vanlige trykkformen for slike reklamesaker er digitaltrykk - som er en mer avansert variant av det du sikkert er vant til å gjøre - nemlig skrive ut dokumentet. Med store og gode skrivere og godt papir kan man skrive ut raskt og med nokså god kvalitet. Også dette driver trykkerier med.

Til sist må du få sendt ut reklamen. Det kan gjøres på flere måter, med ulike leverandører. Man kan sende ut til alle i visse områder, eller bare til noen. Man må da ta hensyn til at mange har merket postkassen at de ikke ønsker slik uadressert reklame. Putter man reklamen inni aviser som innstikk, slipper man å tenke på det. Da kommer reklamen hjem til folk som har avisen man sender ut med, så da må man tenke gjennom om disse er innenfor målgruppen. Mye reklame går til folk utenfor målgrupper man har satt. Det kan være vanskelig å unngå helt, men man kan forsøke å målrette så godt man får til. 
Markedsplanen

Tenk markedsplan
Det er altså mange muligheter. Men uansett - det viktigste for oss er - virker det?

I markedsføring er ingen tiltak som er hellige hvis de ikke virker. Det "farlige" er at man både blir vant til måter å gjøre ting på, og litt "glad i" hvordan man gjør det. Uavhengig om det virker så lærer man å gjøre det. Det er lett å pøse på med mer av det som ikke virker, hvis det ikke virker. Dessuten er det lett å prøve å forsvare det man har gjort, fordi man har jo gjort det. Da er det en naturlig menneskelig refleks å forsøke å forklare ting man har gjort som litt i overkant fornuftig for seg og andre. Kanskje selv om det ikke er det? Og jo mer penger man har brukt, jo større er forklaringsbehovet? Trolig er det slik.

Nettopp derfor er det viktig at vi følger framgangsmåten markedsplanen viser når vi tenker, planlegger og gjør markedsføring.

Kjenn din virkelighet, sett mål, velg strategi ut fra hva du tror kan virke, velg tiltak og følg opp! Vær på hugget. Spør om det du har gjort virker, og hva som gjør at ting ikke virker.

Jo lengre opp i modellen du må tilbake, jo mer grunnleggende er feilene med markedsføringen. På det laveste nivået er spørsmålene - har vi utført det vi skulle? Er frister holdt? Bestillinger sendt? Korrektur sendt tilbake? I tide? Trykking bestilt? Frakt/utsending bestilt? Trykksaker sendt ut? Har alle gjort det de skal? Stemmer regninger vi har fått med avtaler? Praktiske ting.

Hvis reklamen ikke virker tross slikt, må vi gå lengre tilbake og stille mer grunnleggende spørsmål. Hva er grunnen til at utført markedsføring ikke virker? Er det ikke rette kanalen vi annonserer i, eller fungerer ikke annonsering i det hele tatt for den effekten vi ønsker å oppnå? Bommer vi på målgruppe? Eller kan det tenkes at det er målsetningene som er urealistiske? I så fall, må vi gjøre nye beregninger om markedsføringen vår?

I saken vi leste om innledende her er det nok noen som har en runde å gå med seg selv. En meter og tjue centimeter med trykket reklame til hvert hjem virker helt sikkert ikke. Det blir ikke salg av alle disse, det er sikkert.

Har da alle gjort jobben sin med å vurdere alternativer? Ikke godt å vite, men trolig ikke helt. Et annet spørsmål i dette er det etiske -  kan vi holde på slik. Det går nok med et grantre pr person i året på å lage reklame som kastes.

Har jorda råd til det?

søndag 4. januar 2015

Når kassa er tom...

Faksimile av bilde av Cafe au lek, foto: Nils Toldnes
Årets første sak "Når kassa er tom" handler om en kafé som ikke gikk så bra, som vi har kunnet lese om i året som gikk. Eller egentlig mot slutten av året for å være mer presis. Og dessuten noen tanker og begreper rundt den.

For oss som er sånn litt mer interessert i markedsføring enn folk flest finnes det inspirasjon å hente i dem som gjør det bra, og lærdom å hente i dem som ikke gjør det bra. Dessuten må man kjenne litt til begreper og regler for forretningsdrift. Derfor dette.

Cafe au lek
"Café au lek i Kongens gate er slått konkurs i Sør-Trøndelag tingrett mandag, etter at eierne selv meldte oppbud. En av eierne og daglig leder, Ingunn Ødegård, sier oppbudsbegjæringen er en veloverveid avgjørelse", kunne vi lese i Adressa.no.

Jaha tenker du kanskje, er det sånn man gjør det? Ihvertfall om man skal melde seg frivillig konkurs. Hva betyr det egentlig? Å melde seg konkurs, og hvorfor i alle dager skulle man ville gjøre det, såkalt "veloverveid"? Jo, som man kan lese om i saken. De klarer ikke å betale regningene sine. Kundene er fornøyd og skryter av dem, men legger ikke igjen nok penger til at det betaler alle de regningene det medfører å drive en slik kafé. Hvilke regninger da kan man jo spørre? Jo alle regningene. Lønn til ansatte, strøm, forsikring, vedlikehold, vasking, aviser, vareinnkjøp, kommunale avgifter til vann, søppel og kloakk, brannverntiltak og feiing, brøyting/måking og fjerning av istapper kanskje, husleie, reklame, internettabonnement, telefon, bensin, porto, varebil, medlemsskap i handelssamarbeid - felles markedsføring - for å nevne noe.

Og når kassa er tom og det er regninger igjen, og du ikke klarer det. Da kan du eller andre som du skylder penger melde deg konkurs. For du kan ikke fortsette å påføre folk tap, hvis du ikke har penger til å betale regningene dine (kalles å være insolvent), og dette ikke er forbigående. Melder du deg konkurs blir driften stoppet, og de pengene som er igjen blir delt mellom folk som har penger til gode. Det vil si dem de skylder penger. Så godt som mulig. Er det for lite så er det det. Men på denne måte begrenses ihvertfall andres tap videre. Og konkursloven fastsetter regler for administrering av dette, samt har prosedyrer for varsling, slik at andre kan unngå å påføre seg unødige tap.

Var det egentlig et levedyktig konsept? Kunne det gå? Og burde de skjønt dette i forkant, lurer du kanskje på? - Det er kanskje kult å kunne ta med barnet på kafé og slå ihjel en eller et par timer sammen med andre, i godt lag med slike som er i samme situasjon - småbarnsforeldre? Kult konsept - ta med barna, la dem leke og ta en kaffe - café au Lait - kaffe med melk. Si det på fransk. Lait og Lek er ikke langt unna hverandre - artig navn. Oppfinnsomme og kreative folk altså, med pågangsmot til å gå i gang. Unner slike å lykkes med det de setter i gang med.

Men - realty breaks in - hvor mye handler man et sånt sted da? Et par kopper kaffe, en kake eller et rundstykke? Og så skal ungen fores med barnemat man kanskje har med på glass, som man ber om å få varmet litt, og så skal ungen byttes bleie på før den blir grinete eller søvnig og man må hjem igjen? Slikt blir det ikke handel nok til å dekke utgiftene for kaféen på ihvertfall.

Og mens du og ungen og venner sitter der og hygger dere, så sperres plassen for andre som kunne handlet. Med andre ord er det altså ikke et konsept som tjener nok penger. Behov for noe slikt? Ja. Betalingsvilje nok? Nei, dessverre. Glemmer ikke ordene fra en jeg jobbet med markedsføring med en gang; kultur er innmari kult, men vanskelig å tjene penger på...

Slikt kunne man kanskje regnet bedre på i forkant? Kanskje fantes ikke tall og data på slikt, før nå. Og vi som er interessert i slikt kan lære litt av det. Spennende konsept. Mye bra å si om det. Artig - fikk omtale blant annet for å male huset oppsiktsvekkende babyrosa. Byantikvaren raste mot dem, og de fikk omtale. Men - det også bare kostet... Hjelper dessverre ikke hvor kult, oppsiktsvekkende eller koselig det er om det ikke tjener nok penger. Og nok - betyr en del mer enn kostnadene - alle kostnadene.

Derfor har all produkt- og konseptutvikling en fase hvor man regner på økonomien i det. Er det mulig og sannsynlig å tjene nok. Dessverre har nok mange i iveren etter å komme i gang lett for å være optimistisk med tanke på inntjening og glemsom og ufullstendig når det gjelder kostnadssiden. Da kan det gå som den rosa Café au lek. Nedenom og hjem, og til tingretten...

Og er det en rett som ikke passer på kafé så er det Tingretten...