torsdag 28. april 2016

Politi i trøbbel

Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix
Politidirektoratet får så politihatten passer i en rapport fra Sintef. Dårlig ledelse virker demotiverende, noe som er dobbelt ille fordi det senere brukes mot arbeidstakerne.

Det er vg.no som bringer saken.

Hvordan er sammenhengen mellom ledelse og motivasjon egentlig? Det er ihvertfall en sammenheng mellom ledelse og demotivasjon. Hvis god ledelse ikke oppleves å være på plass er muligheten for å få motiverte medarbeidere redusert. Motivasjonsforskeren Herzberg skilte mellom det han kalte hygiene- og motivasjonsfaktorer. Hygienefaktorene er grunnleggende og må være på plass for å ikke demotivere personalet. Og er det demotivasjon så kan du bare glemme å motivere før du har fått ordnet opp i det. Motivasjon kommer når ting er på plass. God ledelse, lønns- og arbeidsforhold og den type ting blir derfor regnet som hygienefaktorer i læren om motivasjon. De er viktig. Ikke for å motivere folk - men for ikke å demotivere.

Det som virker motiverende i følge Herzberg er forhold som om man blir sett, anerkjent, samhørighet, læring, deltakelse, får ansvar, oppmuntret og verdsatt. Den type ting. Det kan være motiverende. Det er en vanlig misforståelse å tro at lønn og belønning er motiverende. Det er det vanligvis ikke. Det må være på plass, men er ikke viktige for å forutse arbeidsmotivasjon.

Dette stemmer også med beskrivelsen av indre og ytre motivasjon som har blitt en vanlig inndeling av motivasjon i psykologien. Den ytre motivasjonen er belønningsmotivasjonen - "hopp så får du en kjeks". Du får to kjeks hvis du hopper høyere.  Hvor høyt hopper du da for 128 kjeks? Ikke mye høyere. Kanskje har du da blitt kranglete og storforlangende mer enn en god hopper? Slik er det med for eksempel lønn også.

-Virker, men bare begrenset og i kort tid. Så blir folk misfornøyd med at de ikke får enda mer, og fordi de føler seg brukt og utnyttet. Samsvarer dårlig med varig motivasjon. Den typen motivasjon som har beviselig sammenheng med varig arbeidsinnsats er den indre motivasjonen. Den som er en vilje til å være med å bidra fordi jeg har lyst. Den er både sterk og varig. Og den handler om medvirkning, deltakelse og fellesskap. Urimeligheter vil fjerne grunnlaget for å få aktivisert viljen hos folk, akkurat som hygienefaktorene til Herzberg.

God ledelse kan man dermed dele i to:

- Ledelse som skal til for å organisere virksomheten slik at hygienefaktorene dekkes, og
- Den ledelse som skal til for å motivere folk - som er den som spiller på den indre motivasjonen.

Hva god ledelse da er, er avhengig av hva som skal til. - Og hva skal egentlig til med folk?

Hvordan du vurderer dine folk og leder dine folk er avhengig av hvordan du ser på dem. Hvilket menneskesyn du har, og hvilke kvalifikasjoner og egenskaper de har - og du har, som leder. Douglas Mc Gregor formulere dette som en teori hvor du kan bruke teori X eller teori Y for hvordan mennesker er. Teori X forutsetter at menneske er lat og vil snike seg unna, velge letteste løsning og optimalisere egennytte. Teori Y forutsetter at du ser på mennesket som nysgjerring og interessert, med potensiale for å ville få til ting, litt lekent og utforskende kanskje. Hva du har tro på av disse menneskesynene har betydning for hva du tror du må gjøre som leder. Må du kontrollere eller lokke, tvinge eller få med deg folk? Hvilken grunnleggende antakelse som ligger under, vil få betydning for dine prioriteringer og valg som leder.

Så hva er ledelse? Hva du gjør det til, og hva du tror på - hva som virker. Kanskje kan man gjennom det man gjør også påvirke hvordan folk blir. Positive og deltakende eller sutrete og motarbeidende?

En norsk forsker som har jobbet mye med hva som er effektivt og prestasjonsfremmende er professor Bård Kuvaas på Handelshøgskolen BI i Oslo, gjengitt for eksempel her i DN.no.

Det er spennende med folk nemlig.

mandag 18. april 2016

Gamle produkter henger med

BCG-matrisen - Boston Consulting Group
Noen produkter er gamle. Ikke gamle sånn holdbarhetsmessig sett, men de har vært der en god stund. Noen undres du kanskje over at holder ennå. Slik er det kanskje med påleggene Nøtte, Sunda og Banos? Ikke de mest nyskapende? Men de henger med.

Det er e24 som skriver om produktene Orkla fortsatt kjører etter mange år. Du lurer kanskje på hvorfor? Hvilke vurderinger ligger bak om produkter skal være med videre eller fases ut?

En måte å tenke på kan være den såkalte BCG-matrisen. Den deler inn produktene i fire felt basert på to ting - Er markedet i vekst? Hvis ja, så havner du øverst i diagrammet, og dernest har du stor del av markedet? Hvis ja, til venstre i diagrammet. De beste er stjernene, der markedet vokser og du har stor del av dette som omsetning. Gode tider. Ofte så er dette ganske nye produkter. Etter en stund vil markedets vekst gjerne roe seg, og du vil få en utvikling ned mot kua - melkeku. De produktene du er dominerende på, på grunn av høy markedsandel, men hvor veksten har gitt seg i markedet. Man kan tjene godt på slike produkter.

Til høyre i diagrammet ser du to andre mulige posisjoner. Der markedet vokser men hvor du ikke har klart å ta særlige markedsandeler - det er et spørsmålstegn hva det blir av produktet... Forklaringen kan være at andre dominerer der, eller ingen har klart å ta noe dominerende posisjon. Hvis du klarer å skaffe deg markedsandeler på et slikt produkt kan kanskje det bli en stjerne. Eller produktet kan tape markedsveksten sin, og det blir ikke så gunstig.

Den siste delen er nemlig hund - dog. Symbolet i Amerika, hvor modellen er tenkt ut, på at det verken er vekst eller noen stor markedsandel. Noe en ikke bør drive for mye med, fordi det sannsynligvis koster mer enn det smaker. Men kanskje er noen produkter der uten at de koster så mye å holde i drift. Hvis man ikke bruker mye ressurser på dem, og nøye følger med på at man ikke taper penger på dem, så kan man ha med noen slike.

Poenget med denne modellen er at du bør ha en samlet sammensetning av produkter som har en profil som gjør at produktene vil utvikle seg. Du kan vanskelig bare ha hund-produkter. Da risikerer du at det blir ganske dårlige tider etterhvert. For produktene har gjerne sin livstid. Uansett er det verdt å merke seg at man må ha et våkent øye med inntjeningen på alle produkter. Men denne modellen hjelper i tillegg med å tenke produktenes markedspotensiale.


Som en øvelse kan du tegne inn produktene som rundinger der man mener de hører hjemme. Jo mer man selger av dem - i kroner - jo større sirkel.

Da får du et visuelt bilde av omsetningen, og hvordan de ulike produktene samlet sett gjør det. Og så kan du tenke på - kan man markedsføre dem slik at de utvikler seg dit vi ønsker? Det avhenger både av salget (markedsutviklingen) og av hva konkurrentene gjør (markedsandelen man greier å oppnå).

Dette må man "løse" på en måte. Det er det som er utfordringen du må løse med den markedsføringen du planlegger framover. I modellen her ser du en situasjon som ikke er så verst. Noen produkter med god markedsandel og stor omsetning, og noen som kan utvikle seg til det. Og ikke noe omsetning som ligger klart i området med både lav vekst og lav markedsandel.

Verd å tenke på...

tirsdag 12. april 2016

Kan du kjøpe lykke?

Lykke - til salgs? Eller kan du kjøpe ting som booster lykken?
Er lykken til salgs? Eller er det mulig å bli lykkelig av å handle? Nei! - vil noen svare. Andre vil kanskje trekke litt mer på svaret. Hva tror du?

I noe som omtales som "en banebrytende studie" presenteres at du ihvertfall kan bli lykkeligere av å tilpasse din handling til personligheten din. Personlighet, hva er nå det? -sånn man er. Men kan man beskrive dette litt objektivt? Ja, faktisk kan man det. I artikkelen ser du referanse til den vanligste måten å beskrive personlighet etter personlighetstrekk. Modellen kalles "big five" eller femfaktormodellen på norsk. Denne viser til fem faktorer du kan score fra høyt til lavt på, eller mot den ene siden eller mot den andre siden.

De fem faktorene er:
- Åpenhet
- Planmessighet/samvittighetsfullhet
- Utadventhet/innadvendthet
- Medmenneskelighet
- Nevrotisisme

Tanken er at hvis ditt forbruk støtter din personlighet så blir du i større grad lykkelig. Til ettertanke. Så hvis markedsførerne lykkes med å tilpasse forbruket til personligheten vil forbrukerne bli lykkeligere. Noe som igjen kan ha noe å si for gjenkjøp og lojalitet.

Stemmer det tror du? Og kan det brukes til noe? Verd å tenke gjennom.