Folkens - det er Black Friday! Svart fredag, vet du... Vet du hva det er? Ikke??? Tenkte nok det. Har ikke inntrykk av at de handlende og deres hjelpere heller vet så nøye hva det er.
Skeidar bruker ihvertfall denne overskriften på sin brosjyre som lå i posten her om dagen. Black friday ble angivelig innført til Norge av Norwegian Outlet på Vestby, og har lite tradisjon i Norge. Flere firma prøver nå å bruke Black Friday i markedsføringen sin. Jeg har skrevet om Norwegian Outlets Black Friday på bloggen her tidligere. Kan søkes opp om du vil lese mer.
Nå ser det altså ut som om en del flere forsøker å få innført Black Friday i Norge, som en lettbent unnskyldning til å lage litt salgsfremmende furore. Akkurat som Halloween. Dog vil nok mange mene at gresskar og flaggermus er litt mer visuelt enn bare svart. Hva det er er de tilsynelatende ikke så opptatt av - Black er Black - er det ikke?
Black Friday er altså fredagen som er klemt inn mellom helgen og Thanksgiving som er den siste torsdagen i november, idag altså når dette skrives. Denne fredagen har i siden før forrige århundre markert starten på julehandelen i USA. På tiden da de store handelshusene drev med juleparader skal det ha vært en stilltiende avtale om at ingen skulle starte julesalget før paradene var holdt. Black Friday startet handelen.
Nå starter Skeidar feiringen av en feiring vi vanligvis ikke feirer på selveste høsttakkefesten Thanksgiving, som jo er en annen høytid vi ikke feirer, men som Black Friday er knyttet opp til, og så kaller de det tjuvstart. Er dette hult, kunnskapsløst eller bare platt tenker jeg med meg selv... Siden1863 har Thanksgiving vært nasjonal feiret fridag i USA. På Facebook er det en egen protestgruppe mot handel på Thanksgiving - "I'm not shopping on Thanksgiving Day" står det på høstbildet amerikanere oppfordres til å spre. For også der brytes freden på denne dag med handel av en god del.
Platekompaniet har Black Friday fredag og lørdag, leser jeg i en flyveseddel derfra. "Friday" betyr fredag i fall noen skulle lure på det, ikke fredag og lørdag.
Målet er ihvertfall å selge - og få igang julesalget. Så black eller ikke, thanksgiving eller ikke - salg skal de ha - ihvertfall prosenter på møbler. Man trenger noe å feire. Og da tok man denne Black friday'en uten å reflektere noe særlig mer over det - Kanskje ikke så dumt? Salg er salg...
Svart sluttord i anledning morgendagen - Takke meg til - særlig troverdig virker det ihvertfall ikke med black friday i Norge... Påtatt og kunstig, eller hva?
torsdag 27. november 2014
onsdag 26. november 2014
Ølmarked i endring?
Fra nettsidene til Budweiser - det nærmer seg jul... |
De som utkonkurrerer dem er mikrobryggeriene virker det som. 44 prosent av amerikanerne mellom 21 og 27 år har aldri smakt Budweiser, leser vi. Det er altså nye tider. Tradisjoner som har vært danner ikke nødvendigvis grunnlaget for hvordan framtiden blir. Dette interessante trender og perspektiver for oss som er litt over gjennomsnittet opptatt av markedsføring. Framtiden blir ikke nødvendigvis lenger formet slik som framtiden tidligere gikk over i nåtid. Tradisjoner i forbruk overføres ikke nødvendigvis på samme måte? Kan det være slik at individualisme over for den mer kollektive tradisjon i forbruksmønsteret framover, eller er det bare nye grupper som settertrenden for det kollektive enn før? Vi kan undre oss over hva vi egentlig ser i dette.
Hva blir så svaret bryggeriet tenker ut i forhold til dette? Jo, nå vurderer de to ting - egne nisjeprodukter er det første. Ta opp konkurransen. Være med og tilby alternativer. Dernest, reklamekampanjer rettet spisset inn mot dem bryggeriet tror kommer til å dominere meningen om forbruk framover. Hvem er det viktig at oppfatter produktet deres som "coolt". De satser på å få til en renessanse blant de unge, lik klesmerket Levis og skoprodusenten Converse tidligere har klart, leser vi i artikkelen.
Interesant trend - fra masseøl som mange drikker, til mikrobrygg. Utforskende på nye smaker heller enn å holde seg lojalt til et merke. Har potensiale til å forandre en bransjes konkurranselogikk. Ser du i lenkene til saken så skjer noe liknende i vårt land, flere små ølsorter har dukket opp og utfordrer de store. Plutselig framstår kanskje de store og tradisjonelle merkene litt kjedelig. Ellers er det jo et interessant fordi det er restriksjoner på hvordan man kan markedsføre produktet. Og hva gjør markedsførerene da? Det er helt sikkert ikke noe mindre ønske om å lykkes på jobben av den grunn. Man må bare jobbe annerledes. Innenfor det man har lov til.
Særlig i Norge, for vi har enda sterkere reguleringer på dette feltet.
tirsdag 25. november 2014
På tide med litt produktutvikling?
Ulike nivåer i beskrivelsen av et produkt (klikk for å forstørre bildet) |
Hvilke trinn inngår? Tradisjonelt har man ansett at undersøkelser, utvelging, analyse, utvikling, testing og kommersialisering er elementer som inngår i en produktutviklingsprosess. Du finner for eksempel en oversikt over dette på Wikipedia. Produkt kan være både fysiske produkter og tjenester, og produktutvikling kan naturligvis likeledes gjelde begge deler, både fysiske produkter og tjenester og tilleggstjenester.
Men for at dette skal skje trenger man erkjennelsen av at produktutvikling skal skje. Hvor kommer denne erkjennelsen egentlig fra?
I markedsorienterte bedrifter er man opptatt av kundens behov. Det er viktig å huske på at produktet er har flere dimensjoner enn man kanskje først skulle tro. Det er vanlig å skille produktet inn i produktnivåer. Det første og innerste er kjerneproduktet - eller produktet som refererer til det behovet det dekker.
En bil for eksempel kan dekke behovet for å transportere deg til jobb, den hjelper deg å ha kontakt med venner, du kommer deg ut på ski, du får handlet, og du får med familien. Eller det kan være at du har en helt annen type bil - kanskje en rask bil, kanskje en kabriolet, som gir deg stor glede av å kjøre. Kanskje har du en svært fin bil, som du er kjempestolt av, og som hjelper deg å uttrykke hvem du er? Det kan altså være mange slags behov som ligger bak hvilken type bil du kjøper.
På nivået utenfor selve behovet ligger det konkrete produkt. Her legger vi merke til hvilke kvaliteter og egenskaper produktet har. Hvor raskt bilen går, hvor mye den forurenser, hvor mye bensin den bruker, hvor ny teknologien er, utseendet, fargemuligheter, kjøreegenskaper, hvilket ekstrautstyr den har, vekt, kapasitet, om den har for-, bak- eller firehjulsdrift, om den kan dra tilhenger, om den har ulike bremsehjelpsystemer, sikkerhetsutstyr og girsystemer. Alt sammen knyttet til produktet slik det er. Alt dette kan forbedres eller tilpasses og fornyes. Bedre utgaver kommer og settes sammen på nye måter. Ikke alt behøver å være nytt, men det kan utvikle opplevelsen og oppfattelsen av produktet, og påvirke salget. Ofte ser man det at når bilmodeller har vært i markedet en tid, så kommer nye utgaver med endringer og forbedringer knyttet til det konkrete produktet. Produktet slik kundene vil oppleve det.
Men det er flere nivåer - det utvidede produktet er neste nivå. I dette nivået finner man en ganske lønnsom del av bilbransjen, nemlig ettermarkedet. Her handler det om den utvidede opplevelsen av produktet. Den opplevelsen som gjør om du blir fornøyd på sikt, og som kanskje avgjør om du kjøper igjen av samme leverandør. Dette er det utvidede produktet - utover produktet. Hva skjer når produktet får feil? Opplever du å bli ivaretatt? Virker garantier? Får du bilen raskt igang igjen hvis den stopper? Er servicepersonalet serviceinnstilt, eller behandler de deg som en brysom person?
Slike ting. Det hører ikke til produktet i seg selv, men er med på å prege opplevelsen av det. For bilbransjen ligger periodiske servicer i dette nivået. Servicer som du må utføre for å holde verdien best mulig. Denne handelen tjener bedriften på, og det gir dem en unik mulighet til å gjøre deg til en lojal kunde. I tillegg får de mulighet til å samle inn data om deg til sitt kundesystem - CRM kalles det. Customer Relationship Management. Bedriftene har kundesystemer hvor de kan registrere hva som er skiftet, dine synspunkter og kjøpshistorikk. På bakgrunn av dette kan de etterhvert vite når det er sannsynlig at du vil vurdere å bytte bil, og hvilken type utstyr du kan være interessert i. Da kan du få opplysninger og tilbud tilpasset ditt bruksmønster. Effektivt og smart markedsføring. Det er billigere å beholde en god kunde enn å skaffe en ny.
Ettermarkedet for et produkt som biler har den fordel også at kundene er nokså lojale. BMW-kunder reparerer i hovedsak sin bil på BMW-verkstedet. Konkurransen med Audi, Mercedes og andre merker skjer derimot idet de skifter bil. Erfaringene fra ettermarkedet - hvordan de blir tatt vare på altså, kan ha betydning for dette valget - om de forblir lojalt hos "sitt" merke eller ikke.
Undersøkelser av forbrukere har vist at de mest lojale kundene ikke nødvendigvis er de kundene som har hatt det mest feilfrie konkrete produktet. Tvert imot øker sjansen for gjenkjøp om kunder faktisk har opplevet problemer, men har følt seg godt ivaretatt når problemene oppsto. Slikt gir trygghet. Altså kan det virke som om dårligere konkret produkt, men bedre utvidet produkt gir økt opplevet trygghet. Dette viser hvor viktig det er å være klar over hva man leverer til kunden. En bil er ikke bare en bil, det er også trygghet, fravær av hjelpeløshet og opplevet kvalitet når opplevelsen overgår forventningen du har til bilholdet.
Det ytterste nivået i produktbegrepet slik det er tegnet opp i illustrasjonen er det man kan kalle metaproduktet. Meta betyr noe slikt som "om". Altså - ytterligere tanker om produktet - produktets utstråling, sjel eller personlighet. Det er dette vi i markedsføringen snakker om som merkevaren. Hva slags signaler eller signatur produktet har. Hva som skiller det fra et annet. Hva gjør en Lexus annerledes enn en Subaru. Hva gjør en Porsche annerledes enn en Mitsubishi? Hva skiller en Mercedes fra en Ford? Hva skiller en Audi fra en Skoda? Det er forskjeller - men hva består de i? Ulikheter i produktet, og ulikheter i produktets personlighet - metaproduktet. Også dette kan produktutvikles og bygges.
På ingeniørorganisasjonen Tekna sine nettsider for næringsliv har de listet opp en sjekkliste for om du bør produktutvikle: De skriver at for dine eksisterende produkter bør du kanskje gjøre en liten selvtest. Vurder i hvilken grad de:
- er særpregete/ordinære
- er beskyttet/lette å kopiere
- er framtidsrettede/aktuelle/foreldete
- har de svakheter som du bør kunne forbedre eller kompensere
- har muligheter for å utnyttes bedre, f.eks. nye måter, bruksområder, markeder
Produktets livsløp - PLS |
Lengden på livsløpet til et produkt kan variere, og er naturligvis avhengig av hva du gjør både i forhold til produktutvikling og øvrig markedsføring.
Ofte har man ulik plan for markedsføring av et produkt ut fra hvor man er i produktets livssyklus. Er produktet i ferd med å "dø" så er det naturlig å behandle det annerledes enn om man prøver å få det inn på markedet. Selve produktet i seg selv er også avgjørende for dette. Hvis det er et dyrt produkt som antas å ha kort tid må man få dekket kostnadene raskt. Skal det vare lenge så vil man kanskje planlegge annerledes. Hvilke forventninger man har vil styre dette i stor grad.
Det å drive produktutvikling har sine kostnader. I tillegg krever det at en går nye veier. Det kan være utrygt. En del har også opplevet overdrevet kreativitet som hindrende for utvikling. De får så mange idéer at de blir helt lammet. Så struktur er en del av det å være kreativ. Du må vite når du skal søke etter nye løsninger og når du skal stramme inn og har nok.
Ikke nødvendigvis noen lett øvelse akkurat. I tillegg kan man bli glad i sine egne løsninger. Særlig bedrifter som har opplevet stor suksess kan oppleve den såkalte suksessfellen. Har du fulgt med på bloggen her en stund husker du kanskje historien om Nokia. Å satse på feil teknologi kan være skjebnesvangert. Også det og ikke satse på forandring, fordi man satser på suksess man har hatt. Produktutvikling krever at man er åpen og utadvendt, og fanger trender og behov, og tør å gå litt i det ukjente. Men det kan (og vil nok) koste kortsiktig effektivitet. Gevinstene kan være usikre. Man kan allikevel ikke la være, kanskje.
Til sist er det kundens valg som bestemmer...
mandag 24. november 2014
Ulovlig reklame
Vannflaske såklart |
Denne gangen er det Stena Line som lokker med 20% på "det du vet". Dette skaper ikke begeistring i Helsedirektoratet. For reklame for alkohol er ikke lov.
Vi har tidligere hørt om Aker brygges forsøk med å selge utepils uten "p" og "l", altså uteis - formgitt som en skummende duggfrisk is, i ølfarge. Naturligvis reklame for alkohol.
Når nå Stena Line lokker med 20% på "det du vet" tror vi vel kanskje ikke helt på forsikringene deres om at det ikke handler om alkohol.
Det interessante i denne saken er å lese vurderingene fra tidligere rettslig behandling av dette.
Og så er det kanskje bra at Stena Line opererer til sjøs, for det er vel tidenes rotur å forklare at dette ikke var ment som reklame for alkohol, at dette bare er en kreativ måte å utforme reklamekampanjen på.
En av rammebetingelsene i markedsføringen er lovverket. Det må man holde seg innenfor. En av konsekvensene er at man må bruke mye tid på å håndtere støy og dårlig omtale.
Noen tror at all publisitet er positivt. Det er ikke nødvendigvis det.
fredag 21. november 2014
Trege på omstilling
Under overskriften Oops, jeg glemte å omstille meg går Håvard Bungum løs på taxinæringens evne til å omstille seg.
For tiden driver taxinæringen en kamp mot pirattaxier, mot sosiale nettverk og apper som er rettet mot å ta fra dem næringsgrunnlaget, og mot andre som helt eller delvis kan dekke samme behov. Næringens svar på de nye konkurrentene er i stor grad at de prøver å skjule seg bak gammeldagse men dog gjeldende løyveregler.
Taxinæringen er i konkurranse innad, men også mot egen ineffektivitet og stivbente prising. Bransjen er inndelt i løyver. Offentlige tillatelser som gir en delt enerett til å utøve et yrke som krever at man kan kjøre bil og er kjent. Ikke stort mer enn det egentlig.
Bransjen har også vært beheftet med en del negative oppslag. Bungum argumenterer for å samle løyvene i større enheter - enheter som kan rasjonalisere, det vil si drive mer effektivt.
I dag er taxinæringen en næring som kan sies å være lite tilpasset det folk vil ha. Det kan true næringen. For mens kundene er på utålmodig leting etter bedre alternativer, driver drosjenæringen kanskje en kamp om å få forbli beskyttet slik den er. Langt på vei enig med Bungum at dette kan være skummelt for bransjen selv. Kanskje er de sin egen fiende. For med et pennestrøk av reguleringsfjerning kan de være utkonkurrert om de ikke er gode nok til å konkurrere.
Noe å tenke på for drosjene...
For tiden driver taxinæringen en kamp mot pirattaxier, mot sosiale nettverk og apper som er rettet mot å ta fra dem næringsgrunnlaget, og mot andre som helt eller delvis kan dekke samme behov. Næringens svar på de nye konkurrentene er i stor grad at de prøver å skjule seg bak gammeldagse men dog gjeldende løyveregler.
Taxinæringen er i konkurranse innad, men også mot egen ineffektivitet og stivbente prising. Bransjen er inndelt i løyver. Offentlige tillatelser som gir en delt enerett til å utøve et yrke som krever at man kan kjøre bil og er kjent. Ikke stort mer enn det egentlig.
Bransjen har også vært beheftet med en del negative oppslag. Bungum argumenterer for å samle løyvene i større enheter - enheter som kan rasjonalisere, det vil si drive mer effektivt.
I dag er taxinæringen en næring som kan sies å være lite tilpasset det folk vil ha. Det kan true næringen. For mens kundene er på utålmodig leting etter bedre alternativer, driver drosjenæringen kanskje en kamp om å få forbli beskyttet slik den er. Langt på vei enig med Bungum at dette kan være skummelt for bransjen selv. Kanskje er de sin egen fiende. For med et pennestrøk av reguleringsfjerning kan de være utkonkurrert om de ikke er gode nok til å konkurrere.
Noe å tenke på for drosjene...
torsdag 20. november 2014
Fovea må endre praksis
Faksimile fra referert sak, FOTO: Kjersti Flugstad Eriksen |
Forretningsideen er å ta bilder av skoleelever, og deretter tilby klassebilder og portrettbilder til enkeltelevene. Rundt en tusenlapp koster en slik bildepakke. Og mekanismen de benytter er enkel. "Loss frame" kalles dette i psykologien. Baserer seg på en opplevelse av å miste noe. Hvis du gir folk den opplevelsen vil svært mange handle. Eksempelet Fovea; Send bilder av eleven, elev, sønn og datter og klasse. Du kan sende dette tilbake (og ikke få bildet), eller beholde det. Mange beholder heller enn å miste det. Skulle de samme måtte bestilt bildet for å få det, ville det vært svært mange færre som ville gjort det. Så selv om det naturligvis koster en del å lage bildene, så lønner det seg nok helt sikkert. I tillegg kan Fovea da masseprodusere heller enn å spesialprodusere etter bestilling. Sikkert også rasjonelt og billigere.
Så er det det at denne type handel er regulert av angrerettloven. Det betyr at du med visse unntak har betingelsesløs returrett på produktene basert på hvor og hvordan de er bestiltg. Utenfor selgers faste utsalgssted har forbrukerene angrerett.
Fovea har et annet problem med sin bestillingsordning. Du har nemlig fått beskjed om at bildene er klare til at du kan se på dem på nett. Idet du går nysgjerrig inn regnes det som bestilling. I en del tilfeller er dette også gjort av barn. Forbrukerombudet har vært usedvanlig lite begeistret for ordningen, kan vi lese. Og Fovea endrer nå praksis. Problemet for et slik firma er imidlertid, hvordan holde seg innenfor regelverket og utnytte menneskelige trekk til å få til handel med et produkt de kanskje ikke er så tilbøyelig til å kjøpe om man gjør det feil. I Forskrift om urimelig handelspraksis er en del former for handelspraksis beskrevet som ikke er tillatt i markedsføring. Salg som ikke er avtalt er også omtalt i markedsføringsloven. Her kan det bli gråsoner. Utgangspunktet er ikke at man skal være i tvil om man har bestilt noe.
Det er også et problem rent etisk at bestillingen knyttes til skolegang. Der er forbrukerne ikke forbrukere, men elever, og skal i utgangspunktet ikke utsettes for salg.
Her har Fovea noe å jobbe med...
onsdag 19. november 2014
Snap skal tjene penger
Kanskje dukker det opp $ i stedet for 1 snart? |
Ingen kan drive en fri tjeneste over lang tid uten å tjene penger på den. Snapchat har etablert en mye brukt tjeneste - det vil si de har trafikk - folk! Nå skal de kommersialisere, leser vi - altså få penger ut av teknologien sin. Det betyr at du snart vil se reklamer, eller du må betale for å slippe.
Dessuten kommer nå Snapcash - en måte å overføre penger mellom folk, like raskt som en snap. Men med penger må det også være sikkert. Du kan lese mer om det her. Snapchat har ikke akkurat imponert når det gjelder dette. Tenker da på Snapsave, og bilder på avveie. Skal du fortsette og bruke snapchat må du være forberedt på å akseptere nye vilkår. Spennende å se om det er mange som ikke vil det. Alltid noe risiko med slikt også.
Reklame og/eller penger, vi får følge med hvordan det går med dem...
tirsdag 18. november 2014
Pris kan avhenge av hvem du er
Billig? Kommer an på... |
Dette er helt greie muligheter sånn rent teknisk, leser vi i en artikkel på forskning.no. Etter at du har fått en to - tre "godkjøp", så er kanskje handlevanene etablert, og man kjenner ditt betalingsvillighetsnivå. Da slutter kanskje tilbudene. Dyrere kjøp dukker opp når du søker. Dette betyr psykologisk noe for hvilket nivå du venner deg til. Å få opp et dyrt produkt, gjør at du synes et halvdyrt virker billig. Helt omvendt er det om det billigste kommer først, da virker det dyrere dyrt. Menneskelig dømmekraft er påvirkelig.
Prisingsformen og bruk av persondata reiser en del prinsippielle spørsmål, kan du lese.
Det er ikke alt som er mulig som er ønskelig.
mandag 17. november 2014
App-suksess
Bilde fra Timely - Mathias Mikkelsen |
Det ligger en klar meningsforskjell her. Alle gode produkter gjør ikke suksess. Sannsynligvis ikke så mange dårlige heller. Så da sitter vi igjen med noen gode. Hva er det med dem?
Trolig er det slik at de som har tenkt gjennom hva de gjør og er litt fokuserte. Det er interessant å lese om Timely-gründeren som har oppnådd å bli "featured" i App-butikken. Dette, leser vi betød en dobling i antall brukere, fra 30.000 brukere før fremmingen, til 70.000 brukere etter en uke.
På App-store finner du i øyeblikket Mathias Mikkelsens app Timely på førsteplass i kategorien gratis på Næringsliv. Bra jobbet! For dette handler om jobb, ikke flaks. Flaks også, men flaksen kommer bak jobb, og er nær irrelevant uten jobb. Få om noen bare lykkes. Men enkelte lykkes, og da er det noe bak hva og hvordan de gjør ting. Vi leser Mikkelsens egne ord om dette fra artikkelen:
"Lag noe sabla bra. Alt annet faller sammen hvis man ikke lager noe som er ordentlig bra. Så lenge det er på plass, så må man tenke kreativt. Hva er det du må si for at de ser appen i riktig lys? Hva er det som faktisk er så bra med dette, og som også passer med Apple sine verdier og mål? Og hvordan kommer man seg faktisk "inn" slik at de faktisk ser ordentlig på appen og vurderer den?".
God markedsføringstenking dette. Litt artig å se også hvordan han tenker seg inn i verdikjeden han er og må være en del av når han satser på det produktet han gjør. Apple bestemmer, så da må du tilby noe som passer også for dem i tillegg til kundene der ute.
Artig når nordmenn lykkes "der ute"....
Etiketter:
behov,
distribusjon,
forbrukeratferd,
karriere,
kommunikasjon,
konkurranse,
markedsplan,
merkevare,
netthandel,
nyhet,
posisjonering,
praktisk markedsføring,
produktutvikling,
salg,
visjon,
økonomi
fredag 14. november 2014
Om merker og differensiering
Gullfisk er reklamesymbol... |
Nå er det enda en som hiver seg på og kommenterer. Det er Bjørn Dahl i firmaet MEC. Hans konklusjoner er at Alf Bendixen og Morten Kjærnes har litt rett og tar litt feil.
Det som er interessant er hans kjennetegn på effektiv merkevarekommunikasjon som han kaller "The Meaningfully, Different and Salient Framework".
Trykk på lenka. Les! Kommenter gjerne under, om du har synspunkter.
torsdag 13. november 2014
Lavere sykefravær i SAS
Vi har lest om SAS - Scandinavian Airlines System, som forkortelsen betyr. Flyselskapet som har hatt trøbbel i det siste. For et par år siden spekulerte mange om det var mulig å unngå konkurs. Nå meldes det om lavere sykefravær i SAS. Hvordan kan det ha seg?
I en sak på hegnar.no leser vi om at SAS opplever redusert sykefravær. De ansatte måtte for å unngå konkurs gå med på lengre vakter og lavere lønn for å bidra til at selskapet skulle holde seg på vingene. De tillitsvalgte fryktet for at sykefraværet skulle bli enda høyere. Det motsatte skjedde. Hvordan kan det forklares?
I en organisasjon kan man måle hvordan det står til i det som kalles affektiv organisasjonsforpliktelse, i hvilken grad en har et følelsesmessig forpliktelsesforhold til jobben sin. Sykemeldinger, turnoverintensjon og tegn til ekstrarolleatferd kan fortelle noe om motivasjon i en organisasjons medarbeidere.
Ekstrarolleatferd er atferd hvor mennesker gjør mer enn hva som er formelt forventet av dem, for å bidra til organisasjonens og menneskene i dens beste. Turnoverintensjon er når folk har intensjon om å slutte, enten i avdelingen, virksomheten eller stillingen sin.
Det har av og til vært antydet at ansatte kan ha en tendens til å være forsiktig med å være borte fra jobben hvis det kan sette arbeidsplassen eller bedriften i fare på kort sikt. Sykefravær er litt følsomt, for er man syk må man kanskje ha fravær. Men man ser at fraværet varierer. Det varierer hvor syk folk er eller hvor fraværende de er ihvertfall.
Tendensen til lavere fravær på grunn av hensyn til arbeidsplassen knyttes oftest til perioder med høy ledighet. I en studie av over 88 tusen arbeidstakere ble det i 1995 funnet at kvinner er mer fraværende enn menn. Videre at sykefraværet øker med alderen. Ansiennitet (hvor lang tjenestetid man har) i en bedrift og lengde på utdanning har demper også sannsynligheten for et sykefravær. I den samme undersøkelsen fant man sammenheng mellom inntekt og sykefravær. Høyere inntekt ga større sannsynlighet for fravær. Effekten var avtakende, og nådde et maksimumspunkt ved ca. 235 000. Når inntekten øket ut over dette, falt sannsynligheten for fravær igjen. Vendepunktet for inntektseffekten tilsvarte omtrent det nivået der det er en avkorting i sykelønnsutbetalinger grunnet inntektsbegrensning. Tegn tyder derfor på at folk tilpasser sykefravær til en viss grad til velferdsordninger knyttet til dette.
Man kan altså tenke seg at sykemeldinger altså går andre veien, når det trengs. Hvis man føler at nå er det viktig at vi står på for å redde arbeidsplassen, kan dette ha effekter på sykefraværet. At dette skjer paralelt med nedgang i ytelser (lavere lønn og lengre tid) betyr muligens at det er tegn til den indre motivasjonen vi ser her, i motsetning til den ytre -. Den indre motivasjonen er den som driver oss til innsats, fordi vi har lyst. Den ytre motivasjonen kan vi kalle byttemotivasjonen. Jeg gjør noe hvis jeg får noe... mer! Den kjipe motivasjonen altså. Den som snus til at, "jeg får for lite så jeg gidder ikke". Den indre motivasjonen derimot, den er mer bestandig og varig.
Man kan også tenke seg at endringer i arbeidsstyrken har skjedd i SAS i forbindelse med dårlige tider, at en del har fått tilbud om å slutte eller pensjonere seg for eksempel. Slike ting kan også ha effekter på fraværet.
Og så kan det også tenkes at dårligere tider tvinger ledere til å være mer støttende og deltakende. Dette kan også ha effekt på hvor indre motivert medarbeidere blir, og dermed slå ut i lavere sykefravær.
Kilde: http://www.magma.no/hva-kan-forklare-det-oekte-sykefravaeret, ikke lagt som lenke siden det ikke forventes på dette nivået at man skal kunne lese og forstå dette.
Interessant er det ihvertfall, årsaker til fravær eller nærvær...
I en sak på hegnar.no leser vi om at SAS opplever redusert sykefravær. De ansatte måtte for å unngå konkurs gå med på lengre vakter og lavere lønn for å bidra til at selskapet skulle holde seg på vingene. De tillitsvalgte fryktet for at sykefraværet skulle bli enda høyere. Det motsatte skjedde. Hvordan kan det forklares?
I en organisasjon kan man måle hvordan det står til i det som kalles affektiv organisasjonsforpliktelse, i hvilken grad en har et følelsesmessig forpliktelsesforhold til jobben sin. Sykemeldinger, turnoverintensjon og tegn til ekstrarolleatferd kan fortelle noe om motivasjon i en organisasjons medarbeidere.
Ekstrarolleatferd er atferd hvor mennesker gjør mer enn hva som er formelt forventet av dem, for å bidra til organisasjonens og menneskene i dens beste. Turnoverintensjon er når folk har intensjon om å slutte, enten i avdelingen, virksomheten eller stillingen sin.
Det har av og til vært antydet at ansatte kan ha en tendens til å være forsiktig med å være borte fra jobben hvis det kan sette arbeidsplassen eller bedriften i fare på kort sikt. Sykefravær er litt følsomt, for er man syk må man kanskje ha fravær. Men man ser at fraværet varierer. Det varierer hvor syk folk er eller hvor fraværende de er ihvertfall.
Tendensen til lavere fravær på grunn av hensyn til arbeidsplassen knyttes oftest til perioder med høy ledighet. I en studie av over 88 tusen arbeidstakere ble det i 1995 funnet at kvinner er mer fraværende enn menn. Videre at sykefraværet øker med alderen. Ansiennitet (hvor lang tjenestetid man har) i en bedrift og lengde på utdanning har demper også sannsynligheten for et sykefravær. I den samme undersøkelsen fant man sammenheng mellom inntekt og sykefravær. Høyere inntekt ga større sannsynlighet for fravær. Effekten var avtakende, og nådde et maksimumspunkt ved ca. 235 000. Når inntekten øket ut over dette, falt sannsynligheten for fravær igjen. Vendepunktet for inntektseffekten tilsvarte omtrent det nivået der det er en avkorting i sykelønnsutbetalinger grunnet inntektsbegrensning. Tegn tyder derfor på at folk tilpasser sykefravær til en viss grad til velferdsordninger knyttet til dette.
Man kan altså tenke seg at sykemeldinger altså går andre veien, når det trengs. Hvis man føler at nå er det viktig at vi står på for å redde arbeidsplassen, kan dette ha effekter på sykefraværet. At dette skjer paralelt med nedgang i ytelser (lavere lønn og lengre tid) betyr muligens at det er tegn til den indre motivasjonen vi ser her, i motsetning til den ytre -. Den indre motivasjonen er den som driver oss til innsats, fordi vi har lyst. Den ytre motivasjonen kan vi kalle byttemotivasjonen. Jeg gjør noe hvis jeg får noe... mer! Den kjipe motivasjonen altså. Den som snus til at, "jeg får for lite så jeg gidder ikke". Den indre motivasjonen derimot, den er mer bestandig og varig.
Man kan også tenke seg at endringer i arbeidsstyrken har skjedd i SAS i forbindelse med dårlige tider, at en del har fått tilbud om å slutte eller pensjonere seg for eksempel. Slike ting kan også ha effekter på fraværet.
Og så kan det også tenkes at dårligere tider tvinger ledere til å være mer støttende og deltakende. Dette kan også ha effekt på hvor indre motivert medarbeidere blir, og dermed slå ut i lavere sykefravær.
Kilde: http://www.magma.no/hva-kan-forklare-det-oekte-sykefravaeret, ikke lagt som lenke siden det ikke forventes på dette nivået at man skal kunne lese og forstå dette.
Interessant er det ihvertfall, årsaker til fravær eller nærvær...
onsdag 12. november 2014
Herlig reklamefilm
Fra filmen - produktet demonstreres |
Filmen foregår på et nokså classy sted. Problemet er at det er lite Nespresso igjen. Gentlemannen Clooney bytter bort skoene for Nespressokapselen, så han må nok være ganske kaffetørst. Men han er en ekte gentleman, ørlite lik en James Bond type. Så Nespressoen går videre. Se filmen ved å følge lenken.
Filmen fikk jeg rett i eposten. Med andre ord kan film brukes uten svært store mediekostnader. Jeg kjenner ikke hvordan de har tenkt å vise filmen utover youtube. Kan være den skal vises flere steder.
Filmen avsluttes med What else? - ingen overvinnelse for stor for å oppnå en kopp Nespresso. Her demonstreres bruk av kaffemaskin, produktets skummende særpreg, og at det er verdt å gjøre hva det skal være for. I tillegg så smitter glorien av disse skuespillerene over.
Du blir litt Clooney av en kopp Nespresso?
tirsdag 11. november 2014
Skrivefeil eller hva?
Produsentens eget bilde |
Dermed fikk de masse oppmerksomhet og oppstyr rundt et produkt det ikke er lov å reklamere for.
Så laget de en plakat som ser ut som du kan se - de klinker til og utnytter tabben...
hvis det er en tabbe da...
mandag 10. november 2014
Uenighet blant reklamefolk
Rosser Reeves, mannen bak USP-begrepet |
Under overskriften "Bendixen tar feil", kan vi lese Morten Kjærnes fra Bates fyre løs mot synspunktene jeg refererte i en sak tidligere på bloggen her.
Kjærnes' poeng er at det er effektivt å yte på såkalte drivere. Han tallsetter også dette:"Merker som evner BÅDE å være differensiert OG som leverer relevant og emosjonelt på en av driverne, har en økt merkevareverdi på hele 75 prosent."
Han argumenterer for at USP kan skapes og ligge i kommunikasjonen. USP er en forkortelse for unique selling proposition (også referert til som unique selling point). Det er altså differensieringens punkt. Det du er unik på for kunden, og som gjør at ditt merke vinner salget. Det kan være pris, kvalitet, knyttet til et opplevet særpreg - ingen Kims ingen kos... For Kim har (eier) kosen. (i Sverige er det mys med Olw).
Og så svarer jaggu denne Bendixen igjen, og jeg synes faktisk hans tanker også er verdt å låne øre til. Når to diskuterer og er uenige, betyr det da at den ene av dem (bare) tar feil? Tviler på det.
Du får lese og selv ta stilling til hvem du tror mest på.
fredag 7. november 2014
Nettavisen får kritikk
Grenselinjen mellom redaksjonell omtale og reklame er ikke alltid tydelig. Man kan få inntrykk av at dette er noe det spekuleres i. Hvor lurt er det?
Saken er beskrevet på kampanje.com, som er opptatt av slikt.
Man kan kritisere dette fenomenet ut fra to helt ulike perspektiver.
I saken leser vi om "vær varsom plakaten", pressens egne etiske regelverk for hvordan pressen bør opptre for å kunne ivareta en uavhengig og kritisk rolle, og få tillit og kunne ivareta den samfunnsrollen pressen har. Saken du ser illustrert her som lettbent underholdningsstoff om shopping er ikke redaksjonelt om "shopping" det er betalt "annonse". For trykker du deg videre så kommer du til en nyhetssak med en smal liten linje som heter "Kommersiell markedsføring", men det ser ellers ut som en nyhetssak. Saken som leder deg dit er kun merket shopping.
De er derfor klaget inn for pressens egne Pressens faglige utvalg (PFU).
Dette er pressens perspektiv. Det strider mot pressens egne etiske normer. Det ødelegger for pressen selv. Folk mister tiltro til pressen generelt, og til mediet som gjør slik spesifikt. For mediet er dette ødeleggende. De blir mindre attraktive som annonsemedium på sikt av dette, og ingen stoler på dem. Ikke særlig lurt altså.
Det andre perspektivet er for den som driver med markedsføring. Det er nemlig heller ikke lov å være utydelig på hva som er reklame. Er noe markedsføring, skal det være tydelig. Dette er lovfestet i markedsføringsloven.
Så tvilsomheter kan ses på fra ulike perspektiver.
Saken er beskrevet på kampanje.com, som er opptatt av slikt.
Man kan kritisere dette fenomenet ut fra to helt ulike perspektiver.
I saken leser vi om "vær varsom plakaten", pressens egne etiske regelverk for hvordan pressen bør opptre for å kunne ivareta en uavhengig og kritisk rolle, og få tillit og kunne ivareta den samfunnsrollen pressen har. Saken du ser illustrert her som lettbent underholdningsstoff om shopping er ikke redaksjonelt om "shopping" det er betalt "annonse". For trykker du deg videre så kommer du til en nyhetssak med en smal liten linje som heter "Kommersiell markedsføring", men det ser ellers ut som en nyhetssak. Saken som leder deg dit er kun merket shopping.
De er derfor klaget inn for pressens egne Pressens faglige utvalg (PFU).
Dette er pressens perspektiv. Det strider mot pressens egne etiske normer. Det ødelegger for pressen selv. Folk mister tiltro til pressen generelt, og til mediet som gjør slik spesifikt. For mediet er dette ødeleggende. De blir mindre attraktive som annonsemedium på sikt av dette, og ingen stoler på dem. Ikke særlig lurt altså.
Det andre perspektivet er for den som driver med markedsføring. Det er nemlig heller ikke lov å være utydelig på hva som er reklame. Er noe markedsføring, skal det være tydelig. Dette er lovfestet i markedsføringsloven.
Så tvilsomheter kan ses på fra ulike perspektiver.
torsdag 6. november 2014
Smart prisøkning?
1 kg hvetemel på boks fra Møllerens |
I denne saken bringer Handelsbladet nye opplysninger som illustrerer tenkingen rundt dette. Møllerens lanserer ny boks med mel. Boksen inneholder en kilo, men er som du ser av bildet ikke svært ulik størrelsen på 2 kilos boksen.
Her ser du ettkilosboksen og tokilosposen satt ved siden av hverandre. Begge koster her 19 kroner og litt. Posene med samme mengde som boksen sto i denne butikken i reolen tvers over, altså ikke ved siden av boksene. Om dette er tilfeldig er ikke godt å si... Man stusser ikke stort over at det ene er dobbelt så dyrt.
Som vi leser i saken fases kilosposene så ut. De er en del billigere - rundt 12 kroner. Dermed er prisene økt på en måte man ikke merker så godt. Møllerens har også konkurrenter. Spennende å se hvordan de tilpasser seg muligheten til å øke prisene litt de også nå. De følger helt sikkert nok godt med.
Prisøkninger er spennende saker. Det handler om psykologi - hvordan man gjør det. Hvordan man opplever det. Det er få som grunner over melprisen andre steder enn i butikken. I tillegg, de prisbevisste tar kanskje tokilosposen? Kanskje kommer det en litt dyrere boks for den også snart. Juleposen med mel har ihvertfall kommet, som du kan se av bildet.
Så blir det kanskje det billigste melet i pepperkakene i år?
onsdag 5. november 2014
Sjarmerende lokalt produkt
Bilde Victoria W. |
Fikk tips om dette ganske kule produktet. - Noe for bloggen? Definitivt!
Og hva er greia? - Litt av hvert. Se på måten det er mulig for et lokalt produkt å posisjonere seg og profilere seg på. Posisjonering handler om hvilke assosiasjoner du ønsker at skal være knyttet til ditt produkt. Hvilken plass forbrukere gir ditt produkt i forhold til andres (nokså) like produkter. Viktig for en merkevare! Hva har de gjort med honningen sin her?
Både i forhold til design, utsalg (plass), tilleggsprodukt (buff) har Meråkerhonning her gjort noen grep - kjøper du to honningtuber får du en buff for eksempel.
Tidligere var det å tilby en vare som ikke har med selve produktet for å påvirke salget ikke lovlig, det ble kalt tilgift. Men med lovendringen som skjedde da markedsføringsloven ble revidert i 2009 og tilpasset EUs regelverk ble dette lovlig. Sjelden har vi vel sett et så godt tilpasset tilleggsprodukt - treningsrelatert og utforming som passer med utformingen på selve produktet. Kjøp to få en buff! Argument for å prøve og kjøpe produktet? Ja.
Ellers er nyheten på salgsstativene at honning kommer på tube blåst opp. Usikker på hvor unikt og spesielt det er. Er dette det de er best på? Eller burde de kjørt enda mer på Meråker-honning - energi fra et energisk sted. "Nyhet" er ellers en av de ordene som selger. Bra ord til bruk i markedsføring.
Legger merke til at de posisjonerer seg med lokale idrettsnavn. Niklas Dyrhaug og Marthe Kristoffersen. Sikkert kjente navn. Men jeg har bare muligens hørt navnene før...
Usikker på om jeg er i målgruppa? Like fullt - Meråkerhonning har altså et nettsted, og markedsaktiviteter - distribusjon i Coop - som høres ut som et fornuftig valg ut fra at de har etablert seg lokalt.
Bilde Victoria W. |
De har laget salgsstativer i papp ser det ut til, buffer - et produkt som er relevant og profilerer dem i bruk.
Veldig mye her som stemmer med planmessig god markedsføringstenking. Man trenger verken være helt unik eller original. Det viktige er at man må bare finne noe man leverer på - som er viktig, hvor man kanskje er best - noe som teller!
Litt usikker på om de har valgt energi eller tube som det de skal vinne konkurransen på når det gjelder salgsstativene her. Tube er vel litt lett å angripe? - Hvem kan ikke lage det, og vips så er de historie, som liten konkurrent, om det er hele idéen. De bør vel ha noe mer?
Tror jeg heller ville spunnet på det lokale og på energien i Meråker. Det er noe med Meråker og ski. Det fornemmer biene kanskje? Og lager ekstra energirik honning. For det er jo et faktum at det kommer gode talenter fra området... Og hvis de henter sin energi i Meråkerhonningen...? Så får heller tuben komme som den naturlige måten å servere dette på - fordi det er praktisk for nettopp energihonning?
Enig? Uansett - når vi ser en slik historie bør vi tenke - hvordan ville jeg gjort det - hvordan ville jeg grepet markedsføringsutfordringen an?
Kanskje som Energihonningen fra Meråker? Og det ser det ut som de har gjort på nettsidene. Det tror jeg er veldig lurt. Hva tror du?
Det er lov å ha ulike meninger om dette.
Takk til Victoria W. for utmerket idé til sak ihvertfall! Får oss til å tenke!
tirsdag 4. november 2014
Du må ikke være unik
Seglet til Nidarholm fra 1280 |
Godt å vite. Mange tror nemlig man må finne på det helt unike. Ingen reklamekampanje som ikke er helt unik vil lykkes, tror noen. Bendixen argumenterer med at det må den ikke være, den må bare være best. Hans eksempel er Munkholm - alkoholfri øl. Han viser til en kampanje han hadde ansvar for, hvor idéen var noenlunde den samme som Clausthaler hadde. Munkholm hadde oppmerksomhetsverdi, og troverdighet, og de tok kanskje en litt annen kundekategori enn Clausthaler. For han skiller mellom de lojale og de indifferente (likegyldige til merke). Og så sier han at det ikke er noe problem om man lager litt reklame også for konkurrenten. Det viktigste er at man selger nok selv.
Man må levere best på det viktigste - en god historie, og et godt produkt. Ikke nødvendigvis best. Merket inneholder mer enn boblende alkoholfritt øl, det inneholder assosiasjoner. Merket. Det du forbinder med det. Og så argumenterer han for implisitt kommunikasjon. Si det gjennom metaforer (bilder) - de husker folk.
Og reklamen bygde på en historie som var spunnet rundt det gamle klosteret på Munkholmen, eller Nidarholm som det het tidligere. Historisk korrekt - neppe. Men kunne kanskje være det nok til at det danner seg bilder. Munker har nemlig hatt en sentral rolle som ølbryggere i Europa. Det finansierte klosterdriften, og denne næringen har i Belgia og Nederland overlevd blant munker helt til våre dager. Så helt ut av det blå er ikke historien. Nok troverdig og lokal norsk.
Interessant å lese slike erfaringer ihvertfall.
mandag 3. november 2014
Tesla utkonkurrert av Tesla?
Faksimile - Teslas emblem |
Salget har nemlig floppet helt kan vi lese i en sak på abc-nyheter. Dermed kan det virke som om Tesla har utkonkurrert seg selv. Det er 3.570 leverte Tesla i år. I mars var salget på sitt høyeste med 1.493 registrerte biler på en måned. Fra og med juli har tallet vært nede i under 200. I oktober endte det på under 40 nye Teslaer. Den nye og råe firehjulstrukne modell D skal være klar til levering fra februar, og før det tar nok ikke salget seg opp.
Og så møter Tesla et annet problem samtidig, som blir spennende å se hvordan de håndterer. De selger nye biler, uten å ta brukte i innbytte. Dette er ikke veldig problemløsende for folk. Det betyr at du må selge bilen din selv. Dernest må du, om du vil ha Tesla igjen, bestille ny. Enten blir du da sittende med to Teslaer, eller så må du selge den gamle i et marked med mange brukte Teslaer, for så å greie deg uten, eller kanskje leie en i mellomtiden. Kort fortalt - ikke særlig praktisk løsning. Bil er for mange fravær av heft og prakk. Dette er derimot så nært du kommer heft og prakk og risiko for å tape penger du i praksis kan komme. Så dette må bare Tesla finne en løsning på. Og det jobber de med leser vi i en annen sak på samme nettsted.
Og det er det trolig god grunn til...
Abonner på:
Innlegg (Atom)