tirsdag 24. mai 2016

Omprofilering på gang

BP bil foran en Statoilstasjon som blir til Cirkle K på Byåsen i Trondheim
Statoil Fuel and Retail bytter i disse dager navn til Circle K. Du synes kanskje ikke det er så norskklingende? Det er heller ikke "-oil" vel? Dessuten er de ikke norske. De er kanadiskeid. 

Og de har ikke noe med Statoil å gjøre. De kjøpte bensinstasjondelen av Statoil for en stund siden og fikk med på kjøpet retten til å kalle seg Statoil til 2021.

Nå har Statoil siden det skiftet logo. Så det har sikkert ikke vært noen fordel for en klar profilering av Statoil som et energiselskap at dråpelogoen framdeles assosieres med Statoil. For det er altså bare Statoil Fuel and Retail - Statoil drivstoff og handel. Bensinstasjonene. Du kan lese mer om omprofileringen og navnebyttet her. På bildet her ser du tre "generasjoner" navn - BP, British Petroleum som solgte sin bensinstasjonsaktivitet til Norol i 1976 - Norol ble i 1991 Statoil, og Statoils bensinstasjoner ble senere Statoil Fuel and Retail Norge, deretter nå Cirkle K. Allerede i 1991 var navneskiftet fra Norol til Statoil det dyreste navneskiftet som var foretatt i Norge. Hva skiftet til Cirkle K nå koster vites ikke. Og som alle forandringer - det er litt uvant en stund. Men vi vente oss til Statoil - så vi venner oss nok til dette også.

Man kan allikevel reflektere litt over hvor mye dyre omprofileringer har for seg. Det koster flesk - man skal være rimelig sikker på å oppnå noe med det. For Cirkle K så måtte de gjøre det snart allikevel - så de tar det nå i stedet for i 2021.

Hva som er formålet med "utstillingen" på bildet vites ikke. Litt artig å vise historien kanskje, for å vise at det er en lang tradisjon for bensinhandel vi snakker om her.

Et poeng det også for å ufarliggjøre det uvante litt?


Tøffe tider på papir

Det er ikke lett å drive papiravis. Meldingene om opplagsfall drypper stadig inn. Dårlig økonomi. For en gratisavis er det ekstra vanskelig. De har alle sine inntekter fra annonser.

Denne gangen er det Byavisa i Trondheim, kan vi lese i en sak på kampanje.com. Etter 20 års drift er det kroken på døra og avvikling av 7 arbeidsplasser. De tjener ikke penger på det langre. I saken kan vi lese at avisa ble kjøpt for 35 millionber i 2008. Deretter har de tapt 10 millioner. Adresseavisen er inne på eiersiden av dette. Noe som igjen er litt pussig. Når noen eier en konkurrent er det jo ikke helt heldig for konkurransen.

Men hvorfor lønner det seg ikke? De har hatt et opplag på 70.000 aviser. Dette har de spredt hver 14. dag i Trondheimsområdet og Melhus. Da er det bare å regne på det. 70.000 aviser skal trykkes og distribueres. Aviser må produseres. Det koster å ha journalister som skriver saker. 7 ansatte hadde avisen. Det omfatter både leder, journalister og reklameselgere. I tillegg må de ha noen som jobber grafisk med å sette opp avisen slik at den kan overføres til et trykkeri hver 14. dag. Så må de nok ha både hus, strøm, forsikringer, bil og utstyr, og enda både søppeltømming og vasking og vaktmestertjenester, for å nevne noe. Alt koster. Det krever at du klarer å selge for mer. For en bedrift lever av at det den selger har større verdi enn det den bruker. Det klarte ikke Byavisa.

Grunnen er de som kjøper reklame. De har ikke nok tro på at annonsene vil gi dem den effekten de trenger for å bruke penger på annonser i Byavisa. De bruker pengene på andre tiltak. Kan også tenkes at folk er mer forsiktig med pengebruken. Det har vært dårligere tider enn før. Da strammes pengebruken inn. Man blir mer opptatt av slikt som reklamens effekt.

Hva ville du gjort - ville du brukt penger på en annonse i Byavisa? Se på bildet over. Tevo Dekk har en annonse på forsiden. Hva tror du den koster, og hva skal til for at den blir lønnsom? Verdt å tenke over for den som har ansvar for markedsføring. Hvilken jobb skal annonsen gjøre? Hva skal den få til? Skal den bygge kjennskap? Skal den få til umiddelbare salg? Hvor mange? Hva er det konkrete målet med den? Jo bedre mål man har med hver aktivitet, jo mer tenker man over tiltaket. Og da blir det kanskje ikke noen trykket annonse der... Ihvertfall ikke nok til å drive Byavisa lengre.

Slik er det.

mandag 23. mai 2016

Tren gratis?

Faksimile fra adressa.no 23.5.2016
Impulse treningssenter har i disse dager en annonse som tvilsomt er lovlig. De tilbyr som du ser gratis trening. Hva er galt med det - lurer du kanskje på?

Jo, det som er galt er at det er ikke så gratis... For å få noe "gratis" i denne sammenheng må du nemlig kjøpe trening i et år. Da blir det som å få en sykkel gratis bare du kjøper den etterpå. Du hører sikkert at det ikke er gratis? Dermed blir ikke treningen heller gratis, men en rabatt eller service til dem som handler der. Det er ikke gratis.

Gratis etter ordboka betyr: "uten betaling, vederlagsfritt.reise, gå g-reise, gå g- / (ikke) få noe g- også: (ikke) få noe uten innsats"

Uten innsats og vederlagsfritt. For Impulse koster det  2388,- å få noe gratis. Det er ikke gratis.

Hvordan kan vi vite om noe er lov eller ikke i en slik sammenheng? Bortsett fra at vi hører at dette skurrer?

Markedsføringsloven styrer hva som er lov i markedsføring og i markedskommunikasjon, som er utgangspunktet for læreplanmålet i faget her. Du skal nemlig kunne "vurdere markedskommunikasjon med utgangspunkt i sentrale bestemmelser i markedsføringsloven, varemerkeloven og åndsverksloven".

Hi ho, here we go - dette skal du kunne altså. Markedsføringsloven forteller i utgangspunktet hva som er lov i markedsføring, mens varemerkeloven og åndsverkloven forteller at du må ta hensyn til andres opparbeidete rettigheter til merker de har eller arbeider som de har retten til - såkalte åndsverk.

I dette tilfellet er det altså markedsføringsloven som er interessant. I kapittel 2 av loven omhandles handelspraksis overfor forbrukere. I §6 står det også at "Departementet fastsetter i forskrift de formene for handelspraksis som under enhver omstendighet skal anses som urimelige." Dette er forskrift om urimelig handelspraksis.

Pkt 20 der sier følgende: "Å beskrive en ytelse som «gratis», «vederlagsfri», «uten betaling» eller lignende dersom forbrukeren skal betale mer enn de uunngåelige utgiftene for å reagere på handelspraksisen, samt henting eller betaling for levering av artikkelen."

Så hvis du må betale mer enn bussen for å komme dit for å trene gratis, eventuelt garderobeskap og den type ting, så er det altså ikke gratis. I dette tilfellet så må du kjøpe for minimum 2388,-. Gratis er følgelig villedende.

Er du uenig eller har synspunkter så legg igjen en kommentar under.