tirsdag 19. desember 2017

Ulovlig markedsføring

Tradisjonell markedsføring har sine alternativer
Det er vanligvis lettere å "reaktivere" en kunde som har forsvunnet eller sluttet, enn å skaffe seg en helt ny kunde. Dette vet de som driver med markedsføring. Derfor er det som regel viktig å lage en delplan av tiltak som skal få tidligere kunder til å komme tilbake og handle igjen.

Men alt har sine grenser. En av grensene er lovverket. Da Norge fikk ny markedsføringslov i 2009 ble det innført begrensninger mot visse former for markedsføring. En av disse er begrensning for å bruke telefon i markedsføringen.  Lovens kapittel 3 begrenser noen former for markedsføring forbrukerne har rett til å reservere seg mot. Den fastsetter også grenser for tid, altså når man kan ringe.

Det er Godtlevert.no som nå er i trøbbel fordi de har ringt en del tidligere kunder som har reservert seg mot telefonsalg. Normalt har man lov å ringe sine kunder, men ikke tidligere kunder som har avsluttet kundeforholdet, leser vi i saken.

Så det er litt å passe på for å være "innafor" ulike bestemmelser som finnes.

Den sikreste måten er å sette seg litt inn i bestemmelsene.

Snart jul

På vei ut til nissen med "slurvete grøt" - går ikke bra.
Det er snart jul og alle verdiene som tilhører jula må med, for dem som feirer jul da. Det betyr nissedrakt og tradisjon og julegrøt.

Tine utnytter dette til merkevarebygging - Det beste innen melk, tradisjoner, du må ikke jukse når du lager grøt til fjøsnissen. Dette har Tine laget en reklamefilm om, som du kan se her.

Det er kampanje som bringer saken, hvor du også kan se flere filmer. For jula 2017 - den er Tine sin. Fjøsnissen er "en særs passende ambassadør for både Tine-merket og produktene våre. Som oss er fjøsnissen levende opptatt av at man tar godt vare på dyra og at melken skal være førsteklasses", sier Linn Heidi Lunde, markedssjef i Tine.

Det vi ser her er altså at man tar tak i verdier man ønsker å bli assosiert med - tradisjon og kvalitet, og landbruksnær. Det er verdier Tine vil bli assosiert med.

Se filmen og bedøm selv om de lykkes.


tirsdag 21. november 2017

Er Tesla i trøbbel?

Bob Lutz - en nestor i bilbransjen
Tesla er en suksesshistorie. De har lykkes med å etablere seg som nytt bilmerke, og har redefinert hva det er mulig at "vanlige" biler går på av energikilder. Og hvor langt de kan gå. Og hvor raske de kan være.

Allikevel spås de ikke bare framgang og suksess, kan vi lese i e24. Det er den såkalte bilnestoren Bob Lutz som mener de vil ha problemer med å nå 2019 som selskap. Tesla altså... Nestor er forresten et begrep som brukes om en erfaren - den mest erfarne, eller hvertfall blant dem. Bob Lutz har lang erfaring og vet mye om bilbransjen.

Men hvorfor i alle dager skulle et så suksessfullt konsept som Tesla ha problemer?

Tesla forbinder de fleste med en luksuriøs bil som går på strøm, og i tillegg har rekkevidde og er lynrask. Hvordan kan de ikke lykkes? - Det er flere mulige grunner:

- De har slitt med å levere den nye litt mindre Model 3. Dette kunne være en bil med større og bredere appell enn de noe større modellene. Men å ikke få lansert betyr at utviklingskostnader er tatt og at pengene ikke har begynt å rulle inn i retur. Dyrt.

- I verste fall kan de i tillegg spise litt av eget salg, ved at de selger billigere biler i stedet for dyrere til etablerte kunder. En slags "kannibalisme" hvor et nytt produkt "spiser" kunder fra deg selv.

- De lanserer nye biler, blant annet en lastebil, men mangler forhandlernett, De er ikke i områder som ville kunne gi dem salgsvolumene de trenger for å forsvare utviklingskostnader og kostnader til å bygge opp produksjonsapparatet som skal til for å bygge både personbiler og lastebiler.

- De lanserer flere konsepter på likt, som alle vil kreve mye. Møter de i tillegg tekniske utfordringer, vil de slite. Og så må de bygge opp distribusjonsnett til et produkt som ikke er klart ennå - på norsk heter det "betydelig risiko". - For hvem? De som eventuelt skal satse pengene på dette prosjektet. De klarer det nok ikke helt selv, altså må de ha samarbeidsforetak. Gjerne noen som kan dra fordeler av arbeidet. Spørsmålet blir - Greier de dette i tide? Til å få betalt tilbake penger de har satset eller lånt. Skaffer de nok inntjening, raskt nok?

De har et godt konsept, men det er ikke nok. Når man satser stort må man ha råd til det. Og det er avhengig av om noen stiller opp med penger - i forventning om å få tilbake pengene og mer til. Blir investorer i tvil om dette sliter man, uansett om produktet er godt.

Man kan lese forventningene til et selskap i aksjekursen. Aksjer er et deleierbevis. Hvis du eier en av for eksempel 100 aksjer i et selskap eier du 1% av selskapet. Du kan da få utbytte av din 1% eierandel. Og hvis selskapet stiger i verdi blir din 1% mer verdt, og du kan selge aksjen din dyrere enn du kjøpte den.

I slike tilfeller vil folk synes det er interessant å investere i selskapet, også om man legger ut nye aksjer for å få inn mer penger, for eksempel for å utvide produksjonen til å omfatte lastebiler, som Tesla nå gjør. Man ser at verdien er sterk og antar en gunstig utvikling, og mulighet for å tjene penger. Sliter foretaket derimot, vil villigheten til å bidra med nye penger være lavere.  Faller verdien vil folk kanskje heller kvitte seg med aksjene enn å investere mer. Et firma er derfor avhengig av tiltro for å skaffe kapital og for å skaffe samarbeidspartnere som vil satse sammen - med teknologi, produksjonskapasitet, distribusjonskapasitet og kapital.

Det er det nå ekspertene er usikre på om Tesla vil få til. Det blir spennende å følge dem videre.

tirsdag 7. november 2017

Tobakksfirma tapte sak mot staten

Gusjete farge og nøytrale bokser skal gjøre markedsføring vanskeligere.
Snusboksene blir slik staten bestemte. Swedish Match tapte rettssaken mot staten. Ikke bare får de ikke lov å pynte på boksene, de må også betale 799.895 kroner i sakskostnader.

Du kan lese om saken på tv2.no. Det er nemlig lov å gå til sak, men det innebærer en risiko.  Alt av logoer og designelementer skal bort. Kun merkenavn og produktets variant skal stå på pakken, foruten en illustrert advarsel om tobakkens skadevirkninger. Tiltaket skal gjøre det mindre fristende for unge å bruke tobakk.

For snusbruk handler om holdninger - holdninger består igjen av kunnskap/fakta, av følelser og av handlinger. Dette vet de som bygger en merkevare. Det er om å gjøre å skape gode forhold for at man skal velge et merke framfor et annet. Og at man holder på dem som bruker merket. Det blir nå litt vanskeligere å drive effektiv markedsføring av snus. Markedsføring omfatter påvirkning gjennom ulike kanaler og personer, distribusjon, prissetting og produktutvikling.

For å lette kommunikasjonen utvikler bedrifter merkevarer, som gis et eget særtrekk - som står for noe, et løfte eller en spesialitet, noe unikt. Dette gjør markedsføringen mer effektiv, og det gjør at noen bruker spesielle produktet fordi de er knyttet til dem - følelsesmessig, som i holdninger.

Når det ikke blir lov blir dette vanskeligere. Men det blir like vanskelig for alle. Det er meningen. Og det er grunnen til at staten får medhold. Det gjør det vanskeligere å markedsføre snus enn for eksempel sjokolade. Men det gjør ikke noe snus vanskeligere å markedsføre enn annen. Det likebehandler, altså ikke ulovlig slår retten fast. Så får vi se om Swedish Match godtar dommen eller anker den til en høyere rettsinstans.

Vi følger saken...

Elektrisk stemning om Opelpris

Opel litt i det blå... Bilde lånt fra BilNorge.no
Pris er et viktig, effektivt og ikke minst et raskt konkurransemiddel. Gjør du noen "grep" med prisen, merker man det på etterspørselen. Bedre, like bra eller dårligere.

Pris er det man får pr enhet man selger, om det er varer eller tjenester. Av og til vil det være mer lønnsomt å selge få og få mye enn mange for lite pr stk. Slikt må man regne litt på. Av og til er markedet følsomt for selv små endringer i pris, av og til ikke. Nødvendighetsvarer må man ha uansett pris.

Pris kan også markere noe eller være en signalbærer. Du kjenner sikkert til jakker som koster uhorvelig mye penger. I slike tilfeller er det nærmest pynt - man "pynter seg" med velstand; At man har råd å kjøpe noe riktig dyrt. Slikt finner vi igjen i naturen også. De flotteste fuglene er de mest vellykkede, for eksempel.

Opel fikk mye omtale for en stund siden for sin elektriske modell Ampera. Nå går det motsatt vei. De prøver seg på noe så originalt som å øke prisen på en bil de har solgt med 60.000,- til de som allerede har kjøpt den. Ikke uventet får de rikelig med verbal juling og kritikk. Du kan lese om saken ved å trykke på denne lenken. Og som du kan lese: Kundene er forbanna. Pris virker, kan vi konkludere...

Ikke lur måte å bruke pris.

mandag 6. november 2017

IKEA dropper Black Friday

Black Friday har vært et tilbakevendende tema på denne bloggen. Noe av det mest hule markedsføringen har klart "å spa opp", etter min mening. Som alltid - det er lov å være uenig. Men det er ikke bra om du er likegyldig, om du driver og lærer faget, eller driver i faget.

Black Friday kan du lese om i denne lille listen med saker jeg har skrevet som berører temaet:

Black friday - i Norge, fra 27. november 2014
Atter [ ] (tomt innhold) , fra 24. november 2016
Fra en markedsførers hverdag.., fra 1. november 2016
Thanksgiving og Black Friday , fra 22. november 2012
Tid for fredagskos? fra 24. november 2015
Smart markedsføring - heia Rema!, fra 26. november 2016
Netthandlere frykter salgstopp, fra 11. november 2015
Vel overstått!  fra 30. november 2015
Dårligere tider - eller hva?  23. november 2015

I sakene her kan du lese om bakgrunnen for Black friday, og hva man skal med slike dager eller anledninger til aktiviteter om man driver markedsføring. Noe å hekte markedsplanens praktiske aktiviteter til.

Men så til den opprinnelige saken... Denne gangen handler det om IKEA som  i en epost til oss i lojalitetsklubben "IKEA Family" forteller at de dropper Black Friday fordi de synes "[dagen] har gått litt av hengslene". Jeg mener dagen hele tiden både har manglet hengsler og enhver forankring til våre tradisjoner. Ikke dessto mindre har dagen vært en kommersiell suksess. Folk har handlet som gale denne dagen.

Så hva er det egentlig vi ser her? - Et firma som ikke har fått til denne dagen helt? Et konsept som kommer litt oppi julemarkedet på denne dagen for IKEA? Eller et realt oppgjør med en dag uten innhold som pisker opp til en forbruksfest jorda ikke tåler. Velg din forklaring selv, kanskje har du enda en.

Men jeg kjenner jeg ble litt glad av denne. For meg representerer Black Friday gjennomføring av et fremmedelement man ikke kjenner bakgrunnen for,  for å lokke fram ellevillheten. Den ulitimate tomhet. Utført av folk innen fagområdet jeg deler med dem. Husj!

Ønsker IKEA til lykke med sin strammedag! En dag for å "ta vare på det man allerede har", som IKEA så vakkert sier det. Etter dette vil jeg tenke litt på Black Friday når jeg hører Lars Winnerbäcks Söndermarken:

"Men ändå alltid nåt
som ville jaga och förvirra
Nåt som inte var Ikea
Nåt som inte hade lösningen
i kanten
"

Håper dette tirrer interessen til å ha litt tanker bak det man gjør i markedsføringen - gjerne et slags ethos - en verdimessig forankring - Et: "kan jeg stå for dette". Det gjelder både effekten av det man gjør og bidrag til å forflate kulturen.


Derfor håper jeg at Black Friday flopper, før noen så mye som oversetter det til svartfreddan eller noe slikt...

mandag 30. oktober 2017

Mat lønnsomt

Ole Robert Reitan, bilde lånt fra hans Twitterprofil
Jeg har skrevet om det før - og vil helt sikkert gjøre det igjen - om Norges kanskje mest ufullkomne marked. For enkelte markeder blir ganske rare når noen blir svært store og dominerende, og konkurransen begrenser seg til en kamp mellom giganter.

Det handler om matmarkedet. Norsk mat domineres på en usunn måte av tre giganter og en "liten" til. Norgesgruppen, Coop og Rema. Og "lille" Bunnpris som samarbeider på innkjøpssiden med Norgesgruppen.

Nå er det skatteoppgjørstider. Og "fasiten" presenteres av adressa:

Kilde adressa.no
 Kort fortalt er fasit - alle tjener godt og har en formue på 100 millioner til noe over 5 milliarder. Adresseavisen skriver om saken (+sak, krever abonnement) hvor det framgår at Ole Robert Reitan, sønn i huset og sjef for Rema 1000, har fått tidoblet formuen sin.

Enhver oppegående skjønner nok at dette skyldes omdisponeringer og flytting av verdier som verdifastsettes forskjellig. Har du rene penger i banken har du stor formue. Har du for eksempel fast eiendom legges ligningsverdi til grunn, som er et godt stykke under markedsverdi normalt. Forskjell i rikdom er nok mer teknisk formuesberegning enn basert på ekstra god inntjening det ene året.

Men det forrykker ikke poenget. Norsk mat er "i lomma på" få. Og de tjener godt på det. Og det preger konkurransen. Med så få og så store dominerende eiere, kaller vi markedsformen oligopol. Aktørene har nærmest monopol. Ingen andre slipper til. Den konkurransen vi ser er todelt: - Det foregår en lokaliseringskamp. De beste adressene er ettertraktet fordi de gir markedsandel. - I tillegg en priskamp mellom de få aktørene som er i bransjen.

Hva blir det da ikke? Det blir lite konkurranse om å gi et så godt og rikt tilbud som mulig. Norge har lite utvalg av varer i forhold til andre land vi kan sammenligne oss med. Og vi som kunder kan skylde litt på oss selv - vi velger i stor grad lavpriskonsepter framfor utvalgskonsepter. Så man kan si at vi får litt det vi fortjener.

Matmarkedet er tilgjengelig og interessant å følge med for oss markedsinteresserte.


fredag 27. oktober 2017

Tilbake til røttene etter konkurs

Du har kanskje fått det med deg. Det sjarmerende traktormerket Moods of Norway fra Stryn gikk konkurs. Ikkje bra. Men hva skjer? De legger ikke ned - helt...

Moods skal som vi leser tilbake til røttene. De blir igjen et rent herremerke. 11 av 18 Moods of Norway-butikker vil bli lagt ned. Herreklærne skal selges i Brandstad-butikkene. Moods of Norway kjøpte nemlig disse i 2016. Simen Staalnacke og noen av de ansatte kjøpte tilbake boet for 50 millioner kroner og kjører salg fram til nyttår. Deretter er det ny forretningsmodell som satser smalere. Å satse bredt og synlig er nemlig dyrt. Det koster å være sentralt til stede med store butikker. For å få til dette må du ha et salg som forsvarer utbetalingene.

Konkurs er en tilstand hvor man ikke klarer å betale regningene, slik at de man skylder penger krever å få tilbake pengene en skylder og krever en konkurs. Det kan også hende at man ser det selv at man ikke vil klare å betale for seg, og melder seg selv konkurs. Dermed blir det avgjort hvem som skal få hvor mye tilbake. Noen kan ettergi gjeld eller gi utvidet kreditt, om de har tro på foretaket, og så løses betalingsproblemet eller man må i verste fall legge ned og selge alt, slik at de som har penger til gode får så mye som mulig igjen. Dette er en ordning for å sikre de som har penger til gode.

Løsningen ble altså tilbakekjøp av varer og videre drift med en revidert forretningsmodell. Det blir spennende å følge Moods of Norway videre. Et friskt pust i norsk motebilde er de i alle fall.

Vi ønsker dem lykke til og følger interessert med videre...

onsdag 25. oktober 2017

Mer om priskrig på øl

Sammy Myklebust - ølkjenner, bilde lånt fra vg.no
Det var ikke annet å vente. - Hva da? At bryggerinæringen skulle være enige i at de kunne dumpe ølprisene. 

Nei, nå tar de til motmæle. Og de snakker ikke med små bokstaver for å si det slik - eller om det er bryggerinæringen eller en ølkjenner eller hvem som står bak dette med hvilke interesser, er for meg litt uklart. At kunnskapene er påfallende detaljerte er ihvertfall sikkert.


Feil på feil fra professor Døving, heter innlegget.

Det var vg.no som bragte Døvings synspunkter om ølbransjens prissetting etter at han hadde rådet Rema til priskrig på øl.

I spissformulerte vendinger kritiserte han både prissetting og forpakninger og dyrt øl:

"På hyllene ikke langt unna står det enkle brune flasker i glass til enda mer absurde priser. Disse flaskene skal se ut som om de er ”premium”, som derfor kan være dyrere", skriver Døving om mange, blant andre 7 Fjells øl.

Dette får Sammy Myklebust, som presenterer seg som "ølskribent og foredragsholder, årets ølhund i 2014" til å rase over hvor lite Døving vet og raljere over at professoren er "beruset av oppmerksomheten".

Den samme Myklebust arbeider riktignok 20% for Bergensbryggeriet 7 Fjell ifølge en sak om ølnæringen i Avisa Nordland. At han ikke oppgir dette, om det stemmer, er til å undres over. Det øker ikke hans troverdighet om han ikke er åpen på det. På ølportalen skriver han selv at han vinteren 2016 har en deltidsjobb på 7 Fjell, og derfor ikke skriver saker angående det bryggeriet.

Men han hylles for synspunktene i kommentarfeltet i saken jeg først viste til her. Riktignok i stor grad av bransjefolk. I kommentarfeltet i saken til Avisa Nordland får han mer blandede omtaler, for å si det slik... Les selv og ta stilling til dette. Det er nemlig det man må gjøre for å få et noenlunde balansert inntrykk av en sak.

Myklebust er  skribent og tydelig øl-tenker, om man kan bruke et slikt uttrykk - kan utvilsomt mye om produktene og bransjen. Han har blant annet skrevet dette innlegget om det egentlig lønner seg å brygge øl. Interessant lesning for den som er interessert i hvordan lønnsomhetspotensialet i en næring er. Mye å lære om dette.

I det hele er det å følge med en fin måte å lære om logikken i et marked. Det er sjelden entydig det som kommer fram, og da må man vurdere innhold og hva de har å tjene på sine synspunkter, de som lar seg høre i ordskiftet.

For ordens skyld - jeg er selv hobbybrygger, men helt uten næringsinteresser i saken.

mandag 23. oktober 2017

Konkurranse på øl

Kanskje det er med ølet det skal skje? Hva da? - Konkurransen som skal hjelpe Rema å ta igjen tapte markedsandeler? En markedsføringsekspert råder ihvertfall til det. Priskonkurranse altså.

Det er i en sak på e24 vi kan lese at professor Runar Døving ved Høyskolen Kristiania råder Rema til priskrig. Noe må de vel finne på, etter at de har tapt markedsandeler til sine konkurrenter. Dessuten mener Døving at det foregår prissamarbeide de store imellom kan du lese i hans innlegg på vg.no.

" Der er det så store marginer, at man ved å redusere prisen med 30 til 50 prosent vil få kundene tilbake. Litersprisen på øl bør ligge på kr 40, ikke kr 60 til 100 som i dag, sa han til avisen."

Hva er en margin egentlig? - En margin er det man får inn av salgsprisen over de kostnadene man har. Hvis en øl koster 10 kroner og lage, og man selger den til 59,- har man en margin på 49,-, som skal dekke fortjeneste og salgskostnader - for eksempel å selge dem i butikk. Noen flasker knuser, noen lar seg ikke selge innen holdbarhetsdatoen. Slike ting må også marginen dekke. Men har man 49 kroner å gå på for en flaske som koster 10 å lage, så tåler man litt slikt, og at butikkene skal ha sitt. Når det gjelder øl skal også det offentlige ha sitt, i alkoholavgift og merverdiavgift.

I historien her kan du lese at Vinmonopolet er blant de prisledende. Det vil si at de holder lavere priser på sitt øl enn butikkene på sitt, selv om butikkene selger svakere øl og således har lavere avgifter. Forklaringen på dette kan være to ting: Vinmonopolet kan nærmest diktere innkjøpspriser siden de har enerett på å selge sterkøl, og legger på et ganske beskjedent påslag når avgifter er krevet inn. Eller - dagligvarekjedene har lite konkurranse og tar som det blir hevdet i saken her uforholdsmessig stort påslag på prisen. Så har vel også en konkurrent blitt at stadig flere brygger selv - hvis ikke dette bare bidrar til interesse for øl.

Et interessant produkt er det i alle fall. For når det ikke er lov å reklamere for alkohol, så ser man mange andre ting de gjør (de andre P'ene - produktutvikling, salgssted, pris og påvirkning øvrig).

For ganske få år siden var øl bare øl. Det var ikke stor forskjell på det - nå er det IPA, Ale, Weiss, Porter og Pale, Stout og Bitter, brown og lager, pils, saison og hvem vet hva... Det har skjedd utrolig mye på produktutvikling av øl. Nå skjer det kanskje noe på prisfeltet av det?

Man kan lære mye markedsføring av å følge med.

onsdag 18. oktober 2017

HM brenner klær

Hennes og Mauritz Foto: THOMAS PETER / Reuters
HM er billige og moteriktige - ja ikke alt da. For noe de ikke får solgt brenner de - nye klær altså.

Det er Dansk TV2 som viste dette. Og ikke bare de, også Vero Moda og Jack and Jones. Sender et lass ubrukte klær til forbrenning. Og ikke nok med det, de rapporterte det ikke i sine miljø og bærekraftrapporter.

Slikt kan gi dårligere omdømme på sikt. Omdømme er et begrep vi bruker om summen av folks holdninger til noe - HM for eksempel. Hvis slike fakta kommer opp, så preger det vårt bilde av HM. Hvis du handler der, så inngår dette i totalvurderingen. Du må forsvare litt for deg selv at du handler der - og kan beholde holdningen din, eller du kan slutte å handle der og forandre holdningen din. Kommer an på altså. Som om dette ikke var nok så er holdningen din også påvirket av sosiale sammenhenger. Hvis du opplever venners sinne knyttet til dette, blir dette også noe som spiller inn på holdningen din.

Det er altså sammeheng mellom begrepet omdømme og holdning. Holdningen er noe en person har, som er en totaloppsummering av personens atferd og atferdshistorikk, kunnskaper og følelser knyttet til for eksempel et firma. Omdømmet er summen av folks holdninger. Hvis folk flest er sure på dem, har de et dårlig omdømme. Liker folk dem er omdømmet bra.

Noe å tenke på for en bedrift - eller hva?

tirsdag 17. oktober 2017

Vanskelig å se de små detaljene Krogh?

Reklameepost til en kunde i Trondheim fra Krogh
Jeg har fått briller. Rettelse - jeg har kjøpt briller. Man ser fort litt svakere når man blir litt eldre. I mitt tilfelle på nært hold, særlig når det er mørkt. Men nok om det. Jeg kjøpte dem hos Krogh Optikk på Nordre gate i Trondheim. Fordi jeg bor i byen, og har vært hos dem før, og fordi min kone anbefalte dem.

Så langt om mine vaner. Men vi legger merke til at valg man gjør som kunder ofte smitter over på andre, og at kjøpsvaner man har lagt seg til har en tendens til å fortsette. Man føler seg husket og ivaretatt. Stoler på dem man kjøper hos.

Og at Krogh husker meg er det ingen tvil om. Jeg har fått melding om alt var ok. Bra!

I dag fikk jeg en melding som ikke var bra. Nemlig en invitasjon til åpen dag hos Krogh Optikk Strømmen Storsenter. Krogh ber meg ringe 22 47 90 60 for å bestille time.

Hvordan skjer slike ting? De har øyensynlig (!) en kundedatabase de ikke har sortert på postnummer. Og så sender de ut informasjon til kunder som har vært aktive i senere tid, i håp om at denne type markedsføring skal være mer effektiv enn annen type markedsføring - segmentering på bakgrunn av tidligere registrert atferd altså.

De kunne jo gjort mange ulike ting for å få kunder til å komme til seg. Laget brev, sendt ut en liten gave kanskje, laget reklamefilm, annonsert, ringt, vært på stand - det er bare kreativiteten som setter grenser.

Når man gjør slik Krogh gjør - eller har prøvd å gjøre, kalles det å segmentere - man sender ut til et utvalg kunder man i større grad enn andre vil fenges av tilbudet og kjøpe. Man kan bruke så mye penger på tiltaket at man får tilbake akseptabelt mye mer i inntjening. Det vet man ikke på forhånd, så her må man forsøke å lage en prognose. En kvalifisert gjetting, oftest basert på tidligere erfaringer.

Bommerten Krogh gjør her er enten at de sender ut til alle sine kunder - og viser at de ikke bryr seg stort om at de spammer ned eposten til sin trofaste kunde i Trondheim - som aldri vil finne på å dra til Strømmen Storsenter for å få briller eller linser. Eller de har slurvet i utvalget. Dette burde selvsagt kun gått til kunder på Romerike, nær Strømmen altså.

Jeg blir bare irritert og føler meg upersonlig behandlet.

torsdag 7. september 2017

Ulovlig markedsføring

Det er ikke lett å få spredd sitt budskap. Noen tenker at dette kan gå lettere ved spredning i sosiale medier. Hva med å få folk til å bruke sine nettverk til å anbefale deg og ditt produkt. Da henter du troverdighet fra andre i deres nettverk - lurt?

Nettstedet Stayclassy gjør det, kan vi lese om på kampanje.com. De får barn til å spre på sine sosiale medier, nemlig snapchet. Og så kan barna vinne. Og for å sikre at de virkelig sprer til alle "truer" de med at "vi sjekker det". At du har spredd til alle altså.

Reklamen bryter mot litt av hvert. Forbrukermbudet mener kampanjen er  omgåelse av forbudet i markedsføringsloven mot spam. 

Barna får reklamen i innboksen fra en venn, men har ikke takket ja til å få reklame for Stayclassy.

De mener også at kampanjen bryter med forbudet mot skjult reklame. I tillegg bryter det mot det lovfestede prinsippet i lovens kapittel 4 om aktsomhet mot markedsføring mot barn.

Markedsføringsloven kan du finne på lovdata.

Så kort fortalt - Ikkje bra!

onsdag 30. august 2017

Bedre tider

Tidene bedres. Det betyr trolig mer forbruk. Men også høyere rente. Hvorfor det egentlig?

Det er i en sak på e24.no vi leser dette. Den såkalte detaljomsetningsindeksen for juli, som Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider ble offentliggjorde onsdag morgen. Den forteller om økt handel. Det er økt detaljhandel i varehandelen. Ikke for alle varer, men totalt. Og økt handel vitner om økt optimisme, økt optimisme betyr økt vilje til å handle, og når folk handler blir det virksomhet for dem som lever av det, og høyere rente.

Hvorfor det egentlig? - Jo, Norges bank bruker renten for å hjelpe igang etterspørselen når det er dårlige tider, og øker den igjen når villigheten til å bruke penger er der, for å dempe prisstigningen. Derfor må man nok regne med at renten går noe opp. Hvor mye er ikke noen gitt å spå, selv om mange prøver. Naturlig nok. Det er en del av situasjonsanalysen. Man prøver å kartlegge hvilke forutsetninger man får noe inn i framtiden. Jo før man vet det, jo bedre for planleggingen.

Gode tider for noen, økt forbruk betyr økt virksomhet og flere arbeidsplasser innen produksjon og handel, men også økt forbruk for kloden. Så alt har flere sider.

Uansett er det interessant å følge med...

mandag 28. august 2017

Bra nok service?

Superselger?
Er norske butikker flinke nok med markedsføring? - Vanskelig spørsmål å svare presist på. For å kunne svare må man definere hva man mener med det; markedsføring altså. Men det går an å svare på, og måle.

En forsker jeg vet om sa det en gang, at alt kan måles, men noen ting er det mye styr med å måle.

Så først - hva er egentlig markedsføring? - I seg selv et spørsmål som ikke er så lett å svare presist på, fordi markedsføring er et ord vi bruker ofte uten å tenke stort gjennom det, og uten å måtte svare på - "hva mener du med det" eller "hva legger du i det". Vi bruker det altså med litt omtrentlighet, som vi ofte gjør når vi prater om ting vi vet bare litt om.

Vi kan derfor starte der. Markedsføring er nemlig alt man tenker og gjør for å planlegge bytteprosesser basert på folks behov. Og så kan man legge til - for å tjene penger på det, vanligvis.

Kort og nødvendig å forklare litt nærmere. Vi starter med behov - folk er jo ikke like. Hvilke behov har folk? Varierer vel litt det? Gjør det ikke? Men vi er faktisk grunnleggende ganske like også, og har noen grunnleggende fellestrekk - alle har vi de grunnleggende fysiologiske behovene i bunn. Vi må ha mat, drikke og søvn for eksempel. Så noe felles er det. Nå er det riktignok slik i Norge at disse behovene har blitt ganske underordnet for oss - i den forstand at det preger ikke hverdagen vår i så stor grad at vi driver å dekker disse behovene. Vi gjør det, men våre handlinger kan oftere forklares med sosiale sammenhenger, jakt på anerkjennelse og status. Vi bor tross alt i rike Norge. Vil du lese mer om behov, så les for eksempel denne saken (lenke - trykk på den).

Vi har altså et sett behov, som vi etter beste evne prøver å dekke, avhengig av hvor vi er i livet. Små barn har mer fokus på mat, søvn, bleieskift og trygghet enn eldre barn. Men samlet sett er vi altså ikke så grunnleggende forskjellig. Det er greit å vite for markedsføreren. Og så kan man gruppere folk litt i grupper av likhet. Menn og kvinner, 18 åringer, 20 åringer, femtiåringer, pensjonister, småbarnsforeldre og så videre. Gjør man det, er det enklere å lage en plan for å hjelpe folk med deres behov, og å tjene penger på det. Det er nemlig det som ligger i markedsføring.

Hva blir da markedsføring for en butikk? - Finne mulige kunder som har behov man kan dekke, gjøre seg kjent for dem, få dem til å komme på besøk og få dem til å kjøpe når de først er der. Og sist men ikke minst, få dem til å komme tilbake neste gang - gjenkjøp altså.

Hva skal da til? Hva er det man kan gjøre med det? Jo man kan ha gode produkter, helst bedre enn andre butikker siden, for kunden altså. Bedre plass, beliggenhet og leveringsevne enn konkurrentene. Bedre pris enn konkurrentene. Man kan være bedre på å gjøre seg kjent og bli lagt merke til enn andre butikker. Kommunikasjon altså, eller påvirkning, som man også kan kalle det. Eller man kan ha bedre personale. Ansatte som er flinke til å få besøkende til å bli kunder. Personale som kan få kundene til å føle seg vel, og som får fram hva butikken kan hjelpe dem med skaper både omsetning for butikken og god stemning for kunden.

Jeg startet saken med om butikker var flinke i markedsføring. Det betyr altså om de er flinke med disse ordene over som begynner på p. Vi kaller dem konkurransemidler. De midler butikken i dette tilfellet har for å konkurrere med andre butikker.

Skal man bli flink i markedsføring må man også være dyktig til å kartlegge både seg selv og verden rundt, man må ha klare mål for det man driver med, og man bør ha tanker om hvem de mulige kundene man skal betjene er, og hvilke behov de har. Og så må man gjennomføre - gjør det, gjør det, gjennomfør det... Så enkelt og så omfattende er det omtrent. Planmessighet, dyktighet og gjennomføringsevne altså.

I en interessant sak på forskning.no har de undersøkt hvordan norske butikker er. God lesning for oss med litt interesse for faget - de finner nemlig forskjeller mellom bransjer.

Det er meget interessant å lese om hvordan de undersøker dette. Man kan undersøke ting på ulike måter, ved å spørre folk eller ved å observere folk. Her har de gjort det siste. De har sendt ut såkalte "mystery shoppers" - folk som later som om de er kunder, men som observerer hvordan ting tar seg ut. Dataene man får inn da blir ikke helt nødvendigvis sannere av den grunn for man får jo bare det noen mennesker har sett og tolket. Men man får altså observasjoner, ikke bare svar fra kunder som prøver å framstille seg selv som så fornuftige som mulig når de svarer eller ikke vil svare. I tillegg vil folk som blir spurt ofte pynte på tilbakemeldingene for å være hyggelig mot dem som spør. God stemning er viktig for folk.

I saken kan du lese om en såkalt "daymakerindex" - et mål på hvordan de ansatte gjør det på ulike felter innen kundebehandling i forhold til i fjor.

Interessant lesning.

onsdag 9. august 2017

Har du med pose når du handler?

Innholdet påvirkes av handlingsmønster - litt
De som har med seg poser i butikken for å handle, har litt andre tilbøyeligheter enn andre. Det betyr noe for hva man sannsynligvis handler.

Kjenner du noen som har med poser i butikken for å... - Ja, hva er det egentlig for? Å ha varene i selvsagt - men er det for å redde jorda - litt, eller for å spare penger, eller hva?

Å ta med egne poser er en kulturell greie egentlig, eller et verdivalg. Det er å ta litt ansvar for omgivelsene. Begrense plastproduksjonen. Ta litt ansvar. Om dette ikke er sannheten for alle, så er det mulige forklaringer på hvorfor folk tar med sin egen handlebag - på engelsk - BYOB (Bring your own bag).

Dette er det faktisk forsket på. Uma R. Karmaker og Bryan Bollinger publiserte en artikkel om temaet i "Journal of Merketing i 2015.- "How bringing Your Own Shopping Bag Leads to Treating Yourself and the Environment".

De valgene man tar, påvirker videre handlinger. En av de interessante funnene var at de som hadde med poser handlet mer organiske varer. De samme handlet også mer usunne varer - en liten påskjønnelse til seg selv for å være miljøbevisst? Du har litt å gå på, på en måte og kan tillate deg litt nytelse eller hygge? En selvutført takk for å ha reddet verden - litt...

Det er interessant å se hvorledes mennesker handler og ikke handler. Holdningene våre påvirker handling i fremtiden. Det vil si; Når du kommer til en handlingsmulighet vil dine holdninger påvirke hvordan du håndterer den. Hva du  tror, føler og har erfart og gjort tidligere er med og danner grunnlag for den nye mulige handlingen. Du vil da bruke dette til å forklare for deg selv hva du kan eller ikke kan gjøre.

Den som kan noe om holdninger kan derfor bedre enn andre forestille seg valget en mulig kunde står overfor -

Og det er jo et poeng - eller?

onsdag 2. august 2017

Kundeservice trumfer pris

Hvordan miste en kunde? Gi dårlig service. Lyg, la kunden vente, gjerne lenge, og lag systemer som ikke løser problemene til kunden. Gjerne flere ganger - så kan du fortsette sommeren, riktignok ubetalt, siden du ikke har kunder.

Litt spøkefull innledning, men det er  omtrent det som gjør at kunder forsvinner. Og det gjør de-  forsvinner altså. Norske kunder er nordens minst lojale. 60% av de spurte nordmennene svarte at de hadde byttet leverandør etter dårlig kundeservice i en fersk undersøkelse. Dette ligger under Danmark og Finland, og godt under Sverige. Hva er det egentlig med oss nordmenn? Spesielt tålmodig for slikt er vi ihvertfall ikke.

Det betyr: Skal du drive noe i Norge, må du være bedre på service enn nabolandene er nødt til. Man må i større grad høre på kunden og levere. God service er der opplevelsen er noe bedre enn forventningen til kunden. Altså ikke skyhøyt uansett. Nei, det holder å forholde seg til hva kunden forventer. Kjøper du noe billig, forventer du kanskje ikke allverden. Kjøper du noe dyrt, forventer du mer. Og er du fast kunde så forventer du litt mer. Kjenn dine kunders forventninger altså.

Og - det saken ikke sier noe om er gjenvinning av tapte kunder. De som kjenner deg, men som har forlatt deg er ofte enklere og billigere å få igjen enn helt ukjente nye. Det er lett å glemme det når man planlegger markedstiltak og målgrupper. Tidligere kunder er ofte en lønnsom gruppe.

Verdt å tenke gjennom...

tirsdag 27. juni 2017

Sommerens markedsføring

Vi er inne i de roligere dager av året for de fleste. De som allikevel er på jobb og arbeider med markedsføring er inne i sine dager hvor ikke de skarpeste ting skjer. 

Mange reklamebyråer har fri eller har sterkt redusert kapasitet, fordi det skjer mindre om sommeren. Noen er på jobb og har sin viktigste tid nå. Og mye rart skjer, som vi kan lære av.

Markedsføring kan beskrives som et hjul, ting som skjer i en rekkefølge og som gjentas. Man gjør en situasjonsvurdering før man starter. Deretter setter man seg mål, og vurderer hvordan de best kan nås.

Skal man nå en markedsandel eller et salgstall, hvordan gjør man det best og mest effektivt? Er det ved å tilpasse produktet, satse på spesielle målgrupper som man har en fordel knyttet til, er det plass som skal gjøre det, en reklamekampanje?

Deretter timing, skaffe ressurser til det og gjøre det. Og hele tiden mens man driver markedsføring må man stadig tilbake og se; Er ting gjort? Er ting forberedt? Får vi de forventede resultater?

Et eksempel på hva man kan gjøre innenfor distribusjon ser du avbildet her. Det er Diplomis som har mistet markedsandeler til isbilene - Hjemis og Den norske isbilen som kjører rundt. Hvorfor ikke en isbil fra Diplomis? - for å ta tilbake de kundene man mister ute i bydelene, der folk bor? Vil folk egentlig ha dansk is, eller vil de ha isen de er vant til fra butikkene? Det går an å tenke nye distribusjonsformer. Blir du utfordret og tatt kunder fra, kan du svare på samme måte. Det er mer enn reklame som virker.

Et firma som har hatt en kampanje noen av disse sommerdagene i det siste er Bunnpris. Det vil si de har hatt to. En førsteversjon og en andreversjon.

Du ser den  her. Glemte en ting på førsteversjonen gitt... Hvem har tilbudene? "Bunnpris" har falt ut. Hjelper ikke med gode tilbud uten at man forteller hvor. Fanden ligger i detaljene. En typisk liten feil som kan oppstå og som er både veldig ergerlig og effekthindrende. Men effekt eller ikke - Clear Channel skal ha akkurat samme pris uansett. Det er ditt (markedsførerens) ansvar hva man viser fram i buss-skuret. Gjør du feil er det akkurat like dyrt, med garanti om liten effekt. Slik er det. Sommermarkedsføring. Late dager på jobb?

Et annet tiltak som skjedde i dag - nå i sommertiden var at jeg fikk epost fra Telenor. Jeg har vel en gang tillatt dem å sende meg epost. Dermed har jeg til hittil lunken glede stadig fått epost med tilbud. I dag meldte jeg meg av tjenesten om man skal kalle det for det... Jeg fikk nemlig tilbud fra Telehuset Åsane. Jeg vet sånn cirka hvor det ligger, for jeg har vært mye i Bergen. Men reklame fra Telehuset Åsane når jeg bor i Trondheim - Telenor da... Uff!

Så det var noen markedsføringsobservasjoner i sommersolen - følg med, man lærer av det!

onsdag 7. juni 2017

Varm reklame

Mulig du har sett den, mulig ikke. En reklamefilm om fosterhjem og om medmenneskelighet, varme kort og godt.

Har du ikke sett den kan du se den ved å trykke her, litt ned i saken. Det dreier seg om en film laget av reklamebyrået Kitchen. Uten tekst. Bare en emosjonell bombe. Og den har slått an kan vi lese i Kampanje.

Hva er det de gjør med denne filmen? - Jo, de gjør et forsøk på å endre folks holdninger. Holdningene er samlinger av tanker, følelser og erfaringer, som betyr noe om hvordan vi videre vil tenke, føle og handle i forhold til et holdningsobjekt. I dette tilfellet er holdningsobjektet - å være fosterhjem.

Som du kan lese i saken har byrået gjort et arbeid i forkant med å definere hvem de er ute etter. Målgruppen ble definert som «fellesskapsorienterte nordmenn», leser vi i saken. Lurt tenker jeg da. For skal du påvirke holdninger med kommunikasjon må du ikke kjempe mot holdninger som allerede er der, du må spille på og forsterke de som er der. Ellers er ikke kommunikasjon sterkt nok til å få til holdningsendring.

Tenk med deg selv og vaner du har. Kommer det en fremmed og begynner å mase om at dine vaner og synspunkter er faktisk feil eller følelsesmessig galt. Da finner du en grunn til at du gjør som du gjør, og så blåser du av forsøket på å endre deg. For hvis ikke så hadde du vel endret deg selv? Du er jo ikke dum... Slik forsvarer de fleste sin opptreden, uten at de engang legger merke til at de gjør det.

Derfor er holdningsendring med kommunikasjon så vanskelig eller umulig, hvis du ikke forsterker og spiller på ting som allerede er der. En dårlig samvittighet kan forsterkes litt, en ny dimensjon legges til, så utløses kanskje en handling? Den type ting.

Se annonsen selv, og tenk gjennom - tror du den kan virke?

tirsdag 6. juni 2017

Dilla på fidget spinner?

Det du ser på bildet her er noe du kanskje har, har sett eller ihvertfall hørt om. En spinner. Nettet bobler over av annonser og saker om såkalte "fidget spinnere". Fidget betyr små bevegelser knyttet til utålmodighet eller nervøsitet. Fint for dem som har litt vanskelig å sitte helt stille altså, og fint for dem som liker å holde på med det andre gjør.

"Greia" har i løpet av kort tid blitt så populær at mange leverandører har hatt problemer med å levere  På nettet kan du derfor finne oppskrifter på hvordan du lager din egen med muttere og kulelager, samt en god del praktisk sans.

Det vi ser i dette er en liten diffusjon i miniatyr. Kan også kalles en "dille". Man får dilla på dette for et kort tidsrom, og så forsvinner det nærmest fra markedet, for senere å kunne dukke opp igjen. Facinerende greier. Og et eksempel på hvordan et produkts livssyklus kan være kort som en flues liv nærmest. Derav ordet døgnflue. Kommer og forsvinner.

Trolig en greie som ikke har så altfor langt liv. Men legg merke til mennesketyper som bruker det til ulik tid. Følger diffusjonsprosessen sånn noenlunde.

Gjør det ikke?


torsdag 1. juni 2017

Diffusjon i real-time

Diffusjonsprosessen i et marked, antatt andel i hver kategori
Diffusjon er prosessen som gjør at et nytt produkt tas opp i et marked. Vi er forskjellige, dermed er det også forskjellig når vi tar til oss et nytt produkt. På individnivå kaller vi denne prosessen for adopsjon. På markedsnivå kaller vi det diffusjon.

Et nytt produkt som er under spredning blant forbrukere er elsykler. Før hadde nesten ingen elsykler. Nå sprer produktet seg og som vi kan lese om i Teknisk ukeblad på nett har salget steget betraktelig.

Hvorfor skjer dette? - For det første er det ulikt hvor raskt vi oppdager produktet som et mulig produkt for oss - adopsjon altså. En individuell prosess som er avhengig av påvirkning og persepsjon. Vi må legge merke til det, erkjenne at produktet kan matche våre behov.

Dernest er et nytt produkt nytt. Det innebærer en sosial risiko å ta i bruk et produkt som ingen annen bruker. Ikke alle er villige til å ta denne risikoen. Noen er det, noen vil det. De vi kaller innovatørene er slike. De er få, men de er utforskende og uredde og vil gjerne ses først med noe nytt. Andre er ikke slik, men vil gjerne være blant de tidlige. Men ikke først. Andre får vise at det går an. Deretter begynner det å bli synlig i markedet, og majoriteten begynner å rikke seg, de tidlige først, så de senere. Til sist, når produktet er vel etablert, utprøvet, all risiko er borte og tilbudene begynner å bli gode - da først kommer etternølerne.

Dette er diffusjon. Og det er det du kan følge i "real-time" for elsyklene nå.

Følg med! Covfefe...

onsdag 31. mai 2017

Hva er svaret?

Bilde lånt fra den refererte saken i Kampanje.com
Du har et visst beløp, og skal få noe til å skje. Hva gjør du? Det er markedsplanens formål å hjelpe deg å svare på dette. Det finnes ikke ett riktig svar, det finnes masse muligheter. Og det finnes ett resultat - som er svaret på om det du gjorde var rett; salget. Inntjeningen. Markedsandelen. Omdømmet ditt. Det du fikk til, eller ikke...

Slik er det. Velkommen til markedsføring! Feil begås hver dag. Penger sulles bort. Resultater uteblir. Eller skapes. Gleden ved å få til noe får du selskap til. Folk er gjerne med og feirer. Reklamebyråer og mediefolk, de som selger noe. Feil og uteblitte resultater må du feire sjøl om du vil feire det. Ingen er med å dele skylda for det. Dermed bør du legge så mye energi i å velge rette løsninger for deg at du har tro på at det lykkes. Du må sette målene. Du må bestemme hvordan de best nås, og sørge for at det blir gjennomført og fulgt opp.

Et nytt tilbud vi leste om i dag var utendørsreklame i HD (high definition) - høy kvalitet, bra bilder, utedørs i stor størrelse. Det er JC Decaux som har satt opp og gjennomfører en utendørskampanje for Apple. Det er i Bogstadveien i Oslo, den norske artisten Sigrid som profileres ser vi. I saken kan du som jeg skrev lese om entusiasme og begeistring blant selgere. JC Decaux er store på trafikkreklame i Norge, sammen med Clear Channel som er den andre store. JC Decaux hevder å være verdens største på utendørsreklame, Clear Channel Norges største. Om ikke annet er de begge stor i ord. Så kan du som mulig kjøper av tjenesten deres vurdere - er dette rette aktivitet til å få det du ønsker at skal skje til å skje - for markedsplanen din er din. Din og ditt ansvar. Mulighetene er mange. Mange og dyre. Noen er knyttet til kommunikasjon, andre tiltak kan være knyttet til prissetting, distribusjon eller plassering, produktet ditt - eller hva du sender med eller til personalet. Påvirkning er bare en mulighet. En mulighet av flere.

Lykke til når du skal velge og planlegge.

fredag 19. mai 2017

Karakterdrap på merkevare

Bare Jarlsberg er Jarlsberg, eller det er bare Jarlsberg?
"- Tine dreper merkevaren". Sterke ord. Men er det sant? Og hva er det man dreper, i så tilfelle? Hva er egentlig en merkevare?

En merkevare er et produkt - en vare eller tjeneste, som i tillegg til seg selv har tilleggsegenskaper som ligger i merket. Sammenligner du med en person kan du si at et godt eller dårlig rykte ikke påvirker personen, men det kan påvirke hvordan du oppfatter personen. Slik er det også med merkevarer. De kan ha en merverdi i selve måten vi oppfatter dem på. Skal du ha en pålitelig bil, tenker du kanskje Lexus eller Toyota. En sikker bil - Volvo? En lynrask - Porsche? Og så videre. Dette er ikke nødvendigvis objektive egenskaper, men det er oppfatninger vi gjerne har.

Jarlsberg er ikke bare ost "- Kjøpte du ikke Jarlsberg?" husker du kanskje fra deres reklame? Jarlsberg er så spesiell at Tine har saksøkt Synnøve Finden for å etterligne dem. Bare Jarlsberg er Jarlsberg. Norsk ost laget av norske kvalitetsvarer gir den unike smaken.

Fra en reklamefilm fra Tine hører vi dette:
"Det er et håndverk å lage god ost. Gode norske ystetradisjoner i over 100 år og en vel bevart hemmelighet har skapt den karakteristiske og gode smaken som gjør Jarlsberg® unik. Det er derfor vi sier: Bare Jarlsberg® er Jarlsberg®."

Men så kommer nyheten -  de lager den i Irland også, med irske kuer og irsk fór. Så hvor vanskelig kan norske ystetradisjoner være tenker du kanskje? Ødelegger mye av historien? Det mener ihvertfall Hilde Charlotte Solheim i Kampanje. Du trenger ikke være enig, men hun har et poeng, har hun ikke. Hele historien som Norsk Jarlsberg bygger på vakler, eller blir mindre troverdig. Den er verken den originale eller norsk - det er en Jarlsberg-type ost, laget her eller der, med den melka som er tilgjengelig, med de kyrne som rauter der og spiser det foret de får. Ikke noe spesielt altså. Hele historien er hul?

Ost er ost - det er sikkert...

fredag 28. april 2017

Ikke alle kan kalle seg...

Extraterrestial sykkel på expert? Fra nettsiden deres.
Ikke alle kan kalle seg det samme som oss - du har kanskje hørt det? Expert. Nå skifter de navn leser vi.

Expert er i vinden - de skal til å bytte navn til Power. De bytter ut et navn som er innarbeidet, men som det er knyttet erfaringer og hendelser til. Du kan lese om saken for eksempel her.

En av de sakene som har vært i vinden nå, er at de - Expert foreløpig - gir vekk sykler når de selger elektro. Riktig noen dårlige sykler skal vi tro oppslaget i adressa (krever abonnement), hvor de har latt sykkelreperatører se på dem. Felger og kranker, bremser og gir holder ikke i det hele tatt. Og Expert har levert ut 30000 slike sykler.

Expert er etter sigende meget overrasket over opplysningene, og mener å ha kontakt med mange fornøyde eiere av disse syklene - som altså er en sykkel du får, ikke fordi du nødvendigvis trenger en sykkel men fordi du kjøper kjøleskap, vaskemaskin, pc eller tv hos dem. I tidligere tider var ikke dette lov. Det fantes en egen bestemmelse i markedsføringsloven som forbød tilgift - altså at man påvirker kjøpssituasjonen ved å tilføre noe helt uvedkommende - i dette tilfellet en sykkel. Kanskje blir dette grunnen til du handler på Expert i stedet for på Elkjøp? Du vurderer ikke så nøye pris og kvalitet, fordi du får en sykkel om du kjøper på Expert. Og du undersøker heller ikke sykkelen svært nøye, for den "får" du. Dermed får du en dårlig sykkel og dårligere dømmekraft i situasjonen.

På samfunnsnivå fører dette til et søppelberg av ting folk egentlig ikke trenger, men som de har "fått". Slik markedsføring ser dessverre ut til å virke rent forretningsmessig får vi tro siden Expert driver med det. Men det gir ikke noe bra omdømme, fordi det er ikke bra. Det gir ikke innhold til "Expert" navnet heller.

Så jeg sier som posten sa for en stund siden i en reklamefilm "mmm - skeptisk!"

onsdag 5. april 2017

Når bare oppfinnsomheten setter grense

Hodetelefoner med marmorkloss Foto: Niklas Plikk / Tek.no
Dette er "Value for money" sier leverandøren. Vi snakker om hodetelefoner. Slike du kan ta på for å høre på lyd.

Og er du kresen så vil du ha bra lyd. Lyd er forresten artig. Et menneske kan høre en nokså begrenset del av et lydspekter. Lyd er bevegelse av luft i bølger. Blir bølgene for korte eller lange, så hører vi dem ikke. Men innenfor en bølgelengde hører vi dem. Under det er det bare vibrasjon - over det er det ultralyd. Evnen til å høre disse avtar nokså  raskt med alderen. Derfor er det en del lyder som forsvinner for oss. Elektronikkens evne til å skape disse hørbare svingningene innenfor mellom i beste fall 16 og 20 000 Hz (svingninger pr sekund) i nærheten av øret - ditt følsomme organ hvis du har alminnelig god hørsel. Det er det dette handler om.

Sennheiser er en av dem som tilbyr lyd i segmentet "dem som har så mye penger at ting ikke spiller en rolle og dem som later som og som også har råd eller kan skaffe penger". De har laget en hodetelefon med tilbehør som koster 570 000,- kroner. Godt over en halv million for et sett hodetelefoner altså. Men da får du med deg ikke bare hodetelefoner som lyder bra. Du får et sett med marmorsokkel som er dempet mot underlaget og har ditt navn inngravert. Og ledningen er 99,9 % rent sølv. Og synlige radiorør - åtte stykker - som du kan tenke - disse jobber for meg...

Det eneste man kan innvende er vel at det burde vært med en time for å undersøke hodet til denne prisen... Hvis du gir 570 000,- for hodetelefoner, så er det ikke bra. Hodetelefonene er det. Men du burde ta en runde med deg selv om disse pengene burde vært sendt til veldedige formål. Så kunne du gitt en prosent til å skaffe deg gode hodetelefoner. Det er etikken ved det.

Ellers viser det at det er noen der ute, som bare skal ha det helt spesielle. Da er det ingen grense for hvilken pris du kan ta. Hvor mange det kan være må jo den som driver markedsføring prøve å finne ut.

Man kan tenke seg mange grunner for Sennheiser for å gjøre dette. Dette kan være motiverende leking og hodetrim som er artig for deres ingeniører, som skaffer kunnskap de kan bruke i "folkemodellene". Det forteller en historie om Sennheiser som ekstremopptatt av "state of the art" innen lyd. Ikke dumt om folk tenker slik om et firma i lydbransjen? Det er assosiasjonsbygging - ved å fortelle en historie. Helt sikkert ikke tilfeldig at den dukker opp i et teknisk magasin som Teknisk Ukeblad dette. Det får også Sennheiser-navnet til å bli oppfattet som de som har verdens dyreste høretelefoner. Merkevare handler uendelig mye om assosiasjoner man framkaller. Så sikkert ikke dumt.

Hodetelefonene lages på bestilling. Sikkert både fordi det ikke blir noe stort kvantum, og fordi de skal oppleves spesielle. "Laget til meg". Tidenes ego-boost produkt for rikinger.

Ikke mitt produkt - det er sikkert... Hva med deg?

onsdag 29. mars 2017

The Millennials

Eksempel på en amerikansk variant om den samme gruppen
Hvordan snakker du til the Millennials er tittelen på en artikkel Kantar-TNS har på sine sider, de som tidligere het Gallup - oppkalt etter den kjente pionermeningsmåleren George Gallup.

Du kan lese artikkelen her. Det handler om at ulike segmenter og mulige målgrupper har ulike kjennetegn. Ulike ting de gjør. De leser, forholder seg til media forskjellig - bruker ulikt mye tid, og bruker forskjellige media. Beslutningene får dermed ulike impulser. Det betyr at skal du påvirke disse, kan det være en fordel å vite litt om dem. På den måten kan du treffe bedre, kanskje. Noe garanti har du ikke, men det er som å skyte på blink - det skader ikke å sikte. Noen bommer uansett. Men du er nokså sikker på å bomme uten å vite hvor blinken er og sikte.

Det samme kan sies om segmentering. Segmentering er markedsførerens siktesystem. Kjenn til hvem som er mulige kundergrupper - grupper fordi det er rasjonelt hvis det går an. Skaff deg kunnskap om segmentene, og velg så dem som passer best. Deretter handler markedsføringens lureste plan om å gjøre det som treffer dem best. Så lett og så vanskelig.

Millennials er gruppen som er født fra 1980 og fram til årtusenskiftet - de som har vokst opp med moderne teknologi. Jeg for eksempel er før dette. Jeg har hatt mobil siden midt på nittennittitallet. Epost var jeg tidlig ute med i 1993, siden jeg jobbet i høyere utdanning. Men jeg har tross det erfart et arbeidsliv uten både web, mobiltelefoner og epost. Millennials har vokst opp med dette som en naturlig ting. De som kommer etterpå også. Men millennials er de første og dermed en interessant gruppe.


TNS har undesøkt dem. Og funnet interessante ting. Som for eksempel at millennials bruker mer tid på elektroniske medier enn snittet. De bruker en time og 20 minutter mer på elektroniske medier enn andre. Og det er særlig på mobiltelefonen. Det blir jo en del - så mye at det sikkert påvirker hvordan de kan nås, hvordan de kan påvirkes i forkant av for eksempel kjøpsbeslutninger.

De er relativt unge og sosiale modeller også for andre. Og de aksepterer i større grad å gi fra seg informasjon mot fordeler. Interessant. Og de er ingen ensartet gruppe. Det er forskjeller internt i gruppen the millennials også.

TNS oppsummerer med en del råd om du skulle være interessert i denne gruppen. Og et av rådene er å tenke nytt. Denne gruppen responderer dårligere på tradisjonell markedsføring. Du må være der gruppen er, i de mediene. Du må gi dem hva de ønsker, og i større grad tenke kunderelasjon som begge parter tjener på enn man kanskje tradisjonelt har vært vant til å tenke.

Mennesker er mennesker, og har i bunn og grunn ikke forandret seg stort. Men ny teknologi gjør noe med vaner, forventninger og tålmodighet. Er du ikke der, leveringsdyktig og relevant, så kundene til andre som er det. Markedsføring før og nå handler om konkurransen med andre om å vinne kundenes gunst og penger. Slik har det vært og slik vil det være. Men reglene og tempoet kan endre seg med endringer i samfunnet. Samfunnet er i endring, og det må markedsførere forholde seg til.

- for å vinne!

tirsdag 28. mars 2017

Subjektiv - jeg?

Det er ikke alltid sant eller usant -det kan være avhengig av hva du tror og ser
Er du en av dem som mener at du er objektiv og har god dømmekraft, og ikke lar deg lure av noe som helst. Ok - tenk på denne: Leser du helst ting som bekrefter eller drar denne antakelsen i tvil. Helt sikkert foretrekker du noe som bekrefter det du allerede tror.

Røyker du så leser du gjerne artikler som trekker i tvil om det er så usunt, snuser du så gjør du det samme, trener du mye, så leser du sikkert artikler som forteller hvor mange ekstra år smarte du kan regne med å leve på grunn av det.

Det vi aller helst liker er informasjon som knytter oss til sosiale grupper vi gjerne vil tilhøre, leser vi i den interessante artikkelen på forskning.no. Er vi uenig i konklusjonen forholder vi oss deretter, selv om faktiske opplysninger stemmer, leser vi videre. Til og med folk med anlegg for å forholde seg til tall og fakta "skrur av" dømmekraften, de dropper vurderinger om "er det noe som tyder på det motsatte her?" når de forholder seg til et budskap de deler konklusjonen ved. Spennende og litt skremmende - men ikke helt umulig å gjøre noe med.

Bakgrunnen for denne dømmekraftsvikten kommer av at vi rasjonaliserer med tenkevirksomheten. Livene våre er fulle av tankeforenklinger og innøvde "slik er det". Dette sparer oss for mye energibruk i det daglige. Men det kan også lure oss.

De fleste friske mennesker vedlikeholder et positivt selvbilde. Det er en fordel for mestring og for å forholde oss til sosiale situasjoner. Vi filtrerer bort ting og tar inn ting etter automatiserte vurderinger. Disse stemmer bra, men ikke alltid. Det som hjelper oss generelt sett, lurer oss også i visse situasjoner.

Rådet for å bøte på dette er enkel - innrøm at du er subjektiv. Let av og til etter tegn på om det er mulig at det motsatte kan stemme. Vær oppmerksom på dine egne holdninger og oppfatninger, og vit at de påvirker dannelsen av nye oppfatninger.

Som pattedyr har du også visse biologiske tilbøyeligheter, til å unngå farer, til å unngå tap, til å søke sosiale relasjoner. Dette preger hva du ser og hva du prioriterer.

Kan være greit å være klar over.

mandag 27. mars 2017

En side av omorganiseringer

Kontrollutvalget i Tromsø, Foto: Øystein Antonsen / NRK
Tromsø kommune har anstrengt økonomi for tiden. Trolig i den sammenheng omorganiseres administrasjonen. En av de kommunale avdelingsdirektørene fikk i den forbindelse et lønnshopp på over 156.000,- eller 17% til 1.080.000,-

Det skal lønne seg å omorganisere. Nå begrunnes lønnsøkningen med endret ansvar, og det kan saktens være riktig. Men det er ofte dyrt  å endre på organiseringsmodeller. De fører sjelden til at noen går ned i lønn eller mister stillingen. Derimot er det mer sannsynlig at noen får mer, som her. Leder av kontrollutvalget i Tromsø kommune, Rolleiv Lind, er skeptisk leser vi i saken. Han mener en slik endring burde være politisk behandlet. I en kommune skal det være det politiske nivået som bestemmer.

I private foretak er det normalt styret som bestemmer, da de fleste store selskap er aksjeselskaper - og styret i følge loven er det bestemmende nivået i aksjeselskaper. Ellers er lønnsforhandlinger den typiske måten å fastsette lønn - forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakere gjennom forhandlinger. Direkte fastsettelse av lønn som dette er mer vanlig i private virksomheter.

Ellers er valg man foretar knyttet til organisasjonsmodell oftest tuftet på hvordan man antar organisasjonen vil fungere best. I denne saken handler omorganiseringen også om en endring av politisk styringsmodell for kommunen, som da igjen gir endring i ansvar i den administrative ledelsen - de som er ansatt for å iverksette det som blir politisk bestemt, nå de mål som settes og for å følge de bestemmelsene som gjelder for virksomhetsfeltene. 

Det er interessant og lærerikt å se hvordan organisasjoner velger sine løsninger, og hvilke konsekvenser det får, slik som her - nokså ramsalt kritikk.

Både i privat og offentlig virksomhet har ulike valg forskjellige konsekvenser.

mandag 20. mars 2017

Krutt-Toyota

Bilde fra den refererte saken, Foto: Hegnar.no
Toyota har ulike bilmodeller. En av disse er Yaris. Den kommer snart i ny versjon. Bilen selger ganske godt. De fleste forbinder den nok med en praktisk småbil, som er rommelig inni og liten utenpå. Toyota har tradisjonelt vært et "fornuftsmerke" - men ikke bare det.

De har også hatt noen versjoner som har vært litt vassere. Yariser har hatt en versjon som het TSport tidligere, som var en nokså "våken" liten bil. Følsom for press på gasspedalen, og med litt sportslig preg.

Og de har ikke gitt seg med det tydligvis. De har angivelig nå brukt 90 millioner Euro, drøye 800 millioner norske kroner altså, på å utvikle en versjon som heter GRMN - mange bokstaver bakpå betyr ofte mer futt - også her. Den vesle bilen har fått 210 hestekrefter, og vil være nokså god til å bevege seg fra A til B, som man jo bruker biler til. Et eksempel på produktutvikling vi leser om i denne saken. Og dette er en bil som bare skal lages i 1000 eksemplarer. La oss håpe de kan bruke erfaringene til noe mer. Eventuelt at det har en effekt på omdømmet de kan gjøre seg nytte av.

Artig å se hvordan bransjen tenker for tiden, både med henblikk på type løsninger, drivstofftyper og biltyper. Bilmarkedet er utvilsomt i endring for tiden.

Så la oss følge med, vi som er litt interessert i markedsføring...

fredag 17. mars 2017

Nyheten markedsundersøkelse

Mette Myran ved meningsmålingsautomaten. Foto: Fredrik B. Lange
Oppdal er en trivelig og rolig liten bygd. Gode skimuligheter, og egen avis, Opdalingen. Jeg leser denne av og til, siden jeg har hytte ikke så langt unna. Ikke alle nyhetene er verdensnyheter. En av oppslagene var at det var markedsundersøkelse på bensinstasjonen Cirkle K, gamle Statoil altså.

Når du har vært der kan du trykke på helt grønt smil, lysegrønt littsmil, orange ikkesåsmil eller rødt surt. Din respons telles og overføres - de som står bak det kan måle hva og når du har trykket. Og det er det. Hva kan man bruke noe slikt til da?

Man kan anta at fornøyde kunder kommer oftere igjen, kjøper mer. Derfor er det viktig å legge opp servicen slik at kunder blir fornøyd. Hva er fornøyd egentlig da? Det er når forventningen ble innfridd, og gjerne litt til. Hvis du ikke forventer noe, og blir møtt hyggelig, så opplever du at det var bra. Hvis du forventer at døren åpnes for deg og rød løper rulles ut, så er akkurat den samme servicen ikke så bra. Så det er subjektivt. Avhengig av hva du forventer.

Fornøydhetsmålinger kan brukes til å motivere medarbeidere. Til å skaffe tall på situasjonsforståelse. Mange mener nok de er gode - men oppfattes de som det? Tall på det kan brukes til å sette mål på hvordan tilstanden er, og til å sette mål. Man kaller gjerne dette for benchmarking. Sette merke for å se hvor man er, så gjøre noe, så se på nytt hvor man har kommet. Målinger som dette kan hjelpe. Og det kan motivere - man kan se at det nytter. Slik vi leser om at Mette Myran ved Cirkle K sier.

Vi leser også om at de får noen røde sure tilbakemeldinger. Kanskje har de suringer på besøk - litt svakt oppdratte folk kanskje? Eller kanskje har de noe å hente på hvordan de møter folk.

Når de får tallene kan de ihvertfall diskutere dette på et litt høyere nivå enn at "jeg synes vi er flink"... Hvordan slike systemer virker har også mye med hvordan de innføres. Hvis de ansatte involveres og vil er utgangspunktet best. Inviteres man med på laget som skal bli best, så er det mer inspirerende enn hvis sjefen måler og "bruker det mot deg". Så måten man gjør det avgjør suksessen. Det er også mulig å lure slike systemer. Man kan gå bortom og like litt selv i ny og ne, for å booste tallene. Folk kan tulletrykke - så tallene trenger ikke bli helt pålitelige. Slike ting må vurderes når man sjekker tallene.

Et eksempel på markedsundersøkelse er det ihvertfall - en kvantitativ en.