Logolikhet

Av og til er logoer så like at man undres om det er plagiat. 

Dette har det vært diskutert for Avinors nye logo.

Søker vi på Wikipedia finner vi beskrivelsen av begrepet plagiat:

Plagiat (fra senlatin: plagium, som opprinnelig betegnet «tyveri av mennesker» eller «menneskerov») er urettvis imitasjon, etterligning eller kopiering av et åndsverk som hevdes og fremstilles, enten i sin helhet eller deler av, som noe man har skapt selv; litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk tyveri.

Avinor, som sies å være fint eller ufint kanskje nær Noregs mållags Nynorskstafetten-logo, kan du lese om på Aftenpostens nettsider. Ikke så langt unna? Mållagets folk "mekket" logoen sin selv, mens Avinor brukte et antall millioner - men da fikk de også logoen forankret, sier de...

Også et annet halvstatlig - eller offentlig eid firma - nemlig Posten har vært beskyldt for plagiering. De gikk utenlands - til et firma i Sverige, og fikk laget en logo som ikke er svært ulik London Clearing House sin logo. Ikke rart om du sliter med logospill, sier vi... Saken kan du lese om i Dagens Næringslivs nettutgave. (Saken er dessverre ikke der lengre, men google de to firmaene og se på logoene selv) En viss likhet kan man se. Interessant er svaret på den kreative lederen i Grow som var:

"det er sånt man må regne med i vår bransje. Det er mange meninger og en jakt på feil. Men jeg står fullt inne for den logoen vi kom frem til etter en kjempelang prosess. Logoen kan ikke ses på som ett element, men må ses i sammenheng med hele den nye identiteten til Posten og tvillingsjelen Bring, sier Sandberg"

En viss likhet i ordbruken her også - "lang prosess", "identitet"...

Hva synes du - keiserens nye klær eller genial nyskapende identitetsprosess som gjerne kan koste flesk? Legg igjen en kommentar.

Hva nå Expert

Ikke alle kan kalle seg det samme som oss - ihvertfall ikke når det gjelder reklame -Expert. De har vært skikkelig "uheldig" med sitt siste reklamestunt.

Men hvor alvorlig er det for dem? For Expert altså. Vil kundene nå vende seg mot dem? Eller vil de sannsynligvis ikke det? Aris Theophilakis, som er byråleder i Futatsu Industries, forsøker å svare på dette i et innlegg på Kampanje som du kan lese her.

Minner dette deg om noe? Jo, hvis du har lest om holdninger på denne bloggen minner det deg om at dine holdninger er med på å gi deg sannsynlige handlingsmønstre som samsvarer med de holdningene du har. Holdningene du har kan deles opp i tre elementer:
- tanker
- følelser
- handlinger

Fikk Expert deg til å føle deg dårlig med reklamen sin? Ok, så er holdningene dine delvis påvirket. Men ikke mer enn at du ovenfor deg selv og andre  må svare for at du kanskje har handlet deg, et skikkelig god-kjøp, med god service - og når det var noe feil så fikk du byttet. Og kanskje jobber en du kjenner på Expert? Så for negativ nytter det kanskje ikke å være? Kanskje ligger de praktisk til? Og kanskje vet du at prisene er lave...? Kort sagt - dine holdninger består av mer enn ett element. Derfor er det ikke nødvendigvis noen umiddelbar sammenheng mellom en negativ greie og din totale holdning. Men litt svekket ble den?

Eller? Legg igjen en kommentar om du har synspunkter.

To prikker med en tynn strek mellom

Til den nette sum av 50 millioner - Nei, vi snakker ikke keiserens nye klær. Det er Avinors nye

Avinors nye logo

logo.

Eller rettere sagt visuelle profil - da blir det litt mer uangripelig kanskje. Ellers høres 50 millioner litt mye ut, syns du ikke?

Har tidligere skrevet om denne saken på bloggen her, etter at Avinor fikk det glatte lag for pengebruken. Kritiske røster mente Avinor ikke trengte allverdens fiks logo, siden de nærmest er monopolister på å selge flyplass innenlands. Flyselskapene er deres kunder, og omtrent de eneste - og de som indirekte betaler all moroa som Avinor finner på - heri det å skifte grafisk profil.

Det skal sies om den nye logoen - at den er enkel. Ingen vil ikke klare å tegne denne. Snøhetta som ikke bare har tegnet den, men også designet den sier følgende i en artikkel i Kampanje på nett:

«Gjennom en kollektiv tilnærming har vi forsøkt å skape et bredt engasjement og lyttet til viktige innspill fra organisasjonens mange dyktige medarbeidere. Vi har besøkt lufthavner over det ganske land, og fanget opp både naturlig skepsis og støtteerklæringer. Summert opp gjør det oss trygge på at vi har skapt en visuell identitet for Avinor som vil befeste Avinor sin posisjon innen luftfart, og inspirere ansatte i utviklingen av organisasjonens tjenester.»

Ikke ille omtale av to punkter og en strek - de får mye ut av det, det skal de ha. Men så har de jo fått noen millioner for jobben også da. Se og bedøm selv. Avinors nettsider finner du her .

Synspunkter - nei det var ikke et ordspill - legg igjen en kommentar...

Nei, nei, nei!!!

Expert da! Det går da ikke an! Tidenes reklamefeilslag?

Faksimile fra Experts reklame

Expert er ute med en ny reklame, hvor de skryter over kuttene de har gjort. "1432 gode medarbeidere har dessverre måttet slutte. Alt gjør vi for å senke prisene. We will rock you!", skriver de i sin reklame. Nye Expert med lavere priser. Jeg vet ikke helt om jeg faller for "nye" Expert...

Det de "glemmer" er feel-good. Dette er ikke feel-good. Dette er feel-bad! Det stinker. Og det er sjelden god markedsføring. Det gir ikke de gode vibbene for å handle. Hvor er logikken - "vi sparker 1500 - fortsett kjøpefesten"?

Nå refses Expert på sosiale medier, leser vi på Kampanje. I beste fall tankeløst er kommentaren fra Handel og kontor.

Oppsiktsvekkende? Ja. Positiv? Nei. Etterlatt inntrykk? Tviler på om denne klarer å skaffe plusser i Elkjøps omdømmebeholdning. Omdømme er også tidligere beskrevet på denne bloggen. Søk det opp om du er i tvil.

Synspunkter? Legg igjen en kommentar?

Småskalamarkedsføring

Artig sak som dukket opp på Adressa, og på Facebook. En type sak som sprer seg raskt.

Faksimile fra adressa.no

Den lille butikken Memos på Nidarvoll får nemlig drahjelp av unggutten Even, leser vi i adressa på nett. Etter å ha drukket tyrkisk brus kjøpt på nettopp Memos fikk gutten inspirasjon i bøtter og spann - og gikk igang med å lage promoteringsvideo - en hyllest til Memos. Dette synes eierne bare var morsomt, og dermed rullet ballen i gang. Og vips - mange har hørt om Memos.

Tekst og framføring må bare ses. Passer godt til denne lokalbutikken. Den gir seg ikke på noen måte ut for å være noe den ikke er, og får dermed et sjarmerende preg, som styrker hyggeopplevelsen ved å se videoen. At guttens initiativ blir ønsket velkommen øker inntrykket at det han synger om er sant. En hyggelig butikk. Saken viser at dagens teknologi gir muligheter ikke bare for de store rike. Også mindre foretak kan ha tiltak med stor rekkevidde, som her på Memos...

Artig tiltak - artig video. Synspunkter? Post en kommentar under da vel...

Satser på bransjens egenkontroll

Også sunn mat kan være delikat...

Det har gått høylytte diskusjoner om rammene for markedsføring rettet mot barn. Særlig slik markedsføring som gjelder usunne produkter.

Det er vanskelig å drive holdningsskapende arbeid mot en ressurssterk bransje som markedsfører det motsatte. Derfor har reklameforbud vært diskutert, leser vi i Nationen.

Nå går det mot et mindre rigid ordning, der bransjen gis anledning til å vise sin evne til å regulere seg selv, leser vi. Slike ordninger har fungert i ulike sammenhenger tidligere. En ordning tilsvarende Pressens faglige utvalg er lansert. Hva har da bedriftene å tape? Omdømme, leser vi. Og omdømme er viktig for bedrifter, kan vi lese i saken.

Høringssaken fra Helsedepartementet kan du lese her.

Råd om kosthold kan du finne blant annet på ung.no.

Synspunkter på saken? Legg igjen en kommentar

Instagram-reklame

Blogger har vært et tema på denne bloggen. Et annet sosialt medium med reklamepotensiale er

Instagram.

I denne saken på Adressa leser vi at Andrea tjener 20000,- pr innlegg. Det annonsørene får tilbake er en haug seere, som klikker seg videre - for å være som Andrea. I hvertfall for å dele samme smak som Andrea.

Som vi leser i saken: " Jeg er veldig kritisk til hva jeg velger å poste, og legger aldri ut noe jeg ikke selv liker." sier Andrea.

Det er noe for dem som snuser innom og forsøker å finne en smak som er sosialt akseptabel. Troverdighet og liking, kaller vi denne effekten innen kommunikasjon. Det gir effekt for kommunikasjon om merkevarer. Forskjellene er ikke store, så det gjelder å gjøre dem viktige.

Påvirkes du av slikt? Legg igjen en kommentar da vel...