torsdag 29. november 2018

Komplett endrer

Grunner til å handle på nett - hva med returer? Kilde E24
For en stund siden prøvde komplett.no seg på et nytt konsept. De er flinke på å håndtere ordre. Man får god informasjon og rask frakt - varene enkelt og greit hjem til seg.

For å ha sagt det: Jeg er selv kunde hos dem, dette er ikke betalt eller påvirket på noen annen måte. Jeg handler hos dem, og har mine erfaringer med det - og det er det.

Nå legger Komplett ned en del av virksomheten, leser vi. De prøvde seg for ett og et halvt år siden på å lage en "Amazon-basert" satsing, hvor de selger for seg selv eller for andre et bredt utvalg varer. Det Komplett.no er  mest kjent for er elektronikk, data og foto. Men i denne satsingen som du kan lese om via lenker i saken som er lenket opp her, så inngår Jernia, Spaceworld Soundgarden, Platekompaniet, Elefun og Haugenbok.no - ulike varer - konkurrenter og ikke-konkurrenter. Fordelen til Komplett er at de er kjent, og har en kundbase som stoler på dem, og de kan logistikk. De gjør det som er netthandelens viktigste konkurransemidler - de får fram varen kjapt og problemfritt.

Grunnen til at jeg sier at dette er netthandelens viktigste konkurransemidler er at når det gjelder netthandel så bestiller kunden varen når man ønsker seg noe. Det å ønske seg noe er en tilstand som går lett over. Den avløses av livets nye "ønskersegnoe". Vi går rundt og ønsker oss ting, og handler ting, og ønsker oss nye ting hele livet. Med netthandel og annen handel som er utenfor selgers faste utsalgssted som det heter, så har man angrerett. Man kan ombestemme seg uten at det er noe krav til grunn. Og det gjør folk om de må vente lenge. Dette kan jeg selv huske fra da jeg jobbet med dette selv. Det var faktisk mer lønnsomt å bemanne med folk som jobbet overtid og håndtere ordre som kom inn i løpet av samme dag og kveld, enn å vente til man hadde kapasitet, nettopp fordi at etter få dager øker retursannsynligheten kraftig. Folk bruker angreretten de har etter angrerettloven.

Det holder ikke å drive kampanjer for å få folk til å handle, hvis de ikke beholder varen. Det fører tvert imot til mer returhåndtering, emballasje som må hives, skadde varer og bortkastet porto.

Det som oppgis å  ha vært vanskelig for Komplett er å få til god nok flyt når varer ikke bare kommer fra dem, men også fra andre lagre rundt omkring. De klarer ikke å styre denne prosessen med kvalitet de er fornøyd med. Det koster omdømme om det blir rot og tull, i tillegg til at leveranser som er for sene ikke nødvendigvis heller blir lønnsomme, med bakgrunn i det jeg har beskrevet her. Så Komplett oppsummerer med at det er lov å prøve og feile og ta et skritt tilbake og ombestemme seg. Tilsvarende modell for samarbeid Komplett ikke har lykkes med finnes eksempelvis i Sverige med den kanskje ikke ukjente https://www.qlirogroup.com/, som blant annet står bak cdon. Netthandel er på full fart inn i folks vaner. Nå er mye av det vi handler småvarer, og den varslede endringen om bortfall av 350-kronersgrensen vil nok kunne ha en del å si - fra endring av vaner til kollaps.

Det blir spennende å følge etter hvert. 

mandag 26. november 2018

Situasjonsanalyse i Midtbyen

Besøker du Carmas side er det tilbud om nyhetsbrev du møter...
Det er ikke mangel på parkering eller lange køer som gjør at jeg ikke handler i Midtbyen, sier Joakim Blix Prestmo fra BN-bank i Adresseavisen i dag. 

Vi er i Trondheim. Det har vært en lang og litt sytete tid med mange klager på graving, mangel på framkommelighet, mangel på parkeringsplasser, byplanlegging med utbygging av kjøpesentre rundt byen. Alt dette trekker handel vekk fra Midtbyen. Butikkdøden har vært et tema der. Men ikke bare der, den har vært et tema mange steder. Og ikke bare i Trondheim, men flere steder. Det er det Blix Prestmo peker på i artikkelen i adressa som du kan lese ved å trykke her; at problemet ikke nødvendigvis er veier og parkering og slikt politikerene trykker ned over oss. Det er hva vi gjør - markedsføringsgrepene.

"Kjenner du som butikksjef ikke til forkortelsene ML, VR, AI eller SoMe, er det kanskje ikke så rart butikken går dårlig." sier han. Begrepene betyr i rekkefølge maskinlæring, Virtual Reality, Artificial Intelligence og sosiale medier. Kan du ikke  bruke teknologien for å kjenne igjen dine kunder -og gi det de vil ha, og holde kontakten - forsyne dem med det de ønsker - ikke spam, men det de ønsker - så fortjener du dem kanskje ikke. Teknologien eller teknologier er på full fart til å kunne hjelpe oss markedsførere. 

De som behersker dette er morgendagens vinnere. Ikke de som ønsker å drive en rolig selvstendig skobutikk i sentrum. Deres tid er over. Og det skyldes kundene, ikke parkering. Og innleggsforfatteren peker på et lite paradoks: "Butikkeiere hevder at Midtbyen er lite attraktiv, selv om byen er langt fra folketom på søndagene. Folk strømmer til byens kulturtilbud."

Trondheims befolkning øker med noe over to tusen hvert år. Det har den gjort i mange år. 

Måten vi handler på er i dramatisk endring. Vi handler på bussen. Vi sjekker prisene på nettet før vi handler. Samme vare kan du få tilsendt. Er det mye billigere, så gjør vi det. Som handlende må du gi kundene en grunn til å handle hos deg, når varer har blitt standardiserte og allmenn tilgjengelige på hvert nes i landet eller i hver bygate fra nettet i tillegg til butikkene.

I 1960 skrev Theodore Levitt en kjent artikkel om "Marketing Myopia" - markedsføringens nærsynthet. Han viste at det ikke alltid er lett å oppdage endringer -- langt mindre ta hensyn til disse. Det er lett å bli fastlåst i gamle oppfatninger, særlig når noen er enige med deg. Når omgivelser endrer seg må man løfte nesen og følge med. Levitt pekte på forbrukerne. Markedet, konkurrenter og samfunnet har blitt tema senere, som i en artikkel allerede i 2010 peker på at man må kartlegge ikke bare kunder, men også andre som har en form for interesse i en. Skaff deg et bilde, finn ut hvem som teller for deg, finn ut hva de ønsker i dag og kartlegg deres innflytelse, engasjer deg i dem og legg inn dette i planleggingen og orienteringen. Planlegg for og med dem rundt deg. 

Noen foretak (trolig nokså mange) gjør ikke det. De følger for lite med. De tar ikke inn over seg de nye ønskene kundene får, ettersom de blir mer bortskjemt. De blir vant til å bli vartet opp. Skal du handle i butikk framfor nett vil du ha en grunn. Opplevelse. Det er ikke nok å få sko som er det jeg tilfeldigvis bruker som eksempel her. Du kan få sko alle steder, til og med billigere. Hvorfor handle dem i midtbyen? Det må en midtbybutikk svare på, og gi en grunn til. Det er utfordringen for markedsføringen i midtbyen.

"En viktig grunn til Amazon sin suksess er evnen til å tilby meg bøker jeg får lyst til å lese. Butikkene bør sende meg nyhetsbrev og blogger som matcher mine handlevaner.", sier Blix Prestmo. Han får sjelden nyhetsbrev fra butikker i Midtbyen.

Et hederlig unntak han holder fram er klesbutikken Carma. De gjør det. Og de driver så det suser. Ikke bare med butikk i Midtbyen, men det også. I tillegg driver de nettbutikk og en ivrig virksomhet på sosiale medier. Og det er nettopp det som er greia. Det holder ikke å drive en lun butikk alene, hvis ikke kundene er tilfreds med det. Av den enkle grunn av at det er kundene som kommer ruslende med penger, eller ikke...

Levitt, T. (1960), «Marketing Myopia»,Harvard Business Review, Vol. 38, No. 4, s. 45--56.
Craig Smith, N, Drumwright M. og Gentile, M. «The New Marketing Myopia» , Journal of Public Policy & Marketing, Vol 29, No. 1, s. 4-11.


Interessante tider for oss med litt markedsføringsinteresse... eller hva?

fredag 23. november 2018

Black bolig

Som om ikke Black Friday skulle være hult nok fra før... Nå har også DnB boligmegling begynt med det. DnB forsøker å selge en bolig sin Black Friday tilbud.

Boligen er nemlig nedsatt, kan vi lese på e24.no. Det vil si at en brukt bolig omsettes etter et slags auksjonsprinsipp. Man byr på den, og får tilslaget eller taper for andre, eller selger godtar ikke prisen. I vanlig handel har selgeren oppgitt prisen, og det er det. På salgsdager som Black Friday oppgis førpris og nåpris. Så kan man sammenligne. Det er et krav at det er sant.

"Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer." sier §3 i markedføringsloven.

Sannheten er knyttet til om tilsvarende vare eller tjeneste har blitt solgt til en høyere pris de siste seks ukene. Black Friday indikerer lavere priser. Har de ikke det er det ikke sant, og da er reklamen heller ikke lov.

På hus blir jo dette umulig. Et hus har veldig veldig sjelden blitt solgt kort tid før, og prissetting er en antydning. Hva man får det for er avhengig av hva andre byr og om selger godtar. Man kaller gjerne slik prising for dynamisk prissetting. Å snakke om prisreduksjon da blir mer enn merkelig, noe også meklerfirmaet erkjenner.

Det er lett å bli for ivrig i markedsføringen... eller desperat?

tirsdag 20. november 2018

Rasismeanmeldt reklame

Bilde og symbolbruk ikke greit, Foto: Jonas Borge Svendsen/NRK
Ole-Petter Madland heter en mann som driver firmaet Byggtjenester AS i Askim. En del av hans markedsføring er at firmabilen er dekorert med teksten «Vi hjelper ælle. Utfører ælt i negerærbe!», ledsaget av et bilde av en mørk mann med store lepper og kjøttbein i håret. En morsom greie synes byggmesteren. En rasistisk greie synes alle, også Politiet.

I politiet i Askim ler de ikke av dette. Espen Valsgård, leder for politiets forebyggingsenhet, valgte mandag å anmelde Madland for det han mener er et grovt straffbart forhold kan vi lese i denne saken fra nrk

Byggmesteren selv reagerer med:
"– Når politiet sier at de vil anmelde meg for grov kriminalitet, så reagerer jeg sterkt. Jeg ser på grov kriminalitet som knivstikking, voldtekt og ran. Da synes jeg at de skal bruke ressursene sine på det. Men jeg har ingen problemer med å fjerne merket." - "For meg er det ikke rasisme. Unge mennesker blir opplært i at man ikke skal si ting som neger, hottentott og indianer. Min barnelærdom var annerledes", sier byggmesteren.

Andre nestleder Ervin Kohn i Antirasistisk Senter skriver i en e-post til NRK at de tror Madland på at han ikke er rasist, og at de skjønner at han har forsøkt en humoristisk vri på sin markedsføring.

Humoren er vel det man på godt norsk kan kalle full bom. I tillegg er den i strid med straffelovens § 185 " den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler."

I paragrafen forklares hva som menes med det: "Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, […]"

Poenget her er altså ikke hva den som ytrer noe legger i det, men hvordan det oppfattes. Du kan lese mer om diskriminerende ytringer på Store norske leksikon, her.

Som du selv kan lese i saken vil det være oppsiktsvekkende om byggmesteren blir dømt, og i hvert fall særlig strengt. Men det markerer at dette ikke er greit. Og til tross for inntrykket man får av denne ytringen går verden framover, muligens også rettspraksis, som vil bety noe for behandling av liknende saker framover.

Som markedsføring er det noe av det sletteste jeg har sett. I saken er det også referert til en sak hvor et verktøyfirma selger såkalt "negerkuse" til håndverkere. Heller ikke greit. Kan tyde på at noen deler av håndverkerbransjene har et holdningsproblem. De henger etter en del av samfunnet, og vil naturligvis kunne få omdømmeproblemer av det. Folk vil kunne ønske å ikke ha noe med dem å gjøre. Så omdømme kan være business. Å dumme seg ut koster penger. Hvem vil vel assosieres med slikt?

Jeg vil det i hvert fall ikke, og håper flest mulig tar et reflektert standpunkt til hvilke holdninger de vil stå for og spre. Slike ting fører til motsetninger, bitterhet og opplevelse av manglende anerkjennelse.

Markedsføringen har også et moralsk ansvar.

mandag 19. november 2018

Krig i markedet

Konkurranse lokalt og internasjonalt
Markedsføring handler om konkurranse. Konkurranse handler om å vinne. For å vinne tjener man ofte på å samarbeide med noen også. Både bedrifter og land.

Av og til kan man høre om markedskrig. Det vil si når konkurransen hardner til, og konkurrentene prøver å utkonkurrere hverandre. Det kan gjøres for eksempel med å satse på å dumpe priser en periode for å få en konkurrent til å knekke.

Ofte kan det gå hardt ut over begge. Seieren kan bli dyrekjøpt, og berede grunnen for nye konkurrenter, er man uheldig. Den greske hærføreren og strategen Pyrrhos, som levde noen hundre år før vår tidsregning, seiret i en del slag mot romerne. Han måtte imidlertid tåle kraftige tap også selv. Dette har gitt oss begrepet «pyrrhosseier». Etter det andre slaget mot romerne ved Asculum i år 279 f.Kr. skal Pyrrhos ha uttalt: «En slik seier til og jeg er fortapt», kilde https://snl.no/Pyrrhos-seier. Så seire kan koste for mye. Den som driver markedsføring må tenke på konkurransen, men også vurdere hvor mye det vil koste. Dette kan være en fin balanse.

Nå hører vi også om handelskrig. Hva er forskjellen på markedskrig og handelskrig? Er det det samme? - Nei, faktisk er handelskrig tilstanden når to land blander seg inn i den frie handelen, og eksempelvis legger toll på andre lands varer, slik at de blir dyrere. Eller legger begrensninger på import eller handel. USA har gjort det etter Trump kom til makten. Du kan lese om handelskrigen i denne saken fra forskning.no. Det er interessant å lese om at handelskrigen brukes politisk. Det vil si at den rettes mot der den antas å ramme. Når EU legger toll som mottiltak mot Trumps toll mot EU, så legger de det der de rammer Trump-velgere. Neppe tilfeldig.

I artikkelen kritiseres også Trumps tanker om å beskytte eget næringsliv, at det er bedre å produsere varer selv enn å gi andre fortjenesten på produksjonen. Tanken om at import svekker landet. Dette rammer fri handel, den sunne konkurransen som fører til samhandling og avhengighet av hverandre. Du går ikke til krig så lett mot dine handelspartnere. I kommentarfeltet til saken kan man også lese at USAs tiltak er et svar på EUs beskyttende og støttende handlinger overfor egen industri.

Konkurransen er kanskje ikke så fri som man skulle tro. Ikke godt å si, men dette viser at politisk ustabilitet kan bli en faktor å regne med også i en situasjonsanalyse, om man konkurrerer i utsatte bransjer.

Markedsføring starter med å følge med situasjonen man er i - i stort og smått...

fredag 16. november 2018

Boikotter Black Friday

Hovedoppslag i dag på Adresseavisens forside.
Handlende i Trondheim "boikotter" Black Friday, kan vi lese i dagens Adresseavis. De viser i tillegg ansvar og gir penger til Kirkens Bymisjon. Så her er det flere aspekter i saken.

Den ene siden i saken du kan lese (bak betalingsmur dessverre, såkalt + sak) er at de ikke ser seg tjent med dette

"- Dette er vår protest mot black friday. Det blir ingen tilbud, sier Cecilie Klein Reinertsen, daglig leder i klesbutikken Bogart Cosmo i Olav Tryggvasons gate.
- Vi er kvalitet, ikke kvantitet og som frittstående butikk har vi rett og slett ikke råd til å være med på alle disse salgsdagene, sier Reinertsen."

Det koster å sette ned prisen. Skal man tjene på det må mengden gå like mye opp (relativt) som prisen settes ned. Inntekten består nemlig av prisen man får ganger antall man selger. Det er enkel pristeori. Selger man til sterkt reduserte priser, og ikke selger mer, så får man ikke bare sterkt reduserte priser, man får også like sterkt redusert inntekt.

I tillegg til dette - hvis kundene kommer og handler julegavene til sterkt reduserte priser på Black Friday, og ikke i julestria, så får man en roligere julestri. Og en stri Black Friday hvor man tjener mindre. Handelen kan altså sette seg selv sjakk matt, det er tiden for sjakkutrykk nå. En handel som sliter fra før, sliter ikke mindre av å redusere inntektene.

Artikkelen i avisen i dag peker også på at det er de store innkjøpsorganisasjonene som vinner på denne dagen. De som kan kjøpe inn i store kvanta får makt til å presse priser. De små har ikke det, og taper i denne konkurransen. Å tenke ut hvordan man vil forholde seg til konkurransesituasjonen blir derfor en viktig greie for små foretak. Man må tenke ut hvilke alternative forhold som berettiger ens eksistens. Veien til dette er ikke nødvendigvis å hive seg på alle slike tiltak, men kanskje noe helt annet.

Mitt lille sukk om denne dagen...
Så kan man innvende som jeg har gjort tidligere at Black Friday er et fremmed begrep, og at det i liten grad  beriker vår kultur. Dette er en "fjolledag" som er innført uten at man har skjønt hva man innfører. Ingen kjennskap nærmest til bakgrunn for dagen. Meningstom dag, som hausses opp til en kjøpefest. Det er min subjektive mening. I USA har de også problemer med å skjønne sin egen dag, som du kan se av bildet her fra Macys i Washington. Black Friday i Juli. Black Friday er dagen etter Thanksgiving, i november. Thanksgiving var høsttakkefesten til nybyggerne som takket for gode avlinger. I likhet med norsk Black Friday er dette innholdsløshet og kunnskapsløst.

Gir 10 prosent til Kirkens bymisjon
Protesten i Trondheim munner også ut i at de butikkene som er med på protesten gir 10% av sin fredagsomsetning til Kirkens bymisjon. 

"- Dette er også en reaksjon mot overforbruk, og da passer det å gi til Kirkens Bymisjon istedenfor å kjøpe salgsvarer du egentlig ikke trenger, sier Reinertsen."

Og dette synes jeg er gode takter fra næringslivet. Foreløpig har følgende butikker meldt sin deltakelse i dette: Bogart Cosmo, Gant, Shine, Alvar & Maija, Livid. Listen vil trolig bli lengre leser vi. 

Har skjedd før
Også i fjor ble dagen droppet. Da av IKEA, som innførte sin strammedag. De så lite å tjene på denne dagen. 

Ellers har netthandelen sin egen Cyber Monday, rett etter Black Friday. Men netthandelen deltar også Black Friday, og Singles Day og en haug andre dager som skal muliggjøre salgsfest og kampanjetiltak. Så at netthandelen tar deler av handelen fra butikker er helt klart.

Vi følger både netthandel og handelens feiredager med interesse...

torsdag 15. november 2018

TV-reklame stuper

Trafikkreklame faller også - Litt egenreklame i pausen?
Ex on the hva det nå skal være, Side om Side med Heimebane og hva de nå heter - det holder ikke. Hva holder ikke? Konseptene? Annonsørene? Seerne?

Såkalt lineær tv sliter. Men Tv generelt sliter med reklameinntektene leser vi i denne saken fra dn.no. Dette hører nok sammen. For om seerne svikter, så svikter de som skulle kunne ført til lønnsomhet - nok folk, som ser, og som lar seg påvirke til enten å kjøpe, eller ved å bli påvirket; holdningspåvirkning som kan komme til nytte i senere situasjoner. Som gjør at du ser noen i vrimmelen, eller foretrekker noe som virker kjent eller som du har tanker eller følelser om. Det kan være det kjente som gjør at du senere ser og gjenkjenner et for deg ubetydelig merke, og ikke et annet.

Mange av budskapene vi utsettes for i reklamene er ikke direkte salgsutløsende. De kan ha med tanker som dukker opp i kjøpssituasjoner senere. Har du hørt Coca Cola, Coca Cola, Coca Cola, så husker du kanskje dem når du står der og skal kjøpe brus?

Noen reklamer kan gi umiddelbar lyst til å gå ut og handle - for nå er det ekstra lave priser på … hvadetskalvære. Så det er stor forskjell på budskapene og hva reklamen skal prøve å få til. Og mediet må ha evne til å skape den reaksjonen du håper på. Tv egner seg til kortere poengterte budskap. Har du lengre beskjeder, mer informasjon, så er trolig andre budskap å foretrekke. Men selv med korte budskap må TV-reklamen forsvare at den er best, og rekker flest. Gjør den det? Det må du avgjøre.

Annonsørene rømmer altså fra TV for tiden. Siden i fjor har TV-reklamen stupt. Hvorfor? Fordi de som skal ta beslutninger om bruk av markedsføringsbudsjettene har lavere tro på dem, eller fordi tv svarer dårligere på den utfordring hver markedssjef står overfor. Hun eller han har mindre tro på denne type reklame vil virke sett i forhold til prisen det koster. Og det er ikke bare tv som faller, utendørsreklame faller. Radioreklame faller. Så kanskje det er dårligere tider som fører til litt mindre satsing, og at dyre aktiviteter kuttes ut? - Internettbasert reklame øker, selv om det går opp og ned også der.

For den som skal gjøre gode markedsføringsbeslutninger må vurdere: Mulighet til å oppnå tilstrekkelig effekt i forhold til kostnad. Det er selvfølgelig vanskelig. Alle selgere av slike tjenester skryter som fulle sjømenn på bar... De bærer heller ikke risikoen. Det gjør den som skal betale for reklamen.

For virker ikke reklamen er pengene tapt. Ingen effekt, ingen inntjening. Og da er pengene som skulle ført til inntjening borte. Finn fram finskjorta og prøv å gjøre en god figur inne på sjefens kontor når du skal forklare at du har brukt opp penga, men ikke fått inn noen effekt. Lykke til! Du trenger det.

Slik er markedsføring. Derfor er det så viktig å ha tenkt gjennom, hva gir deg en begrunnet tro på det du gjør? Hvorfor skal det du foreslår virke bedre enn andre ting du kunne gjort? Hva taler for, og hva taler mot det? Slike tanker bør en markedsfører ha. Klare tanker om hva man vil oppnå, hos hvem, for hvor mye penger? I søken etter beste alternativ for å oppnå det du ønsker av effekter hos dem du ønsker det hos.

Og når det først virker, da er få ting morsommere...

mandag 12. november 2018

Fiks fiskereklamefilm

Fra fiskenes kommandosentral, klipp fra filmen.
Er fisk fikst, eller kan du fikse fisk? - Nok ordspill. Sjømatrådet har pekt ut en ung målgruppe, som de skal fortelle at fisk er digg.

Hurtigmat er stort sett kjøttretter. Yngre folk vil ha mat som kan fikses fort. De er ikke negativ til fisk, men det er bare det at - litt av hvert...

Nå skal de yngre overbevises om at fisk er noe du kan få til, som går kjapt nok og som er mulig å lage. På nettstedet 3iuka.no som er kampanjens nettside får du inspirasjon. Det er byrået TRY med den ikke ukjente regissøren Harald Zwart som står bak, og viser konspirasjonen om at fiskene har stått på for å overbevise om at fisk ikke er digg. Så kommer meldingen inn om torskeburger med ketchup. Du kan lese om saken på Fiskarlagets sider.

Artig å se en kampanje som man kan se svarer på en målt utfordring og som har et ganske tydelig segment den retter seg mot. Målrettet markedsføring i praksis.

Så får vi håpe kampanjen ikke faller i fisk... (Bløt, bløt humor)

søndag 11. november 2018

Når man konkurrerer mot seg selv...

Rørende ærlig? 24 timer med galskap?
Hurra! Snart er det Black Friday. I dag er det Singles Day! Tulldager og Crazy Days. Cyber monday. Salgsdagene står i kø. Julebrusen og julegodtet har alt rukket å bli kjedelig. Vi har det godt, kanskje for godt. 

Men handelen har ikke det, kan vi lese. Den sliter. Og når den sliter, driver den så salg at alle varene de skulle solgt til gode julepriser, er allerede på salg. Så når jula kommer er kanskje mange fornøyd, til lavere priser. Virke - handelens egen bransjeorganisasjon - frykter at innføringen av nye salgsdager tar juleomsetningen. Det vil altså si at juleomsetningen er solgt til kampanjepriser før julehandelen skulle startet.

Markedsplanlegging handler om å sette opp en fundert plan over aktiviteter som skal sørge for den omsetningen man ønsker. For å få til det bruker man anledninger. Jul, påske, vinterferie, sommerferie med penger igjen på skatten-tid, skolestart, høstferie, tulldager, Halloween, Crazy Days og Black Friday. Alle dagene gir påskudd til aktiviteter og kjøpefest-følelse. Noen dager forventer folk reduserte priser.

"– Det virker ulogisk å legge inn flere salgsdager når varehandelen sliter, men på grunn av at den sliter, har den bygd seg opp et overskudd av varer. Salgsdagene gir muligheter til å få solgt unna disse", sier Peder Inge Furseth, professor i innovasjon ved Handelshøyskolen BI i saken over. Man sliter altså så hardt at man ødelegger for seg selv. Eller som man også sier det, man tisser i buksa for å holde seg varm. Ingen stor fyringsteknikk. 

Hva bør man gjøre? Ikke godt å si, egentlig. Hvis handelen flopper, så gjør den det. Handelen har selv skapt en konkurranse som gir for lave priser. Godt mulig at noen må gå konkurs for å få dempet konkurransen. Kanskje må vi som handler skjerpe oss og handle det vi trenger, og ikke alt mulig rask som er nedsatt. Kanskje tar netthandelen over. 

De som sliter verst er nemlig de som både sliter og har høye faste kostnader, som husleie i sentrale byområder. Dyrt. Krever høy omsetning. Og folk har blitt gode til å sammenligne priser. Mange nett-tjenester hjelper oss med det. Konkurransen hardner. Folk kan få tak i samme varer der de er billigst.

I vår miljøbevisste tid stiger også motstanden mot "elleville kjøpedager" - fremtiden i våre hender arrangerer under slagordet "Do something, Buy nothing" en boikott av Black Friday.

Spennende fenomen dette - og du kan påvirke det. Med hva du handler...

fredag 9. november 2018

Samarbeid fra bar til cella

Korrupsjon, ikke ærerikt. Foto: FABRICE COFFRINI / Afp
Hva kan man, og hva kan man ikke i arbeidslivet? Det er et spørsmål som ikke alltid og for alle er så lett å svare på. - Av og til er det bare "for alle" som er problemet, som i denne saken.

I saken om de såkalte kartongkameratene på dn.no kan du lese om hvordan en innkjøpsansvarlig brukte posisjonen sin til å skaffe seg "påspanderinger gjennom 49 «hendelser» til en samlet verdi på 200.000 kroner". De har møttes og spist, gått på bar og klubb og hygget seg og drukket sikkert fin vin og litt av hvert. Som "belønning" for denne rundhåndede behandlingen har TetraPak fått opplysninger om konkurrenten Elopak.  Dermed har de kunnet selge til Tine, som den  innkjøpsansvarlige jobbet i til passe priser. Ikke så lavt som mulig, men så lavt som nødvendig for å få oppdraget. TetraPak har unngått konkurransen fra Elopak, og i realiteten vært garantert noen handler.

Dette er korrupsjon. Det er å finansiere egne fordeler ved at arbeidsgiveren betaler. Og attpåtil ødelegge den konkurranse arbeidsgiver ville tjent på at var der mellom to leverandører. Skikkelig dårlig gjort mot egen arbeidsgiver, og mot konkurrenten. I tillegg til å være dårlig gjort, stiller en som gjør noe slikt seg selv i en helt håpløs posisjon. Han blåser helt fullstendig sin egen troverdighet og integritet. Man står ikke for noe annet enn egen vinning. Man kan ikke stoles på. Og man kan dermed både presses og utpresses.

"Økokrim har lagt til grunn at Tetra Pak har dekket Tine-sjefens kostnader til hotellopphold, flyreiser, bespisning, bar/klubb-besøk og ulike arrangementer i Norge og utland gjennom en fireårsperiode" kan vi lese i saken. Dette er korrupsjon og brudd på konkurranseloven, ble det slått fast. Korrupsjon er å bestikke eller motta bestikkelser. Dette kan være penger, gaver eller tjenester, for at en person som sitter i en form for maktrolle skal gi en annen person fordeler som går utenom reglene. Og reglene her er lojalitetsplikt til egen arbeidsgiver, som du kan lese om ved å følge lenken her og det er konkurranselovgiving.


Ikke særlig snilt eller vakkert på noen måte med korrupsjon

tirsdag 6. november 2018

Flytter arbeidsplasser til Polen

Eksempel på en Jøtul-ovn
Jøtul legger om produksjonen, slik at montering av ovner skal skje i Polen. 100 ansatte i Norge mister jobben. Triste saker, men kanskje ikke helt uventet.
Det er slike ting man kan bli klar over om man gransker firmaer. For firmaet er det nemlig slik, leser vi i saken på e24, at de har tapt penger siden 2010:

"i 2017 så det tradisjonsrike selskapet at bunnlinjen endte på minus 339 millioner kroner, med en omsetning på 493 millioner kroner" leser vi i saken.

Omsetning er greit å forstå, det er summen av alle salg av ovner og hva de nå selger. Bunnlinjen er det som er igjen av det, etter at alle kostnader er dekket. Og det er som vi kan forstå ikke stort. Når hele inntekten er brukt er det fremdeles regninger på 339 millioner som ikke er betalt. Penger som noen må dekke. - Hvem? De ansatte? - Nei, de ansatte får lønn, og bærer ikke noe risiko for tap. Hvem da? - Eierene selvsagt. 

Hvis eierne har plassert sine penger i selskapet, forsvinner de til å betale regninger. Som vi kan lese er egenkapitalen tapt. Negativ. Mer gjeld enn eiendeler igjen. Hvis de vil beholde selskapet må de fortsette å betale inn penger så regninger kan betales. I motsatt fall går de konkurs og da overtar rettsvesenet, og fordeler rester av verdier til dem som har ubetalte regninger til gode hos firmaet.

Jøtul må altså omsette mer og få ned kostnader. Det gjør at de nå tar dette grepet vi kan lese om her. Norsk lønn er dyrere enn polsk lønn. Dermed sparer de lønnskostnader på å flytte dit. Støperiet leser vi gledelig nok at er effektivt nok til at det blir i Norge.

Markedsføring har ofte fokus på å øke salget. Få til salg. Det skjer i konkurranse med andre som selger liknende produkter. Og det er mange. Søk på "peisovn" og se; det er Dovre, Scand, Norpeis, Meteor, Lotus, Aduro og flere. En haug konkurrenter, som tilbyr ovner som kan gjøre omtrent det samme - brenne ved, spre hygge, varme stua... Den type ting. For noen er det flere ting man kan glede seg over. Kanskje er det en litt spesiell glede å ha en Jøtul-ovn? En rentbrennende ovn. En litt fancy ovn? En litt eksklusiv ovn. Det er ikke godt å vite akkurat hvilke behov som slår inn og påvirker valget bestandig. Men det kan være litt av hvert. 

Økonomistyring vil avgjøre ting som vi leser om i den omtalte saken, og da vil det kunne påvirke markedsføringen. Jøtul blir litt mindre norsk - litt polsk. Om det betyr noe er ikke godt å si. Kommer an på om de som kjøper dem legger vekt på slikt. Litt trist er det at norske arbeidsplasser ryker, men det er altså slik i det private næringsliv at man må tjene inn til kostnadene selv. Taper man penger, så gjør man ikke det, og da må noe gjøres, om det er å flytte til Polen eller legge ned.

Så får vi håpe de får det til - vi følger med i peisflammene...

torsdag 1. november 2018

Politisk is

Pecan Resist fra Ben&Jerrys
Ben& Jerrys kjenner du kanskje til. God is. Men ikke bare god, de engasjerer seg også politisk. Nå kan man i USA spise is mot Trump.

Dette er ikke første gang isprodusenten har engasjert seg politisk. I saken her kan du lese om hva isprodusenten har engasjert seg i tidligere. Inkludering, likestilling og rettferdighet er saker som har fått egne is'er.

På denne isen som donerer penger og støtte til fire organisasjoner er det trykket en tekst på undersiden av lokket: "Sammen kan vi bygge en mer rettferdig og likestilt morgendag. Vi kan fredelig stå imot Trump-administrasjonens regressive og diskriminerende politikk, og bygge en fremtid som verdsetter inkludering, likestilling og rettferdighet for fargede mennesker, kvinner, LGBTQ-samfunnet, flyktninger og immigranter."

Lønner det seg for kommersielle aktører å ta politisk stilling i saker? Ikke godt å si. Men man er ikke bare markedsfører, man er også menneske, far, mor, søster og bror. Alt har kanskje ikke lønnsomhetsoptimalisering som mål. Man skal kunne stå for det også. Det drar sikkert inn noen is-spisende kunder det også?
Interessant er det i(s)hvertfall...

Reguleringer på gang?

"Forbered deg til Black Friday"
Norges befolkning har kommet opp i en forbrukslånsgjeld på 115 milliarder ifølge VG. I dagens leder tar de sterkt til orde for regulering av markedet for forbrukslån. For markedet selv fungerer helt åpenbart ikke, i dette henseende.

Du kan lese lederen i VG her, og det er foruroligende lesning. Rentene har begynt å stige, og vil trolig stige noe til. Det kan bli tøft for mange. Men her er det snakk om relativt aggressiv reklame for å låne penger til å kjøpe ting du ikke har råd til, for over 30% dyrere renter enn for eksempel boligrenter. Kostnader som tar bort enhver salgspris-effekt. Det blir kort fortalt mye dyrere enn å kjøpe til full pris. Og du lures til å legge betalingen til framtiden, hvor du ikke kjenner rentenivået. Attpåtil er det allerede dyrt. Og blir dyrere.

Mange tar opp ny dyr gjeld for å dekke gammel forbruksgjeld de ikke har klart å innfri. Dette er en bransje som jobber for å få folk ned i gjørma nærmest.

Dette reiser mange spørsmål om etikk for dem som driver med denne virksomheten. Greier ikke bransjen selv å regulere dette, truer reguleringer fra myndighetene.

Det er flere leverandører som er med på dette, Som du kan se av illustrasjonen får man rabatt hos utvalgte butikker ved å bruke kortet, Bruker du tiden, dvs de antydede 12 måneder, så har du nok blåst bort fordelen. Men mennesket er slik at vi trekkes sterkere til å ikke gå glipp av en fordel enn til å oppnå en fordel. Dette kalles loss framing og gain framing - måten du innrammer eller forstår en situasjon. Det samme kan man se hos andre dyr - det er ikke nødvendigvis så lett å få dyrene til å bruke energi på å få en godbit, men har de skaffet den legger de mye energi i å forsvare den. Slik er det også med oss mennesker. En mulighet til rabatt er fristende å ikke la gå, selv om den koster penger, som her.

Så dette blir nok etter hvert regulert ved krav til hvem det kan gis kreditt til, makspriser og krav til markedsføringen av denne type produkter - for lån er faktisk å se på som et produkt i markedsføringen. Å følge med det offentlige blir framover en viktig del av situasjonsanalysen for banker og kredittgivere i hvert fall. For når reguleringer kommer, må man være forberedt.

Vi følger med saken, vi som er litt over gjennomsnittet interessert i markedsføringen...