Et bilmarked i forandring

Xpeng er for eksempel et nytt kinesisk merke

Bilmarkedet er spennende for oss som er litt interessert i markedsføring. Grunnen til denne påstanden er at det skjer en del i den bransjen for tiden. Bil er en type produkt som betyr en hel del for folk som kjøper. Det koster (relativt) mye for en bil, og forbruket er veldig synlig. Dermed er det interessant å følge med hva som skjer.

Bilmarkedene er under press. For det første fordi fossilbasert drivstoff er under press. Det er en begrenset ressurs, og det er en forurensende. Dermed foregår et skifte til elektrisk kraft (hel og delvis) som framdrift. Også dette har sine sider. Bilene blir tyngre og de skal produseres de også, selv om de ikke slipper ut forbrenningsutslipp. Utslipp er nemlig mer enn forbrenning, Biler skaper støvproblematikk og veislitasje avhengig av vekt. I tillegg, drivstoffet strøm må også komme fra et sted. Lager vi det selv er kanskje kraften ren. Importerer vi den så er kraften ikke nødvendigvis så ren.

En annen ting som foregår i bilmarkedet er at en del merker driver og splitter opp i undermerker. Lexus er et merke som springer ut fra Toyota. Citroën sin modellbetegnelse DS gikk fra å være en Citröen-modell til å bli et eget merke. Det er flere som du kan lese av en sak på Bil24 fra MicrosoftNews.

Hensikten med dette er å separere markedsføringen av merkene. På denne måten framstår det nye merket mer luksuriøst enn modermerket. Merker handler nemlig om de opplevde egenskapene. Merket bærer assosiasjoner utover selve produktet. Det må selvsagt være en viss sammenheng, men merket er med på å forsterke og gjøre forskjellen større i folks hoder.

En siste ting man kan legge merke til er etableringen av nye merker. Nye merker og nye land. Dette krever mentale prosesser av dem som må forholde seg til dem. En bil fra Kina, er det greit? Kan være. Folk går rundt med telefoner som er laget der, uten verken å tenke over det eller plages ved det. Men en bil? Tenker man annerledes på en bil? Nå kommer ikke en bil fra Kina, men en del nye merker.

En side ved det er også at det dukker opp helt nye og ukjente merker. Merker som må gjennom en adopsjonsprosess og en diffusjonsprosess for å lykkes. Adopsjonsprosessen er beskrivende for hva et enkelt menneske må gjennom for å godta noe nytt. Man må oppfatte det nye, fange interesse og så vurdere det (lære). Deretter kommer kanskje prøving og så kan man adoptere - godta det nye produktet som ok, slik at man kan kjøpe det. Ikke alle produkter kommer gjennom denne "sila" av faser. For å oppfatte og fange interesse er man også avhengig av persepsjon. Det vil si hvordan vi oppfatter og eventuelt siler vekk ting vi ikke vil bruke energi på. Hver dag utsettes du for masse impulser. De fleste siles vekk. Og det er det persepsjonen som gjør.

Diffusjon betegner den samlede adopsjonen som skjer i et marked. For vi er sjelden alene om dette. Vi påvirkes av andre gjennom sosiale prosesser, og vi har ulike "stiler". Noen (få) har en tendens til å være tidlig ute og vil gjerne være først. Andre vil også være tidlig, men ikke først. Andre kan være tidlig hvis mange andre er det også. Man hviler beslutningene på sosiale bevis om at dette er ok å gjøre, siden mange gjør det. Noen igjen er mer sen, eller veldig sen. Diffusjonsprosessen beskriver det. Du kan lese mer om det i en tidligere sak på bloggen her.

Det dette viser er at det lønner seg å følge med, og forsøke å knytte teori fra faget her til forståelsen av det man ser rundt seg. Markedsføring og ledelse hjelper deg å forstå samfunnet fra et markedsperspektiv, det selgere må forsøke å utnytte kunnskap om hvordan folk er for å lykkes.

Interessant, er det ikke?

PopUp showroom

Du har sikkert hørt om den, den nye bilen Polestar. En elektrisk bil som har blitt introdusert på det norske markedet. "En bil som kan hjelpe deg med å få ting gjort, finne den beste ruten dit du skal og holde kontakten med de som betyr mest." Dette leser vi på sidene deres. Omtrent som en moderne bil altså, tenkte jeg da jeg leste det... Men det er noen ting som er spesielt - markedsføringen.

Og kanskje kan vi vente mer av dette? Altså at bilforhandlere ikke lengre bare leier seg inn i ledige industriområder i randsonen av byer; Men at de viser fram eller selger sine produkter der folk går. I dette tilfellet på kjøpesenteret Solsiden. Like ved der Trondheims befolkning kryr for å drikke utepils når solen gjør det aller minste gjennombrudd i skydekket. Da er de der, øldrikkerne, kleskundene eller mulige bilkunder. Folk altså.

PopUp er et butikk-konsept hvor man leier ut ledig vrimleareale i kjøpesentra eller andre lokaler for en kortere tid. Enten for å se hvordan det går, eller for å se om det går. Naboen til PopUp-showroomet til Polestar er Nespresso. Og de har stått der siden 2016. Jeg skrev om de da, og konseptet. De later til å være fornøyd med både konsept og beliggenhet der, ettersom de enda står der. I andre byer har de etablert seg med mer permanente butikker.

Dette er altså en avveiing av plass som konkurransemiddel. Mer sentral plassering enn mange andre bil-leverandører, det kan være i påvente av at man skal etablere et mer permanent utsalgs- og servicested. I tillegg er nok Polestar spent på diffusjonskurven. (Du kan søke på det stikkordet på bloggen her om du ønsker å lese mer om det). 

Når man introduserer et nytt produkt så vil folk ofte være skeptisk. Det kjente er tryggest. Noen få vil være først, de vi gjerne kaller innovatørene i denne sammenhengen. De er ikke som de andre, (like) avhengig av at andre har handlet før dem. De vil kanskje til og med gjerne være først ute med noe.

Denne kundegruppen er viktig for Polestar og andre som lanserer nye eller ukjente produkter, for de ufarliggjør produktet. De viser at produktet er sosialt mulig å bruke. Mange er redd for å stikke seg ut. Når en del bruker produktet, stikker man seg ikke lengre ut. Da kan de tidlige brukerne og tidlig majoritet av forbrukere begynne å tenke på om de skal anskaffe produktet. Å lansere et produkt handler derfor både om generell synlighet og å treffe disse første kundene, som er med på å få ting til å skje. Få dem overbevist, og aller helst til å prøve.

I en slik lanseringsplan kan derfor å få kjente personer til å bruke produktene være en idè. Da blir de en slags ufarliggjøringsambassadører for produktet. 

Jeg har skrevet om Polestar tidligere i lanseringen også. Dette er interessant nok diffusjon i praksis. Se også Polestars nettside. Og for ordens skyld - dette er ikke på noen måte betalt eller sponset - det er kun for å skjønne hva de driver med, for det er et interessant tilfelle, idet det skjer.

Man lærer av å følge med og reflektere over det man ser.

Nytt bilmerke

Bilbransjen er i endring. I dag åpner en ny bilbutikk i Oslo. Polestar heter merket. Eierne er kinesere, men vektleggingen er ikke på det. Vektleggingen er på det nære slektsskapet til Volvo. Virkemidlene er ikke helt ulik Tesla sine når de selger biler. Annerledes enn de fleste bilforhandlere.

Og avgiftene er lave. Polestar 2 som er en hel-elektrisk bil vil bli billigst i Europa i Norge, grunnet norsk avgiftspolitikk.

Bilen har vært på turné i Norge for presentasjon. Her i Trondheim ble den presentert på E C Dahls bryggeri. Det er altså etter en solid pakke PR-stunts og events (arrangementer) at Showroomet i Oslo åpner i dag, og markerer inngangen i det norske markedet for det nye merket.

Så får vi se hvordan det slår an . Både måten å selge det på og forberedelsene med høyt PR-trykk og "avsløringsfokus" er utvilsomt myntet på å skape oppmerksomhet og spenning - for å trigge de første mulige kundene.

Ethvert produkt som er nytt og selges har en diffusjonsprosess før det kommer inn i markedet. Man må få folk i markedet til å godta det - adopsjon som det beskrives som i markedsføring. Det følger trinnene i den såkalte AIDA rekkefølgen, med Attention, Interest, Desire og Action. Man må oppfatte det nye produktet, vurdere det interessant før man eventuelt ønsker det og eventuelt igjen kjøper det.

På denne veien fra interesse til mulig handling er vi forskjellig - og det er det diffusjonsprosessen forteller om. Noen "hiver seg på" først. Andre gjør ikke det. Andre igjen gjør slettes ikke det, de ser an og er avhengig av trygghet for det de gjør. For markedsføreren er et nytt merke en utfordring som må løses. Hva skal til for å få de første til å oppfatte og fatte interesse? Hvordan beveger man dem over. Viktig, for det er ikke bare dem det handler om, det er også deres følgere. De som ikke selv går gjennom prosessen før de kan se at andre har gjort det, og gitt dem sosiale bevis på at det er en akseptabel ting å gjøre.

Vi gjør ofte som andre gjør. For hvis andre har gjort det, så må jo de ha sjekket det ut? Må de ikke??? Og da er man ikke alene om å kjøre dette nye merket. Skulle tatt seg ut - å være den eneste, tenker nok mange.

De som ikke tenker slik er innovatørene. De som handler selvstendig ut fra seg selv, og som lever godt med å være først og best. De som ikke nødvendigvis trenger sosiale beviser. Denne gruppen må markedsføreren finne og starte - få til å handle.

Og parallelt med det må man ufarliggjøre og berede grunnen for de som kommer etter. Det gjør Polestar med Pr-opplegget sitt for å skaffe omtale, ved å vise fram, og få folk til å se på og gjerne uttale seg om den. Har man sagt noe om den, så har man startet påvirkning av egne holdninger. For det man har sagt må man stå ved for ikke å bli oppfattet som en vinglete person. Dermed forsvarer man det, og forsvarer man noe øker holdningens styrke. Det skjer altså en del prosesser i folks hode basert på hva man utsettes for. Dette tar lure markedsførere hensyn til.

Også derfor vektlegges det svenske slektsskapet mer enn det kinesiske. Bilen skal selges i Norge. Assosiasjonene til Sverige er bedre enn Kina i Norge. Det framstår for mange som tryggere. Volvo har også en særegen plass i hodene våre som trygg, etter årevis med merkevarebygging fra Volvo. Også i de siste reklamene legger de vekt på at høsten er i anmarsj, like sikkert som Volvo..

Interessant når man har mulighet til å legge merke til hvordan en diffusjonsprosess foregår i sann tid. Mens det skjer. Så derfor sier jeg bare:

Følg med: Det er slik man lærer i dette faget

Hva skal til?

I Adresseavisen i dag sto en helsides annonse. Annonsen er gjengitt i illustrasjonen her. Det er en annonse for en ny bil, en elbil. Bilmerket er "Chery". Den fikk meg til å tenke - kan det lykkes? Det kan det selvsagt, om det vil det er en annen sak, det vil vi se i historiens fylde. Men hvordan kan vi tenke rundt det, vi som er litt opptatt av markedsføring?

Hva er å lykkes? - Jo, å lykkes medfører at noen (nok folk) kjøper, slik at man tjener nok penger. Alt dette kan beregnes, Her er prisen satt til 299.000,- og antall biler de har regnet med å selges vites ikke. Men de må altså få nok folk til å ville ha noe de ikke har hørt om før - en "Chery". Hvordan gjør man det? Hva er det som kan få det til å skje? Eller hvilke begreper må de lykkes med?

Behov
For det første kan man tenke på behov. Et hvert menneske har sine behov. Dette er delt inn i nivåer. Noen er mer grunnleggende enn andre. Behovet for bil finnes ikke, men behov for mat kan kanskje dekkes delvis gjennom å ha en bil, man kan komme seg på jobb, uten å fryse og uten å bli urimelig sliten. Så noen grunnleggende behov er det der. Sikkerhet er neste nivå. Om bilen er sikker i trafikken og i bruk, så kan man delvis få dekket det. Sosiale behov er et nivå av behovene. En bil kan hjelpe deg å komme rundt og treffe venner og kjente. Så også det nivået kan man spille på. Anerkjennelse er neste nivå. Imponerer du noen med denne bilen? Ja, det kan være. Bare at man har en bil, at den er ny og elektrisk, ser fin ut. Joda også dette. Men så vil noen innvende; du imponerer nok mer med en Tesla? Kanskje det. Men det er altså mulig i hvert fall for noen å skaffe seg status. I noen kretser er det nok status å være fornuftig eller antimaterealistisk også, så i tilfelle denne bilen treffer på det, så kanskje. Det siste nivået er selvaktualisering - å ha seg selv i fokus. Fokus på estetikk, egen utfoldelse. Gjennom bilen som objekt eller ved hjelp av at bilen lar deg komme deg rundt til gode opplevelser. Så en bil som dette kan dekke alle behovene. Da gjelder det bare å finne hvilke behov folk har fokus på, hvilke behov som driver dem, og prøve å treffe - for eksempel med en annonse som dette. Hvilke argumenter treffer best i forhold til hvor folk er?

Rekkevidde, pris og leveringsmuligheter, plass og et pent design er det de har valgt å fokusere på. Altså den praktiske dimensjonen. Dette er en bil som skal ta deg rundt til å dekke behovene. Av behov er det vel bare estetikk som taler til behovene selvaktualisering og anerkjennelse. Den kan gi deg glede og anerkjennelse siden den er pen.

Å selge noe nytt - adopsjon
Når folk skal forholde seg til noe nytt, som eksempelvis "Chery" så er det noen trinn de må gjennom. Det er noe markedsføreren må tenke på. Adopsjonsprosessen deles gjerne inn i forkortelsen AIDA, som beskriver trinnene man må gjennom for å komme til A for Action som er siste bokstav. Action kan være å kjøpe en "Chery" eller i det minste  være klar for å kunne gjøre det. Bokstavene før betyr A for Attention - du må bli oppmerksom på den. Dermed må man gjøre noe som gjør folk oppmerksom på "Chery". En annonse som dette kan være et tiltak for det, men man kan tenke seg en rekke andre. Man kan skaffe seg omtale ved å betale for det, eller ved å fortjene det - altså presentere en god nok nyhet. Man kan arrangere events. Vise fram bilene i det offentlige rom, arrangere prøvekjøringer så folk blir klar over det, man kan bearbeide journalister til å skrive om den. Men man må selge det inn - enda en ny bil er egentlig ingen stor nyhet. Hvis Per og Bahareh kjører den så er det kanskje det, eller en blogger  som er kjent, eller en popstjerne eller noen som folk vet hvem er. Gjerne noen med rett assosiasjoner ved seg. Noen folk vil være som...

Interesse er neste. Som forlenger oppmerksomheten inn i det relevante. Du må gi folk en grunn til å være interessert. Hva er det ved denne enten egenskapsmessig eller assosiasjonsmessig som gir grunn til å dvele ved den? Hvilken aktualitet har den. Kan man prøve den, eller se den. Bør den være utstilt på et sted der mange går, slik at de kan se den for å bli oppmerksom på den og se mer for å skape en interesse for den.

Neste trinn du må lykkes med før A for Action som kan være et mulig kjøp er å skape D - Desire. Et ønske om den. På engelsk skiller man begrepet opp i Needs som er behov, Wants som er denne D'en for Desire, og til sist Demands som er forlangende eller etterspørsel. Vil ha den, altså. Markedsføreren må finne et sett tiltak som fører nok folk gjennom denne "reisen" av tilstander, før man er på Action og Demand. Bestilling altså.

Ofte spiller man på det faktum at folk er ulike. Viljen og sannsynligheten for å adoptere noe nytt er ikke likt fordelt. Noen er tidligere ute enn andre. Noen er avhengig av at andre går foran og gir sosiale bevis på at dette er en ok handling å gjøre. Denne prosessen som kan gjøre at et nytt produkt blir tatt opp i et marked kaller vi diffusjon. Markedsføreren bør ha en plan for hvordan man skal få de ulike gruppene til å ta imot produktet. Les mer om adopsjon og diffusjon her.

Holdninger
Holdninger er et begrep som kan brukes til å forutse handlinger. Dette fordi holdninger gir sannsynlighet for handlinger. Vi handler etter de holdninger vi har. Er vi positive til noe er sannsynligheten for å handle det til stede, motsatt - er vi negativ vil sannsynligheten være liten.

Holdninger består av tanker (opplevde fakta), av følelser og av erfaringer (handlinger). Dette ser man igjen i bilkjøp. Mange kjøper samme merke flere ganger. Hvorfor? Positive holdninger til merket kan være en forklaring. Og ikke bare en forklaring - for "Chery" er dette et problem. De må få folk positive til "Chery". Hvordan gjøres det? - Gjennom Fakta, gjennom følelser og gjennom erfaringer. De må fortelle om den, og folk må få handlinger knyttet til den. Et tips kan jo være å arrangere prøvekjøring, og spørre den som har prøvekjørt om man likte den. Hvis du svarer positivt så har man to handlinger, prøvekjøringen i seg selv og at du har uttalt deg positivt. Hvis du sier eller gjør noe, forventes det at du står ved det, ellers framstår du som en vinglete person. Så "Chery" - ut å samhandle med folk - la folk få se den, vite om den, prøve den og prate om den. Det er slik holdninger bygges. Les mer om holdninger her.

Du kan også finne en kortversjon av læreplanens fire begreper man skal kunne noe om, som er behov, motivasjon, holdninger og personlighet her.

Man lærer mye av å filosofere over praktiske "case" - virkelige hendelser i faget...

Bransjen skal hylle seg selv igjen

Coop - en av de store innen sponsing

Klar for nye hyllester og kåringer. Dette er noe som slett ikke er uvanlig i reklamebransjen. De kårer og hyller seg selv. Når de har kåringer som gullfisken er dette til og med fjernsynsunderholdning. Mange av aktørene veksler nemlig mellom media og markedsføring.

De som har jobbet med reklamebransjen har nok blitt vant til store ord og fagre løfter. Er det skryting og promotering en driver med så er det vel ikke så uventet.

Men de leverer også. Det er den som sitter med pengene til markedsføring som må vurdere sannsynligheten for å treffe med det man gjør. I beste fall kan man ha noen å diskutere dette med, men også noen som vil ta oppdraget, så nøytrale er aldri reklamebransjen.

Nå skal nye kåringer foretas leser vi, Denne gangen er det Sponsor- og eventforreningen som skal hylle seg selv og sine. Premisset for en slik forening er jo at dette har noe for seg. Vi leser dette i saken:

"- Event om opplevelses- og påvirkningsverktøy blir i større grad enn tidligere brukt som et strategisk virkemiddel i bedriftene, i markedet og i samfunnet. De nominerte forstår mulighetsområdet til event, hvilke resultater som kan oppnås og leverer kvalitet på et høyt nivå, sier juryleder Bjerke."

Så det er et kriterium at man er enig. Ei heller dette er overraskende. Du kan ikke kåres som god løper om du stiller spørsmål om løping. Det samme gjelder innen feltet her - det er de gode som skal trekkes fram. Vi andre har en annen rolle, nemlig å vurdere: - er dette en inntektsgivende måte å bruke penger på kort eller lang sikt. Eller: Hva kan man få til med dette, og til hvilken pris?

I saken her hører vi om sponsorater og eventer. Sponsorater er ofte en del i et langsiktig prosjekt for merkevarebygging. Man ønsker å bli assosiert med noen med de riktige verdiene. Å få noe av glorien til å skinne på en selv. Eller man vil bli assosiert med dem som har verdier til å støtte opp under noe godt - gode verdier. Sponsoratene er knyttet til idrett og kultur. Samfunnsengasjement til inkludering, like rettigheter, miljøvern og utsatte grupper. Man assosieres og kan vise til et engasjement. Det blir en del av valget mellom en leverandør som har noe slikt å vise til, og en som ikke har det. For likeverdige produkter ellers kan det bli utslagsgivende i en valgsituasjon.

Eventer har ofte mer kortsiktige effekter. Skape et engasjement eller en fellesopplevelse. Ofte kombinert med omtale. Ofte kan dette være en del av å engasjere opinionsledere når produkter skal lanseres. Hvordan vise at "de rette" bruker produktet. Som vi leser i saken skilles det mellom interne og eksterne eventer. Noen eventer er for å skape intern begeistring. Andre er for å skape oppmerksomhet innledningsvis i en lansering eller ny kampanje. Eventer brukes ofte for å skape engasjement, og for å skape blest og omtale. Folk opplever å ha vært deltakende i noe, og vil oppfatte det samme senere som "litt fra innsiden siden jeg selv har deltatt". Du blir litt mer oppmerksom og  positiv til det du har gjort selv.

Kåringen er 6. februar. Virkningen av kampanjene lar nok vente på seg noe lengre. Og sammenhengen mellom om effekt og prisutdeling er litt vanskelig å vite. Ikke nødvendigvis at ting som får pris virker, men heller ikke motsatt. Man vet at mye markedsføring ikke virker. Hvilken som virker må man til en viss grad satse litt på, ha tro på og tanker bak. 

Markedsføring som fag satser på det siste - refleksjon og gjennomtenkning.

Dilla på fidget spinner?

Det du ser på bildet her er noe du kanskje har, har sett eller ihvertfall hørt om. En spinner. Nettet bobler over av annonser og saker om såkalte "fidget spinnere". Fidget betyr små bevegelser knyttet til utålmodighet eller nervøsitet. Fint for dem som har litt vanskelig å sitte helt stille altså, og fint for dem som liker å holde på med det andre gjør.

"Greia" har i løpet av kort tid blitt så populær at mange leverandører har hatt problemer med å levere  På nettet kan du derfor finne oppskrifter på hvordan du lager din egen med muttere og kulelager, samt en god del praktisk sans.

Det vi ser i dette er en liten diffusjon i miniatyr. Kan også kalles en "dille". Man får dilla på dette for et kort tidsrom, og så forsvinner det nærmest fra markedet, for senere å kunne dukke opp igjen. Facinerende greier. Og et eksempel på hvordan et produkts livssyklus kan være kort som en flues liv nærmest. Derav ordet døgnflue. Kommer og forsvinner.

Trolig en greie som ikke har så altfor langt liv. Men legg merke til mennesketyper som bruker det til ulik tid. Følger diffusjonsprosessen sånn noenlunde.

Gjør det ikke?

Diffusjon i real-time

Diffusjonsprosessen i et marked, antatt andel i hver kategori

Diffusjon er prosessen som gjør at et nytt produkt tas opp i et marked. Vi er forskjellige, dermed er det også forskjellig når vi tar til oss et nytt produkt. På individnivå kaller vi denne prosessen for adopsjon. På markedsnivå kaller vi det diffusjon.

Et nytt produkt som er under spredning blant forbrukere er elsykler. Før hadde nesten ingen elsykler. Nå sprer produktet seg og som vi kan lese om i Teknisk ukeblad på nett har salget steget betraktelig.

Hvorfor skjer dette? - For det første er det ulikt hvor raskt vi oppdager produktet som et mulig produkt for oss - adopsjon altså. En individuell prosess som er avhengig av påvirkning og persepsjon. Vi må legge merke til det, erkjenne at produktet kan matche våre behov.

Dernest er et nytt produkt nytt. Det innebærer en sosial risiko å ta i bruk et produkt som ingen annen bruker. Ikke alle er villige til å ta denne risikoen. Noen er det, noen vil det. De vi kaller innovatørene er slike. De er få, men de er utforskende og uredde og vil gjerne ses først med noe nytt. Andre er ikke slik, men vil gjerne være blant de tidlige. Men ikke først. Andre får vise at det går an. Deretter begynner det å bli synlig i markedet, og majoriteten begynner å rikke seg, de tidlige først, så de senere. Til sist, når produktet er vel etablert, utprøvet, all risiko er borte og tilbudene begynner å bli gode - da først kommer etternølerne.

Dette er diffusjon. Og det er det du kan følge i "real-time" for elsyklene nå.

Følg med! Covfefe...

Hoptimistisk

Bilde fra hoptimist.com

Du har sikkert sett den - hoptimisten. Den dukket opp på søttitallet, som en typisk søttitallsgreie. Nå er den jaggu tilbake. I oppfrisket utgave - nye farger og til ulike anledninger. Nå for eksempel er det snart jul. Julehoptimist.

Produkter har sitt liv. Produktets livssyklus beskriver dette. Produktet lanseres, om det lykkes så vokser det, flater ut og varer kanskje en stund, før det dør hen og forsvinner.

Det er ikke dermed sagt at dette er skjebnegitt eller upåvirkelig. Vi som driver med markedsføring tror jo ikke det. Vi tror at valg vi gjør og gjennomføres kan påvirke hvor godt vi lykkes med markedsføringen. Noen garanti har man ikke, det er ingen rettighet å lykkes her i verden. Men sjansene er større. Og man kan luke vekk en hel del tøys som ved ettertanke ikke er så lurt å gjøre - bare dyrt.


Når slike produkter kommer igjen relanseres de i en sammenheng - i en setting - i en kontekst. Denne er blant litt dyrere designting.

Hoptimisten er dansk, og det er den danske Lotte Steffensens som står for relanseringen. Hun samarbeider med Jørn Ehrenreich, Hans Gustav Ehrenreichs sønn. Det var Hans Gustav som som opprinnelig sto bak, og de har gjenskapt designet og forsøker få fram den glade følelsen rundt figurene, leser vi i en artikkel fra adressa om disse.

Hans Gustav Ehrenreich

Det er altså et poeng at man tar hensyn til den fase man er i i produktlivsløpskurven. Den får konsekvenser for valg og strategier. Når man relanserer et slikt produkt har man kanskje en drahjelp i starten og kan jobbe litt annerledes, siden en del vil kjenne igjen produktet fra tidligere. Kanskje står det en sånn hjemme hos en gammel tante eller bestefar et sted? Kanskje er det noe som har blitt stående på en hytte? Noen har overlevet og kan gi drahjelp i neste livsløpskurve for produktet.

Man blir litt glad av å se dem - gjør man ikke?

BMW med gode tall - men hvor gode?

BMW bestselger - Bilde lånt fra saken, Foto: Knut Moberg

BMW er for de fleste kjent som et av premium-merkene. En av de bilene som er litt dyre. Og når en bil er litt dyr, så vil nok de fleste tenke litt bedre. BMW har ikke hatt for vane å vinne salgsstatistikker akkurat. For det er og skal sikkert være en litt dyr bil. Ren kjøreglede, sider de selv.

I november har det imidlertid skjedd at BMW i3 har flere nyregistreringer enn folkemerket Toyota. De gruser igrunn ganske oppsiktsvekkende mange konkurrenter som gjerne slår dem på salgsvolum. Og modellen er den elektriske i3! Har nordmenn virkelig skjønt at vi må ta miljøtak, eller hva?

- Trolig dreier det seg også til en viss grad om avgifter. Det er gunstige biler å kjøre, så lenge det måtte vare. I tillegg har BMW løst en av de store problemer med el-biler - kjørelengden. Modellen de gjør det godt med er en oppgradert utgave leser vi, og den har de levert og registrert litt oppsamlet, og da blir det gode tall og god stemning på julebordet sikkert hos BMW-Norge. Les deres egen omtale av dette - Norge er det nest beste landet for BMW i - elektriske BMWer altså - i verden. Så det er nok noe med nordmenn.

Kanskje er det også viktig at bilen er slik den er, en liten el-bil. Mange har nok en slik som bil nummer to. Som du kan lese i saken er det gjennomsnittlige utslippet på nye biler på vei ned. Diesel er mindre populært enn før, og både elektrisk og hybrid teknologi er i frammarsj.

Spennende bransje å følge bilbransjen i våre dager...

Finnes folka? og - Når teknologien tar deg.

Med utseende som ser litt ut som et gammelt instamatic kamera - Kodaks mobil

Kodak er et interessant tilfelle. De var ikke store på fotografering - de var svære. Kodak var sammen med et par andre helt dominerende på bilder. Så forsvant Kodak. Nå har Kodak dukket opp igjen. Først tok teknologien dem - den forsvant. Nå retter de seg med et nytt produkt mot en spesiell gruppe kunder - Spørsmålet nå er finnes de? Og finnes konkurrenter?

Før tok man bilder med en teknikk hvor plastfilm med en hinne med et lysfølsomt sølvbelegg ble belyst. Deretter ble det som ikke hadde reagert med lyset skylt bort, og man la på et lag som "herdet" eller bevarte filmen, deretter var grunnlaget for et bilde der.

For noen år siden forsvant teknologien - man kunne gjøre det samme digitalt. Digital teknologi ble bra, og bedre og billigere. Dermed var det over og ut for film. Og Kodak som satset film - de satset ikke bare film, de satset feil. I saken her kan du lese om at Kodak sparket trendeksperten som sa dem imot, før det viste seg at hun hadde rett, og de gikk konkurs. Noe kan man rett og slett ikke være uenig i, som for eksempel sannheten - det kan vi lære av dette. Selv om sannheten er ubehagelig, må du fange den og reagere kvikt nok. Det gjorde ikke svære Kodak. Nå er de lille Kodak. Gjenoppståtte Kodak. Vil de lykkes nå da?

Det de satser på nå er mobiltelefon med godt kamera - som gjør at de som går rundt med kamera og mobil kan gå rundt med bare Kodak sitt kamera, fordi det er godt nok. De er åpenbart opptatt av god fototeknikk. Men - fins folka? Er det nok folk som går rundt med digitalkamera, som er villig til å bytte til en Kodak-mobil, for da kan de legge igjen kameraet? Og - skal de bare kaste kameraet sitt de da? For mange av disse har jo ordnet seg sikkert. De har sikkert en mobil de liker og et kamera de liker. Vil de bytte ut det med et Kodak?

Professor Alf Inge Wang ved NTNU, har ikke tro på telefonen leser vi. Og vi kan gjøre oss våre egne tanker - hvilken type folk vil dette være. Hva slags segmenteringskriterier vil føre oss til målgruppa for dette? Demografiske, psykografiske eller tidligere atferd - og dessuten; vil dette bestå TILT-testen? Er dette folk man kan identifisere? Er dette mennesker som på en eller annen måte kan nås? Har dette utvalget noen sjans til å bli lønnsomt? Og passer denne målgruppen for Kodak? Er svaret på en av disse spørsmålene nei, så sliter Kodak - igjen. Det kalles segmentering - å finne mulige målgrupper for sin markedsføring.

Vi følger interessert med på fortsettelsen - gjør vi ikke?

Hvorfor gir noen kaffe nesten gratis?

Et gammelt ordtak jeg har sitert ofte er "There are no such thing as a free lunch". Ingenting er gratis. Ingen gir deg noe uten å ha en tanke bak. Dette ser man ofte i markedsføringen. 

Gis noe gratis eller svært billig er det ofte en tanke bak. Slike tanker kan være å skape en forventning om gjenytelse. Dette er en kraft i oss som er der, og som er universell. Det vil si at vi finner den overalt på kloden. Hvis du gir noen noe og de tar i mot, så er de "litt skyldige" å gi deg noe tilbake.  Hvis du inviteres av noen er det din tur neste gang. Hvis noen byr på en tyggis, bør du by på en senere. Gjensidighet. Det styrker samhørighet og avhengighet. Dette kan være både bra og det kan være litt klamt, avhengig av hvem og hvordan. Og det brukes for hva det er verdt i markedsføringen.

Hva med kaffen til 1,- på Rosenborgkamp da? Hva vil de oppnå? - Trolig er det de vil oppnå flere ting. De må få en kritisk masse mennesker til å bruke appen. Ved å gi dem en grunn til å laste den ned, er første stadie nådd. I tillegg - for alle medier - og en betalingsapp er et medium - så gjelder at vi bruker dem så lenge de gir relevant og tilstrekkelig "belønning". Hvis vi opplever at de gir oss gode ting på en eller flere måter bruker vi dem, ellers ikke. Det er forklaringen på at du ikke bruker en hel del medier - de mangler den biten.

Og det er det MCash gjør her. De gir belønning. Gode opplevelser. Fordel. Og for hver bruker gir de ut en liten kaffe. Ikke stor pris for en ny bruker de kan tjene på å ha en god stund?

Når man ser markedsføring bør en som er interessert alltid stille seg spørsmål - hva er det egentlig vi ser her? Hvor lurt er det?

Det er slik man lærer markedsføring bedre...

Applewatch endrer ikke "the game"

Apple watch er på vei til butikkene. De norske prisene har kommet, og for bare 3.790 til 125.000 norske kroner kan du skaffe deg en. Kommer litt an på utgaven du ønsker.

Prisene kom i en artikkel på dinside.no. Røverpris eller hva? Men er dette en "gamechanger"? Er dette et produkt som kommer til å endre måten folk oppfører seg på? TNS Gallup har gjennomført noen interessante undersøkelser om dette. Og de har funnet følgende:

"Både de som har og de som har planer om å anskaffe seg smartklokker kjennetegnes ved at det er flere menn, alder 15-29 år, har høyere inntekt og ikke minst at de er innovatører og tidlige brukere av ny medieteknologi [...]

Hele 20 prosent av denne gruppen har allerede skaffet  seg smartklokker og omtrent like mang har planer om det."

Så de som skaffer produktet er  innovatører og tidligere brukere. De er så ivrige at de ikke er særlig prisfølsomme, og de er ikke engang avhengige av at produktet er tilgjengelig her. Så ivrige eller dyktige er de at de skaffer den hvis de vil ha den.

Hva er dette for folk egentlig? Jo, det viser seg at man kan dele inn folk i typer etter tilbøyelighet til å ta i bruk et produkt tidlig eller sent.

Noen vil være tilbøyelige til å være tidlig - og i denne sammenhengen hører vi om at det er unge teknologi-interesserte menn 15-29. I tillegg er det de som tilhører "apple-klanen". Brukergruppen beskrives i artikkelen nærmere slik:

" De medieteknologiske innovatørene er svært interessert i å skaffe seg det nyeste og «hotteste» og gjerne vise det fram og fortelle om produktene til andre. De tar gjerne en risiko i å kjøpe slike produkter først, selv om de ikke er helt sikker på bruk, brukervennlighet og slike ting. De er heller ikke så opptatt av om de må forholde seg til nok en dings med ledninger og være avhengig av ladning. De andre adopsjonsgruppene er langt mer skeptiske til bruk, personvern, sikkerhet og ikke minst prisen".

Noen er avhengige av at andre går foran dem - og sprer sosiale bevis om at det er akseptabelt å bruke et slikt produkt, det er de fleste. Andre igjen - de første - vil være først, og de gjør det som skal til. I tillegg til at de bereder grunnen til at massene kan komme etter. For en markedsfører er det viktig å få i gang de første fordi det drar med "røkla".

Utfordringene for en markedsfører er helt ulike i de ulike gruppene. Som du ser er det en del som holder igjen folk - i tillegg til den sosiale risikoen. Slikt må markedsføreren legge en plan for.

Det vil være god markedsføring, synes du ikke?

Teknologi inn i klærne

Faksimile, En u-teknisk t-skjorte.  Bilde lånt fra nrkbutikken.no

Ralph Laurens merke Polo Sport kommer med teknikk i klærne. Teknisk kan jo bety så mye, som fukttransport og vindhindrende. Men det er ikke det denne gangen.

Denne gangen er det smart teknologi i klærne. Noe som merkes på prisen. Ca 2400 for en t-skjorte, det er ikke billig akkurat. Men for disse pengene får du altså blant annet tynne sølvtråder vevd inn i stoffet, og like under venstre bryst er det festet en slags styringsboks for sensorer. I denne vil kunne registreres hjerterytme, energiforbruk, antall skritt og sikkert mye annet, heter det i saken fra Telenor Link.

"Ralph Laurens smart-skjorte er foreløpig siste i rekken av flere tech-orienterte klesprodukter, og flere spår at dette vil bli blant de største trendene for konsumvarer i fremtiden."

Saken har flere lenker og er verdt å ta en titt på for den interesserte. Det er ikke første gang jeg skriver om smarte klær på bloggen her. Allerede i 2012 skrev jeg om en smart jakke. Saken kan du lese her.Teknisk ukeblad skrev om temaet allerede i 2005, kan du lese her.

Så - det blir spennende når dette tar av, eller på hvilken måte. Foreløpig er produktene nokså tidlig i livssyklusen - synes du ikke? Og ganske dyre, som de gjerne er når det dreier seg om ny teknologi i tidlig fase. Er du litt usikker på hva livssyklus betyr kan du for eksempel se på denne saken.

Ihvertfall skulle teknologien foreligge. Det gjenstår å se hvordan den blir brukt allerede. Og så kommer sikkert drøssevis av nye produkter som i ytelse, størrelse og funksjon overgår våre forventninger.

Vi følger interessert med, også på hvordan de markedsføres...

Vipps - Betaling på mobil fra DnB

I disse dager har DNB kampanje for sitt nye produkt Vipps. Last ned en app og Vipps penger til en du kjenner. Som har Vipps. Og som har registrert seg.

DnB har hatt kampanjer om denne betalingsløsningen i det siste fikk jeg et tips om. Kontant betaling er i ferd med å bli upraktisk. Det går for sent, og har alt for mange begrensninger og ulemper. Derfor vil det komme nye måter å betale på. Vipps er et eksempel på det.

Og prisen om noen skulle lure på det: I følge DNB: "Det koster bare en krone å vippse penger. Skal du vippse beløp på 2 000 kr eller mer,  blir du belastet én prosent av beløpet." Så skal du sende 2000, send heller 1000 to ganger altså... Satser vel på at folk ikke skal huske denne grensen, sikkert?

For oss som er naturlig interessert i markedsføring er det interessant å følge med hvordan DNB driver kampanjen sin for Vipps. De har laget en egen kul logo, en mellomting mellom en flyvende krone og et wifi-symbol. Og de har utviklet produktet, teknisk og distribusjonsmessig for ulike plattformer.

Og så gjenstår det å få folk til å bruke det. De informerer på nett - på vei inn i nettbanken. De har stands, og de deler ut gratis vannflasker for å spre kjennskap til dette.

Det er jo et nytt produkt, og da er det verdt å tenke gjennom - hvordan får man folk til å bruke et nytt produkt. Hva er utfordringen markedsføringen står overfor her?

Stikkord i dette tilfellet er diffusjon og adopsjon. Diffusjon forteller noe om spredning av produktet. Noen må starte, og så vil andre se at noen bruker produktet. Dette vil bekrefte at bruk er mulig og akseptabelt... Så er det kanskje i gang?

Å få "de riktige "til å starte er altså viktig - diffusjon - spredning av et nytt produkt. Adopsjon da, hva er så det? - Jo, adopsjon er den prosessen hver enkelt må gjennom om diffusjon skal skje i et marked.

Diffusjonsprosessen med antydning om hvordan forbrukere sprer seg

Diffusjon er resultat av alle sine adopsjonsprosesser - samlet sett. Når alle har vært gjennom sin adopsjon har også diffusjonen skjedd. Diffusjon er derfor hele markedet. Bestående av mange forskjellige folk.

Adopsjon er det som skjer når en enkeltperson utsettes for et nytt produkt - hva skjer da? Hvordan blir man 1) oppmerksom på produktet. Hvordan blir man 2) interessert. Hvordan kommer man dithen at man får 3) vurdert og eventuelt 4) prøver produktet. Da kan 5) adopsjon skje. Fem trinn. God markedsføring må hjelpe til at det kan skje.

God markedsføring må også skjønne at her er vi forskjellige. Noen er tidlig ute. Noen er først. Noen andre er tidlige, men avhengige av at noen har vært først. Da er de klar til å være tidlig. Å være først innebærer en sosial risiko. Først med feil ting? Noen er avhengige av andre. Noen er avhengig av ganske mange andre, sosiale bevis - "dette virker lurt for det er jo mange som driver med det"-effekten, andre nøler mer og ser an, og aksepterer ting først når de har blitt vanlig, atter andre er skeptisk og starter ikke før nær alle har holdt på en stund. Paradoksalt blir noen av disse de ivrigste etter en stund. God markedsføring må derfor finne de tidlige. Finne ut hva som kan lokke dem i gang.

I tillegg må produktet hjelpe forbrukeren. Det må belønne den som skal bruke det. Konkurransen vil trolig bli sterk. Produktene må derfor ha klare fordeler for kundene, om de skal overleve. Jo flere lettvinte løsninger som kommer, jo mer kravstor blir kundene til produkter som skal overleve. Og hvordan man løser sine utfordringer er i stor grad også snakk om hvilke vaner man har. Å få etablert handlingsmønstre er derfor viktig. Så raskt som mulig.

Hvordan ville du lagt opp en kampanje for Vipps?

Nytt merke

Bil er for de fleste en kjøpsbeslutning preget av en god del tenking. Dette kanskje særlig fordi det går med mye penger om man kjøper bil. Det er derfor en beslutning man bruker en del energi på.

Nå kan vi lese om et helt nytt bilmerke, Qoros. Det er en kinesisk bil kan vi lese på dinepenger.no. Det blir interessant å se hvordan det nye merket aksepteres av det norske markedet.

Måten man forholder seg til nye produkter (adopsjon) følger prinsippielt følgende  rekkefølge: Oppmerksomhet, Interesse, Ønske og Handling. For Qoros blir det derfor viktig å få spredd budskapet om sin eksistens, og deretter få folk til å bli interessert. De må derfor fange opp hva som betyr noe for folk, og så matche det.

Videre må de få igang folk til å handle merket. Først når de første har skaffet seg et produkt kommer andre etter (basert på diffusjonsteori). Så en markedsføringsplan for bilmerket bør ta for seg, hvordan får man til dette.

Tenking rundt en beslutning
Man kan tenke seg flere måter å forholde seg til et produkt. Man kan for eksempel tenke seg at man søker etter informasjon, finner dette som et alternativ, og så eventuelt velger (handler). Man kan tenkes at man ikke søker stort etter alternativer og så plutselig kommer over et tilbud som er bra og slår til, og senere søker informasjon.

Å kjøpe bil er som nevnt en stor og viktig beslutning for de fleste. De aller færreste friske folk er særlig komfortable med å gjøre dumme store viktige beslutninger. Derfor vil de fleste i etterkant av en stor og viktig beslutning søke informasjon som gir bekreftelse på at de ikke er så dumme. Derfor er også etterkjøpsinformasjon viktig, for det er da kundene skal skaffe informasjon om at de er smarte, og bli fornøyd. Også dette bør inngå i en markedsplan for en slik etablering.

Så - tro på Qoros eller ikke? Vil se det an? Legg gjerne inn en vurdering i kommentarfeltet.

Reklame provoserer

ANA har prøvd mye for å få oppmerksomhet

Det japanske flyselskapet ANA (All Nippon Airways) har provosert kunder med sin tv-reklame.

Det gjelder å passe seg når man lager reklame, leser vi. I saken kan du også se filmen. Man kan komme til å støte noen, og dermed bruke penger på å miste kunder, istedet for det som sikkert er målet å bygge opp kjennskapen til merket.

I stedet for å fortelle historien om at de har internasjonale flyvninger fra Japan, forteller de om holdninger til utlendinger, mener noen. De beskyldes for å være rasistisk.

Det er verdt å merke seg at reklame faktisk ikke i særlig grad har et internasjonalt uttrykk. Det er store kulturelle forskjeller i hvordan og hva man uttrykker, med store sjanser for å trå feil. Dette viser seg både i uttrykksformer, humor og andre uttrykk som musikk og tone i budskap i ulike kulturer. Men merkene er multinasjonale. Og de promoteres (temmelig ulikt) i de fleste land.

Ta en titt på filmen selv og se om du ville reagert.

Uggs får så hatten passer

Et gammelt ordtak dette med "så hatten passer", skulle kanskje vært så "skoene" passer? Det er ihvertfall Uggs som får det holder.

"Oslo er smittet med uhelbredelig skomote", leser vi i innlegget på Aftenposten. Et lite tilbakeblikk: Nittitallet er over, Oprah Winfey uttaler "Aren’t they just so dazzling?". Det handler om Uggs. Slikt gjør inntrykk på noen. Det vet de som har fått plassert skoene der.

Det ligger mye arbeid bak slikt, ofte. Du kan ha flaks og få god omtale, men vanligvis er det arbeid - målrettet arbeid, og ofte betaling som ligger bak slikt. Omtale som ikke framstår som reklame koster. Release-TV er et begrep i denne sammenheng. De som har noe de lanserer dukker nærmest tilfeldigvis opp i aktualitetsprogrammer på fjernsynet. Og så virker det som tv-programmet er utrolig flinkt til å fange trender og aktueliteter. Tilfeldig? Nei. Planlagt og tilrettelagt - ja.

Diffusjon - spredning av nye produkter i et marked

Omtale som har andre talsmenn, slik at det framstår som uten salgsintensjon fra den som omtaler produktet virker sterkere. Hvis du sier noe som du har noe å vinne på, så tenker folk nettopp dette - hvorfor sier du det? Og så virker det ikke noe særlig overtalende.

Men hvis folk som ikke så tydelig har noe å vinne på noe sier noe, så hører folk etter. Og er personen kjent, så virker det dessto bedre.

Til sist - omtale av en som er opinionsleder hjelper produktets livssyklus å komme i gang.

Vi kan se sammenhengen mellom produktets livssyklus (PLS) og diffusjonskurven som viser hvordan ulike brukerkategorier ofte er fordelt for et nytt produkt. Det som får igang vekst i produktets livssyklus at tidlige brukere begynner å adoptere produktet. Dette skjer ofte gjennom at innovatører (opinionsledere er sterkt representert i denne gruppen).

PLS-kurven viser et produkts mulige livssyklus

Uggsene er tilbake etter en altfor kort pause, leser vi i saken. Slik kan det altså være; Produktene har en livssyklus. Denne livssyklusen kan forlenges eller kanskje til og med gjentas. Man kunne tenke seg at produktet kan gjenta en suksess i ulike markeder. Et produkt som har lykkes et sted, kan kanskje kjøres i et annet marked. Og moter går gjerne i bølger. Med endringer og fornyelser. Du kan lese om Uggs her, firmaets egen "the story of Uggs".

Det vi også legger merke til er at mote ikke handler om teknisk funksjon. Uggsene er ikke den type sko som i våre klimatiske forhold vinner verken funksjons- eller holdbarhetstestene. Men spiller det noen rolle - nei, folk skal ha Uggs, tydeligvis.

Erfaringer eller synspunkter på Uggs - legg igjen en kommentar under.

Det blir penger av rev

Ding, ding, ding ding ding ding ding $?

Hva reven sier opptar folk tydeligvis.

Ihvertfall er det slik akkurat når dette skrives at 34 719 362 har sett Ylvis sin musikkvideo om hva reven sier på youtube. Og den har bare vært tigjengelig i litt over to uker.

Nå begynner videoen å kaste skikkelig av seg også. Kanalen Fox har nemlig fått avtale om å bruke sangen til promotering av TV-kanalen leser på Kampanje.com.

Sangen har dukket opp igjen på iTunes etter en runde som sikkert har dreiet seg om avklaringer av hvem får hva når sangen ser ut til å slå gjennom ganske ettertrykkelig. Sangen ligger i øyeblikket øverst på både Wimp og Spotify.

Musikkbransjen har vært en interessant bransje å følge for oss som er litt over middels markedsføringsinteressert, fordi endringene har vært så store. Fra at man omsatte musikk som et plaststykke du måtte bære med deg fysisk, til at det er en fil, som ikke trenger noen fysisk bærer for forbrukeren i det hele tatt - heller ikke noen butikk. Platebutikkene som det var flere av i hver by har forsvunnet en for en, og selv nettbutikkene sliter med omsetning og må tilpasse seg en virkelighet hvor musikken er løsnet fra det fysiske. Det samme gjelder bøker og aviser, men de har ikke kommet like langt - ennå - eller vil de det? Hvem vet? Det kan også gjelde flere områder, hvor logikken blir snudd helt på hodet av at teknologien endrer seg.

Oppi dette finnes det de litt trege kundene - de som fremdeles vil ha cd'er. Eller som vil ha vinylplater. Platebutikker dukker igjen opp for nisjene - de få som vil ha det slik. Noen kan ha dem som kunder også, og tjene på det.

Hva tror du vil skje? Legg igjen en kommentar hvis du vil dele dine tanker...

På Lade for å lade

Tesla el-bil

Tesla er et interessant merke. I disse dager etablerer de nye ladestasjoner, som skal gjøre det mulig å kjøre langt med el-bil.

Rekkevidden har nemlig vært et problem. Nå har Tesla løst både det og familiebilstørrelsen på el-bilen, leser vi i denne saken på dn.no. Så da kan vi nok vente oss at el-bil øker enda mer i omfang framover, etterhvert som el-bilene ser ut som biler.

El-bil har vært et interessant produkt å følge, siden det er et produkt ikke alle ennå er klar for. Bil skal brumme og gå på bensin - eller diesel - eller bensin igjen - eller strøm? Dette er en innstillingssak for folk - hva du synes. I tillegg til at det har noe ulik profil på hvordan det forurenser.

Det er også interessant fordi det er et relativt nytt merke. Artig å se hvilke grep de benytter seg av og hvor godt de lykkes med det framover.

Interessant er det også å følge miljøbevegelsen, som i denne saken ikke er en samlet bevegelse, men en bevegelse som skiller seg i de teknologioptimistiske - vi må utvikle teknologi som ikke forurenser, til den andre del av miljøbevegelsen som er mot forbruk og livsstandard i nærheten av vårt, og som ikke i samme grad hilser dette velkommen. For forbruk forurenser noe uansett.

Spenning og tenning eller turn off - hva mener du? Legg igjen en kommentar

Instagram-reklame

Blogger har vært et tema på denne bloggen. Et annet sosialt medium med reklamepotensiale er

Instagram.

I denne saken på Adressa leser vi at Andrea tjener 20000,- pr innlegg. Det annonsørene får tilbake er en haug seere, som klikker seg videre - for å være som Andrea. I hvertfall for å dele samme smak som Andrea.

Som vi leser i saken: " Jeg er veldig kritisk til hva jeg velger å poste, og legger aldri ut noe jeg ikke selv liker." sier Andrea.

Det er noe for dem som snuser innom og forsøker å finne en smak som er sosialt akseptabel. Troverdighet og liking, kaller vi denne effekten innen kommunikasjon. Det gir effekt for kommunikasjon om merkevarer. Forskjellene er ikke store, så det gjelder å gjøre dem viktige.

Påvirkes du av slikt? Legg igjen en kommentar da vel...