mandag 31. august 2015

Påvirker Kinabørsen oss?

En børs er en markedsplass for verdipapirer
I disse dager leser vi om uro og nedgang på Kinas børs. Kina er jo et stykke unna oss, så det spiller vel ikke allverdens rolle - eller?

Først - hva er en børs? - En børs er der verdipapirer selges. Du ble kanskje ikke så mye klokere av det, men det er altså et sted hvor man kan selge og kjøpe blant annet eierandeler i selskaper - firmaer altså, og som håndterer informasjon rundt dette til interesserte i markedet. I Norge har vi Oslo børsen, og det finnes børser rundt om i verden.

Men hvilken rolle spiller det om børser er urolige og har nedgang i omsetningen, som vi kan lese om i blant annet en sak på e24.no? Er nå det så farlig? Og ihvertfall når det er så langt borte?

- Faktisk så påvirker det oss en del. Omsetning på børsene er et uttrykk på tro på at man kan få til å tjene penger. Måten penger tjenes er at noen kjøper noe - etterspørsel altså. Så hvis folk er optimistisk og har penger så blir det inntjening, og når det blir inntjening så finnes det folk som vil kjøpe selskapene. Det at noen er villige til å kjøpe foretak fører til at kapital tilføres selskapene. Det er de helt avhengige av. Børsen er altså en puls for om det tjenes penger. Hvis det er nedgangstid der, så betyr det at det er nedgangstid når det gjelder etterspørsel. Også av våre varer. Derfor påvirker det oss.

Aktivitetsnivået trekkes ned. Og Kina er et stort land. At etterspørselen minker der vil ramme oss direkte med den eksporten som går dit, og indirekte med at konkurransen blir hardere i andre markeder. Alle de som skulle ha solgt til Kina må forsøke å selge der i stedet. Og så påvirker børsene hverandre - opp- og nedgang smitter. Det er slik et marked virker. Noen etterspør - noen tilbyr - og så må de møtes på hvor mye som skal kjøpes for hvilken pris. Blir det for dyrt, vil ofte ikke kunden kjøpe, blir det for billig så er det for lite å tjene på det, så da vil ikke selgeren(e).

Så en opp- eller nedgang på børser er verd å følge med på...

Teknologi inn i klærne

Faksimile, En u-teknisk t-skjorte.  Bilde lånt fra nrkbutikken.no
Ralph Laurens merke Polo Sport kommer med teknikk i klærne. Teknisk kan jo bety så mye, som fukttransport og vindhindrende. Men det er ikke det denne gangen.

Denne gangen er det smart teknologi i klærne. Noe som merkes på prisen. Ca 2400 for en t-skjorte, det er ikke billig akkurat. Men for disse pengene får du altså blant annet tynne sølvtråder vevd inn i stoffet, og like under venstre bryst er det festet en slags styringsboks for sensorer. I denne vil kunne registreres hjerterytme, energiforbruk, antall skritt og sikkert mye annet, heter det i saken fra Telenor Link.

"Ralph Laurens smart-skjorte er foreløpig siste i rekken av flere tech-orienterte klesprodukter, og flere spår at dette vil bli blant de største trendene for konsumvarer i fremtiden."

Saken har flere lenker og er verdt å ta en titt på for den interesserte. Det er ikke første gang jeg skriver om smarte klær på bloggen her. Allerede i 2012 skrev jeg om en smart jakke. Saken kan du lese her.Teknisk ukeblad skrev om temaet allerede i 2005, kan du lese her.

Så - det blir spennende når dette tar av, eller på hvilken måte. Foreløpig er produktene nokså tidlig i livssyklusen - synes du ikke? Og ganske dyre, som de gjerne er når det dreier seg om ny teknologi i tidlig fase. Er du litt usikker på hva livssyklus betyr kan du for eksempel se på denne saken.

Ihvertfall skulle teknologien foreligge. Det gjenstår å se hvordan den blir brukt allerede. Og så kommer sikkert drøssevis av nye produkter som i ytelse, størrelse og funksjon overgår våre forventninger.

Vi følger interessert med, også på hvordan de markedsføres...

onsdag 26. august 2015

Reklame fra regjeringen

Skjermdump fra filmen - justisministeren og en fornøyd politimann
Markedsføring kan være så mangt. Og for ulike formål. Ofte er det for produkter eller tjenester, men det trenger ikke å være det for at det skal være markedsføring. 

Markedsføringens tenkemåter kan også brukes innen non-profit virksomhet, veldedige organisasjoner og som nå i valgkamp. Et av de mer utradisjonelle eksempler på dette var den såkalte "skrytevideoen" fra Justisminister Anders Anundsen (Frp). Du kan se den på departementets hjemmeside.

Anundsen er ikke fornøyd med omtalen han får i media, men det han gjør med det har vekket oppsikt og ramsalt kritikk.

Han framstår som en slags programleder som går rundt og tar opp bevisene på at alt går riktig vei. Samtidig er han på en måte sjefen for dem han tar med i filmen - og spør "går det ikke fint nå". Kan ikke huske å ha sett noe liknende i Norge før. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Selvsagt ikke - også fordi vi er i en valgkamptid, og alle venter på en anledning til å tyne sine motstandere. Men ikke bare derfor. Det stilles spørsmål blant annet rundt finansiering og om forhold mellom politikere og embedsverk.

I tillegg kan det stilles spørsmål om effektivitet. Hva får en slik film til å virke eller ikke virke egentlig? Skal du påvirke noen så finnes i grunn tre kilder til påvirkning. De tre er:
- opplevet troverdighet
- attraktivitet eller liking
- makt.

Skal du oppnå troverdighet, så kan du oppnå at tilhørerne gjør tankene som kommer fram til sine egne, fordi de opplever det som riktig og troverdig. For å få til dette må man framstå som en som kjenner sannheten og en som er ærlig.  Man må ønske at sannheten kommer fram, og være uselvisk i forhold til dette - altså ikke ville tjene på det selv. Det går an til å lure litt på dette. Har Anundsen mulighet til å framstå slik med denne filmen, eller oppleves han å ha en politisk gevinst om han skulle lykkes? Ikke godt å si, men verdt å tenke gjennom når man planlegger en slik aktivitet. Hvis han nå framstår som en som manipulerer eller bruker embedsverket så er det ihvertfall ikke heldig.

Attraktivitet og liking er neste. Man overbevises best og lettest en som man liker. Man identifiserer seg med dem og oppfatter tanker lett som sine egne - vi-følelse. Og motsatt - ingen hører på en de synes er en dust. Denne videoen har derfor trolig særlig overtalelskraft kun til dem som liker Anundsen og hans politikk, eller eventuelt de som ikke har noen mening. Det er det kanskje for alt jeg vet gjort noen målgruppevurderinger vedrørende. Viktig er det ihvertfall å være klar over når man skal planlegge markedsaktiviteter. For det begrenser eller utvider dine muligheter for å påvirke noen. Hva setter deg i posisjon til å få til påvirkning. Og hvem - det er disse som må være målgruppen. De andre har man et problematisk utgangspunkt med.

Det siste er makt. Det er sjelden man kan bruke makt for å påvirke folk. Eksempler på at man kan det er tobakksrestriksjoner, alkoholrestriksjoner, pålagte stengetider, fartsgrenser, fartsdumper, bøter og kontroller, bilbeltepåbud, påbud om hjelmer og sikkerhetsutstyr. Slike ting påvirker folks atferd på en ganske effektiv måte. Men makt er stort sett ikke særlig sjarmerende som overbevisning, og lar seg ofte ikke bruke, selv om det utvilsomt er effektivt.

Ofte kan man også se at man bruker teknikker for å overbevise. Dette er gjerne eksempler på det samme vi ser i punktene over. Man bruker uniformer for å signalisere makt og troverdighet eksempelvis. Dette ser man også i videoen til Anundsen og co.

Men om videoen virker - det blir spennende å se. En del bråk rundt den stiller spørsmål ved de grunnleggende ting ved troverdigheten.

Videre som sagt - liking vil påvirke hvem den virker på. FrP-sympatisører vil nok synes den har noe for seg. Rødt-tilhengere vil sikkert se rødt, for å si det sånn. Det er helt usannsynlig at videoen vil overbevise noen uenige. Det er holdingspåvikerens generelle problem - holdningene som er der fra før stritter imot endringer. Les mer om holdninger for eksempel i de tidligere sakene på bloggen her om:
Holdninger
Mislykket holdningskampanje eller artikkelen
Påby refleks

Påvirkning av holdninger er nok ikke det letteste du gjør...

Kampen om potetgullet

Potetgull, -løv eller -chips, eller noe helt annet?
Liker du potetgull? Nå knaser det til kamp om dette. Maarud mener de eier det. Andre mener det er degenerert som produktnavn -altså så vanlig i dagligtalen at det ikke lar seg beskytte. 

Mange ord startet sitt liv som varemerker, men lever videre som mer generelle ord. Dette gjelder for eksempel thermos. Du kan se en liste over ord som hevdes å være såkalte degenererte varemerker fra wikipedia her. Det samme gjelder et ord som ikke står på lista, nemlig seigmenn - eier noen det? Orkla mener det, slik jeg har skrevet om tidligere.

Men nå brygger det altså opp til kamp om noe sprøere enn seigmenn, nemlig potetgull, kan vi lese i en sak på kampanje.com.

Så nå skal partene møtes i rettssystemet for å få avgjort saken. Normalt er det Patentstyret som håndterer varemerkehåndtering, men saken kan forflyttes til rettsystemet dersom det oppstår uenighet. Det finnes også en klagenemd for industrielle rettigheter, som er et ledd imellom. Du finner mer om dette på Patentstyrets sider på nettet.

Poenget med varemerker er at det brukes mye penger på markedsføring. Varemerkebeskyttelsen er på en måte forsikringen for verdien av dette. Men så spørs det altså om ordet potetgull i seg selv er beskyttet da.

Krangle om Potetgull? Sprøtt - eller hva? Kanskje er det snart er tid for fredagskos?

tirsdag 25. august 2015

Hva skjedde med radioen?

DAB fåes i mange utforminger, her en retrodesignutgave
Digital Audio Broadcasting (forkortet DAB) er en standard for digitalisert lydkringkasting. Norge har besluttet å gå over til DAB+. Om to til fire år vil massevis av radioer ikke virke lengre. Hvorfor det egentlig? Hva gjør at vi bytter ut masse fungerende teknologi? - Ikke etterspørsel, men vedtak. Og hva ligger til grunn for vedtaket?

I januar la generalsekretær i ikt Norge, Per Morten Hoff bredsiden til i sin kritikk av beslutningen. "Det må stilles spørsmål ved om både Stortinget og det norske folket er blitt ført bak lyset", spør Hoff. Han kritiserer grunnlaget for beslutningen, og viser til at Norge er eneste land som har besluttet å stenge FM nettet.

"20 millioner FM-radioer må skrotes og erstattes med dab+ radioer. I tillegg vil cirka 200.000 dab-radioer måtte skrotes på sikt fordi de ikke er dab+ kompatible. Hvor var forbrukermyndighetene og hvor var miljøorganisasjonene?" spør Hoff.

Han viser til at Miljøpartiet i Sverige er en av de klareste stemmene imot en tvungen slukking av FM-nettet. Han stiller spørsmål om Stortinget er feilinformert, og viser til "et svarbrev fra Kulturministeren av 8.3.11 til stortingsrepresentant Ib Thomsen opplyste ministeren at samlet kostnad for dab i Norge fra 1999 til 2010 har vært 225 millioner. Tilsvarende det Sveriges Radio mener det koster for et år. Enda mer oppsiktsvekkende var det at kulturministeren utelot å nevne selve investeringskostnaden. Det er kun drift som synliggjøres i svaret", skriver Hoff.

Synspunktene refereres også på digi.no 16. april i år, og liknende på klikk.no.

I en artikkel av Geir Gråbein Nordby datert 17.6.2015 på nettstedet Lyd og bilde, med tittelen "Derfor suger DAB-lyden" får DAB det glatte lag for lyd og oppløsning. Det spørres om  om både DAB og DAB+ er akterutseilt innen FM-båndet stenges? Og forfatteren sier han hører på FM når han kan, fordi det er bedre lyd.

NRK og P4 har på sin side et eget nettsted som heter Radio.no som en tid har drevet meget positivt ladet informasjon om den samme teknologien, blant annet med nedtelling til stengning av FM-nettet.

Også Dagbladet bringer 25. juni 2015 spørsmålet om vi har forhastet oss eller tabbet oss ut

Ikke vet jeg hva som har skjedd i denne saken, men det minner om et spill hvor store interesser er involvert - både teknisk og i forhold til å levere teknologi. Dette blir det stor omsetning av - kanskje ganske unødvendig? Ihvertfall er det mange andre land som har landet på denne konklusjonen, i det minste foreløpig.

Det er interessant at danske bransjefolk utålmodig maser om at en beslutning må fattes, og viser til Norge i en artikkel den 10. august i Politiken. Det er interessant hvem som engasjerer seg, ikke den jevne mann eller kvinne som vil ha radio - nei det er de som har noe å tjene på et utfall.

For dem som driver med markedsføring av produkter innen dette området er det spennende å følge saken. Ja kanskje deltar endel også? Markedsføring er så mye - lobbying, deltakelse i det offentlige ordskiftet og myndighetskontakt er intet unntak, selv om det kan virke som en litt underlig tanke i disse valgtider at de som tjener på noe skal påvirke politikken. Men slik er det. Planmessig kontakt med politiske miljøer og forsøk på å påvirke dem er big business. Kanskje verdt det om man så får deler av omsetningen?

Det er også en viktig del av situasjonsanalysen å følge med for dem som deltar i markedet.

mandag 24. august 2015

Strategisk nei

Illustrasjon fra www.ahlens.no
Åhléns legger ned sine norske butikker.

Dette er tatt som en strategisk beslutning, leser vi i en sak på e24.no. Hva betyr egentlig det? Jo, det betyr at butikker i Norge ikke er en satsing de mener de vil satse på. De har helt sikkert målsetninger om lønnsomhet og omsetning. Deres forretningskonsept og produkter matcher trolig ikke det norske forbrukere etterspør eller kostnadsbildet i Norge.

Dette kan dreie seg om flere ting, det kan være handlemønstre og handlevaner for ulike produkter, hvor mye vi handler, hvor vi handler det, og våre prisoppfatninger om slike produkter - altså hva vi vil betale for dem. Slike ting kan være forskjellig fra i Sverige. Ellers så kan det tenkes at norske lønninger, husleie og norske kostnader ellers er annerledes og gir en annerledes lønnsomhet enn i Sverige.

270 ansatte er berørt i til sammen 30 interiørbutikker som vil bli lagt ned over en toårsperiode, leser vi. Så alle strategiske satsinger betyr ikke vekst og utvikling. Noen kan også bety styrt avvikling. I alle fall er det viktig å gjøre dette så tidlig som mulig. De beste beslutningene er de man fatter for å få ting til å skje, ikke dem man må ta fordi det ikke finnes alternativer.

Aftenpostens nettsted kan vi lese at Lagerhaus-kjeden overtar lokalene, og at prosessen allerede er i gang.

I følge Åhléns skal de satse på: "-Åhléns har tatt en strategisk beslutning om å satse hovedsakelig på det svenske markedet og på kjernevirksomheten som er varehusene". I Norge blir det netthandel fra neste år. Men dette er altså ikke en hovedsatsing.

Et litt annerledes eksempel på valg av strategi?

Verdifull kjendis

Zlatan har vært med på Volvoreklamer. Nå fortsetter han å drysse av sin aura til det svenske bilmerket - ja svensk, de er nå vel egentlig ikke bare svensk lengre, men de jobber med å holde på det inntrykket.

I januar 2014 skrev jeg om verdien av Zlatan på bloggen her. Da var Zlatan selv med på Volvo-reklamen. Denne gangen poster han lenke til en Volvoreklame. Det er ikke så dumt for Volvo som får spredd filmen om sin Volvo V60 Cross Country - Made by Sweden.

Går man inn på Zlatans venn Svartzonker Sweden, så står denne titulert som produkt/tjeneste. Vi er jo så forskjellige, men dette virker på mange kanskje litt som reklame...

Jeg har tidligere beskrevet at reklame skal merkes som reklame for å framstå som nettopp påvirkning. Dette har vært et tema blant annet for bloggere. Når man anbefaler noe fordi man har en fordel av det skal man merke det. Det å være utydelig på om et budskap er reklame eller ikke, samt å bruke kjendiser øker troverdighet og "liking"-faktoren. Liking er en kjent kilde til holdningspåvirkning. Man merker ikke at det skjer, men man påvirkes av hva de man liker synes, og overtar holdinger fra dem ved at man identifiserer seg med det. I tillegg åpner bruk av kjendiser opp persepsjon - man legger merke til det fordi det kommer fra en kjent person. Reklamen ville ellers strøket umerkelig forbi hos mange, sammen med alle de andre kommersielle budskapene vi utsettes for daglig. Jeg så på reklamen, fordi jeg følger Zlatan, som jeg synes er en ganske kul fyr og ikke så verst med ball...

Snedig måte å overbevise. Ikke svært merkbart, men ganske effektivt.


onsdag 19. august 2015

Litt søtt om markedsføring?

Faksimile, Ina Stølen i Sommerpraten på nettstedet kampanje.com
Markedsføring er et artig fag. Av og til kan det være morsomt å lese om det også, når det beskrives som søtt og "keiserens nye klær". 

Innenfor bransjen, om man skal kalle den det, finnes det en del som har en egen evne til å omtale det de driver med som helt nytt og ganske spesielt, som det nye, det du må kunne noe om skal du lykkes - it, liksom for å bli litt internasjonal. The thing to know, the place to be - eller sterkere the place not to not be - don't miss it. Content marketing er et slikt begrep, et område som mange beskriver i litt vage ordelag. Og ikke minst, kritiserer andre for ikke å ha forstått.

En av de artigste jeg har lest om content marketing er Daglig leder i Brandity (Bergen), Ina Stølen. Kampanje.com spurte henne om hva hun tenker på når hun hører content marketing:.

"- Kongens nye klær! Det er jo litt søtt da, men mest komisk, at man skal ta til orde for å kjempe om en ny tittel på en 100 år gammel markedsføringsteknikk - bare fordi vi har nye digitale kanaler. Alle merkevarer skal bygge relasjon med sin målgruppe, da må man kommunisere på alle behovsnivåer som er relevante for å engasjere riktig - fra funksjonelle attributter til emosjonell gåsehud. Sånn er det og har det alltid vært. Hvis noen tenker at dette er nytt, er det bare å sette seg ned med de gamle skolebøkene en gang til. Alt står der."

Jeg nikket gjenkjennende når jeg leste det, og kom på at jeg skrev noe liknende i februar i år.

Ikke alt er nytt fordi om man kommer på det...

mandag 17. august 2015

Lyser opp i markedsføringen

Faksimile -Vareplasseringsapp -  Foto: GUILLAUME GRASSET
Ny teknologi åpner for stadig nye muligheter i markedsføringen. Det får oss til å trenge en presisering av hva ordet "markedsføring" egentlig rommer. Mange tenker for avgrenset på visse deler av markedsføringen når de hører om det.

En vanlig upresis bruk av markedsføring er de som omtaler markedsføring synonymt med markedskommunikasjon. Vi har av og til kunne lese om firmaer som har fått til suksess helt uten markedsføring. Slike uttalelser er naturligvis bare tull, og skyldes en upresis bruk av begrepet.

Markedsføring rommer for det første at man forholder seg til omgivelser, konkurrenter og mulige kunders behov. Altså at man har systemer for å følge med hva som skjer rundt en. Ofte vil dette kunne føre til behov for å korrigere innsatsen.

Videre er markedsføring en systematisk innstilling til ting. At man definerer målsettinger, og at man har et åpent sinn i forhold til hvilke tiltak som er best for å nå hvert enkelt mål. Det er når man gjør det at en del bedrifter finner ut at det finnes alternative veier til suksess.

Alle må ikke annonsere. Annonsering kan derimot for noen være en mulig aktivitet, som må finne seg i å konkurrere med andre mulige aktiviteter man kunne valgt, når det kommer til antatt effektivitet i markedsføringen. Det er vanlig å dele inn i fem hovedområder for aktiviteter i markedsføring, som er det vi kaller de fem konkurransemidlene. Alle starter på P, noe som gjør at vi kan huske på dem som P'ene:

Påvirkning (medregnet reklame) er en av dem.
Prissetting er et alternativ. Gjør man noe med prisen, vil det kunne påvirke solgt mengde. Vanligvis betyr det at man senker prisen for å tiltrekke kunder. Men det kan også for en del tilfeller være det motsatte - dyre klær selger bra ofte, eksempelvis.
Produktet selv eller utvikling av produktet kan virker positivt for salget. For eksempel kan kvalitet, tilbehør, garantier, serviceavtaler og ikke minst merkets profil være av stor betydning.
Personalet kan i seg selv være noe som påvirker salget. Erfaring med god service og oppfølging kan danne grunnlag for gjenkjøp.
Plass og distribusjon er det siste. En del firmaer har oppdaget at god plassering, eller levering raskt, sikkert og i rett tid er nøkkelen til salg.

I saken i denne lenken finnes en variant av å bruke plassen for salg. Saken er fra dagligvarehandelen, og illustrerer hva ny teknologi kan bety for salg. Tenk deg å selge en hyllevare som ikke blir lyst opp hvis mange andre varer blir det? Likeledes - hvor i butikkene, og hvor i hyllene, høyt eller lavt, varer står gir en helt ulik forutsetning for å få til salg. Plasseres varer fram og i salgsstativer, selger de bedre. Å bruke plassen, det er altså for mange en effektiv form for markedsføring.

Og til sist. Det er vanskelig å tenke seg at man bruker kun ett konkurrasemiddel. Oftest er utfordringen å finne en smart kombinasjon av ulike konkurransemidler løsningen. I tillegg, de som lykkes med markedsføringen sin er de som står på, og jobber systematisk over tid, lærer av sine suksesser og fiaskoer, og har fokus både på inntjening og pengebruk.

Suksessformelen er altså systematikk og hardt arbeid, og evne til å vurdere mulighetene i et marked.

Så lett og så vanskelig...

onsdag 12. august 2015

FRAM for målsettinger

Planer må til skal en komme noen vei i markedsføring. Ikke for planens del, nei den er et stykke eller en bunke papir - jo tykkere jo verre. Men for planleggingens del. Det at du planlegger betyr at du vurderer ulike alternativer, og går en runde med hvor du vil. Og gjør noe hvis du ikke kommer dit. Lurt!

Det er mange nivåer og perspektiver for planer. Noen er overordnet og langsiktige, noen er mer handlingsrettet og praktiske. Det planlegges i alle typer virksomhet.

Ulempen med planer er at det tar lang tid og koster mye oppmerksomhet. Men hvis du da blir mer fokusert, er det kanskje likevel verdt det. Dette må man avveie og balansere for enhver virksomhet. Og sørge for at man ikke bruker for lang tid på. Man kan ikke bare planlegge heller. Planleggingen må være et middel, ikke et mål. Målet er dit man vil med plan og oppfølging.

En annen erkjennelse er at ingen plan er hellig. Normen er at den endres, heller enn at planen står uendret. Men en plan, ihvertfall i markedsføring, skal være noe man kommer tilbake til, og lærer av. For at den skal være slik må planen være konkret nok til at du kan bruke den slik. Etter en periode du har markedsplanlagt, må vi kunne forvente at du kan spørre - i hvilken grad nådde vi våre mål? Skal du få til det, må vi kreve noe av planen - at den er god nok rett og slett.

I planarbeid bruker man ofte huskeregler. FRAM er eksempel på en forkortelse som noen bruker når planer skal lages, som krav til en noenlunde god plan. FRAM står for kriteriene Forståelig, Realistisk, Akseptert og Målbart.

Dette er kriterier for en god plan - eller om du vil - betingelser for at en plan skal ha en sjanse til å lykkes.

Skal planen ha noe for seg, må de som skal etterleve den forstå den. De må forstå hva som kreves,  hva som forventes, hva som er i tråd med planen, og hva som ikke er det. De må skjønne hva deres bidrag bør være. Ledelse av markedsføring har en oppgave i å bli klar nok og i å formidle innholdet i dette. Hva er den enkeltes rolle i dette? Hva forventes?

Videre er det et kriterium at planen er realistisk. Få synes vel det er interessant om det forventes mirakler og heksekunst... Dette kan bryte ned tilliten til en plan. På den annen side - det er mange typer planer. Man må heller ikke bli for tam i planleggingen. Den som sikter mot stjernene forventer vel ikke å komme dit? Men man har et betydelig stykke jobb foran seg for å få med seg folk til å ville være med på dette. De store suksessfulle bedriftene i verden har hatt perioder med svært høytravende mål. Noen lykkes med det, men enkelt er det ikke... Kanskje er noen gründertyper litt villig til å gutse litt ut over komfortsonen til de fleste? Kanskje har de mer tro på å lykkes enn andre? Normalt må man ihvertfall vurdere realismen for å få med seg folk. Er ikke folk med, mislykkes planen ofte.

Aksept er neste stikkord. En god plan er ikke bare forstått, den er akseptert av de som skal jobbe etter den. De etterlever den og prøver å nå den. Dette kommer heller ikke av seg selv. Normalt krever dette at man jobber med å få en slags enighet, forståelse eller tilslutning til planen. Også dette er en lederjobb. De beste planer er de folk har lyst til å nå, ikke de de jages til å nå. Derfor er det å skaffe ektefølt ønske om å være med på å nå planen viktig. Og for å gjenta litt - det er umulig uten forståelse og følelse av at det er mulig - altså de to foregående punkter eller stikkord.

Det siste viktige stikkordet er målbarhet. Et kriterium som skiller gode planer fra mindre gode. Skal du realisere en plan må man være klar på at man innen en angitt tid har nådd et konkret mål. Innenfor markedsføring er dette størrelser som salg målt i kroner eller antall - innenfor en definert periode, oppnådd lønnsomhet i en periode (inntekter fratrukket kostnader), eller det kan være andel av et totalt marked - for eksempel en angitt markedsandel man har oppnådd, enten man har klart å oppnå den eller har øket til den. For eksempel, hvis du selger 200 av 1000 biler som selges i et definert marked i en periode, så har du 20% markedsandel i denne perioden. Hvis dette var målet var det altså ikke godt nok å selge 150 biler, selv om dette isolert sett heller kanskje ikke er så verst salg.

Poenget med målbarhet er at det tvinger deg til å vurdere - har jeg nådd planen? Har du ikke det - hvorfor ikke? Gode planer tvinger fram refleksjon. Er det da planen eller innsatsen som har feilet. Realismen, omstendigheter utenfor eller egen innsats. Og - gode planer får fram hurtig korrigering. Hvis det er det du omsetter for som betaler lønnen din, så må du lykkes. Gjør du ikke det må du finne på noe annet. Brutalt, men slik er det. Og utrolig artig når det går bra!

Når det går bra er det sjelden flaks. Systematikk og arbeid og forretningssans ligger bak. Og en god plan. En levende plan. En plan som etterleves og lever. Eller ikke en plan - flere planer. Planlegging! Oversikt, systematikk og målrettet virksomhet. Det er planlegging.

Og forut for planen er en god situasjonsforståelse.