fredag 8. august 2014

Med pris som markedsføring

Illustrasjon - Helsedirektoratets snuskampanje
De fleste vet nok at det ikke er lov å annonsere for tobakk i ulike former.

Dette følger av tobakkskadeloven. Denne fastsetter forbud mot å reklamere med tobakk og mot sponsing.

Som du som er interessert i markedsføring sikkert har fått med seg snakker vi om noen hovedkategorier av hva man kan gjøre noe med for å påvirke salget. Vi kaller disse for konkurransemidler og deler dem inn i fire eller fem hovedområder, som alle begynner på P, slik at de blir lett å huske (ganske lett ihvertfall). Dette er:

Produktet - ulike vrier man kan gjøre med produktet, hvordan dette pakkes eller presenteres, hvilke egenskaper og tilleggsverdier det gis, for eksempel hva man får med. Mange som selger spillkonsoller legger for eksempel med ekstra fjernkontroll eller ett eller flere spill, filmer eller frie abonnementer for å strømme filmer. Ekstrautstyr og oppgraderinger, design - mye forskjellig som er knyttet til produktet altså kan gjøre en forskjell på hvor vellykket markedsføringen blir.

Plassen - hvor man selger produktene, åpningstidene, tilgjengeligheten, leveringstiden, kanskje leverer man hjem på døra? Alt man gjør rundt sted og distribusjon er med på å skille deg fra dem som gjør det dårligere. Det er ikke alltid et poeng, men for noen produkter er det her forskjellen på suksess og ikke suksess ligger.

Påvirkning - Måten man driver å påvirker folk, direkte eller gjennom andre, gjennom reklame, salgfremmende tiltak og tilstelninger rundt omkring, personlig kontakt i salget, reklame og påvirkende omtale man skaffer seg gjennom ulike kanaler og medier. For en del bedrifter og organisasjoner står slaget om kunden gjennom kampen om oppmerksomheten i medievirkeligheten.

Personale - skilles ofte ut som et eget felt som begynner på P, men kan også ses under de fire andre, for eksempel under påvirkning og salg.

Prisen - hvordan man setter prisen påvirker salgssuksess. Og det er det vi ser i en sak i Handelsbladet om snussalg på Øyafestivalen. "For å være greie" har snusleverandøren solgt snus billig på festivalen. Sikkert vel vitende om at dette er et sted hvor folk "chiller" og koser seg, og nyter både det ene og det andre. Skal du påvirke folks handlingsmønster framover så start med å få de til å gjøre noe. Hva man selv gjør er en av de sterkeste faktorer i å forutse hva man vil komme til å gjøre framover. Og det er naturligvis det snusleverandøren vet, få folk i gang ved å la det være billig en stund - for eksempel på en festival, så vil de kjøpe det videre når det er dyrt senere. Det er ikke lov å annonsere for produktet, men annonser er altså ikke alt - det er bare ett av flere konkurransemidler.

Og i saken som nevnt kan vi lese at Helsetilsynet er "på saken". Det er ikke så lett å lovregulere noe "smarte" markedsføringsfolk prøver å gå rundt. De jobber jo med å selge snus...

Snusfornuftig, snus(k) - eller hva?

torsdag 7. august 2014

Inglorious Fruit

Faksimile fra filmen, rart eple
Inglorious Friut er frukt som selges billigere, fordi de ikke ser helt tipp topp ut.

Det er den store franske matvarekjeden "Intermarché" som har kommet på idéen. Selge rart utseende frukt som egen label - produktmerke; inglorious fruit. 30% billigere, og utradisjonelt utseende. Men samme smaken. Kjempeomtale i mediene og oppmerksomhet i sosiale media. Vips utsolgt.

Se skrytevideoen på youtube om du ikke har sett den allerede. Smart idé. Innhold er ikke så dumt å ta med eller legge til grunn for en forretningsidé.

Billigere, ta ansvar for matvaresituasjonen - unngå at mat kastes. Sterke budskap som folk skjønner.

Smart eller hva?


onsdag 6. august 2014

Dyrt med mobil

Illustrasjon Telenor
Telenor er et norsk selskap. Er det derfor det er dyreste priser i Norge?

I denne saken fra DinSide kan du lese en sammenligning av prisene i Norge i forhold til våre naboland. Man kan også lese forklaringene på hvorfor. Det er nemlig dyrere å bygge ut i Norge, hevdes det. I tillegg har Telenor funnet ut at et lavere nivå er et riktig nivå for Norge, leser vi...

Stemmer dette? Eller kan man forstå det på andre måter? Pris er noe man setter på et produkt. Dette kan være en vare eller en tjeneste. Og så er prisen man setter et forslag til betingelser for en avtale om kjøp. Hvilken pris man kan sette avhenger av flere ting. Konkurransen er et av dem. Ved sterk konkurranse vil prisene vanligvis falle. Dette kan være en av forklaringene på Telenors prissetting. De har nokså lav konkurranse. Videre vil oppfattet byttekostnad gjøre at man aksepterer høyere priser. Dette er en form for vanetenking. "Orker ikke styret med å bytte". Vil beholde nummer og kontakter, og ikke få masse styr med det, kan være slike forhold som gjør at man ikke bytter. Dette ser man også er tema i kampanjer fra konkurrenter, som for eksempel OneCall. De legger vekt på at det ikke er noe ork å bytte. "Vi hjelper deg med det" - tone er budskapet.

Dessuten kan det være skepsis til mindre selskaper. Stort firma kan virke trygt. Dermed kan stort firma ta noe større priser. At et firma er stort betyr ofte også at konkurransen er mer konsentrert. Konkurrentene blir ikke likeverdige. Når det gjelder prisene i telebransjen ser vi også at de er vanskelige å sammenligne, hva får man egentlig av dekning og fart? I tillegg er prisen ofte tilslørt i prisen til en ny mobil. Teleselskapene ønsker rett og slett å utydeliggjøre prisene. Du lures til å gjøre et kjempekjøp på en ny mobil, og så betaler du senere på den så den ikke blir noe godt kjøp allikevel. Du får opp prisinformasjon for totalpris, men det er ikke akkurat vektlagt.

I den omtalte saken ser vi også et eksempel på prisdifferensiering. Ulik pris kan tas i ulike markeder, når markedene er atskilte, og det er lite kontakt mellom dem. Problemet for blant annet Telenor nå er at det er en del kontakt mellom markedene. Det er informasjon som er mulig å finne, og folk leser om dette. Kanskje de ergres over det. I så fall kan en villighet til bytte av leverandør bygge seg opp. Fordi firmaet blir oppfattet som for grådig. Det kan de altså tape på, på sikt. Og dette er alltid avveiningen når man setter priser. Det kan være fristende å sette så høye priser som mulig. Men er det lurt? Høye priser betyr også at det er mer attraktivt å etablere seg i bransjen for nye. Så de som har høye priser vil lettere oppleve tilvekst av konkurrenter eller nye måter å få dekket behov. Som jeg har skrevet før på denne bloggen er ingen behov knyttet direkte opp til et produkt. Folk trenger ikke telefon, de trenger å holde kontakt. Hvis annen teknologi gjør det bedre er telefonen ferdig. Sånn er det.

Så telefon eller ikke telefon er et spørsmål - Telenor eller ikke et annet...

tirsdag 5. august 2014

Dyrt og mye

Illustrasjon fra Tine mediebank.
Som regel er det slik... Dette er en måte å tenke på, en slags tankemessig forenkling.

Vi legger til grunn en sammenligning med tidligere når vi oppfatter verden rundt oss. På den måten kan vi oppfatte og forstå nye situasjoner raskt. Men det lurer oss også. Fordi det behøver slett ikke være slik det var tidligere, slik vi så raskt har en tendens til å vurdere det som.

Et slikt eksempel kan vi lese om i Adressa. Det handler om Tine yoghurt. Store begre bruker å være billigere, det er noe alle vet. Men det viser seg å ikke stemme. Det at det skal lønne seg å kjøpe stort, stemmer ikke.

Vi kan lese PR-rådgiver Veronika Skagestad i Tine sin forklaring på dette. Det er nemlig det at små yoghurter selger så bra at det blir rasjonelt og billig å pakke dem, selv om man må ha både beger, lokk og papp rundt. Mer konkurranse og prispress på de små begrene anføres også som en grunn. Og at det er gledelig for barnefamilier.

Jeg vet ikke helt om jeg "kjøper" forklaringene. Konkurransetilsynet virker heller ikke som de er overbevist, der de følger nøye med hvordan matbransjen driver. Det er nemlig få og store aktører i matbransjen. De har vel ikke allverdens å tjene på noe særlig konkurranse.

En måte å få inn mer penger på er å skru opp prisene, i alle fall der en prisoppgang fører til en prosentvis mindre nedgang i mengde enn den prosentvise oppgangen i pris. Denne prisfølsomheten kaller vi priselastisitet, og styrer nok mange beslutninger om pris. Hvis for eksempel solgt mengde faller med bare 1% hvis du øker prisene med 5%, så vil det jo kunne ses på som lurt å øke prisene litt, siden etterspørselen ikke er tilsvarende følsom som prisendringen skulle tilsi. Dette sier ikke nødvendigvis noe om lønnsomhet, men inntekt er nå den ene siden av lønnsomhet. Den andre heter kostnader. Hvis inntektene er større enn kostnadene, så tjener du penger. Hvis inntektene øker, uten at kostnadene øker like mye, så tjener du mer penger. Slik er det. Det vet Tine også.

Vi får litt innblikk i tankegang bak prissetting ihvertfall av denne saken.

Så får vi heller vurdere hva vi tror på av grunner...

mandag 4. august 2014

Hold bedriften liten

Illustrasjonsfoto - Toms sko
Dette er rådet til etablereren av Toms-sko, Blake Mycoski. Ifølge Financial Times er firmaet i dag verdt rundt 600 millioner dollar, nærmere 3,5 milliarder kroner. Ikke helt lite altså. Men tankegangen er det verdt å merke seg.

I denne saken fra vg.no sin  Min mote, kan du lese om idéen bak skoene du sikkert har lagt merke til. Og idéen baserer seg på: Kjøper du et par med sko fra Toms, gir selskapet et par sko til et trengende barn. Dette er selvsagt ikke kommersialiseringsidéen - ideen som skal få pengene til "å renne inn", og det er kanskje også det viktige. De riktig suksessfulle starter ikke bare med et griskt - hit med penga, de starter med en viss substans. De vil få til noe. Merk deg det. Få til noe.

Hvis du skal få til noe, må du vite hva du ønsker, og så kan du tenke videre hvilke grep er de lureste i for å få til det da. Da tenker man "mål - middel". Det vi gjør skal være en naturlig konsekvens av hva vi vil. Når man har en vilje, finner man ofte en vei - en lurere vei enn andre. Markedsføring består av valg. Masse ting man kan gjøre. Spørsmålet blir da, skal vi gjøre dette eller dette? Skal vi satse på annonser, messer, nettsider, events, pr-stunt, personlig salg, høy pris, lav pris, bred distribusjon eller smalere, skal vi ha tilbud eller ikke, skal vi ha reklamefilmer, skal vi satse på sosiale nettverk, skal vi gjøre som mobilselgere å gi bort dyre produkter "gratis" og binde kundene til måndtlige betalinger, eller hvordan skal vi legge opp forretningskonseptet vårt? Hvordan skal vi lykkes - kort sagt?

Interessant å lese om Toms. De har omtrent ikke brukt penger på markedsføring, leser vi. Mange som lykkes med markedsføring tenker slik. De bruker ikke penger som fulle sjøfolk, men satser på ting som virker, og så kommer man over i faser hvor man har bedre råd etterhvert, som åpner opp for å tenke nye og større tanker, som også kan koste mer. Det er også interessant å merke seg at det ofte også er et etisk grunnlag bak mange av dem som gjør det godt. Skal du lykkes lenge, er dette noe du kan bruke og "flyte på". Og så er forretningsfolk også mennesker. Og de fleste er vel nokså ålreite, og opptatt av å ta vare på verden.

Man bør ihvertfall være det.