Volvo bruker teknologien aktivt. Nå kan verkstedet følge med din Volvo, mens du bruker den.
Volvo kobler bilen til Ericsson’s Connected Vehicle Cloud kan vi lese i en sak på abcnyheter. Bilens diagnosesystem kan melde fra, slik av hvis det er noe kan de kontakte deg, og hjelpe deg å spare penger. Nå snakker vi virkelig om litt av et system. Det er en kjent sak at ettermarked er en viktig inntjening for dem som selger biler. Markedet etter salg altså - videre etterkjøp.
Konkurransen om bilkundene er hard. Når kundene først har kjøpt bil derimot, så begynner en mindre konkurranseutsatt handel med servicer, ekstrautstyr, eu-kontroller osv. Og da tjener bilfirmaer gode penger. Så de kan selge biler billigere, hvis de er forvisset om at kundene fortsetter å legge igjen penger etter at bilen er kjøpt.
Hvis de i tillegg kan følge bilen, og logge tilstand - tenk for en fordel når du skal planlegge kundedialogen. "Hei det er fra Volvo. Vi har fått melding fra bilen din om..." - om at du bør komme til forhandler og legge igjen penger, som det i realiteten er.
For kunden betyr dette fordeler, og et nærmere forhold til en forhandler. På godt og vondt...
Synspunkter? Legg igjen en kommentar!
torsdag 20. desember 2012
søndag 16. desember 2012
Kodak - fotogiganten som veltet
Kodak var i mange år nær synonymt med fotografi. Det var Kodak og Agfa som var store på film.
Kodak hadde på det meste 140 000 ansatte og var i mange år et velrennomert firma. De solgte film og fotografiapparater. Så kom digitalfotoet - og Kodak fortsatte å lage film. Nå forhandler Kodak med kreditorene. Gjelden er gigantisk. Les om saken i VG.
Et godt eksempel på hvordan produktets livssyklus kan være.
Kodak hadde på det meste 140 000 ansatte og var i mange år et velrennomert firma. De solgte film og fotografiapparater. Så kom digitalfotoet - og Kodak fortsatte å lage film. Nå forhandler Kodak med kreditorene. Gjelden er gigantisk. Les om saken i VG.
Et godt eksempel på hvordan produktets livssyklus kan være.
fredag 14. desember 2012
Råd for markedsføring i 2013
Markedsføring i slangens år heter artikkelen som gir en hel del gode råd om hvordan man bør legge an markedsføringen i 2013.
Artikkelen du kan lese her peker på hvordan virkeligheten ofte er. Det er ikke alt vi lærer på skolen som nødvendigvis skjer i samme rekkefølgen i det virkelige liv. Jeg kjenner igjen mye av det artikkelforfatteren Tor-Arne Fosser skriver om fra egen erfaring med praktisk markedsføring.
Også for en som driver innen markedsføring er tilbudene om å være med på ulike tiltak eller handlinger (jf handlingsplaner i illustrasjonen) der i rik overflod. Alle skryter de (selgerne) om egen fortreffelighet, og at du umulig kan tørre å la være å være med på - Deres medie, deres nettsted, i deres katalog, eller hva det skal være.
Vet du hva? Jo! Du kan utmerket godt klare deg uten alle som en! Men ikke uten å gjøre noe - og som markedsfører så bestemmer du selv hva!
De målrettede tiltakene, som du har tro på, og som du kan begrunne hvorfor er lure - de skal du satse på. Du må klare å prioritere, og du må gutse for det du har tro på. Kunnskap skal hjelpe deg å gjøre denne prioriteringen vellykket. Det er det vi driver med i faget vårt, å skaffe erfaringer, begreper og grunnlag for tanker om hva som kan lykkes. Ikke lett, men mulig!
Du må definere hvem du vil ha tak i, og ikke minst hvem du satser på av tidligere kunder. Deretter spør du deg for hvert tiltak du kommer på - er dette den beste måten jeg kan komme på å få suksess med å få tak i dem jeg vil ha fatt i. Kan denne aktiviteten gi de resultater jeg ønsker. Er det sannsynlig? Og sist, men ikke minst - koster det for mye? Koster det for mye, blir det ikke butikk for deg, men for dem du kjøper av.
Og du - ikke glem å tenke på hele organisasjonen din. Når du er ute med et tilbud, og folk kommer innom, eller ringer, eller treffer en servicetekniker eller hva det nå enn måtte være fra din organisasjon - sørg for at de kunden møter er drillet i å opptre som selgere. Hvis den kunden treffer når hun eller han kontakter dere ikke har hørt om tilbudet ditt, da bommer du. Uansett hvor godt planlagt det er ellers, eller hvor godt tilbudet er. Glem ikke egne medarbeidere. Alle må være forberedt, ikke bare du!
Synspunkter? Legg igjen en kommentar!
Artikkelen du kan lese her peker på hvordan virkeligheten ofte er. Det er ikke alt vi lærer på skolen som nødvendigvis skjer i samme rekkefølgen i det virkelige liv. Jeg kjenner igjen mye av det artikkelforfatteren Tor-Arne Fosser skriver om fra egen erfaring med praktisk markedsføring.
Du får gjerne rammene for hvor mye du kan tillate deg å bruke på markedsføring først, i budsjetteringsfasen - hvor salg og inntjeningskrav fastsettes. Da har du målene - og så er det: Jobb! Få til det vi har bestemt! Slik er virkeligheten. Og da må du være smart, fokusert og strukturert for å få til det du setter deg som mål. Artig men krevende.
Også for en som driver innen markedsføring er tilbudene om å være med på ulike tiltak eller handlinger (jf handlingsplaner i illustrasjonen) der i rik overflod. Alle skryter de (selgerne) om egen fortreffelighet, og at du umulig kan tørre å la være å være med på - Deres medie, deres nettsted, i deres katalog, eller hva det skal være.
Vet du hva? Jo! Du kan utmerket godt klare deg uten alle som en! Men ikke uten å gjøre noe - og som markedsfører så bestemmer du selv hva!
De målrettede tiltakene, som du har tro på, og som du kan begrunne hvorfor er lure - de skal du satse på. Du må klare å prioritere, og du må gutse for det du har tro på. Kunnskap skal hjelpe deg å gjøre denne prioriteringen vellykket. Det er det vi driver med i faget vårt, å skaffe erfaringer, begreper og grunnlag for tanker om hva som kan lykkes. Ikke lett, men mulig!
Du må definere hvem du vil ha tak i, og ikke minst hvem du satser på av tidligere kunder. Deretter spør du deg for hvert tiltak du kommer på - er dette den beste måten jeg kan komme på å få suksess med å få tak i dem jeg vil ha fatt i. Kan denne aktiviteten gi de resultater jeg ønsker. Er det sannsynlig? Og sist, men ikke minst - koster det for mye? Koster det for mye, blir det ikke butikk for deg, men for dem du kjøper av.
Og du - ikke glem å tenke på hele organisasjonen din. Når du er ute med et tilbud, og folk kommer innom, eller ringer, eller treffer en servicetekniker eller hva det nå enn måtte være fra din organisasjon - sørg for at de kunden møter er drillet i å opptre som selgere. Hvis den kunden treffer når hun eller han kontakter dere ikke har hørt om tilbudet ditt, da bommer du. Uansett hvor godt planlagt det er ellers, eller hvor godt tilbudet er. Glem ikke egne medarbeidere. Alle må være forberedt, ikke bare du!
Synspunkter? Legg igjen en kommentar!
torsdag 13. desember 2012
Ferske epler til jul?
Julestemning også på Eplehusets hjemmeside for tiden |
I denne saken har E24 satt opp en interessant graf over Apples lille "fruktkurv" produkter. Det er en frisk kurv de byr fram til jul. Tilfeldig - neppe. Virkning på salget? Usikker ennå, men det er helt sikkert at førjulstiden er en viktig omsetningstid for "harde pakker".
En bransje som har mistet førjulstiden er musikkbransjen - de har ikke lenger gaver å by fram som egner seg så godt, siden folk laster ned mye. Dermed skjer heller ikke den mengden nylanseringer av musikk nå, slik det skjedde tidligere. Så teknologi kan definitivt også spille inn som et rammevilkår for markedsføringen.
Flau reklame
Bladet Kampanje dumpet ned i posthylla mi her om dagen. Det var opptakten til en av førjulens største forundringer.
Ut av bladet falt en liten reklamesak. Giveaway kaller man gjerne slike profileringsartikler. Du ser bilde av den i illustrasjonen. Bildet viser for- og baksiden til en liten lapp, som er en mobilvasker merket "Kampanje" - reklame og markedsføringens eget fagblad.
Pinlig! Ikke fordi en liten lapp er feil å få - nyttig nok den forsåvidt. Men så leser vi litt: "Mobil-vasker" med bindestrek; feil! "Vasker alle mobil" "skjermer skånsomt" er to linjer under lappen. Skjermer mot hva? Eller burde heller den omtalte bindestreken vært satt her; altså feil 2. På baksiden er det en liten bruksanvisning for en lapp, greit nok for de som sliter med hvordan dette gjøres. Under ser man at Make Communication er "levrandør"; feil 3.
Tre feil på en liten lapp er i overkant til å skape et godt etterlatt inntrykk - eller hva? Langt under forventning til avsenderen, som er bladet Kampanje.
Lærdommen av dette - det er viktig å kvalitetssjekke det man gjør innen markedsføring, ellers kan de pinligste ting skje, som her. Kontroll, kontroll, kontroll. Et gammelt ordtak heter "fanden ligger i detaljene". Dette er et godt eksempel.
Ut av bladet falt en liten reklamesak. Giveaway kaller man gjerne slike profileringsartikler. Du ser bilde av den i illustrasjonen. Bildet viser for- og baksiden til en liten lapp, som er en mobilvasker merket "Kampanje" - reklame og markedsføringens eget fagblad.
Pinlig! Ikke fordi en liten lapp er feil å få - nyttig nok den forsåvidt. Men så leser vi litt: "Mobil-vasker" med bindestrek; feil! "Vasker alle mobil" "skjermer skånsomt" er to linjer under lappen. Skjermer mot hva? Eller burde heller den omtalte bindestreken vært satt her; altså feil 2. På baksiden er det en liten bruksanvisning for en lapp, greit nok for de som sliter med hvordan dette gjøres. Under ser man at Make Communication er "levrandør"; feil 3.
Tre feil på en liten lapp er i overkant til å skape et godt etterlatt inntrykk - eller hva? Langt under forventning til avsenderen, som er bladet Kampanje.
Lærdommen av dette - det er viktig å kvalitetssjekke det man gjør innen markedsføring, ellers kan de pinligste ting skje, som her. Kontroll, kontroll, kontroll. Et gammelt ordtak heter "fanden ligger i detaljene". Dette er et godt eksempel.
søndag 9. desember 2012
Minimalt med markedsføring?
Markedsføringsbegrepet benyttes ofte svært upresist.
Så også i denne artikkelen om Carlings. Vi leser om bevisst markedsføring som gir resultater, men om lite fokus på reklame som virkemiddel. Men at en forretningskjede som snart har tohundre butikker ikke markedsfører seg er tullprat. Men en interessant sak er det, med både historikk og nåtid for et suksessrikt foretak.
Markedføring er en tankemåte, en systematikk og en fokus mot kunder og deres behov, og en iver etter å lykkes med det man holder på med, som får utslag i hva man gjør av tiltak. Disse tiltakene summerer man gjerne opp i de fem feltene: Produkt, Plass, Påvirkning, Pris og Personale. Man kan satse sterkere på en av disse eller et par, men oftest har man en bevisst blanding av alle - ofte kalt markedsføringsmiksen. I tillegg har man en fokus mot hvem det er man satser på å få som kunder. Så at man ikke driver med markedsføring om man toner ned påvirkningsbiten, som rommer reklame er nok ganske upresist.
Enig? Uenig? Post en kommentar da vel?
Så også i denne artikkelen om Carlings. Vi leser om bevisst markedsføring som gir resultater, men om lite fokus på reklame som virkemiddel. Men at en forretningskjede som snart har tohundre butikker ikke markedsfører seg er tullprat. Men en interessant sak er det, med både historikk og nåtid for et suksessrikt foretak.
Markedføring er en tankemåte, en systematikk og en fokus mot kunder og deres behov, og en iver etter å lykkes med det man holder på med, som får utslag i hva man gjør av tiltak. Disse tiltakene summerer man gjerne opp i de fem feltene: Produkt, Plass, Påvirkning, Pris og Personale. Man kan satse sterkere på en av disse eller et par, men oftest har man en bevisst blanding av alle - ofte kalt markedsføringsmiksen. I tillegg har man en fokus mot hvem det er man satser på å få som kunder. Så at man ikke driver med markedsføring om man toner ned påvirkningsbiten, som rommer reklame er nok ganske upresist.
Enig? Uenig? Post en kommentar da vel?
torsdag 6. desember 2012
Jakka kommuniserer med sosiale medier
Faksimile fra filmklipp om jakka |
Nei, det er ikke ønske om å lage intelligente jakker som hjelper folk å søke NTNU, det er en jakke som skal hjelpe hjelpemannskaper å utføre arbeidet. Et display på jakka skal kunne vise informasjon fra den som skal reddes, er et av eksemplene i artikkelen. Les den, det gir et innblikk i produktutvikling for et meget spesifikt segment.
Kanskje kan jakka ha anvendelse for andre også, hvem vet?
Tilpass deg eller dø
Dyster tale fra Stein Arne Nistad er direktør for rådgivning og strategi i Itera Gazette og
leder for Dataforeningens faggruppe for sosiale medier.
Nå skal man kanskje ta hans ord med en klype salt, fordi en som leder en dataforenings faggruppe for sosiale medier nesten er nødt til å synes at dette er viktig.
Men han har noen poenger - du kan lese artikkelen her - han hevder at nye mennesketyper gir nye måter å lede og drive organisasjoner. Henger man ikke med på dette vil man som organisasjon dø - man vil ikke kunne tiltrekke seg de beste hodene. Han beskriver Y-typen mennesker, som refererer til en måte å tenke på mennesker som:
X - slasker som jobber for egennytte, og lurer seg unna så fort de ikke tjener på å stå på. Må følges med er en naturlig konsekvens av å tenke slik på folk, og vil føre til at man har tro på regler og kontroll, registrering av oppmøte og enkle belønningssystemer for innsats.
Y typen mennesker derimot er de selvdrevne. De som jobber for å oppnå noe. Gitt at man får sjansen, vil man utfolde seg og bidra. Ser man slik på folk vil det være mer naturlig å tenke at man må stimulere, legge til rette, forenkle, sørge for gode rammevilkår, frihet til utfoldelse og kreativitet.
Det er denne siste typen han mener er Y-generasjonen, født etter 1978, som forventer frihet, mulighet for utfoldelse. Hvis ikke vil de ikke jobbe hos deg, og du taper som organisasjon.
Enig eller uenig? Legg igjen en kommentar!
Nå skal man kanskje ta hans ord med en klype salt, fordi en som leder en dataforenings faggruppe for sosiale medier nesten er nødt til å synes at dette er viktig.
Men han har noen poenger - du kan lese artikkelen her - han hevder at nye mennesketyper gir nye måter å lede og drive organisasjoner. Henger man ikke med på dette vil man som organisasjon dø - man vil ikke kunne tiltrekke seg de beste hodene. Han beskriver Y-typen mennesker, som refererer til en måte å tenke på mennesker som:
X - slasker som jobber for egennytte, og lurer seg unna så fort de ikke tjener på å stå på. Må følges med er en naturlig konsekvens av å tenke slik på folk, og vil føre til at man har tro på regler og kontroll, registrering av oppmøte og enkle belønningssystemer for innsats.
Y typen mennesker derimot er de selvdrevne. De som jobber for å oppnå noe. Gitt at man får sjansen, vil man utfolde seg og bidra. Ser man slik på folk vil det være mer naturlig å tenke at man må stimulere, legge til rette, forenkle, sørge for gode rammevilkår, frihet til utfoldelse og kreativitet.
Det er denne siste typen han mener er Y-generasjonen, født etter 1978, som forventer frihet, mulighet for utfoldelse. Hvis ikke vil de ikke jobbe hos deg, og du taper som organisasjon.
Enig eller uenig? Legg igjen en kommentar!
Etiketter:
holdning,
kultur,
ledelse,
motivasjon
Lukter penger?
Rar overskrift, kanskje. Men ihvertfall er det slik at lukt kan gi penger.
Dette leser vi i en artikkel på forskning.no. Den gode juleduften fører nemlig til mer handel; I et forsøk i en butikk i St. Gallen i Sveits forsøkte man seg fram med ulike dufter, og det viste seg altså å ha betydning. Det er en del underbevisste forhold som kan påvirke oss. Forsøkene viste at det var de enkle, minst sammensatte, duftene som gjorde det best.
Hovedpoenget i dette var at det mest effektive for en butikk ikke var mest mulig hyggeduft, men en hyggeduft som enkelt lar seg identifisere, slik at den ikke forstyrrer mentale prosesser som kan brukes til handling.
Dette leser vi i en artikkel på forskning.no. Den gode juleduften fører nemlig til mer handel; I et forsøk i en butikk i St. Gallen i Sveits forsøkte man seg fram med ulike dufter, og det viste seg altså å ha betydning. Det er en del underbevisste forhold som kan påvirke oss. Forsøkene viste at det var de enkle, minst sammensatte, duftene som gjorde det best.
Hovedpoenget i dette var at det mest effektive for en butikk ikke var mest mulig hyggeduft, men en hyggeduft som enkelt lar seg identifisere, slik at den ikke forstyrrer mentale prosesser som kan brukes til handling.
onsdag 5. desember 2012
Dårlig forståelse av dårlig kultur
Dårlig forståelse av dårlig kultur i politiet.
Dette er overskriften av en sak i N24 om politiet i etterkant av håndteringen av 22. juli saken.
Organisasjonskultur handler om hvordan man har det i en organisasjon. Hva man ser på som rett, og galt. Hvilke signaler som sendes, ved måten man er på. Hva som er de gode eksemplene på god og godtagbar atferd, og hva som er eksempel på feil og uønsket atferd. Denne saken handler om at når man ikke skjønner at kultur er viktig som formgiver for kommende atferd, så sliter man.
I politiet ønsker man ikke å gjøre feil. Greit nok, det er forståelig. Det er bare det at man gjør feil. Alle gjør feil. Politiet også. Dermed blir holdningen til hva man gjør når man gjør feil, selv om man ikke ønsker det, interessant. Hvis man benekter feil, ser på feil som utillatelig svakhet, og er opptatt av å fordele skyld, så skaper dette en uheldig kultur, som ikke gjør organisasjonen lærende.
Den smarteste er ikke den som aldri gjør feil, men den som lærer av sine feil, og ikke gjentar dem. Hvis man er villig til å innrømme feil, og være endringsvillig, tjener dette organisasjonen mye mer enn om man benekter feilene, og blir opptatt av å fordele skyld, og unngå å bli sittende med skylden selv.
Dernest leser vi at det er for lite kunnskap om innholdet både av ledelse og kultur - for kjennskap til innholdet i disse begrepene er viktig for å gjøre noe med dem. Bare om du kan noe om det, vet du hvordan du kan bruke disse begrepene som redskap for å få til ting.
God ledelse innebærer en tenking og en del måter å få til ting med folk. Det har blant annet med hvordan du tenker i forhold til å motivere medarbeidere, og hvilke tanker du har om å kontrollere eller styre medarbeiderne dine, og hvordan du som leder går foran og former kulturen i den organisasjonen du arbeider.
Dette er overskriften av en sak i N24 om politiet i etterkant av håndteringen av 22. juli saken.
Organisasjonskultur handler om hvordan man har det i en organisasjon. Hva man ser på som rett, og galt. Hvilke signaler som sendes, ved måten man er på. Hva som er de gode eksemplene på god og godtagbar atferd, og hva som er eksempel på feil og uønsket atferd. Denne saken handler om at når man ikke skjønner at kultur er viktig som formgiver for kommende atferd, så sliter man.
I politiet ønsker man ikke å gjøre feil. Greit nok, det er forståelig. Det er bare det at man gjør feil. Alle gjør feil. Politiet også. Dermed blir holdningen til hva man gjør når man gjør feil, selv om man ikke ønsker det, interessant. Hvis man benekter feil, ser på feil som utillatelig svakhet, og er opptatt av å fordele skyld, så skaper dette en uheldig kultur, som ikke gjør organisasjonen lærende.
Den smarteste er ikke den som aldri gjør feil, men den som lærer av sine feil, og ikke gjentar dem. Hvis man er villig til å innrømme feil, og være endringsvillig, tjener dette organisasjonen mye mer enn om man benekter feilene, og blir opptatt av å fordele skyld, og unngå å bli sittende med skylden selv.
Dernest leser vi at det er for lite kunnskap om innholdet både av ledelse og kultur - for kjennskap til innholdet i disse begrepene er viktig for å gjøre noe med dem. Bare om du kan noe om det, vet du hvordan du kan bruke disse begrepene som redskap for å få til ting.
God ledelse innebærer en tenking og en del måter å få til ting med folk. Det har blant annet med hvordan du tenker i forhold til å motivere medarbeidere, og hvilke tanker du har om å kontrollere eller styre medarbeiderne dine, og hvordan du som leder går foran og former kulturen i den organisasjonen du arbeider.
tirsdag 4. desember 2012
Høy kronekurs
Norske kroner er på det sterkeste nivået noensinne.
Skal du til utlandet på ferie er dette godt nytt, men ellers? Hvor bra er det egentlig at kronekursen er høy?
Vi kan lese om vår rekordsterke valuta i en sak fra E24.
Det påstås at vår konkurranseevne blir svekket hvis kronen er for sterk, stemmer det?
Hvis vår krone er sterk, så betyr det altså at forholdet mellom vår valuta, altså kronen og andre er at man må betale mer enn før for et beløp i norske kroner.
Hvis noen skal kjøpe en ting fra oss i Norge som koster 2000,- for eksempel, så vil den akkurat når jeg skriver dette koste €272 (euro) eller £221 (engelske pund) eller $356. Om dette er dyrt eller billig kommer litt an på hvordan man opplever det.
Men så tenker vi oss at Norges valuta blir enda litt styrket - la oss si 5%. - for å se hvilken effekt dette har. Ny pris i Europa blir nå €287, i Storbritannia £233 og i USA $374. Alle beløp er avrundet.
Svaret på hva som blir effekten av en styrket kronekurs er altså 15 euro mer for vår vare, 12 pund ekstra for samme vare eller 18 dollar mer for akkurat det samme. Det betyr at det kanskje vil lønne seg å kjøpe produktene fra land som ikke har så sterk valuta. Vår pris har altså blitt hevet, uten at vi som selgere får noe mer igjen. Kanskje vi da bør vurdere å sette ned prisen, for å få solgt våre varer?
Så selv om det er billigere for oss å dra til syden eller andre steder, er altså høy kronekurs et problem for handelen med utlandet. Det kan føre til at vi selger mindre, eller må sette ned prisene for å være konkurransedyktig.
Les også en sak på Aftenposten 5. desember om dette.
Høy valutakurs - hvilken effekt har det? |
Vi kan lese om vår rekordsterke valuta i en sak fra E24.
Det påstås at vår konkurranseevne blir svekket hvis kronen er for sterk, stemmer det?
Hvis vår krone er sterk, så betyr det altså at forholdet mellom vår valuta, altså kronen og andre er at man må betale mer enn før for et beløp i norske kroner.
Hvis noen skal kjøpe en ting fra oss i Norge som koster 2000,- for eksempel, så vil den akkurat når jeg skriver dette koste €272 (euro) eller £221 (engelske pund) eller $356. Om dette er dyrt eller billig kommer litt an på hvordan man opplever det.
Men så tenker vi oss at Norges valuta blir enda litt styrket - la oss si 5%. - for å se hvilken effekt dette har. Ny pris i Europa blir nå €287, i Storbritannia £233 og i USA $374. Alle beløp er avrundet.
Svaret på hva som blir effekten av en styrket kronekurs er altså 15 euro mer for vår vare, 12 pund ekstra for samme vare eller 18 dollar mer for akkurat det samme. Det betyr at det kanskje vil lønne seg å kjøpe produktene fra land som ikke har så sterk valuta. Vår pris har altså blitt hevet, uten at vi som selgere får noe mer igjen. Kanskje vi da bør vurdere å sette ned prisen, for å få solgt våre varer?
Så selv om det er billigere for oss å dra til syden eller andre steder, er altså høy kronekurs et problem for handelen med utlandet. Det kan føre til at vi selger mindre, eller må sette ned prisene for å være konkurransedyktig.
Les også en sak på Aftenposten 5. desember om dette.
mandag 3. desember 2012
Tekstmeldingen 20 år
I dag er det 20 år siden første tekstmelding.
Det viser hvor fort endringer kan komme og endre måten vi lever våre på. Hva virker ikke som noen spesielt genial idé i dag, som kommer til å være selvsagt om 20 år, tror du? Du kan lese saken på ABC-Nyheter.
I saken kan vi også finne en lenke til at smarttelefoner kan bli sms'ens død. Så kanskje forsvinner de før 40 års jubileet?
Hva tror du om det? Del dine tanker med en kommentar!
Det viser hvor fort endringer kan komme og endre måten vi lever våre på. Hva virker ikke som noen spesielt genial idé i dag, som kommer til å være selvsagt om 20 år, tror du? Du kan lese saken på ABC-Nyheter.
I saken kan vi også finne en lenke til at smarttelefoner kan bli sms'ens død. Så kanskje forsvinner de før 40 års jubileet?
Hva tror du om det? Del dine tanker med en kommentar!
søndag 2. desember 2012
Helsefare i hver dråpe?
Skjermdump fra Hormonsjekk-appen |
I saken fra NRK kan vi lese om alle skadelige stoffer som kan skade deg ved tilstrekkelig mengde. En egen liste er også lagt ut. Som vi kan lese reagerer bransjen på kritikken de får. En egen test av fuktighetskremer kan du også finne på nrk's sider.
Direktør Ingrid Standal i Kosmetikkleverandørenes forening (KLF) uttaler følgende leser vi:
"– Det avgjørende er konsentrasjonene stoffet brukes i og eksponeringen det er snakk om. Å si at produkter som inneholder slike stoffer er farlige, er feil og misvisende, sier Standal."
Betryggende? Hvordan vet hun eksponering og bruk av andre produkter vi omgir oss med? Det er kanskje ikke hennes ansvar? Må forbrukeren passe på dette selv?
Det vi kan lære av dette, er at det ikke alltid virker veldig tillitvekkende om bransjen kritiserer tilbake etter å ha fått kritikk. Uansett objektivt sannhetsinnhold i det de sier, så virker dette dårlig, for vi vet at hun tjener på sitt eget budskap - hun er ikke nøytral.Noe å tenke på for oss som skal kunne noe om kommunikasjon.
Jeg lastet ned den omtalte appen, og prøvde den på noen produkter vi hadde stående. Jaggu ble det treff ja - dette er skjermdumpet fra "The Body Shop"s Mango Whip Body Lotion. Vi vil ikke ha slike produkter, og kastet flaska.
Appen finner du ved å søke på hormonsjekk. Da får du opp en app for smartttelefoner, hvor du kan skanne og sjekke produktene.
Dette er det også lærdom i, i forhold til produktutvikling. Du må vite hva forbrukerene vil ha. Og du må informere dem. Når det blir fokus på slikt, må næringslivet tilpasse seg forbrukerene. Jeg kommer til å sjekke før jeg handler framover. Det tror jeg flere gjør.
I tillegg er det en etisk greie ved dette - bør ikke næringslivet tenke etter "føre var" prinsippet? Siden de ikke vet om mengden man eksponeres for fra andre kilder - så kan vel ikke alle produsenter holde seg innenfor hva som ikke er farlig hvis man bare brukte deres produkt?
Hva synes du om saken? Hvor stort ansvar har næringslivet, synes du. Legg igjen en kommentar med ditt synspunkt.
fredag 30. november 2012
Sliter med å levere råtten fisk
Nåja, råtten og råtten. Vi snakker om rakfisk.
Alle som har luktet rakfisk vet at overskriften har noe sant i seg. Men rakfisk har blitt veldig populært. Så populært at Noraker gård sliter med å levere nok, leser vi i artikkelen. Hva betyr egentlig dette - utover fiskelukten da selvsagt? Jo, kanskje det er et trendtegn på at norsk tradisjonsmat er i vinden (noe som vel må ses på som en fordel med rakfisk, som lukter litt..).
Dette er norsk, tradisjonsrik kost. Mye av norsk mat har sitt grunnlag i hva som var mulig å få til i gamle dager, på grunn av begrensede oppbevaringsmuligheter.
Nå vil vi ha smaken av kultur, med høyste kvalitet. I tillegg vil vi ha lokal mat, kortreist mat, lokale mattradisjoner - har blitt svært populært i senere tid.Og vi betaler det som skal til. Et godt produkt kan ha høy pris, nemlig.
Vet du om flere produkter vi gjerne betaler mye for, om kvaliteten er god? Legg inn en kommentar.
Alle som har luktet rakfisk vet at overskriften har noe sant i seg. Men rakfisk har blitt veldig populært. Så populært at Noraker gård sliter med å levere nok, leser vi i artikkelen. Hva betyr egentlig dette - utover fiskelukten da selvsagt? Jo, kanskje det er et trendtegn på at norsk tradisjonsmat er i vinden (noe som vel må ses på som en fordel med rakfisk, som lukter litt..).
Dette er norsk, tradisjonsrik kost. Mye av norsk mat har sitt grunnlag i hva som var mulig å få til i gamle dager, på grunn av begrensede oppbevaringsmuligheter.
Nå vil vi ha smaken av kultur, med høyste kvalitet. I tillegg vil vi ha lokal mat, kortreist mat, lokale mattradisjoner - har blitt svært populært i senere tid.Og vi betaler det som skal til. Et godt produkt kan ha høy pris, nemlig.
Vet du om flere produkter vi gjerne betaler mye for, om kvaliteten er god? Legg inn en kommentar.
tirsdag 27. november 2012
Aspbergers som fordel
Vi har ikke hatt mange innlegg om ledelse på denne bloggen, men nå klarer jeg ikke å holde meg.
Denne saken handler om å velge å tenke muligheter - å velge en personalgruppe som er veldig gode på noe, og å finne en nisje man kan gjøre bedre, samt å sysselsette og ha bruk for noen heller enn å fokusere på noens problemer.
I saken i E24 kan man lese om et firma som spesialiserer seg på medarbeidere som har Aspbergers syndrom, for å utnytte fordelene det har. I tillegg gir det en ekstra sysselsettingsfordel, fordi mange så på mennesker med aspbergers syndrom som problematiske i arbeidslivet.
Snur man om på det, ser man i saken her ikke problemer ved å ha dette syndromet, men at firmaet utnytter det de er bedre på. Hvis det går an til å si de da, alle er ikke like - aspberger eller ikke.
Aspbergers syndrom er en samlebenevnelse for ulike trekk . Problemene med aspbergers syndrom ligger i hovedsak på forhold knyttet til sosial omgang, ikke på hva vi vanligvis regner som intelligens. Har man fokus på muligheter som her risikerer man å lykkes godt på mange felter.
Denne saken handler om å velge å tenke muligheter - å velge en personalgruppe som er veldig gode på noe, og å finne en nisje man kan gjøre bedre, samt å sysselsette og ha bruk for noen heller enn å fokusere på noens problemer.
I saken i E24 kan man lese om et firma som spesialiserer seg på medarbeidere som har Aspbergers syndrom, for å utnytte fordelene det har. I tillegg gir det en ekstra sysselsettingsfordel, fordi mange så på mennesker med aspbergers syndrom som problematiske i arbeidslivet.
Snur man om på det, ser man i saken her ikke problemer ved å ha dette syndromet, men at firmaet utnytter det de er bedre på. Hvis det går an til å si de da, alle er ikke like - aspberger eller ikke.
Aspbergers syndrom er en samlebenevnelse for ulike trekk . Problemene med aspbergers syndrom ligger i hovedsak på forhold knyttet til sosial omgang, ikke på hva vi vanligvis regner som intelligens. Har man fokus på muligheter som her risikerer man å lykkes godt på mange felter.
Trend - folk vil ut
Topptall for folk som vil til topps.
I en sak i VG kan vi lese om at 2012 blir et toppår for Turistforeningen. Det er en trend å ville ut, til fjells og opp på fjellet. Hvorfor skrive om det her? Jo rett og slett fordi det er interessant å følge med på trender i befolkningen - der ligger muligheter for en markedsfører. Men det betinger at du ser trendene tidlig.
Vet du om flere interessante trender - tips i kommentarfeltet.
I en sak i VG kan vi lese om at 2012 blir et toppår for Turistforeningen. Det er en trend å ville ut, til fjells og opp på fjellet. Hvorfor skrive om det her? Jo rett og slett fordi det er interessant å følge med på trender i befolkningen - der ligger muligheter for en markedsfører. Men det betinger at du ser trendene tidlig.
Refleks eller ikke?
Bør man bruke refleks? Ja. Bruker folk flest refleks. Nei. Hvorfor ikke?
For noen uker siden kunne du på denne bloggen lese om Synne, som vant Justin Bieber billetter fordi hun brukte refleks. I en sak i VG leser vi at 4 av 5 fotgjengere ikke bruker refleks.
Problemet er altså ikke løst. Hvorfor bruker ikke folk refleks? Hva kan få dem til å bruke refleks. Sender ut utfordringen til oss som går rundt og tenker på markedsføring - hvordan kunne man få det til? Hva skal til? Er det mulig for en smart markedsfører å få til dette?
Legg inn ditt forslag i kommentar under saken her.
For noen uker siden kunne du på denne bloggen lese om Synne, som vant Justin Bieber billetter fordi hun brukte refleks. I en sak i VG leser vi at 4 av 5 fotgjengere ikke bruker refleks.
Problemet er altså ikke løst. Hvorfor bruker ikke folk refleks? Hva kan få dem til å bruke refleks. Sender ut utfordringen til oss som går rundt og tenker på markedsføring - hvordan kunne man få det til? Hva skal til? Er det mulig for en smart markedsfører å få til dette?
mandag 26. november 2012
Arsenal signerte kjempeavtale
Her er jeg for å undersøke Emirates |
For det får klubben nesten 1,4 milliarder kroner leser vi på E24. For dette får de draktreklame og Emirates-navnet på den flotte stadionen ikke så langt unna Arsenal station.
Ubegripelig mye penger? Hva får et flyselskap til å bruke så mange penger på en fotballklubb?
Er det verd det? Les mer om sponsing, og bransjens egne argumenter for på sponsor og eventforeningens nettsider. Der finner du også noe fagstoff, men vær obs på at dette nok ikke er nøytral informasjon.
For en stund siden kunne vi lese om at Statoil fikk tilbud om å bli sponsor for et annet profilert Premier league lag, men takket nei. Les om Statoils sponsing på deres nettsider.
Verdt det eller ikke - kom med dine meninger i en kommentar til artikkelen.
søndag 25. november 2012
Persepsjon rent teknisk
Les om forholdet mellom menneskeøyet og et objektiv. Foto: Nikon |
Vi ser mye vi ikke legger merke til. Som smart markedsfører lurer du på "hva skal til"? Hva bedrer oddsen for at folk legger merke til meg og mitt?
I denne artikkelen fra Aftenposten sammenlignes øye med kamera. Det er interessant også det som står om bearbeiding:
"Dessverre er hjernen vår en selektiv latsabb: Kun om lag ti prosent av det
øyet vårt oppfatter når fram til hjernen og blir tatt i bruk."
Interessant lesning.
Trist nyhet
Over 100 mistet livet i en brann i en tekstilfabrikk i Bangladesh. Den sørgelige nyheten gir oss anledning til å tenke litt over forholdene i verden.
I saken kan vi lese om at ansatte ble jaget inn igjen når brannalarmen gikk. Dette førte øyensynlig til at flere mistet livet. En ting er ansvaret der, at de lokale lederene har sviktet totalt, både som medmennesker og ledere, med alle de ansvar dette medfører. Men vi er ikke uten ansvar vi heller - om enn litt på avstand. Vi leser også at dette er en leverandørfabrikk for flere kjente kjeder, blant annet Hennes og Mauritz.
Etisk sett bør alle med ansvar for handel kreve at arbeidsmiljø og sikkerhet tas seriøst, uansett hvor i verden man kjøper fra. Som forbrukere bør vi også kreve det av de vi handler av. Først når dette er et tydelig krav i alle ledd, vil dette bli naturlig alle steder. Det er det ikke pr i dag, dessverre.
Hvis vi ikke krever det, skjer også det at de som ikke tar slikt så nøye, tjener på det, fordi de får lavere kostnader, til lønn og til sikring og tilrettelegging for sunne arbeidsmiljø. Og så utkonkurrerer de land som tar dette seriøst.
Det er verdt å tenke på at alle både vi som kunder, ledere i bedrifter her hjemme og ute og de som jobber i bedrifter rundt om på kloden, er mennesker - venner, naboer, søstre og brødre, fedre og mødre, onkler og tanter - akkurat som oss. De fortjener bedre arbeidsvilkår enn det vi leser om her. Og vi har alle et ansvar for å bidra til at det skjer, på de måter vi kan, som kunder og etterhvert som yrkesutøvere med etisk ryggrad.
Faksimile fra VG-nett 15.11.2012 |
Etisk sett bør alle med ansvar for handel kreve at arbeidsmiljø og sikkerhet tas seriøst, uansett hvor i verden man kjøper fra. Som forbrukere bør vi også kreve det av de vi handler av. Først når dette er et tydelig krav i alle ledd, vil dette bli naturlig alle steder. Det er det ikke pr i dag, dessverre.
Hvis vi ikke krever det, skjer også det at de som ikke tar slikt så nøye, tjener på det, fordi de får lavere kostnader, til lønn og til sikring og tilrettelegging for sunne arbeidsmiljø. Og så utkonkurrerer de land som tar dette seriøst.
Det er verdt å tenke på at alle både vi som kunder, ledere i bedrifter her hjemme og ute og de som jobber i bedrifter rundt om på kloden, er mennesker - venner, naboer, søstre og brødre, fedre og mødre, onkler og tanter - akkurat som oss. De fortjener bedre arbeidsvilkår enn det vi leser om her. Og vi har alle et ansvar for å bidra til at det skjer, på de måter vi kan, som kunder og etterhvert som yrkesutøvere med etisk ryggrad.
torsdag 22. november 2012
Thanksgiving og Black Friday
I dag er det Thanksgiving. I morgen Black Friday. Vi snakker selvfølgelig om USA - skikker der, men også om Outlet'en i Vestby.
Et outlet er en butikksenter - eller butikkby som de kaller det, hvor kjente merker har sine butikker hvor de gjerne selger ut eksisterende og utgående modeller noe billigere.
Ikke noe uvanlig fenomen i andre land, men finnes altså også i Norge. Se sidene til Norwegian Outlet. Disse gjør seg nå bemerket ved at de lokker med blodige priskutt, familiehygge, gløgg og pepperkaker, gaver og flammeshow, for å nevne noe av den eiendommelige mixen de legger i Black Friday.
En kort beskrivelse av Black Friday finner du på wikipedia. Kort fortalt er det en spesiell handledag rett etter Thanksgiving (også på wikipedia), hvor butikkene ofte har utvidet åpningstid - åpner tidlig. På denne dagen skrives omsetningen med svart blekk, ikke rødt for tap, siden det ofte var godt salg på denne dagen. Det innleder julehandelen, og skulle kunne si noe om julehandelen blir bra eller ikke.
Noen reagerer på at amerikanske skikker og kanskje uskikker, eller i det minste for oss fremmede skikker, tas med over her, og brukes i handelen. Professor Tor W. Andreassen ved Handelshøyskolen BI stiller seg kritisk til at amerikanske fenomener tas over uten å helt forstås. Ikke så overraskende imøtegår Norwegian Outlet dette. Les saken på aftenposten.
For oss er det i tillegg viktig å tenke gjennom - virker det? Hvis folk kommer og handler så det plinger i kassa, så spiller det kanskje ikke den helt store rollen om en del synes det er et litt tøysete påfunn? Eller gjør det det? Har handelen et kulturansvar også?
Vurdér selv - god idé eller fjasete?
Et outlet er en butikksenter - eller butikkby som de kaller det, hvor kjente merker har sine butikker hvor de gjerne selger ut eksisterende og utgående modeller noe billigere.
Ikke noe uvanlig fenomen i andre land, men finnes altså også i Norge. Se sidene til Norwegian Outlet. Disse gjør seg nå bemerket ved at de lokker med blodige priskutt, familiehygge, gløgg og pepperkaker, gaver og flammeshow, for å nevne noe av den eiendommelige mixen de legger i Black Friday.
En kort beskrivelse av Black Friday finner du på wikipedia. Kort fortalt er det en spesiell handledag rett etter Thanksgiving (også på wikipedia), hvor butikkene ofte har utvidet åpningstid - åpner tidlig. På denne dagen skrives omsetningen med svart blekk, ikke rødt for tap, siden det ofte var godt salg på denne dagen. Det innleder julehandelen, og skulle kunne si noe om julehandelen blir bra eller ikke.
Noen reagerer på at amerikanske skikker og kanskje uskikker, eller i det minste for oss fremmede skikker, tas med over her, og brukes i handelen. Professor Tor W. Andreassen ved Handelshøyskolen BI stiller seg kritisk til at amerikanske fenomener tas over uten å helt forstås. Ikke så overraskende imøtegår Norwegian Outlet dette. Les saken på aftenposten.
For oss er det i tillegg viktig å tenke gjennom - virker det? Hvis folk kommer og handler så det plinger i kassa, så spiller det kanskje ikke den helt store rollen om en del synes det er et litt tøysete påfunn? Eller gjør det det? Har handelen et kulturansvar også?
Vurdér selv - god idé eller fjasete?
Costume får kritikk
Det omtalte bladet Costumes framside |
Costume står for utarbeidelse av en ny Bik Bok kolleksjon, og skriver om dette i bladet sitt Costume som også har Bik Bok som storannonsør, leser vi i en artikkel i VGs Min Mote. I artikkelen leser vi:
«Den perfekte skinnshortsen, vinterens fineste kåpe og blondekjolen vi alltid
har drømt om», lyder inngangen på moteserien hvor alle klærne vises fram.
Sjefsredaktør Vanessa Rudjord omtaler også kolleksjonen på lederplass, i tillegg
til at alle plaggene er lagt ut med prislapper på costume.no. Prisene er høyere
enn på vanlige Bik Bok-klær, og inntektene går rett til kjeden selv.
Som jeg har skrevet om før er det stort poeng at:
- Det som er markedsføring framstår som det (det er lovpålagt i markedsføringsloven)
- Man skiller mellom redaksjonell omtale og betalt omtale.
Synes du dette er greit? Legg inn din kommentar under.
Etiketter:
etikk,
kommunikasjon,
markedsrett,
mote,
nyhet,
omdømme,
pr,
praktisk markedsføring
Salgsdialog med temperatur
Eniro - de som eier og driver Gule sider er i vinden.
Drøye saker - Saken kan du lese i VG.nett og bør føre til litt ettertanke for oss som er noe over gjennomsnittet opptatt av markedsføring som fag.
Vi snakker til stadighet om begreper som mål, målgrupper, tiltak og strategier planer, og ikke minst kunderelasjon. Jeg har sagt det før på denne bloggen, og gjentar det gjerne igjen med ulike eksempler: Fungerer ikke møtet mellom kunden og den ansatte (hvilken som helst mix av kunde - ansatt) så skjærer markedsføringen seg. Hjelper ikke hvor gode markedsplaner du har hvis ansatte er frekke.
Dagens eksempel viser en slik sak. Kunder kan være grei, og kunder kan være krevende. Dette er nok en krevende variant.
Men det er stor forskjell på om en kunde er frekk, og om man som markedsfører bør eller kan være frekk. Jeg kan ikke tenke meg ett eneste eksempel på at det vil være rett eller lønnsomt. De ansatte må være profesjonelle, selv om de blir utsatt for uttalelser og behandling som ikke oppleves som positiv eller passende. Som denne saken viser jobber nå en del folk i Eniro med oppretting av feil og håndtering av personalsak i stedet for noe som kunne skaffet inntjening. Dumt av dem som organisasjon.
Selgere oppleves nok som noe masete, det må de være klar over selv. Salg av oppføring på mange forskjellige søkesider er også noe en del markedsførere (her markedsførere som kunder) opplever som særlig masete. Det er mange sider som tilbys - og det er ikke godt å vite effekten av dem.
I bransjen for kataloger og nettstedoppføring kjenner man også til aktører som bruker uheldige forretningsmetoder - hvor folk har blitt tilsendt regninger for ting de ikke har bedt om, eller for videreføring av oppføringer de ikke har vært klar over.
Faksimile fra saken, privat skjermdump |
Drøye saker - Saken kan du lese i VG.nett og bør føre til litt ettertanke for oss som er noe over gjennomsnittet opptatt av markedsføring som fag.
Vi snakker til stadighet om begreper som mål, målgrupper, tiltak og strategier planer, og ikke minst kunderelasjon. Jeg har sagt det før på denne bloggen, og gjentar det gjerne igjen med ulike eksempler: Fungerer ikke møtet mellom kunden og den ansatte (hvilken som helst mix av kunde - ansatt) så skjærer markedsføringen seg. Hjelper ikke hvor gode markedsplaner du har hvis ansatte er frekke.
Dagens eksempel viser en slik sak. Kunder kan være grei, og kunder kan være krevende. Dette er nok en krevende variant.
Men det er stor forskjell på om en kunde er frekk, og om man som markedsfører bør eller kan være frekk. Jeg kan ikke tenke meg ett eneste eksempel på at det vil være rett eller lønnsomt. De ansatte må være profesjonelle, selv om de blir utsatt for uttalelser og behandling som ikke oppleves som positiv eller passende. Som denne saken viser jobber nå en del folk i Eniro med oppretting av feil og håndtering av personalsak i stedet for noe som kunne skaffet inntjening. Dumt av dem som organisasjon.
Selgere oppleves nok som noe masete, det må de være klar over selv. Salg av oppføring på mange forskjellige søkesider er også noe en del markedsførere (her markedsførere som kunder) opplever som særlig masete. Det er mange sider som tilbys - og det er ikke godt å vite effekten av dem.
I bransjen for kataloger og nettstedoppføring kjenner man også til aktører som bruker uheldige forretningsmetoder - hvor folk har blitt tilsendt regninger for ting de ikke har bedt om, eller for videreføring av oppføringer de ikke har vært klar over.
onsdag 21. november 2012
Overbevisning kan gjøre folk onde
Fra eksperimentene (Foto: Discovery Channel / youtube)
|
Denne uttalelsen kommer i en artikkel på Forskning.no. I artikkelen refereres noen kjente eksperimenter av den kjente psykologen Stanley Milgram gjorde i 1961.
Hvilke eksperimenter som det anses rett å foreta kan du lese har endret seg siden da, men du får et innblikk i bruk av eksperiment i denne artikkelen, og dessuten noen viktige refleksjoner rundt resultatene i dette klassiske og mye refererte eksperimentet.
Eksperiment vil si å utsette folk for ulike stimuli (påvirkninger) og deretter se hva de gjør. Eksperimenter kan også brukes i markedsføringen for å finne ut av ting, for eksempel folks smak.
Til ettertanke, for å forstå folk.
Forbruk
Husholdningenes forbruk i Norge er tredoblet siden 1958, målt i totale
forbruksutgifter. I perioden 2007-2009 var forbruket i
gjennomsnittshusholdningen på 395 100 kroner årlig. I 1958 var tilsvarende tall
11 000 kroner, eller 122 400 kroner omregnet til 2009-kroner.
Hvordan i alle dager kan man vite sånt, lurer du kanskje på? Jo vi har knappe 1000 mennesker som jobber i det som heter Statistisk sentralbyrå (SSB), som driver og finner tall for alt mellom himmel og jord, bokstavlig talt, og til og med noe ned i jorda.
De har tall for befolkning og forbruk og litt av hvert annet. Dette kan brukes for å anslå forbruk - og lage realistiske tall for planlagt omsetning eksempelvis. Ved å kombinere tall fra befolkningsstatistikk og forbruksstatistikk kan man finne nokså gode tall - kvalifiserte gjetninger om forbruk i ulike segmenter.
En type statistikk mange synes er morsom er navnestatistikken. Kanskje du er en av de 26055 andre som har Svein som første fornavn? Du kan finne ut når navnet ditt var som mest populært - mitt navn var på høyden rundt 50-tallet, og blir stadig mindre brukt, leser jeg på ssb.no.
På siden der kan jeg ellers finne ut at det er sannsynlig at vi er 6 millioner innbyggere i Norge i 2029. En emneoversikt over hva du finner statistikk over finner du også der.
Mange tall å bli klokere av...
Noen artige tall eller sammenhenger? Legg inn en kommentar!
Hvordan i alle dager kan man vite sånt, lurer du kanskje på? Jo vi har knappe 1000 mennesker som jobber i det som heter Statistisk sentralbyrå (SSB), som driver og finner tall for alt mellom himmel og jord, bokstavlig talt, og til og med noe ned i jorda.
De har tall for befolkning og forbruk og litt av hvert annet. Dette kan brukes for å anslå forbruk - og lage realistiske tall for planlagt omsetning eksempelvis. Ved å kombinere tall fra befolkningsstatistikk og forbruksstatistikk kan man finne nokså gode tall - kvalifiserte gjetninger om forbruk i ulike segmenter.
En type statistikk mange synes er morsom er navnestatistikken. Kanskje du er en av de 26055 andre som har Svein som første fornavn? Du kan finne ut når navnet ditt var som mest populært - mitt navn var på høyden rundt 50-tallet, og blir stadig mindre brukt, leser jeg på ssb.no.
På siden der kan jeg ellers finne ut at det er sannsynlig at vi er 6 millioner innbyggere i Norge i 2029. En emneoversikt over hva du finner statistikk over finner du også der.
Mange tall å bli klokere av...
Noen artige tall eller sammenhenger? Legg inn en kommentar!
tirsdag 20. november 2012
Alle skal ha parkas
En fugl mange forbinder med parkaser... |
De fleste har sikkert fått det med seg. Pelskantene vaier i uværet, eller i finværet. De kan bli forskrekkelig varme disse jakkene, godt foret som de ofte er. Parkas er altså mote - den dominerende smaken for tiden.
Hva skyldes det at smaken vår endres så i takt? Eller - alle liker det ikke. I saken om den nye finkåpa kan du lese en del kommentarer om pels. Det er mange som har sterke meninger om det.
En annen sak om parkas kan du lese på klikk.no, som har dette som eget emne. Man kan lese om kjendiser og trendsettere som har blitt sett med slik, eller har uttalt seg fordelaktig om det. Vanskelig å vite hvem som står bak. Det er ofte noen som planlegger og tilrettelegger for mote.
Man kan snakke om ulike nivåer og varigheter av moter, som man kan si at dette er et utslag av. Man kaller gjerne lange tendenser til endret atferd for trender. Noen er mer overordnede, jamfør tidligere sak på denne bloggen, om samfunnsutviklingstrekk. Man kan snakke om trender i økonomien, i teknologien og i kultur og i mote.
Moter er en mer kortvarig variant. Det er en dominerende stil - en herskende stil. Den populære stilen for tiden. Dette er gjerne avhengig av hvem som bruker stilen. Vi kan sammenligne dette med hvordan nye produkter blir tatt opp i et marked - den såkalte diffusjonsprosessen. Har skrevet om den tidligere på bloggen her.
Parkas er nok en slik mote. Den kan vare noen år, men så kommer det gjerne noe nytt. Kina var et samfunn hvor man prøvde å innføre en slags folkeuniform, men selv der har motene tatt over. Det er vanskelig å motstå sosial påvirkning. Til og med diktaturer sliter når folk ikke vil...
Man ser ofte at fenomener dukker opp igjen. Parkas var mye i bruk på 70-tallet også. Det er ikke nødvendigvis slik at en parkas fra da glir rett inn i motebildet i dag, men den kan gjøre det. Særlig hvis litt "retro" også er på moten (en litt tilbakeskuende stil - 50, 60, 70, 80 eller 90'tallsstil kanskje?)
I markedsføringsboka "Markedsføring og ledelse" fra Cappelen hører vi også om begrepet dille. Du har kanskje hatt dilla på noe. Ofte noe mange får "et kick på" i en kortere periode. De kommer gjerne også igjen - jojo'er for eksempel.
mandag 19. november 2012
Øltest
Fra Grans nettside |
Det er bare ett bryggeri i Norge som ikke er med i Bryggeriforeningen, nemlig Grans Bryggeri i Sandefjord. I årets test datt Grans Bryggeri ut av testen kan man lese i Sandefjords Blad.
Nå har Grans Bryggeri også sluppet inn i testen på nettstedet Aperitif, men har unektelig et handicap i og med at testen har pågått en god stund.
Grans vant Adresseavisens juleøltest leser vi i Handelsbladet. Så helt borte er de neppe når det gjelder ølbrygging. Så hva ser vi egentlig her? Glemsomhet eller markedsmaktspill? Ikke godt å si, men litt oppsiktsvekkende er det jo.
Hva tror du - gi din kommentar under her.
Hvilken type er du?
Prøv en personlighetstest på Jobbsafaris side |
Man kan også bruke mennesketype-vurdering av seg selv, for å bli bedre kjent med måten man er. Det kan godt tenkes at personligheten vil utvikle seg, men det er en viss erfaring for at personlighet også er en noe mer stabil størrelse i en.
Det finnes gode og mindre gode tester. Jeg kom over en nettutgave av en personlighetstest hos jobbsafari.no. Den kan gi deg en pekepinn på din personlighet, og hva det kan tenkes at du passer til.
Og husk - dette er ikke sannheten, men kan gi deg innspill til å bli kjent med deg selv. Lykke til!
Synes du slike tester er nyttige? Har du tro på dem? Legg inn en kommentar og si din mening.
Etiketter:
holdning,
motivasjon,
nyhet,
segmentering,
test
Hei hå nå blir det jul igjen
Nei - vi skal ikke sette opp prisene før jul. Hvem er det som kommer med denne lovnaden.
Elkjøp- les om saken her på VGs Dine penger. De prøvde seg på å sette opp prisene på småelektriske saker før jul i fjor. Du kan selv lese om hvordan det gikk. De var ikke alene, og det ble kalt prishoppstrategi, leser vi i en tidligere VG-artikkel.
Innenfor prissetting snakker man tidvis om prisdifferensiering - det å ta ulik pris for samme produkt eller tjeneste. Det kan gå utmerket det. Tenk bare på når du kjøper en ferietur - spørs når du bestiller den det. Eller når du går på kino - barn får se filmen billigere. Eller på tog eller buss. Pensjonister og barn har lavere priser. Poenget er bare det at det må oppleves rimelig.
Ulike former for differensiering
Du kan differensiere i pris dersom du har helt klart atskilte kjøpergrupper. Buss, tog og kino er eksempel på det. Ingen stusser på at pensjonister, barn, elever og studenter får det litt billigere.
Du kan videre differensiere i pris hvis du opererer på geografisk ulike og atskilte områder. Det er en fordel om de ikke kommuniserer for mye med hverandre. Internett gjør også dette vanskeligere, for det øker prissammenligningen. Men du kan for eksempel selge hotellovernattinger til en pris i det svenske markedet og en annen pris i det norske. Kundene her ser på ulike nettsteder og bruker ulike leverandører, og ulik valuta, og vil ikke komme til å synes at dette er merkelig. Det kan være et prisnivå som fører til et godt salg i Norge, og et annet i Sverige.
Du kan også differensiere på bruk. Mange gjør dette på betalingstjenester. Det er mye billigere å betale regninger ved autogiro eller efaktura enn ved å få regningen tilsendt og betale den. Det samme gjelder mat du spiser på restaurant eller henter og spiser hjemme.
Tidsstyrt prisdifferensiering er den type Elkjøp og flere her har forsøkt på. Høyere priser i visse perioder, gjerne når man har ledig kapasitet. Billigere hotellovernattinger utenfor sesong, eller på noen spesielle dager, billigere kino på formiddagen, bompenger til ulike tider er eksempler. Av og til brukes dette for å styre kapasitet.
Når Elkjøp og flere gjorde det, ble det ikke oppfattet som rimelig. Økte priser for å tjene mer penger på at folk er stresset før jul, er ikke noe god og rimelig begrunnelse oppfatter folk. Det er et stort poeng at folk må godta det - ellers sliter du med differensiering og sure kunder.
Synspunkter eller erfaringer? Legg inn en kommentar!
Litt vanskelig å lage en god punchline på denne? |
Elkjøp- les om saken her på VGs Dine penger. De prøvde seg på å sette opp prisene på småelektriske saker før jul i fjor. Du kan selv lese om hvordan det gikk. De var ikke alene, og det ble kalt prishoppstrategi, leser vi i en tidligere VG-artikkel.
Innenfor prissetting snakker man tidvis om prisdifferensiering - det å ta ulik pris for samme produkt eller tjeneste. Det kan gå utmerket det. Tenk bare på når du kjøper en ferietur - spørs når du bestiller den det. Eller når du går på kino - barn får se filmen billigere. Eller på tog eller buss. Pensjonister og barn har lavere priser. Poenget er bare det at det må oppleves rimelig.
Ulike former for differensiering
Du kan differensiere i pris dersom du har helt klart atskilte kjøpergrupper. Buss, tog og kino er eksempel på det. Ingen stusser på at pensjonister, barn, elever og studenter får det litt billigere.
Du kan videre differensiere i pris hvis du opererer på geografisk ulike og atskilte områder. Det er en fordel om de ikke kommuniserer for mye med hverandre. Internett gjør også dette vanskeligere, for det øker prissammenligningen. Men du kan for eksempel selge hotellovernattinger til en pris i det svenske markedet og en annen pris i det norske. Kundene her ser på ulike nettsteder og bruker ulike leverandører, og ulik valuta, og vil ikke komme til å synes at dette er merkelig. Det kan være et prisnivå som fører til et godt salg i Norge, og et annet i Sverige.
Du kan også differensiere på bruk. Mange gjør dette på betalingstjenester. Det er mye billigere å betale regninger ved autogiro eller efaktura enn ved å få regningen tilsendt og betale den. Det samme gjelder mat du spiser på restaurant eller henter og spiser hjemme.
Tidsstyrt prisdifferensiering er den type Elkjøp og flere her har forsøkt på. Høyere priser i visse perioder, gjerne når man har ledig kapasitet. Billigere hotellovernattinger utenfor sesong, eller på noen spesielle dager, billigere kino på formiddagen, bompenger til ulike tider er eksempler. Av og til brukes dette for å styre kapasitet.
Når Elkjøp og flere gjorde det, ble det ikke oppfattet som rimelig. Økte priser for å tjene mer penger på at folk er stresset før jul, er ikke noe god og rimelig begrunnelse oppfatter folk. Det er et stort poeng at folk må godta det - ellers sliter du med differensiering og sure kunder.
Synspunkter eller erfaringer? Legg inn en kommentar!
søndag 18. november 2012
Nordmenn i sosiale media
Firmaet mange av oss kjente som Synovate, nå IPSOS MMI er en av de kjente markedsundersøkelsesfirmaene.
Nå tilbyr de generøst tilgang til sine data fra en undersøkelse om nordmenns bruk av sosiale medier fra 2011.
Du kan gå inn og laste ned data om 1021 personer, og få det som excel-fil som du kan vri og vende på, alt etter hvor dreven databruker du er, og hvilke programmer du har for slikt. Det finnes nemlig en hel del. Men du kommer langt også med Excel.
En liten ønskedrøm for lærere og lærende innen markedsundersøkelse dette. Kilde er http://ipsos-mmi.no/. Du kan gå inn og lese selv, både om undersøkelsen og firmaet.
Dette er naturligvis markedsføring - men jeg må innrømme at jeg synes det er en av de bedre. De får potensielle markedsanalytikere og markedsførere til å komme inn på siden deres. Smart ide å tilby noe slikt.
Synes ikke du også? Kom gjerne ditt synspunkt i kommentarfeltet.
Nå tilbyr de generøst tilgang til sine data fra en undersøkelse om nordmenns bruk av sosiale medier fra 2011.
Du kan gå inn og laste ned data om 1021 personer, og få det som excel-fil som du kan vri og vende på, alt etter hvor dreven databruker du er, og hvilke programmer du har for slikt. Det finnes nemlig en hel del. Men du kommer langt også med Excel.
En liten ønskedrøm for lærere og lærende innen markedsundersøkelse dette. Kilde er http://ipsos-mmi.no/. Du kan gå inn og lese selv, både om undersøkelsen og firmaet.
Dette er naturligvis markedsføring - men jeg må innrømme at jeg synes det er en av de bedre. De får potensielle markedsanalytikere og markedsførere til å komme inn på siden deres. Smart ide å tilby noe slikt.
Synes ikke du også? Kom gjerne ditt synspunkt i kommentarfeltet.
Produktutvikling med følger
I årene fra 1989 til 2000 økte fødselsvekten til barn i Norge. Slett ikke noe sunnhetstegn, og det skyldtes en produktutvikling - skrukorken.
Dette kan vi lese i en artikkel i Aftenposten. Skrukorken gjorde det mulig å posjonere ut brusdrikkingen uten å ha en kapsellukkemekanisme, som faktisk fantes på mange brusåpnere før. Brusdrikkingen økte. Salgssuksess, men ikke helt uten bismak, for det er ikke så sunt.
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har en artikkel om brusforbruk, med fokus på hvordan man kan få det ned. For at brus ikke er bra, kan du også lese i lommelegens artikkel om brus. Også tannlegene misliker brus med skrukork sterkt leser vi i TA.
Den kjente direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen er ikke enig, i det minste sier han at han ikke er det, kan vi lese i en artikkel i horecanytt. (Horeca er et begrep som brukes om den delen av næringslivet som tilbereder og serverer mat og drikke.) Den samme Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen er oppbrakt over økningen i brusavgiften på 16 øre per liter leser vi i en artikkel på dt.no.
At han mener brus er bra og hyggelig kan vi også lese i en artikkel på nettstedet drikkeglede.no. Brussalget økte med 10% i forhold til året før. Slikt skaper glede, når man lever av det man selger av brus. Hvor troverdig det man sier om hvor sunt brus er, blir derimot en annen sak. Skal gi Nome et poeng i at sukker kunne vært beskattet likt uavhengig av hvilket produkt det befant seg i. Like vilkår er i utgangspunktet bra.
Dette er i markedsføringen et eksempel på litt av hvert. En - at ikke alle produktutviklinger er entydig bra. De har også en etisk side. Men det er det muligens myndighetene som må håndtere, men som vi leser til jammer fra næringslivet.
To - At man som kommunikatør (sender av et budskap) stiller ganske svekket i forhold til et budskap, når man tjener på budskapet, jamfør Petter Nome.
Tre - at det å jobbe med markedsføring kan lede en inn i situasjoner der etisk sans er viktig at man har, derfor skriver jeg en del om slike ting på bloggen her også. Det er viktig å øve opp evnen til å tenke etisk oppi det kommersielle - det vil vi alle tjene på i lengden, mener nå jeg.
Har du synspunkter på dette - legg inn en kommentar.
Dette kan vi lese i en artikkel i Aftenposten. Skrukorken gjorde det mulig å posjonere ut brusdrikkingen uten å ha en kapsellukkemekanisme, som faktisk fantes på mange brusåpnere før. Brusdrikkingen økte. Salgssuksess, men ikke helt uten bismak, for det er ikke så sunt.
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har en artikkel om brusforbruk, med fokus på hvordan man kan få det ned. For at brus ikke er bra, kan du også lese i lommelegens artikkel om brus. Også tannlegene misliker brus med skrukork sterkt leser vi i TA.
Den kjente direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen er ikke enig, i det minste sier han at han ikke er det, kan vi lese i en artikkel i horecanytt. (Horeca er et begrep som brukes om den delen av næringslivet som tilbereder og serverer mat og drikke.) Den samme Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen er oppbrakt over økningen i brusavgiften på 16 øre per liter leser vi i en artikkel på dt.no.
At han mener brus er bra og hyggelig kan vi også lese i en artikkel på nettstedet drikkeglede.no. Brussalget økte med 10% i forhold til året før. Slikt skaper glede, når man lever av det man selger av brus. Hvor troverdig det man sier om hvor sunt brus er, blir derimot en annen sak. Skal gi Nome et poeng i at sukker kunne vært beskattet likt uavhengig av hvilket produkt det befant seg i. Like vilkår er i utgangspunktet bra.
Dette er i markedsføringen et eksempel på litt av hvert. En - at ikke alle produktutviklinger er entydig bra. De har også en etisk side. Men det er det muligens myndighetene som må håndtere, men som vi leser til jammer fra næringslivet.
To - At man som kommunikatør (sender av et budskap) stiller ganske svekket i forhold til et budskap, når man tjener på budskapet, jamfør Petter Nome.
Tre - at det å jobbe med markedsføring kan lede en inn i situasjoner der etisk sans er viktig at man har, derfor skriver jeg en del om slike ting på bloggen her også. Det er viktig å øve opp evnen til å tenke etisk oppi det kommersielle - det vil vi alle tjene på i lengden, mener nå jeg.
Har du synspunkter på dette - legg inn en kommentar.
fredag 16. november 2012
Det du sier må være sant
Viasat lokker med at du kan prøve alle kanalene fritt i to måneder.
Når ting virker for godt til å være sant, er det ofte ikke sant heller. En kjenning av meg sa en gang, hvis du skal lære engelsk, så bør du lære deg følgende setning først: "There is no such Thing as a free Lunch". Verdt å tenke gjennom, så blir en ikke så lett lurt.
Saken som står i Aftenposten opplyser at man for å få dette generøse tilbudet må binde seg for 12 måneder. Da er det ikke lenger så fritt akkurat, og det er dette Forbrukerombudet reagerer på leser vi. Dette er ikke i samsvar med god handelspraksis. Hva man tenker på med det kan du lese i markedsføringslovens paragraf 6 og utover.
I tillegg til selve markedsføringsloven er det gitt nærmere bestemmelser i en forskrift om urimelig eller villedende handelspraksis. En egen liste over ting som ikke er tillatt er spesifisert i denne.
Når ting virker for godt til å være sant, er det ofte ikke sant heller. En kjenning av meg sa en gang, hvis du skal lære engelsk, så bør du lære deg følgende setning først: "There is no such Thing as a free Lunch". Verdt å tenke gjennom, så blir en ikke så lett lurt.
Saken som står i Aftenposten opplyser at man for å få dette generøse tilbudet må binde seg for 12 måneder. Da er det ikke lenger så fritt akkurat, og det er dette Forbrukerombudet reagerer på leser vi. Dette er ikke i samsvar med god handelspraksis. Hva man tenker på med det kan du lese i markedsføringslovens paragraf 6 og utover.
I tillegg til selve markedsføringsloven er det gitt nærmere bestemmelser i en forskrift om urimelig eller villedende handelspraksis. En egen liste over ting som ikke er tillatt er spesifisert i denne.
torsdag 15. november 2012
Farmen granskes
Denne gangen er det ikke Senterpartiets påfunn, men tv-programmet Farmen.
Saken er den at Gaute Grøtta Grav bruker en strikket ullgenser, og har et innslag fra Rauma ullvarefabrikk i Farmen. Et fint innslag, eller et reklameinnslag? Hvis det er reklamehensikter bak, så bør dette varsles tydelig.
I saken i VG drøftes dette ut fra medieetisk synspunkt. Det har også en markedsrettslig side.
"Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring", står det i markedføringslovens §3. Men når det er det kan være uklart. Tidligere har Farmen vært på besøk hos Lerum saftfabrikk, som tv-kanalen også har avtale med.
I saken leser vi de fokuserer på kringkastingslovens paragraf 3- 4 tredje ledd, som forbyr salgsfremmende henvisning eller oppmuntring til kjøp, som er et litt annet rettsområde enn markedsretten. Så her berøres flere rettsområder.
Lov eller ikke lov, det styrker ikke tilliten til tv-kanalen. Hva synes du? Legg gjerne inn en kommentar.
Faksimile fra saken, Foto: ALEX IVERSEN/TV 2 |
I saken i VG drøftes dette ut fra medieetisk synspunkt. Det har også en markedsrettslig side.
"Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring", står det i markedføringslovens §3. Men når det er det kan være uklart. Tidligere har Farmen vært på besøk hos Lerum saftfabrikk, som tv-kanalen også har avtale med.
I saken leser vi de fokuserer på kringkastingslovens paragraf 3- 4 tredje ledd, som forbyr salgsfremmende henvisning eller oppmuntring til kjøp, som er et litt annet rettsområde enn markedsretten. Så her berøres flere rettsområder.
Lov eller ikke lov, det styrker ikke tilliten til tv-kanalen. Hva synes du? Legg gjerne inn en kommentar.
Synne vant Justin Bieber billetter
Trygg trafikk har hatt kampanje for å få ungdom til å bruke refleks.
Dette hørte jeg på radio i bilen på vei til jobb i dag, og ser det nå i adressa på nett. Synne vant dette etter at Trygg trafikk har hatt kampanje for å få ungdom til å bruke refleks. De rigget seg til med lyskaster utenfor en ungdomsskole og lyste på ungdom som gikk forbi, og der kom Synne altså gående, og hadde refleks. Og siden hun hadde det fikk hun to billetter til Justin Bieberkonserten som skal være i Oslo i april.
Skikkelig stilig - kan man tenke...
Eller man kan tenke - var dette lurt? Hva gjorde de? Med de så tenker jeg på dem som har drevet kampanjen, nemlig Trygg Trafikk.
De har forberedt saken gjennom blant annet Facebook, og fikk omtale i flere medier, både radio og avis på saken. Så oppmerksomhet har de fått. Det er derfor jeg skriver om dette. Men virker det? Det mer langsiktige målet er å få ungdom til å bruke refleks. Vil dette virke? Jeg har ikke svaret på det, ut over å kunne kommentere noen ting av betydning for om det virker.
Hvis man ønsker å endre en atferd, så er det lureste man kan gjøre å få folk til å endre atferden. Høres veldig dumt ut dette, men det er ikke det. Den atferden man har, spiller nemlig en rolle for den atferden man får.
Hvis man bruker refleks er det mer sansynlig at man vil bruke refleks. Så hvis Trygg Trafikk får ungdom til å bruke refleks, så øker sannsynligheten for at de vil fortsette - kanskje.
Det kan også tenkes at dette er noe ungdommen gjør kun for å oppnå noe. At de ikke har noen indre motivasjon for handlingen de gjør. Når Bieberbillettene nå er vekk, så mangler motivasjonen for å fortsette kanskje. Slik type ytre motivasjon er lite stabil - "gjør noe å få en premie". Det bør være noe i kampanjen som gir en indre motivasjon for å fortsette handlingen også. Viktig å tenke på når man lager en plan for noe slikt. Om Trygg Trafikk har det, vet jeg ikke.
Ideellt sett kan man håper på at det er slik at nå har de refleks og lært å bruke den. Hvis det er slik har de lykkes. Er det slik?
Ungdommen kan ha lært noe av dette. De kan ha lært at reflekser reflekterer. Reflekser redder liv. Det kan tenkes, særlig for unge ungdom at dette er med på å forme holdningen til å gå med refleks. Men dersom det finnes en "dette er ukult"-holdning, så er det stor fare for at kunnskapen ikke virker handlingsdrivende - dårlig samsvar mellom hva man vet og hva man gjør. Og da vinner kanskje "vi går ikke med refleks"-holdningen. Voksne er dessverre også dårlige rollemodeller på dette felt, la jeg også merke til i bilen til morgenen i dag.
Det dette var et veldig godt eksempel på var å bruke et "event", arrangere noe som får omtale og blir lagt merke til. Verdt å tenke på når markedsplanen skal legges. Skal vi ta med noen eventer. Kjøpesentre er ofte flinke til å ta med det i markedsføringsmiksen sin.
Hva tror du? Vil vi få se mange ungdom med reflekser nå? Hvorfor - hvorfor ikke?
Faksimile fra adressa.no |
Skikkelig stilig - kan man tenke...
Eller man kan tenke - var dette lurt? Hva gjorde de? Med de så tenker jeg på dem som har drevet kampanjen, nemlig Trygg Trafikk.
De har forberedt saken gjennom blant annet Facebook, og fikk omtale i flere medier, både radio og avis på saken. Så oppmerksomhet har de fått. Det er derfor jeg skriver om dette. Men virker det? Det mer langsiktige målet er å få ungdom til å bruke refleks. Vil dette virke? Jeg har ikke svaret på det, ut over å kunne kommentere noen ting av betydning for om det virker.
Hvis man ønsker å endre en atferd, så er det lureste man kan gjøre å få folk til å endre atferden. Høres veldig dumt ut dette, men det er ikke det. Den atferden man har, spiller nemlig en rolle for den atferden man får.
Hvis man bruker refleks er det mer sansynlig at man vil bruke refleks. Så hvis Trygg Trafikk får ungdom til å bruke refleks, så øker sannsynligheten for at de vil fortsette - kanskje.
Det kan også tenkes at dette er noe ungdommen gjør kun for å oppnå noe. At de ikke har noen indre motivasjon for handlingen de gjør. Når Bieberbillettene nå er vekk, så mangler motivasjonen for å fortsette kanskje. Slik type ytre motivasjon er lite stabil - "gjør noe å få en premie". Det bør være noe i kampanjen som gir en indre motivasjon for å fortsette handlingen også. Viktig å tenke på når man lager en plan for noe slikt. Om Trygg Trafikk har det, vet jeg ikke.
Ideellt sett kan man håper på at det er slik at nå har de refleks og lært å bruke den. Hvis det er slik har de lykkes. Er det slik?
Ungdommen kan ha lært noe av dette. De kan ha lært at reflekser reflekterer. Reflekser redder liv. Det kan tenkes, særlig for unge ungdom at dette er med på å forme holdningen til å gå med refleks. Men dersom det finnes en "dette er ukult"-holdning, så er det stor fare for at kunnskapen ikke virker handlingsdrivende - dårlig samsvar mellom hva man vet og hva man gjør. Og da vinner kanskje "vi går ikke med refleks"-holdningen. Voksne er dessverre også dårlige rollemodeller på dette felt, la jeg også merke til i bilen til morgenen i dag.
Det dette var et veldig godt eksempel på var å bruke et "event", arrangere noe som får omtale og blir lagt merke til. Verdt å tenke på når markedsplanen skal legges. Skal vi ta med noen eventer. Kjøpesentre er ofte flinke til å ta med det i markedsføringsmiksen sin.
onsdag 14. november 2012
Økonomi for ikke-økonomer
Økonomisk forståelse er av en eller annen merkverdig grunn ikke tatt med i læreplanen for dette faget jeg skriver om - markedsføring og ledelse. Nå er du advart. Du leser videre kun for å bli opplyst, ikke fordi det tilhører læreplanen i faget.
Jeg synes det er litt underlig at et fag som i høy grad sikter mot økonomiske gevinster, ikke har med i det minste noe orienterende om økonomi i læreplanmålene sine. I tillegg - jeg har jobbet med dette, og vet at du ikke slipper unna det du heller, om du skal jobbe med markedsføring. Denne artikkelen er derfor ment å hjelpe deg bittelitt på vei i så måte.
Hvor finner vi økonomisk informasjon? Som sagt må alle bedrifter levere regnskaper. Hvem dette er kan du lese på sidene til Brønnøysundregisterne. Lett tilgjengelig informasjon om foretak kan enhver finne på proff.no sine sider eller purehelp.no. Der finner du tall, som du kan benyttes til for eksempel en konkurrentanalyse. Gjør deg derfor kjent med disse sidene.
Resultat
Økonomi er egentlig veldig lett. Kan du pluss og minus kommer du langt. Og legger du til litt enkel forståelse blir det helt genialt.
Økonomi handler kort og godt om to størrelser - hva du tjener og hva du bruker. Forholdet mellom disse to gir oss med enkel pluss eller minus et resultat. Resultatet av for eksempel et år er enten overskudd (da blir vi glad) eller underskudd.
Overskudd betyr at du har tjent mer enn du har brukt opp. Underskudd (eller negativt resultat) betyr at du har brukt mer enn du har tjent i den perioden du ser på, og er jo ikke bra. Dette beskriver økonomiske bevegelser. Senere i artikkelen her behandles balansen, et økonomisk stillbilde - beskrivelse av en nåsituasjon. Det er altså to dimensjoner - økonomisk tilstandsinformasjon - balanse og økonomisk periodeinformasjon - resultat.
I et resultatregnskap er man altså ute etter å finne/vise resultat. Dette kommer nederst i et resultatregnskap, og kaldes derfor ofte for bunnlinja. Da begynner man med inntektene. Den viktigste inntekten er salgsinntekten eller omsetningen. Av og til kalles denne for topplinja, siden den kommer først.
Man snakker av og til om røde tall. Det er fordi negative tall i regnskap ofte angis i rødt, mens plusstall angis i sort eller blått. Dette er rent historisk. Noen ganger kan negative tall også markeres med paranteser.
Etter inntektene kommer kostnadene. Kostnad er noe som er brukt opp. Man kan kjøpe inn varer, uten å bruke dem opp. Varekostnaden har tatt hensyn til slikt. Man kaller det å periodisere. Det forbruket som gjelder dette året er det som kommer fram i resultatregnskapet, for resultatregnskapet skal vise hva som er resultatet av det året vi ser på.
Det som kan være dumt med dette, er at kun forbruk kommer med i resultatregnskapet. Hvis du har handlet ufornuftig mye inn, så kan du ha fått en stor lageroppbygging som ikke resultatregnskapet viser, siden det bare viser hva som er brukt opp. Hvis dette lageret senere viser seg vanskelig å selge, kan faktisk regnskapet være misvisende.
I tillegg til varekostnaden, som normalt er en av de store kostnadene er lønnskostnaden høyt oppe i resultatregnskapet, siden dette er en stor kostnad vanligvis. Og etter vare- og lønnskostnadene kommer de andre kostnadene. Forholdet mellom inntektene og kostnadene gir et driftsresultat, altså resultatet av driften. Så ser man på renter og inntekter og kostnader av penger man har, eller har lånt. Man kommer så fram til resultat før skatt. Skatten trekkes så fra, og man kommer til årsresultatet. Ut fra det kan man vurdere om man skal dele ut utbytte til eierene. Det jeg har beskrevet her gjelder aksjeselskaper, som er en vanlig foretaksform. Det blir litt annerledes om foretaket har en annen eierform, men jeg kommer ikke inn på det her.
Balanse
Balanseregnskapet viser hva som finnes av verdi i foretaket, og hvem som eier det. Det er to muligheter når det gjelder eierskap - en selv eller andre. Er det andre som eier noe, så har vi lånt det, altså har vi gjeld. Eier vi det selv, kaller vi det egenkapital.
En viktig ting å få fram i regnskapet er evnen til å betale. Vi kaller dette for likviditet. God likviditet betyr at man er betalingsdyktig (har penger). Dårlig likviditet betyr at man mangler penger til å betale med.
Man kan faktisk tjene nok penger uten å ha god likviditet. Det vil si at man tjener bra med penger, men mangler kontanter. Det er ingen bra situasjon, som må løses. Man kan løse det med å ta opp gjeld, eller få inn penger. Det betyr for eksempel å få de som skylder oss penger til å betale dette. Det er vanlig at man ikke alltid får penger for salg med det samme. Da kaller man det for at man har en fordring. Et økonomisk krav som er utestående hos noen. Man venter å få inn penger, men de har ikke kommet enda. Det er jo dumt hvis vi selv har regninger å betale... Men av og til er det nødvendig å gi kreditt for å få til salg. Det er også en risiko med dette, for at fordringene ikke betales og at vi får et tap i stedet for et oppgjør.
En annen ting som en del firmaer sliter med er at de har for mye av verdiene plassert i utstyr og eiendom. Det kan jo heller ikke brukes til å betale med - da måtte man jo selge det først? Og det kan man jo ikke alltid. Firmaer må finne ut av dette, men her er det ulike hensyn som må veies mot hverandre.
I balanseregnskapet står eiendelene først. Først anleggsmidler, hus, biler, maskiner og utstyr av ulikt slag. Deretter varer. Dette er eiendeler som må selges først, før de blir penger som kan brukes til å betale. Det betinger jo at varene er uskadet og salgbare. Og så tar det som sagt litt tid.
Etter varelager kommer fordringene. Det vi forventer å få inn, som noen skylder oss. Vi nærmer oss rene penger - disse også tar gjerne litt tid. Til de betales - hvis de betales. Det kan være litt usikkerhet rundt det også.
Til slutt - kommer penger - penger som står i banken og kontanter vi har. Disse kan brukes kjapt til å betale med.
Summerer vi alt på balansen til nå, kommer vi til sum eiendeler. Vi er halvveis.
Halvveis i hva? - Jo i oversikten over hva vi har. Siden det heter balanse, så er eiendelene i en balanse med noe - hva da? Jo, hvem som eier det. Det er som tidligere nevnt to muligheter - vi selv eller andre - egenkapital eller gjeld.
Fordi gjeld også har betydning for likviditeten - evnen til å betale raskt - er også denne ført opp i en bestemt rekkefølge. Først det mest langsiktige - egenkapitalen først, som vi selv eier, og ikke må betale tilbake. Deretter langsiktig gjeld, som vi har god tid på å betale tilbake. Til sist kortsiktig gjeld. Den gjelden som snart må betales. Regningsbunken som skal betales til de vi skylder penger, leverandører og andre.
Da er vi ferdig med balanseregnskapet - og det balanserer - alltid! Det er alltid noen som eier de eiendelene vi har. Vi har ingen eiendeler som ikke eies av noen. Derfor vil en eiendel enten kunne finnes igjen i egenkapital, langsiktig eller kortsiktig gjeld. Hver krone!
Avkastning - hvor godt er resultatet
Rentabilitet: Hvis vi plasserer penger i et firma, vil vi jo gjerne at pengene skal gi oss noe igjen. Plasserer du penger i banken, så får du renter. Plasserer du penger i firmaet kaller vi det rentabilitet. Rentabiliteten ser på hvor mye vi får igjen i forhold til hvor mye penger vi har plassert i bedriften.
Vi skiller mellom to rentabiliteter. Det ene er totalkapitalrentabilitet, som sier noe om avkastning i forhold til alle pengene som er plassert i bedriften. Det andre er egenkapitalens rentabilitet, som forteller oss noe om hvor mye det vi selv eier har av avkastning.
Et annet tall man ofte ser er resultat av driften - hvor mye vi sitter igjen med av det vi selger, eller hvor mye vi ikke bruker opp.
Når det gjelder alle disse begrepene ønsker vi at de skal være så gode som mulig, og at de skal bli bedre enn før, og at de er like gode eller bedre enn det vi ser andre får til, og minst så gode som alternativene vi har - det vil i praksis si så mye vi ville fått hvis vi plasserte pengene våre i banken. I tillegg bør de være enda litt bedre enn det, siden det er en viss ekstra risiko å plassere pengene i en bedrift. Setter vi pengene i banken, er det i våre dager regnet som nokså trygt. Plasserer vi pengene i et firma, er det noe risiko for å tape pengene. Det bør vi jo få litt for. Det finnes normtall for hvor store tallene bør være. Disse er noe bransjeavhengig, og varierer litt med tid og rentenivå.
Soliditet - finansiering
Soliditet er det neste av tre hovedstørrelser vi ser etter. Dette beskriver hvor økonomisk solid foretaket er. Hvor stor evnen til tåle forbigående tap er. Hvor mye vi har å gå på. Finansiering betyr hvor pengene er skaffet fra. Egenkapitalandel og gjeldsgrad er typiske tall som brukes til å måle dette. Jo mer vi eier selv, jo mer tåler vi. Så høy egenkapitalandel er gunstig, det gir oss handlekraft. Men det betyr også at vi selv bærer risiko.
Lav gjeldsgrad betyr det samme. Dette henger sammen. Høy gjeldsgrad, betyr at mye av det vi har er eid av andre - altså vi tåler mindre, for de som låner oss skal ha pengene sine.
Likviditet
Det siste man ofte ser etter er tall for å beskrive likviditet (betalingsevne).
Man ser da ofte på likviditetsgrad. Likviditetsgrad beskriver betalingsmidler i forhold til gjeld. Spesielt ser man på at den gjelden som forfaller først har sine tilsvarende likvide midler - at den kan betales med penger enkelt sagt. Det er flere måter å sette opp likviditetsmåltall på rent regnemessig, men likviditeten bør kort fortalt være så god som mulig. Vi må ha betalingsevne - vi må kunne betale våre regninger. Har vi ikke det er vi i problemer, og mister fokus, og kan i verste fall gå konkurs - ikke få lov til å drive videre.
Vite mer?
Det finnes mye flere måle-tall for om økonomien er bra eller dårlig enn jeg har nevnt her- dette er en veldig kortfattet og ikke komplett oversikt. Økonomi er et eget fagområde. Du kan lese mer om temaet for eksempel på kunnskapssenterets sider. De har mye bra informasjon både om økonomi og markedsføring. Ellers finnes det masse informasjon på nettet, og bra bøker om emnet.
Regnskapet settes opp på en spesiell måte, av bestemte grunner |
Økonomisk informasjon og kunnskap
Alle virksomheter må ha oversikt over økonomien sin. Dette er lovpålagt. I tillegg er det mange gode grunner for det, i forhold til å ha styring over bedriften. Dernest - skal du få finansiert et prosjekt, er det en betingelse at du kan sette opp en troverdig økonomisk oversikt. Videre, når du skal sammenligne ulike prosjekter - Hvordan kan du det, uten å kjenne hvordan man kan sammenlignbare tall? Regnskap og økonomi standardiserer hvordan tall for en bedrift settes opp. Da blir det lettere å sammenligne. Det er viktig i flere sammenhenger.Hvor finner vi økonomisk informasjon? Som sagt må alle bedrifter levere regnskaper. Hvem dette er kan du lese på sidene til Brønnøysundregisterne. Lett tilgjengelig informasjon om foretak kan enhver finne på proff.no sine sider eller purehelp.no. Der finner du tall, som du kan benyttes til for eksempel en konkurrentanalyse. Gjør deg derfor kjent med disse sidene.
Hva beskrives i et regnskap
Denne artikkelen har fokus på å lese økonomisk informasjon, ikke å frambringe informasjonen. Det kan være greit å skjønne hva noen ulike økonomiske begreper sier oss. Derfor beskriver jeg noen økonomiske begreper, og hva de sier oss.Resultat
Økonomi er egentlig veldig lett. Kan du pluss og minus kommer du langt. Og legger du til litt enkel forståelse blir det helt genialt.
Økonomi handler kort og godt om to størrelser - hva du tjener og hva du bruker. Forholdet mellom disse to gir oss med enkel pluss eller minus et resultat. Resultatet av for eksempel et år er enten overskudd (da blir vi glad) eller underskudd.
Overskudd betyr at du har tjent mer enn du har brukt opp. Underskudd (eller negativt resultat) betyr at du har brukt mer enn du har tjent i den perioden du ser på, og er jo ikke bra. Dette beskriver økonomiske bevegelser. Senere i artikkelen her behandles balansen, et økonomisk stillbilde - beskrivelse av en nåsituasjon. Det er altså to dimensjoner - økonomisk tilstandsinformasjon - balanse og økonomisk periodeinformasjon - resultat.
I et resultatregnskap er man altså ute etter å finne/vise resultat. Dette kommer nederst i et resultatregnskap, og kaldes derfor ofte for bunnlinja. Da begynner man med inntektene. Den viktigste inntekten er salgsinntekten eller omsetningen. Av og til kalles denne for topplinja, siden den kommer først.
Man snakker av og til om røde tall. Det er fordi negative tall i regnskap ofte angis i rødt, mens plusstall angis i sort eller blått. Dette er rent historisk. Noen ganger kan negative tall også markeres med paranteser.
Etter inntektene kommer kostnadene. Kostnad er noe som er brukt opp. Man kan kjøpe inn varer, uten å bruke dem opp. Varekostnaden har tatt hensyn til slikt. Man kaller det å periodisere. Det forbruket som gjelder dette året er det som kommer fram i resultatregnskapet, for resultatregnskapet skal vise hva som er resultatet av det året vi ser på.
Det som kan være dumt med dette, er at kun forbruk kommer med i resultatregnskapet. Hvis du har handlet ufornuftig mye inn, så kan du ha fått en stor lageroppbygging som ikke resultatregnskapet viser, siden det bare viser hva som er brukt opp. Hvis dette lageret senere viser seg vanskelig å selge, kan faktisk regnskapet være misvisende.
I tillegg til varekostnaden, som normalt er en av de store kostnadene er lønnskostnaden høyt oppe i resultatregnskapet, siden dette er en stor kostnad vanligvis. Og etter vare- og lønnskostnadene kommer de andre kostnadene. Forholdet mellom inntektene og kostnadene gir et driftsresultat, altså resultatet av driften. Så ser man på renter og inntekter og kostnader av penger man har, eller har lånt. Man kommer så fram til resultat før skatt. Skatten trekkes så fra, og man kommer til årsresultatet. Ut fra det kan man vurdere om man skal dele ut utbytte til eierene. Det jeg har beskrevet her gjelder aksjeselskaper, som er en vanlig foretaksform. Det blir litt annerledes om foretaket har en annen eierform, men jeg kommer ikke inn på det her.
Balanse
Balanseregnskapet viser hva som finnes av verdi i foretaket, og hvem som eier det. Det er to muligheter når det gjelder eierskap - en selv eller andre. Er det andre som eier noe, så har vi lånt det, altså har vi gjeld. Eier vi det selv, kaller vi det egenkapital.
En viktig ting å få fram i regnskapet er evnen til å betale. Vi kaller dette for likviditet. God likviditet betyr at man er betalingsdyktig (har penger). Dårlig likviditet betyr at man mangler penger til å betale med.
Man kan faktisk tjene nok penger uten å ha god likviditet. Det vil si at man tjener bra med penger, men mangler kontanter. Det er ingen bra situasjon, som må løses. Man kan løse det med å ta opp gjeld, eller få inn penger. Det betyr for eksempel å få de som skylder oss penger til å betale dette. Det er vanlig at man ikke alltid får penger for salg med det samme. Da kaller man det for at man har en fordring. Et økonomisk krav som er utestående hos noen. Man venter å få inn penger, men de har ikke kommet enda. Det er jo dumt hvis vi selv har regninger å betale... Men av og til er det nødvendig å gi kreditt for å få til salg. Det er også en risiko med dette, for at fordringene ikke betales og at vi får et tap i stedet for et oppgjør.
En annen ting som en del firmaer sliter med er at de har for mye av verdiene plassert i utstyr og eiendom. Det kan jo heller ikke brukes til å betale med - da måtte man jo selge det først? Og det kan man jo ikke alltid. Firmaer må finne ut av dette, men her er det ulike hensyn som må veies mot hverandre.
I balanseregnskapet står eiendelene først. Først anleggsmidler, hus, biler, maskiner og utstyr av ulikt slag. Deretter varer. Dette er eiendeler som må selges først, før de blir penger som kan brukes til å betale. Det betinger jo at varene er uskadet og salgbare. Og så tar det som sagt litt tid.
Etter varelager kommer fordringene. Det vi forventer å få inn, som noen skylder oss. Vi nærmer oss rene penger - disse også tar gjerne litt tid. Til de betales - hvis de betales. Det kan være litt usikkerhet rundt det også.
Til slutt - kommer penger - penger som står i banken og kontanter vi har. Disse kan brukes kjapt til å betale med.
Summerer vi alt på balansen til nå, kommer vi til sum eiendeler. Vi er halvveis.
Halvveis i hva? - Jo i oversikten over hva vi har. Siden det heter balanse, så er eiendelene i en balanse med noe - hva da? Jo, hvem som eier det. Det er som tidligere nevnt to muligheter - vi selv eller andre - egenkapital eller gjeld.
Fordi gjeld også har betydning for likviditeten - evnen til å betale raskt - er også denne ført opp i en bestemt rekkefølge. Først det mest langsiktige - egenkapitalen først, som vi selv eier, og ikke må betale tilbake. Deretter langsiktig gjeld, som vi har god tid på å betale tilbake. Til sist kortsiktig gjeld. Den gjelden som snart må betales. Regningsbunken som skal betales til de vi skylder penger, leverandører og andre.
Da er vi ferdig med balanseregnskapet - og det balanserer - alltid! Det er alltid noen som eier de eiendelene vi har. Vi har ingen eiendeler som ikke eies av noen. Derfor vil en eiendel enten kunne finnes igjen i egenkapital, langsiktig eller kortsiktig gjeld. Hver krone!
Regnskapsanalyse
I et regnskap står det også ofte tall som analyserer tallene i regnskapet. Dette gir oss noen tall som er sammenlignbare med andre firmaer eller andre år. Da begynner økonomien å bli nyttig. Vi beveger oss over fra å kunne beskrive om tallene er bra, til om de er bra nok. Skal vi uttale oss om det, må vi spørre oss - bra nok i forhold til hva? Vi kaller gjerne slike tall for forholdstall fordi de viser dette - og fordi de ofte viser forhold mellom ulike økonomiske fenomener.
Hvilke forhold ser vi etter?
Vi deler gjerne inn i tre. Det første vi ser etter er hvor godt det går. Var det året vi ser på bra? Altså er det naturlig å se på resultatet. Det er to tall man ofte ser etter. Det jeg tenker på er:Avkastning - hvor godt er resultatet
Rentabilitet: Hvis vi plasserer penger i et firma, vil vi jo gjerne at pengene skal gi oss noe igjen. Plasserer du penger i banken, så får du renter. Plasserer du penger i firmaet kaller vi det rentabilitet. Rentabiliteten ser på hvor mye vi får igjen i forhold til hvor mye penger vi har plassert i bedriften.
Vi skiller mellom to rentabiliteter. Det ene er totalkapitalrentabilitet, som sier noe om avkastning i forhold til alle pengene som er plassert i bedriften. Det andre er egenkapitalens rentabilitet, som forteller oss noe om hvor mye det vi selv eier har av avkastning.
Et annet tall man ofte ser er resultat av driften - hvor mye vi sitter igjen med av det vi selger, eller hvor mye vi ikke bruker opp.
Når det gjelder alle disse begrepene ønsker vi at de skal være så gode som mulig, og at de skal bli bedre enn før, og at de er like gode eller bedre enn det vi ser andre får til, og minst så gode som alternativene vi har - det vil i praksis si så mye vi ville fått hvis vi plasserte pengene våre i banken. I tillegg bør de være enda litt bedre enn det, siden det er en viss ekstra risiko å plassere pengene i en bedrift. Setter vi pengene i banken, er det i våre dager regnet som nokså trygt. Plasserer vi pengene i et firma, er det noe risiko for å tape pengene. Det bør vi jo få litt for. Det finnes normtall for hvor store tallene bør være. Disse er noe bransjeavhengig, og varierer litt med tid og rentenivå.
Soliditet - finansiering
Soliditet er det neste av tre hovedstørrelser vi ser etter. Dette beskriver hvor økonomisk solid foretaket er. Hvor stor evnen til tåle forbigående tap er. Hvor mye vi har å gå på. Finansiering betyr hvor pengene er skaffet fra. Egenkapitalandel og gjeldsgrad er typiske tall som brukes til å måle dette. Jo mer vi eier selv, jo mer tåler vi. Så høy egenkapitalandel er gunstig, det gir oss handlekraft. Men det betyr også at vi selv bærer risiko.
Lav gjeldsgrad betyr det samme. Dette henger sammen. Høy gjeldsgrad, betyr at mye av det vi har er eid av andre - altså vi tåler mindre, for de som låner oss skal ha pengene sine.
Likviditet
Det siste man ofte ser etter er tall for å beskrive likviditet (betalingsevne).
Man ser da ofte på likviditetsgrad. Likviditetsgrad beskriver betalingsmidler i forhold til gjeld. Spesielt ser man på at den gjelden som forfaller først har sine tilsvarende likvide midler - at den kan betales med penger enkelt sagt. Det er flere måter å sette opp likviditetsmåltall på rent regnemessig, men likviditeten bør kort fortalt være så god som mulig. Vi må ha betalingsevne - vi må kunne betale våre regninger. Har vi ikke det er vi i problemer, og mister fokus, og kan i verste fall gå konkurs - ikke få lov til å drive videre.
Vite mer?
Det finnes mye flere måle-tall for om økonomien er bra eller dårlig enn jeg har nevnt her- dette er en veldig kortfattet og ikke komplett oversikt. Økonomi er et eget fagområde. Du kan lese mer om temaet for eksempel på kunnskapssenterets sider. De har mye bra informasjon både om økonomi og markedsføring. Ellers finnes det masse informasjon på nettet, og bra bøker om emnet.
Tiden går, Gjensidige...
...fornyer seg! Ikke bare Senterpartiet som skifter ut logo i disse dager. Det er det flere som gjør.
Det skal forenkles og tilpasses nye medier, står det i en artikkel på e24. Detaljer kuttes, og det koster 60 millioner, leser vi. Det er ganske mye som må skiftes ut hvis navn eller logo skiftes.
Sammen med den nye logoen er det utarbeidet en profil. Man ønsker å bli gjenkjent også når ikke logoen synes. Dette er noe flere firmaer gjør.
For Gjensidige er det viktige med vekteren at han skal symbolisere tryggheten, leser vi. Forsikring handler om trygghet. Det er det man kjøper. Og forsikring koster - 60 millioner mer over noen år da med dette. La oss håpe det er verdt det...
Endringene i gammel til ny logo i Gjensidige |
Sammen med den nye logoen er det utarbeidet en profil. Man ønsker å bli gjenkjent også når ikke logoen synes. Dette er noe flere firmaer gjør.
For Gjensidige er det viktige med vekteren at han skal symbolisere tryggheten, leser vi. Forsikring handler om trygghet. Det er det man kjøper. Og forsikring koster - 60 millioner mer over noen år da med dette. La oss håpe det er verdt det...
Etiketter:
kommunikasjon,
nyhet,
omdømme,
reklame
Segmentering
Smart markedsføring handler om å velge det ene foran det andre, fordi det er smartere. Både det å finne alternativer / vite om dem og det å velge mellom alternativer krever at du har kunnskaper.
I markedsplanen er det å bestemme hvilke målgrupper man går for, og hvilke midler man skal ta i bruk for å få tak i kundene. Hvilke målgrupper vi skal velge er en vurdering av hvor bredt vi skal gå ut, om vi skal satse på mange eller få - mer spesialisert. Det er grunn til å merke seg at mange av de suksessfulle foretakene satser på nisjer - spesialiserer seg nokså smalt.
Det å dele opp markedet i mindre deler, er det vi kaller segmentering, Vi leter etter grupper av kundemuligheter med innbyrdes likhetstrekk. Det kan gjelde hvor de bor eller hvordan de er. Yngre forbrukere har gjerne andre ønsker og smak - ting de foretrekker (preferanser) enn eldre.
Hvis du kan dele inn markedet i grupper, blir det jo et spørsmål - skal vi velge en av gruppene? Ifall man ikke velger en av dem, men begge, så kan man tenke - en smart markedsplan lager vel litt ulikt opplegg for å nå de forskjellige?
Segmenteringsvalg
Man har altså følgende valg:
1) Dele opp markedet i noen grupper (segmenter) som ser smart ut og
a) Velge bare en eller noen få av segmentene
b) Velge alle segmentene, men lage en tilpasset plan for hver av dem
2) La være å dele opp markedet (behandle alle likt i forhold til markedsføringen vår)
Demografisk segmentering
I mange tilfeller kan man tenke seg nyttige inndelinger av mulige målgrupper. Man deler gjerne inn i hvordan folk bor, er og har det, det vi kan kalle for demografiske kriterier. Ulik alder, kjønn, inntekt, geografi, utdanning og yrke, boform, sivilstand er eksempler på slikt. Småbarnsfamilier er et eksempel på en gruppe som er demografisk inndelt.
Et eksempel på leverandør av slike data finner du i det som tidligere var Posten, nemlig Bring.
Pykografisk segmentering
Psykografiske kriterier er en annen inndelingsmulighet, som beskriver hvordan folk er i verdier, holdninger og livsstil. Mennesker kan inndeles på ulike måter etter hvordan de er som personer. Man kan tenke seg at dette slår ut i hvordan de er som forbrukere. Dette er en litt vanskeligere måte å dele inn på, fordi den krever mer kunnskap, og kan være vanskeligere å håndtere. Du kan få hjelp av firmaer som har spesialisert seg på denne typen segmentering, hvis du vurderer at du kunne hatt nytte av denne måten å segmentere.
TNS-Gallup er et firma som tilbyr sine tjenester innenfor markedsundersøkelser og segmentering. Du kan lese mer om dem på siden om segmentering på deres nettside.
Et eksempel på segmentering i praksis kan du lese på DNs sider hvordan de beskriver sine lesere for å tiltrekke seg annonsører.
Segmentering etter andre opplysninger - CRM
Man kan også tenke seg andre måter å segmentere, altså måter som ikke faller inn i noen av disse to kategoriene. Ofte gjelder dette kunder man allerede har kunnskaper om. Det å holde system på kunderelasjonen kalles ofte for CRM - Customer Relationship Management. Hvis du søker opp dette på nettet vil du finne mange leverandører av tjenester innenfor dette. Dette dreier seg ofte om databasesystemer, men det er mer enn det - det er nærmest et eget fagfelt for hvordan du kan tenke for å legge opp markedsføringen på en måte som styrker relasjonen til kundene. De kundene som er lettest å få tak i er de du har - det er mye verre å få fremmede, tidkrevende og dyrt.
Tidligere kjøpshistorikk gir muligheter for segmentering. Bedrifter har altså ofte kundedatasystemer (såkalte CRM-systemer) som de bruker. Det er gode muligheter for å bruke slike databaser for å dele inn kundenes kjøpssannsynlighet. På denne måten kan man ganske godt gjette hva enkelte kundegrupper vil være interessert i, når de vil være interessert, og hvilke typer tema de vil være interessert i.
Et eksempel kan være et bilfirma. De kan dele tidligere kunder inn etter hvor lenge det er siden de har kjøpt ny bil, eller de kan finne ut hvilke kunder som pleier å kjøpe ny bil hvert fjerde/femte år hvor det nå er tre år siden forrige bilkjøp. Så kan de ut fra den listen av kunder de da får ringe og invitere på en bilprat med verdivurdering av "gamlebilen". I slike kundedatasystemer kan mye informasjon ligge om smak og preferanser. Kanskje ligger det informasjon der om hobbyer, slik at man kan sende ut brev med bilde fra en golfsituasjon til golfspillere. Man kan kanskje invitere kunder som er interessert i sport med på håndball eller fotballkamp? Mulighetene er mange - bare fantasien, og evnen til å tenke systematisk begrenser deg.
Man kan også skille mellom strategisk segmentering - som er utvalg av hovedkundegruppe(r) som er mest interessante for oss, og operativ segmentering, som er den segmentering den som skal gjennomføre den praktiske markedsføringstiltakene gjør - helst innenfor den gruppen som er valgt som strategisk målgruppe. Den siste er den mest detaljerte.
Noen krav må allikevel foreligge for at segmentering skal være mulig. Disse er følgende:
Identifiserbarhet Det må være mulig å identifisere segmentet. Utadvendte bønder for eksempel, er det vel vanskelig å vite hvor mange det er av, selv om det sikkert er en artig gjeng - hvis de er en gjeng... Problemer med å få tak i data kan hindre segmentering. Personvern kan komme i veien for segmentering, for eksempel knyttet til helseproblematikk.
Tilgjengelighet Det må være mulig å få tak i segmentet. I motsatt fall er det vanskelig å tenke seg nytte av segmenteringen. Helst bør de ha kanaler som er typiske for dem, som kan gjøre det praktisk å nå mange gjennom. Dette kan være at de har spesielle salgskanaler eller egne medier som er typisk for segmentet, eller at vi har dem i kundbasen forsåvidt.
Lønnsomt Det må være nok folk til at det er lønnsomt å foreta en inndeling. Størrelse er altså et krav, både i antall og i mulig omsetning segmentet kan gi. Veldig små segmenter vil ofte bety at man forhandler direkte med enkeltkunder. Segmentering er først og fremst noe vi snakker om for å tenke ut tilpassede markedsaktiviteter til flere.
Tilpasset Et segment må passe til bedriften. Hvis ikke har man ikke noen nytte av det. En liten nystartet bedrift kan vanskelig forholde seg til store kjøpergrupper i Amerika, for de klarer ikke levere eller håndtere dem. Segmentet må være slik at det passer til den bedriften som skal ha nytte av inndelingen, ellers har det lite for seg å segmentere.
Mennesker er forskjellig - det bør man kanskje ta hensyn til? |
Det å dele opp markedet i mindre deler, er det vi kaller segmentering, Vi leter etter grupper av kundemuligheter med innbyrdes likhetstrekk. Det kan gjelde hvor de bor eller hvordan de er. Yngre forbrukere har gjerne andre ønsker og smak - ting de foretrekker (preferanser) enn eldre.
Hvis du kan dele inn markedet i grupper, blir det jo et spørsmål - skal vi velge en av gruppene? Ifall man ikke velger en av dem, men begge, så kan man tenke - en smart markedsplan lager vel litt ulikt opplegg for å nå de forskjellige?
Segmenteringsvalg
Man har altså følgende valg:
1) Dele opp markedet i noen grupper (segmenter) som ser smart ut og
a) Velge bare en eller noen få av segmentene
b) Velge alle segmentene, men lage en tilpasset plan for hver av dem
2) La være å dele opp markedet (behandle alle likt i forhold til markedsføringen vår)
Demografisk segmentering
I mange tilfeller kan man tenke seg nyttige inndelinger av mulige målgrupper. Man deler gjerne inn i hvordan folk bor, er og har det, det vi kan kalle for demografiske kriterier. Ulik alder, kjønn, inntekt, geografi, utdanning og yrke, boform, sivilstand er eksempler på slikt. Småbarnsfamilier er et eksempel på en gruppe som er demografisk inndelt.
Et eksempel på leverandør av slike data finner du i det som tidligere var Posten, nemlig Bring.
Pykografisk segmentering
Psykografiske kriterier er en annen inndelingsmulighet, som beskriver hvordan folk er i verdier, holdninger og livsstil. Mennesker kan inndeles på ulike måter etter hvordan de er som personer. Man kan tenke seg at dette slår ut i hvordan de er som forbrukere. Dette er en litt vanskeligere måte å dele inn på, fordi den krever mer kunnskap, og kan være vanskeligere å håndtere. Du kan få hjelp av firmaer som har spesialisert seg på denne typen segmentering, hvis du vurderer at du kunne hatt nytte av denne måten å segmentere.
TNS-Gallup er et firma som tilbyr sine tjenester innenfor markedsundersøkelser og segmentering. Du kan lese mer om dem på siden om segmentering på deres nettside.
Et eksempel på segmentering i praksis kan du lese på DNs sider hvordan de beskriver sine lesere for å tiltrekke seg annonsører.
Segmentering etter andre opplysninger - CRM
Man kan også tenke seg andre måter å segmentere, altså måter som ikke faller inn i noen av disse to kategoriene. Ofte gjelder dette kunder man allerede har kunnskaper om. Det å holde system på kunderelasjonen kalles ofte for CRM - Customer Relationship Management. Hvis du søker opp dette på nettet vil du finne mange leverandører av tjenester innenfor dette. Dette dreier seg ofte om databasesystemer, men det er mer enn det - det er nærmest et eget fagfelt for hvordan du kan tenke for å legge opp markedsføringen på en måte som styrker relasjonen til kundene. De kundene som er lettest å få tak i er de du har - det er mye verre å få fremmede, tidkrevende og dyrt.
Tidligere kjøpshistorikk gir muligheter for segmentering. Bedrifter har altså ofte kundedatasystemer (såkalte CRM-systemer) som de bruker. Det er gode muligheter for å bruke slike databaser for å dele inn kundenes kjøpssannsynlighet. På denne måten kan man ganske godt gjette hva enkelte kundegrupper vil være interessert i, når de vil være interessert, og hvilke typer tema de vil være interessert i.
Et eksempel kan være et bilfirma. De kan dele tidligere kunder inn etter hvor lenge det er siden de har kjøpt ny bil, eller de kan finne ut hvilke kunder som pleier å kjøpe ny bil hvert fjerde/femte år hvor det nå er tre år siden forrige bilkjøp. Så kan de ut fra den listen av kunder de da får ringe og invitere på en bilprat med verdivurdering av "gamlebilen". I slike kundedatasystemer kan mye informasjon ligge om smak og preferanser. Kanskje ligger det informasjon der om hobbyer, slik at man kan sende ut brev med bilde fra en golfsituasjon til golfspillere. Man kan kanskje invitere kunder som er interessert i sport med på håndball eller fotballkamp? Mulighetene er mange - bare fantasien, og evnen til å tenke systematisk begrenser deg.
Man kan også skille mellom strategisk segmentering - som er utvalg av hovedkundegruppe(r) som er mest interessante for oss, og operativ segmentering, som er den segmentering den som skal gjennomføre den praktiske markedsføringstiltakene gjør - helst innenfor den gruppen som er valgt som strategisk målgruppe. Den siste er den mest detaljerte.
Når kan man segmentere?
Man kan bruke segmentering til mye innen markedsføring, både for å øke
kundelojalitet, for å legge til rette for mer-salg (kanskje har du ikke
utnyttet kundene dine sitt potensiale) eller til å få kundene til å kjøpe helt andre ting. Kanskje har du kunder som er interessert i noe du ikke har solgt dem?Noen krav må allikevel foreligge for at segmentering skal være mulig. Disse er følgende:
Identifiserbarhet Det må være mulig å identifisere segmentet. Utadvendte bønder for eksempel, er det vel vanskelig å vite hvor mange det er av, selv om det sikkert er en artig gjeng - hvis de er en gjeng... Problemer med å få tak i data kan hindre segmentering. Personvern kan komme i veien for segmentering, for eksempel knyttet til helseproblematikk.
Tilgjengelighet Det må være mulig å få tak i segmentet. I motsatt fall er det vanskelig å tenke seg nytte av segmenteringen. Helst bør de ha kanaler som er typiske for dem, som kan gjøre det praktisk å nå mange gjennom. Dette kan være at de har spesielle salgskanaler eller egne medier som er typisk for segmentet, eller at vi har dem i kundbasen forsåvidt.
Lønnsomt Det må være nok folk til at det er lønnsomt å foreta en inndeling. Størrelse er altså et krav, både i antall og i mulig omsetning segmentet kan gi. Veldig små segmenter vil ofte bety at man forhandler direkte med enkeltkunder. Segmentering er først og fremst noe vi snakker om for å tenke ut tilpassede markedsaktiviteter til flere.
Tilpasset Et segment må passe til bedriften. Hvis ikke har man ikke noen nytte av det. En liten nystartet bedrift kan vanskelig forholde seg til store kjøpergrupper i Amerika, for de klarer ikke levere eller håndtere dem. Segmentet må være slik at det passer til den bedriften som skal ha nytte av inndelingen, ellers har det lite for seg å segmentere.
mandag 12. november 2012
By eller kjøpesenter?
Kunne du tenke deg et kjøpesenter til? Eller er du kanskje mer tilhenger av å styrke handelen i bysentrum i steden?
I en sak i Aftenposten 11.11. sto det skrevet om kjøpesentra. Det reiser noen prinsipielle spørsmål. Hvilket ansvar har næringsliv for samfunnsutviklingen rundt seg? Interessant spørsmål?
Er det næringslivets ansvar å sørge for at byene utvikler seg på en god måte, eller er det opp til politikerene, og så kan næringslivet pushe strikken til de blir stoppet. Og når de blir stoppet er de gjerne ikke så blide, for reguleringer liker de ikke så godt.
En annen sak handler om dead-malls - døde kjøpesentra i USA. For i det som beskrives som kjøpesentraenes hjemland har mellom tre og fire hundre kjøpesentra blitt lagt ned de siste årene. Shopping Malls er et fenomen som kom derfra, som mye annet innen markedsføringens område.
Etikk og samfunnsansvar er et tema på markedsføring og ledelse 2, men det kan være greit å tenke noen tanker om det vedrørende saker som beveger seg i mediebildet? For både Markedsføring 1 og 2 gjelder det generelt at man skal "holde seg orientert om fagets utvikling gjennom aviser, Internett, faglitteratur og andre relevante kilder". Dette er noe av begrunnelsen for denne bloggen.
I en sak i Aftenposten 11.11. sto det skrevet om kjøpesentra. Det reiser noen prinsipielle spørsmål. Hvilket ansvar har næringsliv for samfunnsutviklingen rundt seg? Interessant spørsmål?
Kjøpesentra finnes av mange typer, mange steder |
En annen sak handler om dead-malls - døde kjøpesentra i USA. For i det som beskrives som kjøpesentraenes hjemland har mellom tre og fire hundre kjøpesentra blitt lagt ned de siste årene. Shopping Malls er et fenomen som kom derfra, som mye annet innen markedsføringens område.
Etikk og samfunnsansvar er et tema på markedsføring og ledelse 2, men det kan være greit å tenke noen tanker om det vedrørende saker som beveger seg i mediebildet? For både Markedsføring 1 og 2 gjelder det generelt at man skal "holde seg orientert om fagets utvikling gjennom aviser, Internett, faglitteratur og andre relevante kilder". Dette er noe av begrunnelsen for denne bloggen.
Etiketter:
etikk,
nyhet,
plass,
samfunnsansvar,
situasjonsanalyse
Abonner på:
Innlegg (Atom)