torsdag 28. januar 2016

"Du trenger en som kan markedsføring"

Steve Wozniak. Fra saken i kampanje.com, Foto Scanpix
Apple-gründer Steve Wozniak har vært i Norge i forbindelse med Aftenpostens konferanse «teknologi og fremtidens arbeidsmarked». 

Wosniak var med å finne opp den personlige datamaskinen. Før ham var datamaskiner svære, fremmede maskiner for folk. Han var også med på å grunnlegge Apple, sammen med Ronald Wayne og Steve Jobs. I dag er Wosniak sjefsforsker ved Primary Data.

Wosniak er teknolog med erfaring fra bedriftsetablering og gründervirksomhet. Hans uttalelse om hva som trengs var interessant, nemlig «tre komponenter for å skape et velfungerende selskap.»:
"- Du trenger en ingeniør, en velfungeren prototype som er klar før du entrer markedet, og en markedsføringsorientert person som forstår markedet. Det optimale er en person som ønsker å skape noe for seg selv."

I tillegg advarte han mot å feste bort tiden. Suksess kommer til dem som prioriterer. Skal du ha med deg alt, får du ikke det. Det er alltid noen som jobber og drar fra deg.

Noe å tenke på...

tirsdag 26. januar 2016

POP og POS-planlegging i markedsføring

Eksempel fra Kari Traa, fra reoslo.no/customer/kunde-kari-traa/
POP og POS er to begreper som benyttes for å beskrive markedsaktiviteter. Eksempelvis hvis man skal lansere et merke som skal bygges opp fra nokså ukjent, så vil det ofte være del av planen at man bruker POP og POS.

Hva er så de to? -De er amerikanske begreper egentlig, men de er i bruk også i norsk omtale av markedsføring, derfor tar vi det med her.

Det handler om kommunikasjon i butikk. Vi tenker gjerne på salgsstativer, såkalt displaymateriell (utstilling). Det kan være salgsstativer og pappmodeller av kjente personer som skal fremme salg og gjøre at varene blir lagt merke til og selger i butikken.

Så til forskjellen POP er en forkortelse for Point of Purchase (om sikter til stedet eller området der man gjennomfører kjøpshandling - plukker varen med) - altså der varen er plassert i butikken. På hylle eller der varen vises fram og stikker seg fram, om du gjør det rett. Det kan være laget stativer eller såkalte sjokkselgere som gjør at du legger merke til varemerket og handler. Salgsfremmende kommunikasjon i butikkmiljøet altså.

Shop in shop løsning, reoslo.no/customer/kunde-kari-traa/
Man kan også trekke det ennå lengre og lage såkalt shop-in-shop, altså få det til å framstå som en egen liten butikk i butikken. Det finnes også løsninger for slik tenkning. For å gjøre dette bør man ha en etablert posisjon fra før. Det er altså ikke det første man vil gjøre i forhold til etablering av et merke.

På denne illustrasonen ser vi sjokkselgere, varepresentasjoner og plakater/flater, samt et eget prøverom for produktene, med egen gulvmodul som gjør at man opplever dette som en helt egen avdeling, et eget rom.

POS - Point of Sale utstyr
POS - en ny engelske forkortelse for Point of Sale (Stedet du avslutter handelen / betaler).

Dette er stedet for mersalg og innsamling av kundeinformasjon - navn og nummer, synspunkter, merinformasjon slik at du er fornøyd når du går, og får styrket merkeopplevelsen. Ofte kan det være teknologiske løsninger som her - en ramme for å plassere et nettbrett med informasjon eller inspirasjon om merket.

Når det gjelder Kari Traa som er eksempelet her kan det være livsstil, personen, flere produkter, nye produkter, teknisk funksjonalitet - kolleksjonen som kommer og mye mer. Og et sted å be om mer informasjon. Et sted å bli enda mer fornøyd med det man har gjort, og tatt vare på. De som allerede er kunder er lettere å få til å kjøpe mer enn helt fremmede folk. Hjelper markedsføreren å gjøre markedsføringen mer effektiv.

Det er opp til den som kjører en kampanje å være kreativ. Dette kan være et element. Man tenker også i nettbutikker på dialogen rundt salgsavslutning som en mulighet knyttet til POS. Men alt dette må planlegges og utføres. Det  kommer ikke av seg selv.

Markedsføring er mer enn de store annonsekampanjer. Det er alle elementer i å prøve å lykkes med salget.

Markedsføringens mange småmuligheter er for de kreative og målrettede...

mandag 25. januar 2016

Innblikk i en nettbutikk

Netthandel - klikk, klikk, klikk vente på varen...
For en som selger på nettet er tid og presisjon viktig. Når du handler på nettet må du vente på den varen du har bestilt. Det er ingen fordel, for mens du venter blir du utsatt for å få lyst på forskjellige ting som konkurrerer med nettbutikken.

Distribusjon blir da et viktig konkurransemiddel - avgjørende for hvordan din markedsføring fungerer. Det må gå raskt, det må ikke skje feil, og du bør ha et opplegg for god dialog og informasjon til kunden. I denne saken får du et interessant innblikk i et automatisert lager, nemlig Komplett.no sitt i Sandefjord.

Hva legger vi merke til? Jo at varene kan plukkes og gjenfinnes raskt og presist. Automatene sparer de ansatte for mye løping rundt. Lagerstyringen blir også noe bedre ved at det er maskiner og ikke mennesker som går rundt.

For en nettbutikk er hurtigheten vesentlig. Kunden må ønske å motta varen når den kommer. Man glemmer fort at man ønsket seg noe i konkurranse med andre tilbud. Når man driver uten et fast utsalgssted (uten en fysisk butikk som kunden oppsøker) så er man underlagt andre regler enn ved handel over disk i en butikk.  Da har nemlig kunden rett til å la være å stå ved et kjøp hvis man vil, uansett grunn. Det kalles angrerett, og det er en egen lov om dette, angrerettloven.

En annen endring som er på trappene nå er et forslag til nytt direktiv fra EU som kan ramme netthandel på en annen måte enn de fysiske butikkene, leser vi i et oppslag på netthandel.no. Direktivet kan bety at nettbutikker får annerledes garantitid enn fysiske butikker. Dette er godt nytt for butikkene, men kanskje dårligere nytt for nettbutikkene. Et svar på dette kan jo være å tilby utvidet garanti også der. I så fall må nettbutikkene prøve å få med sine leverandører på det. Det blir et spørsmål om hvem som bærer kostnadene ved det. Garanti fra en bedrift til forbruker er to eller fem år avhengig av hvor lenge tingen er ment å vare. Nå kan altså garantitiden bli kortere hvis du har kjøpt varen på nettet. Dette vil kanskje også bygge opp en skepsis til netthandel. Hvem vet?

Distribusjon er i alle fall et viktig konkurransemiddel det også, ser vi av saken.

fredag 22. januar 2016

VG felt av PFU

Ulike roller: VG kårer her sin samarbeidspartner til vinner
Pressens faglige utvalg - bransjens egne etiske organ - har felt samarbeidet mellom VG og Rema 1000. Det er ikke greit. Samtidig berømmer det samme utvalget VG for å jobbe for å skaffe nye finansieringskilder.

Avisene er i trøbbel forteller saken. De mister betalende lesere. De mister annonsører. Næringslivet har mistet troen på effekten av annonsene deres. Nå kan det måles, og effekten er inntektsbortfall for avisene.

Så hva skal de gjøre da, avisene? De må ha inn penger. Eventuelt bruke mindre og foreta innskrenkninger. De gjør begge deler. De prøver å tjene penger på såkalt innholdsmarkedsføring. Betalt innhold som skal være ønsket og relevant. Men også kjøpt og betalt og med en klar salgsintensjon bak.

Problemet da er: Skal du overbevise noen trenger du noe som virker overbevisende - en slags kraft. Dette kan man kategorisere i tre:

- troverdighet
- attraktivitet (liking)
- makt / autoritet

Problemet som saken illustrerer er at troverdigheten, som er reklamens hovedkraft, forsvinner av at stoffet er kjøpt og betalt. Det vet Rema. Det vet VG. Så prøver man å skrive det så lite tydelig som mulig. Da reagerer PFU. For da er det manipulasjon og dårlig presseetikk. I tillegg sier lovverket - markedsføringslovens §3 at:
"Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring."

VG har forsåvidt merket det, så denne lovens aller-minstekrav kan kanskje sies å være dekket. Men stoffet ser til forveksling likt ut som redaksjonelt stoff. Og det er betalt stoff. Det slår altså PFU ned på.

Du skal altså ikke forsøke å utgi noe som journalistisk om det er markedsføring. Man kan stille seg spørsmålet: - er det det da? Og selvsagt er det markedsføring. Rema er en kommersiell kjede som prøver å bli vel ansett og lagt merke til så kundene skal strømme til med sine penger. Det er det de lever av. De donerer ikke penger til VG for godviljens skyld.

To overbevisningskrefter  fra lista over igjen da: Attraktivitet kjenner vi igjen i reklamespråket. Pene kjente modeller, lykkelige liv, morsomme reklamer. Attraktivitet så det holder. 

Makt / autoritet kan også se brukt i markedsføringen. Eksempelvis for å selge tannstellprodukter. Modeller som utgis for å være anbefalende tannleger - eksperter. Imponerer og overbeviser oss.

Det er altså et problem at reklame ikke er effektfull nok for annonsøren. Det kan eller bør de ikke løse på den måten VG og Rema gjør det. 

Enig? Vurdér selv, og legg gjerne igjen en kommentar på det under...


Ulik behandling av kunder av VW

VW ikke særlig rammet av skandalen
VW har blitt tatt for og innrømmet juks med utslipp for sine biler. VW gjør opp for seg, det vil si: Er du amerikaner vil du få ca 8500,- i erstatning hvis du har en VW som det er jukset med. I Europa vil du ikke få noen, men de vil utbedre bilen. Grunn: Det er forskjellige markeder.

USA har tradisjon for erstatning på en annen måte enn i Europa. Dermed får en amerikansk kunde som har blitt utsatt for fusk og juks 1000 dollar for dette. I Europa får en kunde som har opplevet akkurat det samme utbedret bilen, og det er det. Det er e24 som melder om dette.

Som du kan lese i saken har det ikke lykkes å få noen kommentar fra leverandøren på saken.

Denne måten å forskjellsbehandle kunder er interessant. I Norge har ikke salget blitt svært påvirket av juksesaken, leser vi. Så hvorfor skulle de erstatte noe her? Det er allikevel ingen god sak for bilkonsernet om det skulle spre seg et inntrykk av at amerikanerene blir bedre behandlet. 8500,- kroner bedre for å være litt mer spesifikk. Håndteringen av denne saken vil være interessant å følge. Det mest spennende er kanskje dimensjonen saken har. Det er mange biler - mange kunder - som er berørt. Da blir det fort dyrt.

Vi følger med på saken videre.

onsdag 20. januar 2016

Nytten av markedsføringsfaget?

Markedsføring og ledelse kan være et interessant og nyttig fag
I disse dager vurderer mange hvilke fag de skal ta i videregående skole. Programfag. De fagene man selv kan velge. Og hva bør man velge? Bør man velge markedsføring og ledelse?

Først - formelt sett må man i studiespesialiserende studieretning ha to programfag fra samme område med full fordypning. De to områdene er 1) realfag eller 2) språk, økonomi og samfunnsfag. Markedsføring og ledelse (ML) er innen sistnevnte kategori. Skal du ha dette som fordypningsfag må du velge ML både 1 og 2, altså 5 timer i uka hvert år. Alternativt kan du ta bare litt, hvis man har ordnet med fordypningsfag allerede. Du bestemmer selv.

Så til - Hva inneholder faget? - Og, hva handler det om? På denne bloggen kan du få et ganske greit inntrykk av temaene i faget. Sjekk ordskyen i høyrespalten. Det handler det om. Les noen saker, og se om dette kan virke interessant for deg... I tillegg ligger det lenke til læreplanen i høyrespalten. Leser du bloggen på mobil må du rulle ned til bunnen og velge "Vis nettversjon", så vil også du få  fram høyrespalten. Du kan lese bloggen når og hvor du vil. Mobilversjonen ser ørlitt annerledes ut.

Så til - Hva skal man med faget? Litt mer omfattende og filosofisk å svare på. Hva skal man med skolegang egentlig... Skaffe seg et yrke? Da ville du kanskje gå yrkesfaglig retning? Skal du studere videre handler det mer om å skaffe seg kunnskaper. Du kan da tenke på to måter (minst):

- Du kan skaffe deg fag du tror vil skaffe deg en fordel senere. For markedsføring finnes mange videre studiemuligheter. Tar du markedsføring nå, vil du ha en fordel i forhold til dette.

- Du kan også tenke på at du vil skaffe deg faglig bredde. -Innsikt i noe du ikke nødvendigvis skal studere videre. Hvis du for eksempel tenker deg at du skal bli ingeniør, advokat eller tannlege, lege eller sykepleier, fysioterapeut eller psykolog, eller hvilke planer du nå enn har... Da vil markedsføring og ledelse utvilsomt være nyttig i et markedsstyrt samfunn. Tenkingen fra dette faget vil kunne hjelpe deg i å se muligheter og tenke kundeorientert.

Noen tema vil også være felles nærmest uansett fagområde - kunnskap om undersøkelser for eksempel som du vil få i dette faget. Vi putter "markeds-" foran når vi snakker om "-undersøkelser", men det er samme sak og samme metoder om man spør kunder, klienter eller hvem man nå enn spør. En undersøkelse er en undersøkelse. Samme gjelder kunnskap om mennesker - hvordan er vi som forbrukere, skiller seg naturlig nok ikke helt i fra hvordan vi er som klienter eller pasienter eller hva du nå kaller det. Så mange tema vil berøre tema i andre fag. Markedsføring og ledelse er et fag som henter litt herfra og litt derfra i de tradisjonelle fagretningene. Dermed er sjansen stor for å treffe på noe du har lært fra faget her.

Mange skal tjene på det de driver med - som ingeniørene for eksempel. Vil du vite litt om dette kan dette faget passe deg. Litt orienterende - en del kunnskap. Noe ikke alle kan i tillegg. Smart?

Lykke til - til alle som skal velge fag!

mandag 18. januar 2016

Anmelder konkurrenter

 Remareitan - Foto: Jon Olav Nesvold (NTB scanpix)
Konkurransen i dagligvarebransjen er et stadig tilbakevendende tema på denne bloggen. Nå skjerpes tonen. Rema-reitan anmelder 120 konkurrenter. 

Man kan mene det ene eller det andre om søndagsåpne butikker. Det i seg selv har vært en diskusjon i fjor, som endte med at regjeringen konkluderte med at det ikke var flertall for generelt søndagsåpne butikker. Folk ønsker ikke det.

Det er også temaet for anmeldelsen til Reitan - han mener konkurrentene ikke følger lovverket om arealbegrensninger for søndagsåpne butikker. Poenget hans er greit nok. Hvis noe skal være lovregulert, må det følges. Hvis ikke blir det ujevn og urettferdig konkurranse.

Så får vi følge med hvordan saken går...




fredag 15. januar 2016

Rema kjører kampanje mot egne varer

Remas bytt og spar kampanje
Rema selger merkevarer. Mange forskjellige. I tillegg har de sine egne merkevarer. Nå kjører de kampanje for å vise hvor mye billigere deres egne merkevarer er enn de merkevarene de kjøper inn fra andre.

Annonsen blir altså en prissammenligning, hvor deres egne varer kommer bedre ut. Nå skal det også sies at de setter prisen på de merkevarene de sammenligner med selv. Det kan få en til å spørre "hva er dette egentlig"? - svaret på det er merkverdig - det er merkverdig...

Leverandørene av de andre merkevarene liker naturligvis også dette dårlig. Men hvilke alternativer har de? Som jeg har skrevet før - Norsk dagligvarehandel er fordelt på få. Det gir leverandørene valget mellom å selge eller ikke selge. Det er ikke så mange andre å gå til.

Har sagt det før - norsk dagligvarebransje er interessant å følge...

Kuttismekrig

Dagligvarebransjen 2015, kilde Virke
Rema lanserte kuttismen tidlig på 1990-tallet. Med symboltung motorsag ble strekkodene kuttet til. Ingen pris fikk vokse fritt.

Senere har de holdt fast ved det og at det enkle ofte er det billigste. På Remas sider kan du lese at kuttisme handler om "kunsten å skape mye for lite". Det er ikke en floskel sier de. Og det kan man si kun hvis man mener det, og handler deretter. Det gjør Rema.

Norgesgruppens Kiwi, med Plusskundebonus
Nå er konkurransen knallhard på en måte mellom dagligvarebransjen. Jeg skriver knallhard på en måte, fordi den er ikke så hard som den burde være for kunden. Knallhard konkurranse i et kundeperspektiv ville bety at det var mange leverandører som kjempet om å vinne kundenes handel ved å være best. Og at kunden kunne velge den beste av flere. Slik er det ikke i norsk dagligvarebransje. I Norge er dagligvarebransjen delt i tre: Norgesgruppen som blant annet har konseptet "Kiwi" er størst med 40,6%, deretter Coop med 31%, Rema med 23,7% og "lille" Bunnpris med 4,4%. Andre har 0,3% av dagligvarehandelen i Norge.

Når de kjempestore aktørene da støter sammen i "konkurranse", så er det i konkurranse om å bli
oppfattet som billigst. I det senere har vi sett både priskrig og deltakelse i pristester og kritikk om manipulasjon av tester. I tillegg har både Kiwi og Coop kundelojalitetssystemer. De tilbyr kort hvor du kan få enda litt rabatt på fra før "minipriser". Dette har flere effekter. For det første ønsker kjedene at du skal automatisere at du går til dem siden du har kort hos dem. Har du et kort og ikke bruker det, så taper du på en måte rabatten du kunne få ved å gå til noen andre.
Slik presenterer Rema sitt "kutt"

I tillegg tilslører det hva den reelle prisen er. Rema skryter av at deres priser er lavest. De andre skryter av at de er like billig og så får du en rabatt som de har bestemt hvis du er Pluss-kunde, har Trumf- eller Coopkort. Gjør det litt verre å sammenligne, gjør det ikke? Det er nok helt sikkert ikke tilfeldig. Jo mer kundene kan sammenligne, og bytte leverandør, jo mer makt har kundene. Det ønsker selvsagt ikke leverandørene. Unntaket er Rema, som vil bli oppfattet som billigst og som at det enkleste ofte er det beste.

Prissetting handler om å få mest mulig ut av handelen med kundene, og om hva prissystemene etterlater av inntrykk. Det siste har noe å si for sannsynligheten for gjenkjøp. Å få til det er ofte den mest effektive formen for markedsføring.

Interessant å lese om dagligvarebransjen. Den er temmelig spesiell i Norge.

onsdag 13. januar 2016

Et hotell er ikke bare et hotell

Et hotell kan være noe så forskjellig som et rom å overnatte på til en opplevelse hvor du forventer natur, spa og service utover det vanlige. Det er mange grunner til å dra på hotell. Derfor finnes også ulike konsepter.

Et hotell som nå bytter til en kjede som passer bedre er Quality Spa & Resort Norefjell som bytter til Norefjell Ski og Spa kan vi lese på e24, og skal markedsføre seg sammen med Nordic hotellkjeden.

Hvilket hotellkonsept man markedsfører seg sammen med betyr noe for hvilket segment man henvender seg til. Det lover noe om hvordan hotellopplevelsen skal være, og betyr noe for hvilket prisleie man legger seg i, samt hvem man vil bli sammenlignet med. Der har også noe å si for eksempelvis hvor kommunikasjon foregår - reklame og salgsaktiviteter. Så valg av kjede er slett ikke noe tilfeldig valg.

Norefjell Ski og Spa ligger rett i slalombakkene, som du kan se av bildet. Beliggenhet vil ofte være en viktig forutsetning i et slikt hotellkonsept, men ikke nok i seg selv. Med kjedetilknytning følger også et løfte om å innfri forventningen i dette konseptet.

Interessant å se sammenhengen i markedsføringen - er det ikke?

tirsdag 12. januar 2016

VOSS vann selges

VOSS vannet har vært en historie om hvordan man selger alminnelig vann i fjonge flasker for mye penger. Det har gått litt opp og litt ned. Nå selges det til kineserne for en milliard.

1 milliard - du leste rett. Og det som selges er en merkevare. Og ellers - vann. Det forteller litt om verdien av en merkevare, og kan lære oss noe om prissettingen som signal på eksklusivitet. Og enda  vi har friskt vann i springen så er vannet dyrere her enn andre steder. I springen koster 1000 liter vann fra Trondheim kommune  10,63 (inkl. mva.) Det vil si et øre for literen, pluss faste avgifter. En halvlitersflaske skulle da koste ca 1/2 øre i vann, pluss litt for faste kostnader.

I saken over kan du se at det selges for 60,- for literen. Da får du riktignok med deg to staselige flasker, pluss frakt. Å frakte vann rundt i et land som har friskt vann i springen er i seg selv diskutabel praksis, for å si det litt diplomatisk.

Men man kan få penger ut av det altså - interessant eller hva?


mandag 11. januar 2016

Det svinger i bilsalget

Qoros - kinesisk bilmerke som kanskje kommer til Norge snart?
Det ble en kjøpefest på nybil i fjor, heter det i en artikkel. Men ikke alle slo til så godt. Hva skyldes det egentlig?

Det er abcnyheter som bringer saken, som forteller den dystre historien om mange som ikke gjorde det så bra. Og forklaringene er flere. Fra bytte av importør til modellutvalg, til pris, pris i seg selv eller i forhold til andres liknende modeller.  Nye modeller som appellerer selger bedre enn gamle kanskje, og forteller om nyskaping og utvikling. Ny type teknologi, rett type bil. Det er mye som er av betydning. Pris, Produktet, Plassen, Påvirkningen man driver og Prersonalet - alt begynner på P.

Kort sagt alle konkurransemidlene, samt hvor flink man er til å gjennomføre og time det man gjør. Og uansett hva man gjør i markedsføringen - man skal ha med seg folkene også. De som jobber med å treffe kundene, eller med ting av betydning for kunden. Leveringsdyktighet og -tid kan spille inn, hvor man er plassert, og hvor god man er til å få folk til å tenke de riktige tingene når de hører om deg som bilmerke. Forklaringene er altså mange.

Interessant sak for oss som følger interessert med...

torsdag 7. januar 2016

Og kampen raser

Uber har vært i vinden en stund. Nå mer enn noen gang. Denne uken blusset saken opp - NHO-sjefen tok seg en tur med Uber. Taxinæringen raser.

Jeg har skrevet om dette flere ganger før:
- Taxi, Haxi, Uber eller ei?
- Konkurranse fra sidelinjen

- Hoteller med delingskonsept
- Spennende sak for retten

Nå har Investor og klimaoptimist Jens Ulltveit-Moe vært på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum torsdag, og han levner ikke bransjen mye fremtid bak murene av regulering kan vi lese. Interessant sak. For den forteller om konkurranse under beskyttelse av regulering, og hvordan ny teknologi kan radere ut en hel bransje - kanskje. Det blir spennende å følge saken videre. Temperaturen er høy i debatten mellom taxinæringen og nå handelsnæringen.

Det som er en viktig lærdom av saken uansett hvordan den går er at man ikke skal ta noe for gitt i markedsføringen. Den beste vinner. Å skjule seg bak offentlige reguleringer tilhører nok en tidligere tid.

Det er viktig å følge med på bransjen, og kunne konkurrere. Det er markedsføring!