Valutasmell for Europris

Handelen i butikk, også kalt retail, opplever tøffe tider. Butikkene sliter. Det er konkurranse og prispress. Europris er en av dem som lever i dette presset. Selger "nipp og napp" til lave priser.

Nå meldes det at lavprisfirmaet gikk på en valutasmell. Hva er det egentlig? Jo, de som kjøper og videreselger varer som importeres må betale regninger i fremmed valuta. Kjøper du fra Tyskland, må du betale en regning i euro, kjøper du fra USA betales regningen i dollar og kjøper du fra Japan så betales yen. Hver valuta kan svinge, ikke helt uavhengig av hverandre men litt avhengig av forhold som påvirker kursen på valutaen. Hvor et land gjør det økonomisk betyr noe for hvor mange som vil handle med landet, og dermed for etterspørselen etter valutaen. For tiden er norsk valuta lavt verdsatt, lavt etterspurt, lav valutakurs for norske kroner i forhold til andre valutaer. Det betyr at vi må betale mye norske kroner for å kjøpe for eksempel dollar eller euro. Det betyr at prisen på regningene vi får blir ekstra dyre, for ikke bare koster det hva det koster - det koster også å veksle til valutaen.

For Europris er dette selvsagt alvorlig, og i saken kan du lese om at:
"Europris skriver at den sterke kronen i desember måned, opp mot deres egne valutakontrakter som går seks måneder frem i tid, gjorde at selskapet gikk på en valutasmell på 19 millioner kroner i fjerde kvartal."

19 millioner på de tre siste månedene altså. Og vi kan lese at de har valutakontrakter for å forsøke å dempe dette. En slags forsikring mot dyrere penger altså. Noe som også koster penger, men kan redusere risiko. Risikoen må alle foretak som driver med handelen kartlegge og følge med som en del av situasjonsanalysen som inngår i markedsføringsplanleggingen.

Tøffe tider er en ting, uventede tøffe tider er enda tøffere å håndtere...

Ikke bare bare lave priser?

Prisforskjeller fra siste refererte sak, fra Nettavisen

Rema sliter. Ikke som sådan, men med å bli billigst. For dem er det viktig å bli trodd på at de er billigst. Problemet er dog at Kiwi har samme plan. Og de er billigkjeden til giganten i norsk matbransje Norgesgruppen. De får lavere innkjøpspriser. Dermed kan de konkurrere uten å være like effektive. Et tredje problem er Coop Extra. De har virkelig meldt seg på lavpriskrigen de også.

Matbransjen er merkelig, og kanskje også derfor interessant. Fordi den viser hvor langt man kan komme med konkurranse. Man kan konkurrere bort alle konkurrentene, og oppnå makt over leverandører. Problemet deres er bare at de trenger leverandørene. De er avhengige av dem, i den grad de ikke kan bytte dem ut. En artikkel på DN illustrerer dette dilemmaet.

Rema sliter med at de får høyere priser og skal konkurrere med dem. Det er ikke lett. Det kan få de merkligste utslag, som vi har hørt om ga de enerett i sine butikker til noen få. Det fikk de problemer med, fordi kunder mobiliserte. De gjorde det med noe så tilhørighetsbærende som øl, og fikk det glatte lag for det.

For Rema er det nå et hovedproblem at de bare har et konsept. Lavpris. De er avhengig av å bli trodd på at de er billig og effektive. Når de nå møter knivskarp konkurranse fra de to andre må de strekke seg enda lengre eller så taper de troverdighet på eget løfte. Selv om det er småkroner det er snakk om. Prisforskjellene er helt bagatellmessige. Men allikevel - de mister argumentet om hvorfor det lønner seg å gå til dem. Les om priskrigen i en sak på Nettavisen Økonomi.

Smell, og skrell og liten prisforskjell...