Samarbeid fra bar til cella

Korrupsjon, ikke ærerikt. Foto: FABRICE COFFRINI / Afp

Hva kan man, og hva kan man ikke i arbeidslivet? Det er et spørsmål som ikke alltid og for alle er så lett å svare på. - Av og til er det bare "for alle" som er problemet, som i denne saken.

I saken om de såkalte kartongkameratene på dn.no kan du lese om hvordan en innkjøpsansvarlig brukte posisjonen sin til å skaffe seg "påspanderinger gjennom 49 «hendelser» til en samlet verdi på 200.000 kroner". De har møttes og spist, gått på bar og klubb og hygget seg og drukket sikkert fin vin og litt av hvert. Som "belønning" for denne rundhåndede behandlingen har TetraPak fått opplysninger om konkurrenten Elopak.  Dermed har de kunnet selge til Tine, som den  innkjøpsansvarlige jobbet i til passe priser. Ikke så lavt som mulig, men så lavt som nødvendig for å få oppdraget. TetraPak har unngått konkurransen fra Elopak, og i realiteten vært garantert noen handler.

Dette er korrupsjon. Det er å finansiere egne fordeler ved at arbeidsgiveren betaler. Og attpåtil ødelegge den konkurranse arbeidsgiver ville tjent på at var der mellom to leverandører. Skikkelig dårlig gjort mot egen arbeidsgiver, og mot konkurrenten. I tillegg til å være dårlig gjort, stiller en som gjør noe slikt seg selv i en helt håpløs posisjon. Han blåser helt fullstendig sin egen troverdighet og integritet. Man står ikke for noe annet enn egen vinning. Man kan ikke stoles på. Og man kan dermed både presses og utpresses.

"Økokrim har lagt til grunn at Tetra Pak har dekket Tine-sjefens kostnader til hotellopphold, flyreiser, bespisning, bar/klubb-besøk og ulike arrangementer i Norge og utland gjennom en fireårsperiode" kan vi lese i saken. Dette er korrupsjon og brudd på konkurranseloven, ble det slått fast. Korrupsjon er å bestikke eller motta bestikkelser. Dette kan være penger, gaver eller tjenester, for at en person som sitter i en form for maktrolle skal gi en annen person fordeler som går utenom reglene. Og reglene her er lojalitetsplikt til egen arbeidsgiver, som du kan lese om ved å følge lenken her og det er konkurranselovgiving.

Ikke særlig snilt eller vakkert på noen måte med korrupsjon

Statlig helsekommunikasjon

Norsk helsenett skal kommunisere

Statlig helsenett skal handle kommunikasjon for 72 millioner, over to år. Mulig mer, over to år til, for avtalen kan forlenges inntil to år, ett år av gangen.

Det er i en sak på kampanje.com vi kan lese dette. Og det får oss til å tenke oj! - Det er mye penger, og hva skal de bruke dem på, merker jeg at jeg tenker på selv.

Saken gir oss svar på det, nemlig "32 millioner kroner på reklame og markedsføringstjenester, 20 millioner kroner på strategisk kommunikasjon og utvikling av kommunikasjonsstrategi og 20 millioner kroner på grafisk design og visuelle produksjoner".

Hva betyr det? - Jo for å ta det siste først. De skal ha en grafisk profil og design. Dette gjør det enklere for folk å kjenne dem igjen. 20 millioner er 10 millioner i året på det. Inkluderer nok skilter, nettsider og brevpapir, konvolutter og penner, alt slik som gjør dem gjenkjennbar. Det kan være viktig for en offentlig instans å være tydelig og vekke tillit i befolkningen, så det får vi tro har noe for seg.

Så skal de bruke like mye på strategisk kommunikasjon og utvikling av kommunikasjonsstrategi. De skal ha en måte å møte omverdenen på. 

Hvem skal de oppfattes av og forholde seg til?- Det offentlige. Politikere. Presse. Det omliggende samfunn. Hvis noen blir sure på dem, eller det stilles spørsmål ved deres virksomhet, så skal man være beredt til å møte det på en måte som tjener virksomheten. En kommunikasjonsstrategi skal gi retning i kommunikasjonsarbeidet, og fortelle hvordan de skal møte ulike interessenter. Folk som har ulike interesser i dem. Det er pressefolk, pårørende, politikere og mange andre grupper folk. De må kommunisere på en måte som vekker tillit. I medgang og i motgang. Slik at de blir lagt merke til, framstår relevant slik at folk får tillit til dem. Det skal de bruke 10 millioner i året på.

Og så - 32 millioner på reklame og markedsføringstjenester. Eller 16 millioner pr år. Det er en kampanje eller to det, eller litt mer om en splitter det opp. Om helse? Holdningsskapende kampanjer. Jeg har tidligere på denne bloggen uttrykt skepsis til statlige holdningskampanjer. De virker sjelden særlig godt. Nå ser vi at det ryker 16 nye millioner i året på det. - for all del, og jeg håper det, dette kan være et unntak.

Helsenettet er et statlig foretak, eid av Helse- og omsorgsdepartementet. "Oppdraget er å levere og videreutvikle en sikker, robust og hensiktsmessig nasjonal IKT-infrastruktur for effektiv samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgstjenesten. Vi har også ansvaret for teknisk drift av en rekke nasjonale tjenester og registre, som f.eks. portalen helsenorge.no og kjernejournal." kan vi lese på sidene deres.

Vi legger merke til en ting til i saken - nemlig at de har kunngjort anskaffelsen i Doffin. Doffin er noe alle offentlige virksomheter må forholde seg til når de skal anskaffe varer og tjenester. Offentlige virksomheter er nemlig pålagt å følge lov om offentlige anskaffelser. Hvordan deres kjøpsatferd vil være dikteres så av lovverkets krav. Bryter man det kan man klages inn til KOFA, som er klageorganet. Ved å klikke litt på lenkene her kan du skaffe deg en liten oversikt over hva det handler om.

Interessant å vite om man tenker på det offentlige som mulig kunde...

Badampi DAB - Radio i endring

På tur for å "selge inn" DAB+

Det vi ser om dagen er ikke akkurat politisk kunstverk. Nei, jeg tenker ikke på Trump. Jeg tenker faktisk på våre hjemlige trakter. Over li og hei. Langs veier og der folk bor, og hører på radio. Vi er i den tiden hvor radioene skal skrus av. DAB skal innføres.

Kritikken mot dette har vært massiv. Forslagene om å utsette det har vært oppe til behandling, men nei. Vi skrur av FM-nettet i disse dager. Skal du høre radio skal den være digital. DAB, som er en forkortelse for Digital Audio Broadcast er nettet som bygges opp. Ja, i tillegg til 4G og bedre da. Hvis du har mobil, så kan du heller høre på det hvis du har abonnement til det. For når det gjelder datatrafikk, og DAB er en slags datatrafikk, så bygges nettene opp i rasende tempo. Adressa bringer en sak om at du kanskje kan høre på mobilen i stedet for å kjøpe dyr adapter i bilen. Nettet finnes for det, og er bedre utbygd enn DAB.

En professor i journalistikk er mer opptatt av den politiske skandalen dette er. Vedtaket er merkverdig. Politikere går inn og velger en teknologi. Det er spesielt. De bør vel heller være opptatt av målsetninger enn teknologi. Flere har hevdet at teknologien ikke er spesielt moderne når den nå innføres. Ei heller særlig nødvendig. Og da er det jo dumt at den koster mye, både i infrastrukturelle investeringer og for folk flest som må bytte radioene sine. I tillegg kan det ha mediemessige konsekvenser. Folk hører mindre på radio. Dette kan få folk til å høre enda mindre på radio. Og - hvis man først må gå digitalt, så kan man jo velge helt selv - nettradio heller enn DAB. Og hvilke kanaler velger du da? Kanskje et så vanskelig valg at du dropper radio? Eller helt andre kanaler? Rikskringkastningen som har gitt et felles lyttepunkt som mange hører på mister sin plass, kanskje... Hvem vet?

Folk flest vil nok kjøpe en eller en del DAB+ radioer. Men en del vil ikke. Innføringen beskrives som original - det er ikke mange land som gjør dette grepet. Men det er mange land som følger Norge med interesse for å lære nå.

Nye radioer gir nye muligheter. De er brukervennlige og lette. For folk flest. Men ikke for noen. De som kan hende bruker radioen mest synes ikke nødvendigvis det. En historie fra Nordland illustrerer det. En blind eldre dame får ikke til radioen. Den har et display hun ikke ser. Den gamle radioen kjente hun - og den kvitterte med summing for ikke innstilt, og lyd der det var lyd. DAB summer ikke. Den gjør i det hele ingen ting før du gjør det rett. Det sliter en god del eldre med. Selv har jeg en mor og en svigermor som begge har DAB-radioer de ikke behersker.

Også NRK er redd for lytterflukt leser vi i en sak. Nettstedet radio.no er et eget nettsted som har promotert overgangen. Det er nemlig brukt masse penger på dette. En egen bil og en egen campingvogn har trillet landet rundt for å skape god stemning for det politiske valget av teknologi. Dette er noe av det rareste politiske spillet som har vært sett i medienorge. på disse sidene kan du også lese en positiv vinkling av hvem som står bak - det ser ut som en ganske bred front, gjør det ikke?

Du kan også lese om saken på bloggen her tidligere. Det er ikke første gangen, og jeg vet ikke om det blir siste gangen denne saken er i tema. Det er en interessant sak både for den som er interessert i medier, politikken bak og teknologien som gir endrete og annerledes muligheter for den som vil annonsere for eksempel i et radiomedium. Hvis man vil det nå da. Endringene i lyttermønster vil avgjøre verdien av det.

Les selv og bedøm selv - interessant er det ihvertfall, om det ikke er gledelig...

Posten skal reklamere videre

Posten på frimerke fra 2013

Intet nytt under solen det, at Posten skal reklamere. Det har de gjort før. Og når de skal  gjøre det så "lufter de reklamekontoen sin ved å sende byråer ut i pitch".

Det er Kampanje som skriver dette. Kampanje er tidligere et fagblad, nå fagnettstedet til dem som jobber i markedsførings-, reklame- og pr-bransjen. Siden vi også er interessert i dette er det interessant lesning. Men ikke alle ordene er nødvendigvis like lette å forstå for enhver, derfor skal vi se på noen av dem i saken her.

Grunnen til at Posten gjør dette nå er at de er "en del av de av offentlige anbudsreglene og følger de reglene som er". Med dette siktes det til lov om offentlige anskaffelser, og bestemmelsene rundt dette - et temmelig omfattende regelverk. Her på bloggen har jeg skrevet en oversiktsartikkel om det før, noe du kan lese ved å klikke på lenken her.

Og så var det "språkblomstene" i artikkelen da - sende ut i pitch. Hva betyr nå vel det? - Jo, En pitch er en slags presentasjon av hvordan man tenker, en skisse til tenking og jobbing - gjerne en prøvejobb som viser hvordan man tenker kreativt.

For det er ikke så enkelt å skulle velge et reklamebyrå framfor et annet byrå til å gjøre oppdrag for inntil 20 millioner i året. For hvilke kampanjer man skal kjøre vet man vel knappest om nå, flere år i forveien. Det er nemlig en flerårig avtale det er snakk om, noe vi også leser om. De har en opsjon (en  avtalefestet mulighet) til å forlenge den avtalen de allerede har til vilkårene de har vært enige om. Denne gangen gjør ikke Posten det, de ber bransjen om å komme med nye tilbud til dem.

Hva ligger i en slik avtale da? Jo, de har sikkert blitt enige om timepriser, og hva ulike ting skal koste hos det reklamebyrået de handler med, altså pr i dag reklamebyrået Kitchen og reklamebyrået Creuna. I tillegg kan det være garantier om bemanning, leveringsdyktighet, og alt hva man nå har blitt enige om ved inngåelsen av avtalen.

Lufting av kontoen er også en talemåte - de åpner opp for at flere kan få tilgang til å levere de tilbud på den jobben som skal gjøres. I avtaleperioden betales kun det byrået som har avtale fra denne "kontoen". Når man lufter, så slipper man flere til.

De skriver at de vil åpne for en eller flere byråer til å gjøre "både kommunikasjonsløsninger på overordnet profilnivå og mer salgsutløsende kommunikasjon". Litt av hvert innen kommunikasjon altså. Fra omdømmebygging og vedlikehold av merkevaren, til konkrete kampanjer for ulike produkter Posten har.

Videre kan vi lese om at "foreløpig er det ikke mer enn en prekvalifisering". En prekvalifisering er en runde som avgjør hvem som får være med i konkurransen videre. I en slik runde må man dokumentere at firmaet holder de grunnleggende kravene som stilles. Dette kan gjelde ulike ting som firmaets økonomiske soliditet, skatt, krav om hms og miljøsatsing, kapasitet og liknende. Tidligere jobber man har gjort er oftest en del av det, og kanskje særlig om de har vært vurdert og har fått priser for sine  jobber. Det dokumenterer på en måte hva man kan og står for. Det er riktignok ingen garanti for de neste jobbene som skal løses

 Den viktigste jobben er alltid den som skal gjøres.

Snøhetta får prisen

Avinor før og etter - forskjell 50 millioner og en designpris

Snøhetta har fått kritikk fra flere hold på grunn av sin profileringsløsning for Avinor. Nå får de "revansj" i form av en designpris. Genialt enkelt mener juryen.

Jeg har også selv skrevet om saken på bloggen her. Essensen var egentlig den at jeg (ennå) synes 50 millioner er litt i overkant for to prikker og en strek - og en haug med ord...

Nå skal jeg være romslig nok til å innrømme at jeg også liker måten designet har blitt. Synes det er rent og pent og gir mening. Men - jeg er kanskje kjip - jeg ville ikke gitt 50 millioner for det uansett.

Les min tidligere sak om dette her. Eller søk opp avinor i søkefeltet, så får du opp flere saker om logoen.

En million for mye?

Har du en million for mye, skaff deg en ny logo, en ny identitet. Så får du... Tja, si det??? Men du blir kvitt problemet med den millionen. Det er (kanskje det eneste som er) sikkert.

En million er nemlig prisen, leser vi på nrk.no. Reaksjoner kan også leses her. Stygg og trist og historieløs er ord som brukes. Eirik Seu Stokkmo, creative director i Scandinavian Design Group, legger mer vekt på det han mener er et lavt nivå på debatten, kan vi lese på kampanje.no. Han driver med slikt og burde kanskje vite det?

Personlig synes jeg det er greit at folk kan mene litt, designkompetanse eller ikke, særlig når det er det offentlige som bruker penger på denne måten, med tvilsomt resultat. Vi har tidligere på denne bloggen skrevet om både Posten og Avinor. Kanskje burde man også ha med en anmeldelse av keiserens nye klær. Søk opp logo i søkefeltet og les de andre sakene også.

En logo er et lettkjennelig symbol, bilde og eller tekst som formidler en bedrift, en vare eller en organisasjon. En god logo forbinder man med noe, og kan hjelpe organisasjonen å være tydelig og enhetlig i sitt uttrykk. Den kan være fast, som er det vanligste eller den kan være dynamisk (altså på en eller annen måte forandre seg). Det vanligste er at den er noenlunde fast. Hvis du følger lenken her, vil du se eksempelet Universitet for Miljø og Biovitenskap. De har nå skiftet navn og logo igjen som du kan se ved å klikke på lenken.

Så logo engasjerer og logo koster, og logo kan være til hjelp i markedsføringen.

Fin logo? Verdt en million? Si din mening som kommentar under da vel...

To prikker med en tynn strek mellom

Til den nette sum av 50 millioner - Nei, vi snakker ikke keiserens nye klær. Det er Avinors nye

Avinors nye logo

logo.

Eller rettere sagt visuelle profil - da blir det litt mer uangripelig kanskje. Ellers høres 50 millioner litt mye ut, syns du ikke?

Har tidligere skrevet om denne saken på bloggen her, etter at Avinor fikk det glatte lag for pengebruken. Kritiske røster mente Avinor ikke trengte allverdens fiks logo, siden de nærmest er monopolister på å selge flyplass innenlands. Flyselskapene er deres kunder, og omtrent de eneste - og de som indirekte betaler all moroa som Avinor finner på - heri det å skifte grafisk profil.

Det skal sies om den nye logoen - at den er enkel. Ingen vil ikke klare å tegne denne. Snøhetta som ikke bare har tegnet den, men også designet den sier følgende i en artikkel i Kampanje på nett:

«Gjennom en kollektiv tilnærming har vi forsøkt å skape et bredt engasjement og lyttet til viktige innspill fra organisasjonens mange dyktige medarbeidere. Vi har besøkt lufthavner over det ganske land, og fanget opp både naturlig skepsis og støtteerklæringer. Summert opp gjør det oss trygge på at vi har skapt en visuell identitet for Avinor som vil befeste Avinor sin posisjon innen luftfart, og inspirere ansatte i utviklingen av organisasjonens tjenester.»

Ikke ille omtale av to punkter og en strek - de får mye ut av det, det skal de ha. Men så har de jo fått noen millioner for jobben også da. Se og bedøm selv. Avinors nettsider finner du her .

Synspunkter - nei det var ikke et ordspill - legg igjen en kommentar...

Bonus på fly

Bonus på fly er tilbake. Også innenlands. Hurra... - eller?

Bonus betyr at du får noe - vanligvis. Eller at du "tjener opp noe". Hvor gunstig er egentlig slikt?

En viktig engelsk setning er: "there is no such thing as a free lunch". I forretningslivet er det ingen som gir bort penger. Det er alltid en tanke bak. I saken på e24.no omtales bonusen også som lojalitetsprogram.

Hensikten bak er ikke å gjøre det gunstig eller billig å reise. Hensikten er altså å holde på kunder, holde dem lojale til en leverandør, fordi de har bonus eller håper å samle opp nok bonus til senere reiser. Eller sagt enda mer brutalt, få dem til å vurdere sine valg på andre måter enn å legge vekt på pris og selve tjenesten.

Etisk tenking i arbeidslivet
Bonus får altså konkurransen til å gå på andre ting enn ren pris. I tillegg, på det mer personlige planet reiser det en del etiske dilemmaer. Bestiller du en dyrere tur enn du trenger for å fylle opp "din private reisekasse" på arbeidsgiverens regning? Og er det riktig å tjene deler av det man bruker i jobben privat. Jobber du i det offentlige, er retningslinjene klare. Du har da ikke lov å tjene inn slike private poeng for dine tjenestereiser. Eventuelle rabatter skal gå til den som betaler, ikke til den ansatte som reiser på andres regning.

Synspunkter på bonus? Legg inn en kommentar da vel...

Offentlige innkjøp

Gjett hva som er godt over 350 milliarder kroner hvert år, og som utgjør ca 15 prosent av bruttonasjonalproduktet?


Svar: Offentlige innkjøp i Norge i løpet av ett år. (kilde Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets nettside 25.9.2012).

Det var nå fryktelig mye penger, synes du ikke? Det er det.

Det er også forklaringen på at det er strengt regulert hvordan offentlige innkjøp skal foregå. Grunnen til det er at man ønsker å unngå at korrupsjon og vennetjenester skal prege bruken av offentlige penger.

I tillegg er dette viktig for næringslivet. Det må være forutsigbart og rettferdig hvordan man kan konkurrere om å være leverandør i forhold til en slik omsetningsmulighet.

Hva trenger en som skal lære om markedsføring dette til? Jo, man trenger kunnskap om dette hvis man skal legge en lur plan for å selge til det offentlige. Da må man kjenne spillereglene som gjelder. Man må forholde seg på en måte som gjør at man kan bli valgt til leverandør, hvis ikke blir man ikke det. Det er stor forskjell på å selge til forbrukere og profesjonelle markeder. Det offentlige markedet er en variant av de profesjonelle markedene.

Hvilke regler gjelder for offentlige innkjøp?
Kort fortalt gjelder det regler for følgende:
1) Det skal være konkurranse er hovedprinsippet, slik at det beste tilbudet får oppdraget.
2) Det skal utvises god forretningsskikk: Oppdragsgiver må opptre profesjonelt gjennom hele anskaffelsesprosessen, og sørge for en ryddig og ordentlig saksbehandling. Anskaffelsen skal foretas på en økonomisk og ressurseffektiv måte
3) Forholdsmessighet -  jo større anskaffelse, jo mer omfattende utlysning og konkurranseprosedyre. Det finnes grenser for ulike typer prosedyrer i regelverket.
4) Likebehandling av leverandører. Alle mulige leverandører skal ha like muligheter, og skal behandles likt. Det betyr at man ikke gir noen særbehandling, om man kjenner dem eller ikke.
5) Forutberegnlighet. Krav, prosedyrer, frister og behandlingsmåter skal det informeres om.
6) Gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i anskaffelsesprosessen. Dette sikres gjennom god dokumentasjon.

Noen interessante nettsteder for å lese mer:
KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser(KOFA)
Informasjon om klage og regelverk. Innsyn i en del saker som er behandlet.
http://www.kofa.no/
Database for offentlige anskaffelser. Dette er nettsiden hvor omsetning for 350 milliarder passerer!
http://www.doffin.no/
TED-databasen - EUs digitale sted for anskaffelser. Som EØS-medlem angår dette også Norge. (Velg engelsk, dansk eller svensk)
http://ted.europa.eu/TED/misc/chooseLanguage.do
Direktoratet for forvaltning og IKTs sider om offentlige anskaffelser
http://www.anskaffelser.no/