onsdag 30. april 2014

Flytoget vinner igjen

Årets Norsk kundebarometer er igjen offentliggjort. Dette er en måling BI driver årvisst, og måler kundenes fornøydhet med bedrifter de er aktive kunder hos.

Øverst finner vi nok en gang Flytoget, med et fornøydhetsmål på 86,2. På topp-ti listen finner vi interessant nok tre bilmerker:
på tredjeplass Toyota med 83,3, på sjuendeplass BMW med 82,3 og på niendeplass Skoda med 81,8. Det kan være rimelig å spørre seg - hva forteller tallene? Og hva betyr det for firmaene som får de? En god bedømming er gunstig naturligvis. At kundene er fornøyd vil trolig bety at de i sterkere grad vil ønske å kjøpe samme merke igjen, og det betyr penger i kassa for leverandøren på sikt.

For et par år siden lanserte firmaet Leaseplan en alternativ utregning i denne saken på Hegnar.no. De skrøt på seg at de ikke opererte med uttalt vilje til handling (synsing) men derimot hva folk gjorde (ihvertfall noen folk). De ble hardt kritisert for to ting: 1) Troverdighet, de er eid av Toyotas kvasse konkurrent Volkswagen, som også eier Skoda og Audi og 2) De hadde et meget lite og diskutabelt tallgrunnlag. Når en slik sak lages bør man også sjekke dem som ikke gjør det så bra, altså Toyota. Det fikk Hegnar journalistisk kritikk for.

Men så til konklusjonene: I denne alternative saken opererte de med et forholdstall, som kunne være nokså interessant; Nemlig kunder man tar fra andre leverandører på en brøkstrek over kunder man mister til andre leverandører. Etter dette regnestykket mente VW-eide Leaseplan at Toyota fikk skrale 0,2, mens deres egen Skoda fikk 3,5. Klart beskrevet Toyota lekker kunder. Skoda tar kunder. Redselstall for Toyota altså. Men det var før kritikken mot tallmaterialet:

"Grunnlaget for undersøkelsen er 82 "frie" firmabilbrukere som valgte Toyota gjennom LeasePlan i 2008, hvor 33 prosent av dem valgte en ny Toyota i 2011. I alt ble det solgt 15.000 nye Toyota personbiler i 2008, hvorav 4.600 "i næring" (Kilde OFV).
- Ifølge det Volkswagen-eide biladministrasjonsselskapet skal dette marginale utvalget gi publikum "et usminket bilde av hva som rører seg i firmabilmarkedet og gir god innsikt i helsetilstand og utvikling for de viktigste merkene", sier adm. direktør Lars-Erik Årøy i Toyota Norge.
- En slik påstand kan vi bare trekke på skuldrene av, men vi skylder våre forhandlere og ansatte å si ifra hva vi mener. Årøy bekrefter at Toyota har hatt en avtale med LeasePlan i mange år, men at leveransene har vært dominert av varebilen Hiace og kommuneavtaler.
- Den såkalte "frie" delen av firmabilmarkedet har vært marginal for Toyota, sier Årøy.
- Den slags lettvinte sensasjonsoppslag som LeasePlan serverer, provoserer våre ansatte og forhandlerne. Utvalget de baserer seg på er knøttlite, og alle vet at faktorene som påvirker salg i biladministrasjonskanalen er mange. Å kalle dette et "barometer" er ikke seriøst, sier Årøy."

Å vurdere tall og talls betydning er ikke alltid så lett viser det seg. Det er meget viktig å være klar over for en som skal drive med markedsføring, Ikke alle tall er så pålitelige som de gir seg ut for. Men tall virker sterkt på oss. Som klare fakta gjerne. Men selv tall må vurderes.

fredag 25. april 2014

Mer fair trade

Fairtrade - rettferdig handel er økende i Norge. Handelen med Fairtrademerkede varer økte med 9% i fjor.

Dette kan vi lese i en sak i Handelsbladet på nett. Det ser dermed ut til at det kan være en forretningsmuliget; Å satse på rettferdig handel.

Det finnes altså folk "der ute" som ønsker å bidra gjennom sitt forbruk til en bedre verden. Du kan lese mer om fairtrade-ordningen på disse sidene.

Som du vil se så er det mange produsenter og mange produkter. Så det å satse på noe slikt vil på ingen måte være helt unikt, og som man lykkes med i seg selv. Det vil dermed mer være med på å avgjøre hvilket omdømme du ønsker å gi din virksomhet. Som en av flere inntrykk som avgjør dette.

Omdømme er summen av vurderende tanker folk har om noe. For et firma vil det bety - hvordan ser folk på oss? Hva forbinder de oss med? Forbinder de oss med rettferdighet. Forbinder de oss med barnearbeid? Forbinder de oss med skattesnusk - eller husker de oss som bedriften som tar ansvar for verden vi lever i?

Nå kan ikke alt vi gjør være beregnende - fordi vi ønsker å oppnå noe. Men vi kan jo ha det i bakhodet. Og, som jeg har skrevet før på bloggen her - du skal leve med alle de valgene du foretar. Også de du gjør på jobb. Tenk deg en framtid - om en del år. Tenk deg at du sitter med et barnebarn på fanget, og forteller om hva bestemor eller bestefar har gjort i livet. Sørg for at det du gjør tåler denne situasjonen. Gjør valg som gjør at du kan fortelle hva du har drevet med i livet til ditt barnebarn du kanskje får, som skal overta etter deg. Jeg synes det er en god måte å tenke på.

Synes ikke du også?

torsdag 24. april 2014

nøgne ø gjør det bra

Øl er et spesielt produkt. Det er spesielle reguleringer på hvordan man kan markedsføre det, siden det er alkohol. Likevel er det et produkt som lovlig kan markedsføres. Et tradisjonsrikt produkt vi kjenner helt tilbake til vikingetiden. Tidligere drakk man det som sunnhetsdrikk, fordi det var renere enn vannkildene man hadde, som ofte førte sykdommer med seg.

Nå drikkes ølet av andre grunner. Vi drikker annerledes enn før. Det er mer fokus på smak og mindre på alkohol. Tidligere var øl øl, og ferdig med det. Nå har Vinmonopolet og butikkene haugevis av varianter av øl. Vinmonopolet har også vin, og samme trenden gjelder der. Folk legger mer vekt på kvalitet. Dette har nok ført til høyere totalt alkoholkonsum, kan vi også lese.

Nøgne ø (nakne øy) er et av de mindre ølleverandørene som har opplevet suksess, leser vi. Det er spennende å følge med på markedsføringen av et produkt det ikke er lov å reklamere for. Men det gjelder hele bransjen, så det er like vilkår. Hvorvidt man lykkes avhenger dermed av andre p-er enn kommunikasjon - eller kanskje av dette også - men ikke som tradisjonell reklame. I senere tid har vi sett at blogger og sponsorer følges med. Sponsing er å gi noen noe, men det er ofte ikke av snillhet. Ønsket om å oppnå noe ligger bak. Assosiasjon med noen kan være et slikt mål, synlighet likeså.

Så - hvordan ville du markedsført noe det ikke er lett å markedføre på tradisjonell måte?

Netflix øker prisene

Det å øke prisene kan være vanskelig. Derfor ser en ofte allslags triks rundt dette. Netflix endrer nå prisene, kan vi lese. Det blir dyrere.

Dette leser vi om i en nyhetssak på kampanje.com. Det handler om et produkt vi har vent oss til nå. Produktet har altså begynt å komme godt i gang med livssykluskurven sin (produktets livssyklus).

Mange synes nå det er praktisk å kunne se tv slik, de som gjør det. Man kan selv styre når man ser hva. Trenger ikke å la andre bestemme programvalget ditt, eller timingen.

Når man har vent seg til et slikt produkt, og at det fungerer greit, så fungerer det tydeligvis å øke prisene litt. Det man ofte ser er at det går fint dersom kunden opplever at det er prakk å skifte leverandør. Hvis du må skifte utstyr eller gjøre noe, så vil man ofte akseptere noe høyere pris. Ofte blir man da litt mindre fornøyd, men aksepterer det. Eller man kan synes det er rimelig med en viss oppgang, og ikke legge stor vekt på det i det hele tatt.

Det er vikrig for en markedsfører å ha tenkt gjennom - hvilke reaksjoner kommer på dette. Ofte ser vi derfor at de som setter opp prisene gjør det litt utydelig. Eksempelvis i dagligvarehandelen. Der lanseres ofte ny større pakning, ny design eller ett eller annet som kalles nyhet, nærmest for å ta fokus vekk fra prisøkningen.

Men Netflix gjør ikke det engang - de bare øker prisene.


fredag 11. april 2014

Så enkelt, så enkelt?

Sun alt i 1 maxpower 3x, bilde: Lilleborg
Sun maskinoppvaskmiddel har laget reklamefilm. Det vil si Try har hjulpet dem med det. Hvordan gjør de det?

I denne saken kan du se filmen, og vurdere selv  om du synes den er god eller lur, eller hva vi nå skal si om en reklamefilm. Og hva skal vi si da? At den er god eller dårlig? Hva betyr det?

En reklamefilm er god hvis den oppnår målet sitt, og er verdt det den koster å planlegge, lage og vise. Men hvordan vet man det? Svaret er at det vet man sjelden helt. Det blir som regel dyrere enn du tror, og inntekten eller ekstra-inntekten rettere sagt er det ikke godt å si noe om.

Det betyr ikke at man ikke kan tenke noe rundt det. Og hvis man tenker litt rundt det, så blir det litt mindre tilfeldig. Har man en plan og et mål er sjansen bedre for å treffe, kort og godt. Og så kan man jo tenke litt - er det sannsynlig at flere vil kjøpe eller få en holdning eller hva som nå er planen.

Et klart mål - vi leser om Sun at de har helt klare mål: det er kun en ting som gjelder, det må bli rent –skinnende rent, leser vi. Dette er etterlatt inntrykk man ønsker. Renere - 3 ganger skinnende renere enn andre maskinoppvaskmidler. Sun er best. Sun vasker Det vil man at folk skal huske. Hvis de husker det, vil valgsituasjonen være påvirket når de kommer til innkjøpssituasjonen. Nok til at de kjøper Sun? Ikke godt å si. Så spørs det også - hva slags situasjon er kjøp av oppvaskmiddel? Er det noe du tenker nøye gjennom. Leser du tester for å sjekke hvor mange gram av hvilket stoff som er i? Er du opptatt av virkestoffene i middelet? Er vaskemiddel et gøyalt stoff som du tenker litt på av og til, eller er det bare en uinteressant greie man må ha? Det siste. Sikkert. Altså - lite tenking.

Da er budskapet lite i fokus. Avsender er mer i fokus. Troverdighet eller liking av avsenderen er et større poeng. Litt humor skaper god stemning, og kan lure inn et budskap du ikke er så interessert i . Bier - zzzzuuummmm - ping. Bien ser ikke glasset fordi Sun har vasket det så utrolig rent at det ikke synes. Budskapet snikes inn bakveien.

"Målet var å lage noe en reklamefilm som flyttet seg ut av oppvaskmaskinen og som skilte seg positivt ut i en kategori som sliter med lav reklameoppmerksomhet" leser vi. Høres ikke så helt dumt ut det i en slik situasjon. Og hva gjør de egentlig. Legger inn en tanke knyttet til Sun maskinoppvaskmiddel. Vasker renere. Thats it folks. Vasker renere. Sun. Vasker renere. Går an å gjenta. Og hvis du gjentar det så huskes det. Hvis det er slikt budskap som du tenker lite over. I motsatt fall ville du vært i gang med "jammen" eller "men det stemmer ikke helt fordi" og hvilke tanker du hadde - for i situasjoner du tenker mye, så har du mange tanker pr holdning. Når det gjelder Sun - få. Få saksrelaterte tanker. Vasker renere - eller renest. Sånn er det. Og det mener flere, styrker det synspunktet. Hørt det flere ganger. Altså få tanker, men positiv holdning.

Og til en slik situasjon passer vel en feelgood-reklamefilm?

fredag 4. april 2014

Den norske væremåten - kulturforskjeller

Måten vi oppfattes av andre?
Nordmenn oppfattes som stabile. Samme hva. Unntaket er når vi drikker. I Norge er det også flat struktur, og ledere har ikke svært stor status. Dette skiller seg fra andre land.

Det er den kanadiske ingeniøren Julien Bourrelle som i foredrag rundt omkring forteller om hvilke kulturelle utfordringer man støter på i Norge. For selv om Norge er normalen for oss, så er det et merkelig land for andre. I artikkelen leser vi at:
"Sivilingeniør Julien Bourrelle har bodd og studert i Australia, Tyskland, New Zealand, Spania og kommer selv fra Canada. Det var først i Norge at han støtte på store kulturelle utfordringer."

Merkelig tenker du kanskje. For i Norge er det jo helt normalt. Normalere land finnes ikke? - For oss ja. Det er slik vi har lært å være og oppfatte ting. "Riktig måte å være på" er nemlig en tillært greie, som ikke er lik alle steder i verden. Og du skal ikke langt. Rett over grensa begynner forskjellene, selv om vi ofte også blir slått sammen som nordiske i en del studier, så er det også forskjeller innen de nordiske land.  Du kan se og høre et eksempel på en interessant beskrivelse forskjellighetene her (engelsk).

Hvor like er vi egentlig, og hvor ulike - og hvor mye "vi"? Ikke enkle spørsmål å svare på egentlig. Vi-heten forutsetter at en kan snakke om et fellesskap som har visse like trekk. Kanskje kan vi det. Men disse felles trekkene utfordres av den digitale tiden som gjør at vi treffer bredere befolkningsgrupper, og nyheter og inntrykk sprer seg raskere. I tillegg har vi og har vi hatt innvandring som bringer med seg kulturelementer som er med på å forme kulturen framover. I spennende nye retninger. For noen er alltid det nye skremmende. Det utfordrer det bestående. Hvilke forskjeller har vi egentlig?

Den nederlandske forskeren og sosialpsykologen Geert Hofstede har beskrevet noen interessante forskjeller mellom ulike lands kulturer ut fra ulike dimensjoner, som hvor maskuline/feminine vi er, hvor individuelt eller kollektivt orientert vi er, hvordan vi håndterer og hvor åpen vi er til usikkerhet. og maktdistanse (forskjell mellom mektige og de med mindre makt, som eksempelvis sjef - medarbeider), langsiktighetsperspektiv (tålmodighet) og toleranse for å nyte livet eller beherske seg (tilbakeholdenhet). Dette er en beskrivelse over funnene for kulturforskjeller (fritt oversatt fra Hofstedes egen side og kommentert litt av meg):

Maktavstandscore er høy for latinske, asiatiske og afrikanske land og mindre for anglo- og germanske land . Det betyr at det er mer respekt for ledere, og større opplevd forskjell på folk.

Usikkerhetunngåelsescore er høyere i latinske land, i Japan, og i tysktalende land , lavere i Anglo (engelsk), nordisk, og kinesiske kulturland. Individualisme råder i utviklede og vestlige land , mens kollektivisme råder i mindre utviklede og østlige land; Japan er i en mellomposisjon på denne dimensjonen.  Betyr noe for i hvilken grad man tør å ta feil, og innrømme det. Skjære gjennom og ta beslutninger. I tillegg til hvor avhengig man er av å ha regler for å kunne gjøre ting.
 
Maskuliniteten er høy i Japan , i enkelte europeiske land som Tyskland , Østerrike og Sveits , og moderat høy i angloland; det er lav i de nordiske landene og i Nederland og moderat lav i noen latinske og asiatiske land som Frankrike, Spania og Thailand. Maskulinitet forteller noe om konkurranseinnstilling og selvsikkerhet som tradisjonelt er mer maskuline verdier enn for eksempel omsorg som er en mer feminin verdi.

Langsiktig orientering-score er høyest i Øst-Asia, moderat i Øst-og Vest-Europa , og lav i anglo-verden , den muslimske verden , Latin -Amerika og Afrika .  

Overbærenhetscore er høyest i Latin -Amerika , deler av Afrika , i angloverden og nordauropa; tilbakeholdenhet er stort sett funnet i Øst-Asia , Øst-Europa og den muslimske verden.

Så det er forskjeller på oss - og likheter. Interessant?


torsdag 3. april 2014

Snøhetta får prisen

Avinor før og etter - forskjell 50 millioner og en designpris
Snøhetta har fått kritikk fra flere hold på grunn av sin profileringsløsning for Avinor. Nå får de "revansj" i form av en designpris. Genialt enkelt mener juryen.

Jeg har også selv skrevet om saken på bloggen her. Essensen var egentlig den at jeg (ennå) synes 50 millioner er litt i overkant for to prikker og en strek - og en haug med ord...

Nå skal jeg være romslig nok til å innrømme at jeg også liker måten designet har blitt. Synes det er rent og pent og gir mening. Men - jeg er kanskje kjip - jeg ville ikke gitt 50 millioner for det uansett.

Les min tidligere sak om dette her. Eller søk opp avinor i søkefeltet, så får du opp flere saker om logoen.




Norske forbrukere

 Illustrasjon: Eniro tilbyr flere ulike søkeverktøy
Eniro - selskapet som driver med opplysningstjenester på nett - mener å ha funnet ut at norske forbrukere er oppdaterte og illojale.

Dette kan vi lese i en artikkel på e24. For forbrukere er det et honnørord at man er illojal. Det betyr nemlig at du ikke er bundet av gamle vaner og ikke bytter leverandør selv om du ville tjene på det. I en sak på abc-nyheter leser vi at for stor lojalitet koster oss penger. Vi tenderer til å ikke bytte bank selv om vi taper store penger på det.


Dette tjener både strømleverandører, banker og forsikringsselskaper på. Poenget med den første saken er hva lønner det seg å gjøre for den som skal markedsføre. Eniro mener de har svaret: "Virksomhetene må gjøre søk- og kjøpsreisen kortere og bedre tilpasset mobil og nettbrett. Er ikke produktet eller tjenestene søkbar, sier over halvparten at de velger et annet produkt eller bedrift om de ikke finner det de leter etter. 28 prosent sier de lar være å handle hvis de ikke finner det på første forsøk." - men så må vi jo tenke på at svaret på en måte er "du bør kjøpe våre tjenester". Og det er et svar man må vurdere kritisk det også.

Men interessant er det... 

Skidt for brandet

Faksimile - eksempel på verdiassosiasjon
Overskriften er omtalen av betydningen negativ omtale kan ha for et merkenavn. Merket er nemlig det som skiller mange produkter som er relativt like fra hverandre.

Det er e24.no som melder at Carlsberg har fått 500 millioner i bot for ulovlig prissamarbeid. Det betyr at de samarbeider med sine konkurrenter om å holde høye priser på produktene sine. Hvis alle er enige i det, så virker ikke konkurransen - man har inngått avtaler om det. Slike avtaler benevnes som kartellvirksomhet, og er ikke lovlig. Dette kan du lese om på Politiets nettsider om dette. Vi har sett en rekke slike saker i mediabildet. Et raskt søk på google viser deg eksempler på slike saker.

I den opprinnelige saken her så diskuteres også følgene for omdømmet. Som tidligere beskrevet er omdømme tett knyttet til det man kan kalle corporate brand - firmamerkevaren, i dette tilfellet Carlsberg. Slike saker gir oppfatninger eller assosiasjoner når man hører dette. Disse assosiasjonene jobber man for å påvirke når man bedriver merkevarebygging. Men samme skjer altså når man får omtale på denne måten.

Derfor er det verken lov eller lurt...

onsdag 2. april 2014

Donald får smekk

Donaldreklame på nett - med "gratis" Lego
Nei, han får ikke buksesmekk, for han har ikke bukse på, som alle kan se. Han får heller ikke smekk fordi han ikke går med bukser på, men at han er med på barnereklame.

Det er Forbrukerombudet som er ute og følger med på markedsføringen i samfunnet vårt, leser vi. De er satt til å følge med at markedføringsloven følges. Denne loven har et eget kapittel med bestemmelser om reklame rettet mot barn. Barn er nemlig spesielt sårbare for markedsføring, fordi de har vanskeligere å skille mellom bevisst markedsføring og annen vennlig kommunikasjon. Derfor skal man være særlig aktsom i forhold til dette. I denne saken er det Egmont som tilbyr små barn lego i gave. Det er bare det at du må tegne et abonnement på "Donald Duck & co"-bladet for å få denne gaven. Hvis ikke får du ikke gave.

Får ikke jeg gave? - tenker kanskje du? Det gjør ihvertfall et barn, og det vet Egmont. Det er derfor de gjør det. Slikt smaker det omsetning av. I saken kan du lese at de vil gå gjennom sine rutiner, for slik ønsker de ikke å holde på... Sier de. Og selv om de er svært lei seg for denne type markedsføring de sendte ut så har de denne reklamen på nett - når denne saken skrives nå.

Så Donald med eller uten bukse, med eller uten Lego? Smekk!