fredag 31. oktober 2014

Detaljer

Faksimile, Lunde forlag
Jeg har skrevet det før - fanden ligger i detaljene.

Denne gangene er det Misjonssambandets Lunde forlags, som rammes. På side tre i juleheftet "Jenta fra høyfjellet" har det nemlig sneket seg inn en aldri så liten skrivefeil leser vi: Det som skulle være «Når lysene tennes» er ved en feil blitt «Når lystene tennes».

Det vi kan lære av dette er - kvalitetskontroll, kvalitetskontroll, kvalitetskontroll!!! Det å lese korrektur og være nøye med detaljene både i markedsmateriellet, og som her i selve produktet.

I samme sak som nevnt over ser man også et par andre utslag av lettvinthet, mangel på rutiner eller slurv. Detaljer - kanskje, men viktige.

Men omtale får de...

torsdag 30. oktober 2014

Pris for pilsreklame

Faksimile - illustrasjon kampanje.com
La oss kalle en spade for en spade. Dette er reklame for øl. Uteservering på Lekter'n eller en av de andre som serverer duggfrisk pils i vårsola. Og de får pris.

Det skjedde da «Den Gylne Idé» ble delt ut på den årlige Kjøpesenterkonferansen, som arrangeres av Nordic Council of Shopping Norge. Til sammen 29 arbeider konkurrerte om priser i kategoriene Kampanje og Åpen Klasse, kan vi lese.

Velkommen til årets første "ute-pils" står det, de har behendig droppet p'en og l'en, og så har de tatt med en pinne i pilsen som er litt avrundet nederst. Alt for å skape oppmerksomhet. Fra begrunnelsen leser vi:

" Det er ikke så ofte at kjøpesentre klarer å skape debatt, men Aker Brygge fikk svært mye ut av en relativt begrenset kampanje. Juryen la særlig vekt på at en så liten og enkel idé kan gi så mye oppmerksomhet og engasjement i både tradisjonelle og sosiale medier, sier juryleder for Den Gylne Idé, Christine Lampe i NCSC"

Jeg vet ikke hva du mener om dette, men jeg melder meg i forsamlingen av skeptikere. Mulig man kan dra kortsiktige gevinster av å tøye regelverk. I en sak på nettavisen i vår kan du lese om senterets reaksjon over Helsedirektoratet, som håndhever alkoholforbudet, sin reaksjon på kampanjen i vår.

Alkoholreklameforbudet kan man mene mye om. Spesielt er det under press på grunn av mediesituasjonen vi har fått. Ny teknologi gir seg mange rare utslag. Du kan lese om hva Bryggeriforeningen mener om saken på deres side Drikkeglede.no. Vær klar over at dette er en organisasjon som har noe å tjene på visse utfall av saken, og at hele siden er et betalt partsinnlegg og forsøk på å balansere på rett side av den juridiske grensen.

Min begrunnelse for å være kritisk til å honorere kampanjen over er ikke politisk begrunnet. Jeg nøyer meg med å konstatere at det er politisk bestemt at vi skal ha forbud mot alkoholreklame. Da bør de som driver seriøs virksomhet forholde seg til reglene. Det blir noe patetisk over en slik reklame, etter mitt syn. Det trekker redeligheten i tvil. Som markedsfører bør det å respektere lover og regler være det naturlige valg.

Å belønne dem som tøyer grensa så åpenbart som dette synes jeg er latterlig. Men det er mitt syn.

Mener du noe annet, så legg gjerne igjen en kommentar under her...

onsdag 29. oktober 2014

Musikk

Faksimile- logoen til Tryg - ventemusikken er dryg..
Ventemusikk er noe en del firmaer "gleder" sine kunder med i telefonen. På tide noen ser litt på effekten av dette.

Grøsselig - Tryg har for eksempel en gresselig kombinasjon av fløyte og gitar, som gjentas og gjentas i en repeterende sekvens på ca 50 sekunder. Forferdelig.

Telenor er et annet eksempel. De leder deg også inn i flere melodier. Når du har hørt en stund på dem, slår det deg at de nok egentlig er der for at du ikke skal gidde å vente. Ihvertfall er det mitt inntrykk.

Men i dag var jeg altså så uheldig å måtte ringe Tryg. Jeg vurderer nå om jeg skal prøve å se meg om etter forsikringer... Terningkast minus en! Nå skal det rett nok sies at man kunne legge igjen telefonnummer, og "du beholder plassen i køen og vi ringer deg tilbake". Jeg gjorde først ikke det, men ble sittende og høre facinert på levenet som fenomen. Både for å oppleve støyen og se hvor lang tid det tok. Jeg ga meg før målingen var over.

I en sak på nrk på nett leser vi at artister tjener for lite på ventemusikk. I en eldre sak uttaler professor i musikkpsykologi ved universitetet i Oslo, Even Ruud at ventemusikk er tortur.

Tilbake til dagens opplevelse: Etter å ha ventet på svar i over førti minutter hos Tryg forsikring er jeg langt på vei enig med professoren. Grusomt! Hvis noen skal ha penger for rettigheten til dette er jeg nærmest overrasket. Det som også overrasker mer er at Tryg gjør noe slikt mot sine kunder. Etterhvert satt jeg altså der facinert over fenomenet som jeg nå beskriver her. I kampen om kundene må dette opplagt være på den siden som støter kunder vekk. I tillegg at det tar over førti minutter før de svarer er også horribelt.

Etter førti minutter uten svar trykket jeg 1 og la igjen telefonnummer. Fra da gikk det gledelig nok raskt. Kun tre minutter senere ringte de opp igjen, og var hyggelige. Men da var jeg som kunde allerede godt irritert...

Ventemusikk eller ikke - ihvertfall ikke slik!

Tidenes priskalkyle

De fem konkurransekreftene i en bransje
Når man setter priser har man grunnleggende sett tre valg. Disse tre valgene er ikke enten - eller, men det er tre vurderinger man bør tenke på.

Det jeg tenker på er om man skal legge konkurransen til grunn for prissettingen, kostnadene man har eller hva markedet er villig til å betale. I praksis blir det litt av alt. Man kan verken overse kostnadene man har, konkurransen eller forbrukerenes betalingsvilje. I en sak i Dagbladet på nett kan vi følge matministeren i det hun skal sette press på matvarebransjen. For å sette seg inn i saken har hun blant annet møtt representanter for Lidl og Carrefour, som er store nede i Europa, men som ikke har lykkes her.

Hovedutfordringen i det norske markedet er at det er få aktører. De som er konkurrenter har et veldig oversiktlig bilde over konkurrentene sine. Rema har Norgesgruppen og Coop. Og det er omtrent det. Hva er effektene av en slik konkurranse? For det første, man kan bli litt slapp dersom ingen presser konkurransen stadig vekk. Og det gjør de trolig i mindre grad enn de burde. Når jeg skriver burde er det ut fra en tankegang om at lav konkurranse fører til en sannsynlighet for nyetableringer i en bransje. Nå er det slik at det krever mye å etablere seg i en bransje som dagligvare. Man må ha et distribusjons- og innkjøpsapparat, man må ha et forhandlernett, og en markedsføring. Alt sammen dyrt og risikofyllt for å utfordre så store og kraftige konkurrenter. For kommer det en ny konkurrent, så vil de etablerte antakelig forsøke å knekke den som en brysom flue.

Nå ønsker matministeren uttalt mer konkurranse. Så det er flere krefter som blander seg inn i modellen enn de fem naturlige konkurransekreftene du ser i modellen over. Jeg tenker da på offentlige konkurransereguleringer. For hvis bransjen ikke viser evne til egen regulering, og blir for konsentrert, så vil det offentlige kunne gripe inn. Det har også vært noe av usikkerheten rundt Coops oppkjøp av ICA. Vil det bli tillatt? Vil konkurransemyndighetene tillate at bransjen blir ytterligere konsentrert.

Tankegangen i modellen ellers er at konkurransen i stor grad vil regulere seg selv. Hvis man tjener  mye i en bransje så vil man tilkalle seg konkurrenter som også vil være med å tjene bra. Folk vil også se seg om etter helt andre måter å få dekket sine behov, om varer blir for dyre. Store kunder vil delta selv i bransjen i stedet for å kjøpe av bransjens aktører. For er det store inntjeningsmuligheter i bransjen, hvorfor skulle da ikke de som kan delta i bransjen? Det samme gjelder leverandører. Hvis fortjenestemulighetene ligger i å selge, og ikke i å produsere varene, ja da vil jo de som kan av produsenter vurdere å selge selv, hvis det er så mye å tjene på det.

Fungerer egentlig konkurransen dårlig i dette markedet? Svaret på dette kan vanskelig bli annet enn ja. Vi har akkurat lest om skatteoppgjøret. Remas Odd Reitan for eksempel ligger på fjerdeplass på Kapitals 400 rikeste liste, med en formue for 2012 på 24 325 000 000 kroner (avrundet).

Neste grunn til å konkludere med at konkurransen ikke fungerer godt nok kan vi lese om i den opprinnelige saken jeg viste til her. Vi leser om en ost, nemlig den sveitsiske Emmental. Osten koster 105 kr for kiloet i Sveits og 289 for kiloet i Norge. Importørene betalte ei krone kiloen i auksjonspris og ikke et øre i toll, leser vi. Det er mulig å få slik handel til å lønne seg...

Det samme gjelder for en hel rekke andre varer. De er grisedyre i Norge i forhold til Europa ellers, og utvalget i Norge er i tillegg så som så, noe som også beskrives i en kronikk i dagbladet på nett.

Ser derfor med forventning fram til utviklingen i bransjen.

tirsdag 28. oktober 2014

Original måte å sette pris

Faksimile - illustrasjon Just Cookin'  restaurant, foto Ronald Zak
På restauranten «Just Cookin'» i Dallas har de funnet fram til en meget original måte å sette pris. Det er nemlig opp til selveste Gud hvor mye du betaler for maten, sier de. 

Ikke vet jeg hva vårherre måtte mene om dette, men det reiser jo en del praktiske problemer. Hva med dem som ikke tror? Eller dem som har flere guder?

Neppe noe stort problem, for ordningen later til å fungere sånn noenlunde, leser vi. Flere restauranter har testet ut «betal-hva-du-føler»-måten med vekslende hell, kan vi lese. Det er mulig det har en viss disiplinerende effekt at kundene her tilsynelatende stilles overfor en gud, og at det sikkert for mange oppleves nærmest blasfemisk å skulle sette prisen for lavt da, eller være uærlig. Ikke godt å vite egentlig.

Ikke noen prissettingsmetode jeg ville råde flere til å gå i gang med, eller som trolig kommer inn i noen oppdaterte oversikter over hvordan man kan sette priser, blant formene kostnadsbasert, markedsbasert eller konkurransebasert prissetting.

Det er interessant å lese også om at Dana Parris, eieren av restauranten, angivelig fikk en åpenbaring som førte til prissettingen. Til dette er bare å si - man skal ikke spise alle soppene man finner i skogen...

Et eksempel på at noen priser herren - eller hva?

mandag 27. oktober 2014

Limited yoghurt

Her om dagen fanget et produkt i yoghurthylla min oppmerksomhet. Sitronyoghurt.

Sitronyoghurt er friskt og godt. Men denne gangen det var ikke produktet i seg selv som fenget, men måten det ble presentert på: "Limited edition". Sjelden man ser slikt på yoghurter...

Begrenset utgave - eller rettere sagt produkt med begrenset tilgjengelighet. Hvorfor skrive noe slikt? Den vanligste grunnen i markedsføring for å skrive noe slikt, er et ønske om økt effektivitet på markedsføringen. Hvordan kan så dette skape en effekt? Jo, når vi forholder oss til ulike budskap tenderer vi til å foretrekke valg som gjør at vi unngår tap. Dette virker ofte sterkere enn et budskap om at vi vil oppnå noe positivt.

I dette tilfellet er det underliggende budskap; - Skal du få smakt denne yoghurten, så må du kjøpe den mens du får tak i den - begrenset utgave nemlig. Fungerte på meg. Ville kanskje ikke tatt samme yoghurten om det sto "umåtelig frisk god smak" inni sitronen på pakningen. Men "limited edition" - bump i handlekurven min!

Nå skal det også sies at sitronyoghurt forekommer i den såkalte vårfrisk-serien til samme Tine, som selges fra mars til og med mai, da som to av åtte småyoghurter, sammen med kiwi, mango og fersken (to av hver).

Innenfor godteri har limited edition (LE) flere ganger vært brukt, og det er heller ikke uvanlig med "seasonal themes" - sesongvarer. I eksempel to her ser vi et aktuelt sesongprodukt denne uken. "LE candies provides salesboost, short but sweet" var det noen som skrev i en gang...

Man finner også limited edition brukt i markedsføring andre steder. Zalo oppvaskmiddel for eksempel, som hadde en konkurranse om ulike lukter for sitt sprayoppvaskmiddel. Selve aktiviteten minner om en form for markedsundersøkelse eller produktutviklingsprosjekt, og er trolig et forsøk på å skape engasjement og øke merkebevissthetenm, alt på nettstedet plusstid.no som er et sted med mange gode råd, og framstår ikke så ulikt et opplysningskontor, som jeg tidligere har skrevet om på bloggen her. Søk opp opplysningskontor på bloggen her og les om du ikke vet hva det er.

Ellers er spesialutgaver en kjent måte å selge et produkt som ikke har forandret seg på en stund. Jeg har skrevet om iPad i gull tidliger, som er et eksempel på slikt. Men både biler, motorsykler, brennevin, parfyme, klær, spill og spillkonsoller, kameraer, mobiler, musikk, kort sagt en rekke produkter kan promoteres på denne måten. Yoghurt som denne saken startet med var av de mer uvanlige variantene.

Man kan også ha tanker om språkvalget. Norwegian Yoghurt - Engelsk slagord, eller var det omvendt? Kanskje er begrepet så innarbeidet at noen synes det er naturlig?

Skal smake på sitronyoghurten snart, for holdbarheten er limited også...

lørdag 25. oktober 2014

Nokia-logoen forsvinner

Noen av Nokias telefoner
I 2007 uttalte Nokiasjefen at han ikke så på dette som en trussel - han snakket om lanseringen av iPhone.

Klok mann - tenker kanskje du ironisk. Men ja, han var nok det. Men at han tok feil er det heller ikke vanskelig å se. Du kan lese om intervjuet her. Hva er det som kan få et stort firma til noe slikt? I 2007 var Nokia dominerende på mobiltelefoner. I dag tar eieren Microsoft Nokia-logoen bort fra smarttelefonene.

Kanskje er det den såkalte suksessfeilen, som for Nokia dreide seg om teknologien de hadde og brukte. Det kan skje at bedrifter eller organisasjoner som er så gode at de ikke forandrer seg når det dukker opp muligheter de burde være overinteresserte i. Hvis bedriften har et selvbilde som effektiv, så vil man i lavere grad søke forandring og læring. Hvis man regner på det, vil det på kort sikt være slik at man vil finne gode grunner til å la være. På kort sikt lønner det seg ikke nemlig. De går jo bra. Suksessen blir en barriere for å forandre seg. Det håpløse med det er at forandring kan være nødvendig på sikt. Derfor bør man også tvinge seg selv til å ha et langt tidsperspektiv. I tillegg vil det være lett å skjerme seg fra kritisk informasjon, fordi den forstyrrer og på kort sikt gjør deg mindre handlingskraftig og tvilende. Åpenhet og evne til å stille og fange opp kritiske spørsmål er derfor viktig. Ikke bare - det forstyrrer reellt også, så man må finne en balanse. Men man må ikke la være. Altså - man må tørre å foreta situasjonsanalyser.


For Nokia ble nok dette fatalt. De holdt fast til sin egen plattform, og mistet sin fantastiske posisjon. Om de ville hatt denne om de hadde agert annerledes er ikke godt å vite. Men vi vet nå hvordan det gikk med dem.

Trist å se for en gammel Nokia-eier...

fredag 24. oktober 2014

Krangel om effekt

Bilde av annonsen lånt fra allegutta.no
Effekt av reklame er utrolig vanskelig å bedømme. Rundt dette svirrer mye synsing. Hovedproblemet er å vite hva som er effekt av hva.

Det er mulig å måle markedsføringens effekt. Gjør du ikke det er du ufornuftig, for å si det forsiktig. Det å måle markedsføringens effekt er grunnlaget for å lære, og å bli bedre. Kanskje kutter man ut tiltak som ikke ser ut til å virke, kanskje skal det bare justeringer til, kanskje bruker man feil virkemiddel, kanskje er strategien ikke god nok, eller kanskje er til og med de grunnleggende målsetninger man har satt urealistiske eller feil. Men å vite hver enkelt aktivitets effekt er vrient. For da burde du helst kjent til hvordan det hadde blitt uten det du har gjort. Og siden du allerede har gjort det du har, er denne muligheten forspilt. Dessuten virker ting sammen. Det ene forsterker eller forstyrrer kanskje det andre.

Ingebrigt Steen Jensen har, som jeg også tidligere har skrevet om i det siste jobbet med avisannonser - print. Trykket medium altså. I dag er det digitale medier som er mest omtalt. Det betyr ikke nødvendigvis at alt annet ikke virker, men at man også har fått nye muligheter. Man kan få et litt annet inntrykk i dagens mediebilde og diskusjon. Steen Jensen påpeker dette. Også gammel teknologi kan funke.

Og så påstår han at nettopp avisannonsene deres har solgt bananer - nærmere bestemt økt banansalget med 5% i 2014. Og det er da han får motbør.

Statsviter Svein Thore Martinsen reagerer på dette og mener på bloggen sosialkommunikasjon.no at de må trekke påstanden og beklage. I henhold til markedsføringsloven må reklame både stemme og kunne dokumenteres (§3).

Ingebrigt Steen Jensen i byrået allegutta svarer igjen i sin blogg på dette.

Og vi leser, og merker oss det de skriver. Også det at mange tiltak kan ha en tilleggseffekt ved at man internt legger merke til det, er stolte av det, og kanskje står på hardere på grunn av det. Reklamen har derfor indirekte effekter også. Heller ikke disse er lette å isolere i målesammenheng.

Selve saken fikk redaksjonell omtale i kampanje.com, som du kan lese her.

Så effekt eller ikke effekt - og hvor kommer den fra - og kunne den vært bedre - si det?

Hvordan virker - i markedsføring

Faksimile - Annonse for avisannonse
Jeg har tidligere skrevet om det på bloggen her - reklame er et valg. Et valg som er lurt bare hvis det er bedre enn andre alternativer du har. Slik er det for alle tiltak i markedsføringen. Kan du ikke begrunne hvorfor det er lurt, så er det kanskje ikke det?

I disse dager har både en debatt og en kampanje gått for å revitalisere avisannonser som annonsemedium. Avisannonsen er ikke død - det er en myte at den ikke virker? Eller hva? Kanskje er digitale medier bedre? TV - virker det? Denne typen spørsmålsstillinger.

Pelle Stensson, administrerende direktør i reklamebyrået Carat i Oslo har gjort et forsøk på å si noe om det. Og konklusjonen er noe slik som - folk i ulike målgrupper er forskjellige. Og kommunikasjonseffektene man ønsker å oppnå er forskjellige. Det er derfor ikke sort - hvitt, kanskje ikke engang grått - men fargerikt... Noen ting fungerer for noe, nye muligheter endrer mulighetene man har. Nye samspillsmuligheter er spennende, for der kan det ligge nye og bedrede muligheter.

Tar med et sitat av ham, som jeg synes er godt:

"I klartekst betyder dette at noen kunder bør være veldig digitale, andre bør ha en god kombinasjon mens noen fortsatt bør ha en stor grad av tradisjonelle kanaler i «miksen»."

Kort sagt - det kommer an på!

torsdag 23. oktober 2014

Siste jul?

Med ord som "tragisk", "skandale" og liknende vendinger tok mange imot nyheten om at julebrusproduksjonen flyttes fra Trondheim til Østlandet.

Noen bemerket riktignok at ebola, krig, sult og slikt også er ille. Men poenget her var at det er (relativt) snart jul, vi er allerede langt uti oktober, og at julebrus er en tradisjon; Og den beste julebrusen kommer naturgitt fra Trondheim.

I denne saken merker vi oss også at de har med en liten markedsundersøkelse eller hva det nå er. Enquete (uttales 'angket' omtrent) kaller man gjerne slike spørsmål som stilles i forbifarten for å beskrive en stemning.

Vi ser i skrivende stund at så mange som 7531 har svart. 80% av disse mener "Ja", altså at Dahls julebrus skal tappes i Trondheim. Hva forteller det oss? Er dette en form for markedsundersøkelse? Er det forskning?

Svaret er - eller det er flere svar, i rekkefølge: Det forteller oss akkurat dette. 7531 har svart, hvis systemet er pålitelig. Av de som har svart mener 80% (Dvs ca 6024 nett-trykkere) at "ja, det bør den". De øvrige, av de som har sett dette og brydd seg med å svare, sier 15% at de ikke synes dette spiller noen rolle, og de siste 4% mener "at den ikke skal det" - altså de vil uttrykke at Dahls Julebrus ikke skal tappes i Trondheim. Analyse ferdig?

Nei ikke helt... For eksempel - hva med den siste prosenten? 80+4+15 er ikke hundre. Prosent betyr avdel av hundre, altså du inndeler dem du ser på uansett hvor mange de er i hundre, og uttrykker andelen i hundredeler. Da må det jo bli hundre, ikke 99? Forklaringen er avrunding. Hvis tallene sto med desimaler ville du sett det.

Men så viktigere - forteller dette oss noe om befolkningens mening? Nei! Det forteller kun om meningen til de som har svart. Og hvem er det? Tja si det... De er ikke tilfeldig utplukket. Det er høyst tvilsomt om de er representative for befolkningen. Først - dette er en sak som sto i adressa.no. Ventelig flest trøndere som leser denne? Men ikke bare? Så vi vet egentlig lite om hvem som ser det.

Og av dem - hvem svarer på noe slikt? Gjør du? Hvem andre? Er det et representativt utvalg av befolkningen? Selvsagt ikke. De som svarer er en god blanding av dem som vil uttrykke seg, de som sitter og bruker tid på nettet, de som har sterke følelser knyttet til saken, og de som elsker slike ting om Trondheim, Molde, Vålerenga og Rosenborg... Da kan de tullestemme eller legge igjen noen julebrusfriske kommentarer som virkelig opprører en julebrustørst sjel med patriotiske julebrusholdninger...

Utvalgsmetodikken kalles med fine ord for "bekvemmelighetsutvalg" og "selvseleksjon". De som kommer forbi og deltar - de deltar, kort og godt. Resultatet av en slik metodikk er at du kan se hva de som har svart har svart, og det er det.

Analysen blir derfor utfyllende som følger "Å ja", eventuelt: "Jaha". Den forteller at det er noen som mener dette.

Det er noen som har et visst engasjement om dette. Og når spørsmålet i tillegg stilles i en sak om hvor ille dette er, så ville det vært underlig om folk svarte noe annet. Ren underholdning - og: Nei. Det er verken forskning eller markedsundersøkelse. Det er underholdning.

Ofte ser man også at medier krever betaling. Send inn SMS eller ring. 1 krone eller fem pr melding. For fem kroner kunne man tjent noen raske titusner på dette. Det blir ikke mer seriøst av det heller.

Julebrus eller itj' julebrus - det er spørsmålet. Kommenter gjerne i kommentarfeltet...

Dyrt mel i boks

Faksimile -  Bilde fra Møllerens nettsider
Mel er et hvitt pulver som mange bruker. Er det mulig å fornye eller tilføre et slikt produkt noe, kan man spørre om.

Svaret på noe slikt er alltid: Selvfølgelig. Gå inn i grunnen til at folk kjøper det. Se på hvordan de bruker det. Se på problemer de har med det, og spør deg hvordan kunne vi gjøre dette litt mer eksklusivt, hvordan heve opplevelsen litt, eller går det an å legge til fordeler i bruk. Er det behov folk kunne ha i tillegg som kan knyttes til produktet eller opplevelsen ved å bruke det? Med mel er det mulig. Nettopp derfor har det kommet en variant med mel på boks.

I tidligere tider oppbevarte man melet på krukker. Mel på boks er derfor ikke noe fundamentalt nytt. Det tilbyr også muligheten til å ha det rent og ryddig i melskuffen, eller i skapet, eller hvor man nå oppbevarer melet. Ubeskjedent sier også Møllerens om seg selv at de løser over 100 år med irritasjon. I så fall har de vært trege eller lite opptatt av kunden, vil jeg jo da bemerke.

Din side legger mer vekt på prissettingen når de omtaler produktet. For kjøper du melet på boks så blir det nesten dobbelt så dyrt. Fra 9,60 som er prisen på en pose til 17,50 som er prisen for like mye mel i boks. Hvorfor er det slik? I følge Jan Erik Eikeland, salgs- og markedsdirektør i Norgesmøllene AS "er at dagens produkt i pose blant annet er med på VG's matbørs, og dermed er en «prispresset» vare". Jeg har tidligere på denne bloggen omtalt fire røde frukter te, som av liknende begrunnelser er en "uforklarlig" billig vare. Matvarekjedene tilpasser seg målerpunktene - det de blir målt på, for å framstå som billigst.

Og mel på boks får omtale - til et skal vi si litt tørt og kjedelig produkt. Fant omtale av produktet på en forbrukerblogg - i begeistrede ordelag.

Møllerens er sikkert fornøyd med det.

onsdag 22. oktober 2014

Bilnavn har betydning

Audi e-tron - på fransk: étron m (fast, avlang) lort, bæsj
Hvis det er slik at det er sammenheng mellom bil og personlighet, som du kunne lese om for et par saker siden på bloggen her, så er det kanskje ikke helt likegyldig hva bilene heter heller?

I en sak på e24 kan du lese om betydningen av noen modellbenevnelser.

I lenkene i saken kan du også lese hvordan det går om man glemmer å undersøke litt rundt betydningen i ulike markeder man kan tenkes å ville selge produkter i. Blant annet hva modellnavnet på den avbildede Audien betyr. Det lønner seg nok å gjøre litt forarbeid før man for eksempel lanserer en ny bilmodell.

Kulturell forståelse er aldri dumt.

Skattesøk som idé

Faksimile fra nettstedet som tilbyr tjenesten
Du har kanskje fått det med deg. Det er mulig å søke i skatten til folk. Du kan se hva folk tjente, hadde i formue og betalte i skatt hvis du vil.

Årets "lure" idé er å gjøre det mulig å se hvem som har "snoket" på ditt navn. For noen ser på skattesøk som snoking i andres saker. Tanken med skattelistene er at det skal være  mulig å se at skattesystemet fungerer som det skal. Derfor ble skatteoppgjøret i sin tid gjort offentlig.

Dette ble avissak. Lister ble offentliggjort til folks opplysning og forlystelse. Så kom dataalderen og folk begynte å bruke dette som underholdning nærmest. Mange har reagert på dette. Noen følte seg hengt ut, eller at banditter fikk god hjelp for å finne rikinger. Mye har vært sagt og ment om dette.

For å begrense hva som måtte være unødvendig innsyn har det blitt innført at man ikke lenger er anonym når man søker. En kan gå inn på skatteetaten.no og se hvem som har søkt på seg. Fikst? Det gjør at mange færre har søkt på andre i år. Åpen stalker vil vel de fleste ikke framstå som?

Nå har noen sett sitt snitt til å tjene penger på dette også leser vi. Søketjenesten Ask ADAM som de kaller seg, fra Mjømna i Gulen kommune, ytterst i Sognefjorden, tar 45,- for å la deg omgå ordningen. For ordningen er nå en utrolig naiv ordning også da? Det er jo bare å finne en som ikke bryr seg og få den til å søke for deg. Så nå er ordningen til vurdering leser vi.

Man kan undres over at ikke vurdering kommer tidligere...

Styrer personlighetstype forbruk?

Skoda Oktavia - den hensynsfulles bilvalg?
TNS-Gallup har foretatt en undersøkelse hvor de hevder det er sammenheng mellom personlighetstype og bilvalg.

De har spurt 4200 mennesker om synspunkter kan vi lese på Dinside.no. Ikke direkte om dem selv, men om hva de tror om andre bileiere. Dermed skjer det man ofte kaller projisering av synspunkter. Det er lettere å si at andre står for noe, enn å skulle måtte stå for det selv. Og så var spørsmålene konsentrert rundt de bilmerkene de selv hadde. Kan være et smart trekk for å få fram synspunkter man ikke vil innrømme om seg selv ved mer direkte spørreteknikker.

De definerte seks ulike personlighetstyper, hvor hver betyr en tendens til å velge visse merker: «Veikongen», «Kvalitetens fornuft», «Den hensynsfulle», «Hyggelig og sosial», «Aktiv og livsglad» og «Spenningssøkeren». Og resultatene kan kanskje kjennes igjen? Se på typene og sjekk om du er enig. Om ikke annet er det litt artig til ettertanke, og kan kanskje brukes til å lage visse segmenter av, for å spisse markedsføringen.

Dette er ikke første gang denne type kategorisering er forsøkt laget. I en sak fra 2005 kan du lese - at bilen du har avslører deg. Noen år etter ser vi at dette ihvertfall ikke er bestandig viten. Stemmer ikke spesielt godt nå, eller hva? Så skal man ha hjelp av slikt, må man kanskje stadig oppdatere informasjonen.

I en test fra 2013 kunne man lese at de mer emosjonelt ustabile velger Peugeot eller Skoda. I andre tester kan man lese at valg av visse bilmerker betyr at man har problemer med å holde vekten. Så disse testene, ihvertfall slik de er gjengitt representerer tidvis det reneste sludder, eller de er laget for å være ren underholdning, som når Mini Cooper i 2004 ble kåret til årets homsebil. Bilvalg er noe som er synlig, og er derfor som en del annet synlig forbruk med og uttrykker deg, i større eller mindre grad. Og det er først og fremst store individuelle forskjeller - enten du er kvinne, mann, hetro eller homo, sosial eller innesluttet.

Det er verd å merke seg at personlighetstrekkene til et menneske stort sett er ganske stabile når de først har blitt utviklet. Det gjør at det er interessant om man klarer å se noen mønstre rundt dette knyttet til forbruk. Kanskje kan man ha noe hjelp i dette når markedsføringen skal planlegges?

Det finnes flere modeller for å koble personlighetstrekk til forbruk. For eksempel firmaer som TNS Gallup bruker noe de kaller sosioraster, Ipsos MMI har sin Norsk monitor. Du kan lese mer om dem, og hvordan det tenkes at de kan brukes på sidene deres. Et bidrag kan du også lese om på norges markedsanalyseforenings sider.

I mange bøker om markedsføring kan du lese om VALS som er en forkortelse for Values Activities Lifestyle System. Dette er en amerikansk variant, og siden mye markedsføringslitteratur kommer derfra blir det gjerne gjengitt i norske bøker også. Det er verdt å merke seg at det er en del forskjell på det amerikanske samfunn og det norske. Trolig har de norske modellene mer interesse her. Men å forstå tankegangen i slike forsøk på å kategorisere forbrukertyper vil likevel være av interesse.

Man må uansett ikke glemme å kombinere det man leser med sunn fornuft...

tirsdag 21. oktober 2014

Netthandel rømmer landet?

Kan bli mer Höstfynda også for norske kunder fra Komplett
Politiske og juridiske forhold er en del av en situasjonsanalyse ofte. Har tidligere skrevet om Komplett.no som vurderer om de vil bygge sitt planlagte lagerbygg i Sandefjord på bakgrunn av avgiftsregler.

Nå kan vi lese om flere. I årets forslag til statsbudsjett lå et forslag om å frita salg fra utlandet for under 500 for merverdiavgift. FrP, som er et av regjeringspartiene, har uttalt at de ønsker å doble denne grensen til 1000,-. I klartekst betyr dette en kraftig ulempe for norske nettbutikker. Det løses ved å flytte netthandelen for eksempel til Sverige. Komplett varsler at de vil gjøre det. Det samme gjør et annen Sandefjordsbasert firma Proteinfabrikken, XXL og Blivakker.no. Også Stormberg vurderer det samme leser vi:

"39 prosent av alle Stormbergs ordre fra norske kunder er på under 500 kroner inkludert moms og frakt."

Da er det jo litt vesentlig om man har en "konkurranseulempe på 25 prosent. Over tid er det ikke mulig å operere med et så stort handicap", kan vi lese. Hvis du selger et produkt for rundt 500,- og dine konkurrenter kan selge tilsvarende produkt hundre kroner billigere enn deg, hva får deg da til å tro du skal lykkes?

Ikke godt å si. Kan ligge an til flytting av en del norske arbeidsplasser om dette går gjennom altså.

Blir spennende å følge saken. Det er i alle fall viktig å følge med!

Økologisk mat - ikkeøkologisk mat?

Faksimile fra Nationen på nett
Er økologisk mat bedre enn ikke-økologisk mat? Da tenker vi på betydningen bedre i form av at det er bedre for oss, altså sunnere. Det skulle man tro kunne finnes ut av.

Sentio, som er et av firmaene som driver med markedsundersøkelser, har undersøkt hva folk mener om matsunnhet, ihvertfall et representativt utvalg på 1000 stk, og så har de kommet til at nordmenn er delt i synet på økologisk mat.

Den ideelle organisasjonen Oikos – Økologisk Norge reagerer på dette, og ber nå Mattilsynet om å korrigere bildet av økologisk mat. – "Det skal ikke mer enn sunn fornuft til for å forstå at mat uten sprøytemiddelrester og kunstige tilsetningsstoffer er bedre for helsen din", sier Daglig leder Regine Andersen. Det høres fælt ut når man sier det slik, synes ikke du også?

Omdømmet til økologisk mat gikk på en smell, kan vi lese, da Vitenskapskomiteen for mattrygghet i april la fram sin rapport om forskjeller på økologisk og konvensjonell mat og produksjon. I rapporten fastslås det at det ikke er grunnlag for å si at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen, basert på dagens forskning. Og da spørs det om folk er villig til å endre holdning til dette, slik at de til og med kan være villige til å betale mer. Tradisjonelt så er økologisk mat dyrere enn annen mat (konvensjonell mat kalles det i undersøkelsen og saken over).

Fraværet av forskning bekymrer åpenbart ikke Oikos mer enn sånn passe. Også de etterlyser mer forskning, men inntar altså en føre-var holdning. Forbrukerne derimot later til å være litt mer opptatt av at det ikke er dokumentert farlig, ihvertfall ikke ennå.

Oikos egne sider kan vi lese omtale av samme rapport, hvor de gleder seg over at "så mange som 51 prosent mener at økologisk mat er sunnere". Tja, er det riktig og det bare ikke er funnet ut ennå så har de vel rett - men det er altså ikke så godt å vite?

Eller er det det?

mandag 20. oktober 2014

Når markedføring blir likt nyheter

Innholdsmarkedføring - content marketing, er et ny-ord i markedsføringen om dagen. Ordet får det til å høres ut som om markedsføringen tidligere ikke hadde innhold, noe det sikkert i visse tilfeller kan være noe i...

Innholdsmarkedsføring er tema for en sak i morgenbladet på nett, og handler kort forklart om å tilpasse innhold bedre til interesse - men bryter tidvis ned skillet mellom redaksjonell omtale og annonser. Formålet er blant annet at den som leser det skal ha mer tiltro til det som skrives.. Resultat kan bli at en ikke får tiltro til noe som helst, og det taper egentlig alle på, i det lange løp. Ellers er det nok et oppriktig ønske om å bli mer relevant, i troen på at det kan gjøre markedskommunikasjonen mer effektiv.

Innholdsmarkedføring er slett ikke nytt, men de digitale mediene gir enda bedre muligheter for dette enn før. Det handler også om en måte å inkludere redaksjonell omtale med andre virkemidler for å nå målsetninger i forhold til en bestemt målgruppe. Man søker ofte å aktivisere eller trekke med de det gjelder.

Men så støter man da altså lett borti det at man utydeliggjør hva som er reklame og hva som er redaksjonell omtale. Det ødelegger for medienes troverdighet, som man jo i neste omgang trenger. Og det kan ødelegge for mediene i seg selv - de trenger en uavhengig posisjon, blant annet for å kunne være kritiske. Er de ikke det har de en meget svekket samfunnsrolle, og man kan spørre hva man skal med de da. I tillegg så trenger forbrukerne beskyttelse mot å bli lurt eller villedet. Det er grunnlaget for markedsføringslovgivingen, som er meget klar på dette:

"Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring." heter det i markedsføringslovens §3.

Men det er klart at det er interessant for en markedsfører hvordan man kan øke relevans, attraktivitet og troverdighet.

Det gir overtalelseskraft.


fredag 17. oktober 2014

Reklame som smeller

Trafikkreklame er vanlig mange steder, også i Norge. Mange steder kjører egne reklamebiler rundt, fordi dette er en billig måte å nå mange. Andre ganger er reklamen bare festet til biler som allikevel kjører rundt. 

Slik reklame ble forsøkt promotert på en - skal vi si oppfinnsom måte (?) i Russland,  kunne vi lese om på side3.no.


Noen ganger blir iveren etter å bli lagt merke til vel stor. Og noen budskap - eller bilder legges bedre merke til en annen. Sex sells, er et gammelt ord. Ihvertfall er dette innfallsporten til å legge merke til noe. I iveren etter å skryte av potensialet til trafikkreklame på lastebiler ble det registrert ca 500 trafikkuhell. Skapte med andre ord mer enn bare oppmerksomhet. Nå har reklamebyrået en hel del erstatningssaker å ta seg av.

Men oppmerksomhet fikk de...

Parkeringssuksess

Kart fra nettsiden sandfarhusparkering.no
Sandfærhus parkering er et parkeringsalternativ mange foretrekker når de skal ut og fly i Trondheim.

Og det er en ganske formidabel suksess vi kan lese om i adressa på nett. De startet på bar bakke helt bokstavelig talt. Det begynte med en stor tomt på jordene på Sandfærhus. I 1997 gikk kjøpte de ansatte ut arbeidsgiveren sin, og overtok tomta for 1,2 millioner kroner.16 år senere kunne de i fjor ta ut sitt hittil største utbytte på i alt 42 millioner kroner. Fordelt på de ni eierne er det 4,7 millioner kroner på hver. 2012-regnskapet viste et resultatet før skatt som var høyere enn det de tjente på de såkalte ordinære driftsinntektene. Dette skyldtes salget av en annen god tomteinvestering, nemlig på Flesland i Bergen.

Det interessante med firmaet er at de viser stor evne til å se på kundenes behov, og tenke nytt rundt det. Det gjelder bilhold og tilrettelegging som gjør at det ikke kjennes som noen belastning at de holder til litt unna selve terminalen.

Jeg har selv brukt å parkere hos dem, og opplevet at de er både hyggelige, til å stole på og serviceinnstilt. Du får morgenavisen på skyttelbussen, og blir kjørt til døra på flyplassen og blir hjulpet med kofferten og ønsket god tur. Bilen er oppvarmet og kjørt fram når du kommer tilbake. Og du kan ha fått reparert steinsprut, hatt service, tatt EU-kontroll og fått bilen vasket mens du reiste og tenkte på alt mulig annet. Bil er mye heft og prakk, men litt mindre med en slik løsning.

Tallene viser at det lønner seg. Og ikke minst tenker de på produktutvikling rundt parkering, som kanskje ikke er det man umiddelbart tenker at går an å gjøre så mye ut av. Parkering er altså mer enn å sette fra seg bilen - det er trygghet, problemfrihet, det å komme på å få levert bilen på service. Hvorfor ikke utnytte kundenes fulle potensiale, og tjene ekstra på det?

Et eksempel som viser hvordan det går an å tenke rundt service og produktutvikling



torsdag 16. oktober 2014

Flaut med ferdigmat

Mat er mote. Det er populært å lage maten selv. Fra grunnen av. Ferdigmat derimot - mye brukt, men ikke populært.

Det er en fersk undersøkelse som Norstat har utført for Findus, som avslører mange det er flaut å si at de spiser ferdigretter. To av fem spiser ferdigretter til middag minst en dag i uka, i følge samme undersøkelse. En av fem sier de synes det er flaut å fortelle at de spiser ferdigretter til middag til venner, familie eller kolleger.

Matvaner knyttes både til idealet om å være en god mor, og til interessen av å holde seg i form. Mange forbinder ikke ferdigmat med særlig sunn mat eller god smak. Det er mye skam forbundet med matvalget. Det er aldri hjemmelaget nok, ikke sunt nok, ikke etisk nok - det er blitt så mye krav, leser vi i saken.

Interessant lesing om forbrukeres matvalg.


Elkjøp helt på grensen?

Illustrasjon: Vi som liker Windows Phone :) på FB
Elkjøp har fått en ny idé. De ber kunder om å komme med en produktanmeldelse. Som takk får de beholde det testede produktet.

Dette skjedde på Facebookgruppen "Vi som liker Windows Phone :)", kan vi lese på abcnyheter. Hva er egentlig dette? En form for undersøkelse? Et eksperiment? Eller ren reklame og kjennskap til forbrukerens tenking og holdningsdannelse. Ikke vet jeg, men man kan ihvertfall forstå det som skjer ut fra hvordan holdninger dannes.

For det første - det hele starter inne på en Facebookgruppe med forventningsvis lav motstand mot produktet som skal testes. I seg selv ekstremt uvitenskapelig, hvis det skulle være et form for eksperiment som undersøkelsesmetode. Så allerede her kan vi si at - det er det ikke.

For det andre hvem er disse testerne? De kan være "venner av Elkjøp", reklamebyråfolk eller ansatte, som gir seg ut for å være forbrukere. Som forbrukere vil nemlig troverdigheten være mye høyere, enn om vi oppfatter at det er Elkjøp selv som kommer med et budskap som om det lykkes vil gi kroner i kassa for samme Elkjøp. Ved å framstå som en nøytral avsender oppfattes man som mer troverdig. Det er en fordel for å få til å overbevise folk om noe. Men i tilfelle det er slik så er det etisk tvilsomt.

Men ok - la oss si at Elkjøp har fått virkelige kunder til å skrive for dem. La oss anta at de ber kundene være oppriktige i produktanmeldelsene. Hva er da situasjonen? Jo den som skal teste har fått tillit fra Elkjøp, og vedkommende får vite at dette er din mobil etter testen. Vil det påvirke den som skal teste? Selvfølgelig vil det i det minste ha potensiale for å gjøre det. Tenk deg at du får en jakke, og du skal teste den, så er den din og du skal sikkert gå rundt og vise deg med den. Kaller du den stygg, og så går med den? Trolig ikke. Du blir nemlig påvirket av dine egne handlinger, også framtidige. Så det faktum at du snakker om din neste mobil vil påvirke deg. Igjen - drar ned den vitenskapelige verdien av testen som sådan.

I saken vises det til Forbrukerombudets syn på saken. De er der for å følge opp at markedsføringsloven blir fulgt opp. Og denne loven har en bestemmelse (§3) om at reklame skal framstå som reklame. Det betyr at man ikke skal være uklar på hvem som er avsenderen av et budskap når man reklamerer, slik som her. Grunnen til at man ønsker å være uklar er den økte troverdigheten dette gir. Men man skal allikevel ikke det. Det er ikke rett eller lov.

Litt om overtalelse og holdninger
Skal man overtale folk om noe så har man tre overtalelsesmekanismer å spille på. Troverdighet er den ene og trolig den sterkeste av disse. Den neste mekanismen er liking eller attraktivitet. Du lar deg lettere overtale av noen du liker. Det får deg til å føle deg vel og identifisere deg med vedkommende. Harmoni og trivsel, og overtalelse altså. Den siste mekanismen er rett og slett makt. Denne kan du sjeldnere bruke, men det er ikke noe vanskelig å forestille seg at det er lett å få noen til å gjøre noe man tvinger dem til, også vil de kanskje av vane og erfaring gjøre det av seg selv etterhvert. Bruke bilbelter for eksempel. Påby det og gi bøter så det svir. Så forteller du hvor gunstig det er med seler trafikksikkerhetsmessig hvis du kjører inn i en tømmerbil i åtti for eksempel - og vips - folk vil selv bruke bilbelter. Særlig fordi det er en vane de har innarbeidet etter tvang. Og når de gjør det blir de mer åpne for positive synspunkter om det, fordi de gjør det...

Overtalelse handler om å påvirke folks tanker, følelser og handlinger. Alle disse har betydning for hvilke holdninger vi kommer til å ha framover. Den sterkeste av disse er handlinger. Det er vanskelig å ha holdninger som ikke stemmer overens med de handlingene du gjør. Det gir to utslag - forandring av enten din atferd, eller påvirkning av dine holdninger slik at du blir mer for det du faktisk gjør. Dette forklarer hvorfor for eksempel snusere er mer positiv til snusing. De har blitt det av at de gjør det. Ofte skjer dette ubevisst, eller ved at man siler informasjon, slik at informasjon som støtter den atferden man har slipper lettere til oppmerksomheten. Forklarer hvorfor for eksempel snusere får med seg nyheter om at snusing ikke er "så farlig"... De trenger informasjonen for å holde selvbildet, siden de faktisk snuser... Og dette er en så sterk mekanisme at de fleste vil si "men det er jo sant"...

Sannhet er et interessant begrep...

Matvarekjedene fjerner salt

Mye salt i kjøttdeig
Det har i lengre tid vært mulig å kjøpe kjøttdeig uten tilsatt salt og vann. Men den har vært dyrere. Nå fjerner Norgesgruppen salt og vann fra all kjøttdeig.

Hvorfor, lurer du kanskje på? Salt er usunt, om man spiser for mye av det, og det gjør vi. Saltet øker sjansen for hjerte- og karsykdommer. Og vi spiser dobbelt så mye salt som vi burde. Hvorfor er det da så mye salt i mat lurer du kanskje på? Salt binder vann, og vann veier. Og vann er billig. Så salt har vært brukt for å få opp vekta på maten vi kjøper. Og prisen er avhengig av vekt. Klarer du å øke vekten med 5 eller 10% ved å tilsette vann så er det billige 5 til 10% ekstra tjente kroner. Så enkelt er det. Og folk er prisbevisste, så om kjøttdeigen koker i stedet for å stekes fordi den er så full av vann så aksepterer mange det. Men det er altså i tillegg usunt. Dette betyr at Norgesgruppen kutter 90 tonn salt, leser vi i en sak på vg-nett.

Og de andre kjedene vil følge etter leser vi, ihvertfall har de planer om det.

Dette setter søkelys på bransjen. De skal konkurrere. Men så har man et hensyn til kundenes helse å ta også da. Hva viker? I praksis har det kanskje vært tatt litt lett på kundenes helse i forhold til inntjening. Her og på tilsvarende områder har bransjen et ansvar. Når matvarebransjen er så konsentrert på få eiere som i Norge blir presset kanskje litt lite? Eller er det omvendt? Ikke godt å si. Bra er det ihvertfall at de nå gjør dette.

Så kan man ihvertfall velge hvor mye salt man vil ha i maten.

onsdag 15. oktober 2014

Billig bolle - dyre boller

Faksimile av bilde fra Are Guttelvik
At pris er et facinererende konkurransemiddel er sikkert. Sikkert er det også at man også bør følge med i matematikktimen når man har det, for ellers risikerer man å bli ufrivillig morsom.

Dagens lille agurksak begynte ved at matematikklærer Are Guttelvik la ut denne på sin FB profil - det er fra en Seven-Eleven butikk. I begeistringen over å ha fått god omtale i Aftenposten lanserte butikken et - tja hva skal vi kalle det? Ihvertfall ikke pangtilbud. Selv kaller de det "vårt gode tilbud"... Jeg vet ikke helt...

Muligens har de en ernæringsmessig baktanke. Kjøp bare én, få den billig, dyrere ved flere, men så faller enhetsprisen ned mot prisen av bare en for de som ikke klarer å styre seg. Men ikke helt. Det er dyrere pr bolle med 9 enn ved å kjøpe bare en. Kjøper du ti koster det 55+6. altså 61, eller 60 om du insisterer på å betale en og en?

Tror ikke jeg har sett noe teori som støtter opp under slik prissetting som dette. Muligens spiller de på automatisert tenking. Å kjøpe flere pleier å være billigere enn bare en. Derfor kjøper folk flere når de først er i gang, og øker dermed fortjenesten... Mulig det er baktanken her?

7 - Eleven er foresten minus fire... Så har jeg fått med meg alt man kan gjøre et poeng av i denne saken. :-)

Markedsføring av elektriker


Markedsføringens tre sider
Dagens markedsføringsopplevelse er egentlig ikke noen dagens opplevelse, snarere noen dagers...

Saken er at vi har en liten feil på taklyset på badet. En såkalt dimmer som ikke virker. En fiks liten innretning som når den virker gjør at vi kan styre lys og lysstyrke på såkalte downlights, lys som er innfelt i taket altså.

Nok om det tekniske og over til markedsføringsbiten av det. Den er at vi begynte å ringe til elektriker(e). Hvor vanskelig kan dette være, tenkte først min kone, deretter jeg. For siden gjentatte telefoner for henne endte ut i "vi ringer deg tilbake" med ulike begrunnelser og som aldri ble fulgt opp fra flere (!) elektrikerfirmaer, så havnet problemet hos meg. Muligens tar de menn mer seriøst enn kvinner, tenkte min kone. Selv om vi er i 2014, så lever visse holdninger som var vanligere før kanskje igjen?

Så jeg begynte å ringe. Først firmaer jeg kunne huske at vi har brukt før, som ligger i nærheten, dels de samme som min kone allerede hadde ringt. Samme skjedde med meg. De var dessverre ikke på kontoret, men de skulle ringe når de var inne. - De så på telefonen hvem som hadde ringt, så de hadde nummeret. Jeg venter. Irritert. Dager gikk. I dag prøvde jeg å ringe tilbake. Ingen tok telefonen. Ok, dette er ingen stor eller sikkert fristende jobb, jeg ser den. Men som kunde vil jeg tro jeg kunne være grei å ha. Dårligere tider kan inntreffe... Tidligere kunder kunne man tenke seg representerer en mulig ordrereserve, og kanskje kommer store jobber ut av små jobber. Det kunne med få og små grep la seg gjøre å få tak i oppdrag fra dem du kjenner fra før. Men da må firmaet ha systemer for at kunder skal føle seg ivaretatt.

Et annet minne som kommer opp i denne anledning var fra når jeg hadde problemer med kjøleaggregatet i kjølerommet vi har hjemme. Vi ringte da til et kjølefirma. Da installatøren kom for å hjelpe oss forsøkte han ubesværet å selge oss varmepumper. En liten jobb kan føre en større med seg. Noen har skjønt det.

Tilbake til elektrikeren jeg prøvde å få i tale. Min tidligere elektriker har på Eniros nettsted Gule sider betalt for en oppføring med slagordet "Den trivelige elektrikern!". Det kunne de spart seg. De oppfører seg ikke helt så trivelig at det gjør noe, ved å ikke ringe tilbake som lovet, eller ikke ta telefonen.

Så hva ble det til. Jo, etter en ny tur inn på Gule Sider fant jeg en elektriker jeg også har brukt før, som jeg ringte, og som fant en dato de kunne komme. Og vips. Gammelt kundeforhold oppfrisket. Jeg lå til og med inne i datasystemet hos dem. Så da venter jeg på Elektrikerservice - de har system på slikt, og kunne gi meg en dato. Så nå er jeg spent på den videre oppfølging fra dem.

Hva kan vi lære av dette? Noe jeg har vært inne på før. Når man skal planlegge markedsføring, så må man planlegge for tre ulike dimensjoner (se illustrasjonen)  - 1) Først markedsføringen i seg selv naturligvis. Den markedsføringen som man som firma gjør i forhold til ulike målgrupper. Dette omfatter annonser, oppføring på Gule side, skilter og litt av hvert av firmaprofil. Alle slike ting man vanligvis kan kalle markedsføring.

Men så er det jo mer, og det er dette som er lett å glemme; 2) Forberedelsen av kundemøtet med bedriften. Man vet aldri når og hvem kunden møter bedriften. For kunden er den hun eller han møter bedriften. En suring - sur bedrift. En rotekopp - dårlig bedrift. En som glemmer - useriøs bedrift. Særlig med flere ansatte er dette vanskelig å styre. Løsningen er å ha systemer for å følge opp. Det betyr at de som kan risikere å møte kundene må være informert nok til å kunne svare, må være trenet nok til å svare hyggelig og ta vare på henvendelsen og følge den opp eller overlate den videre til oppfølging. Dette krever at man også tenker på den siste dimensjonen, nemlig 3) Intern markedsføring - markedsføring av bedriftens mål, planer, verdier og systemer, opplæring og innlæring av markedsrettede handlemåter.

Dette gjør Elektrikerservice bedre enn minst en annen elektrikerbedrift jeg ikke sier navnet på.

Men bedriften kaller seg altså "Den trivelige elektrikern!" - jeg er ikke helt enig.

tirsdag 14. oktober 2014

Sløv prismerking - sløve kunder?

Teksten kunne vært: Kjøp fire - betal mer
Pris er et facinerende konkurransemiddel. Det virker så direkte, av og til. Og av og til kan man se veldig rare utslag.

At pris er et konkurransemiddel betyr at hva man gjør med prisen (hvordan den settes) betyr noe for hvor godt man kommer til å gjøre det i konkurransen om kundene. Dette sammen med hva man ellers gjør naturligvis (de andre konkurransemidlene altså, som er produktet, plassen man selger inkludert distribusjon, påvirkning og personalmessige tiltak).

Vi danner oss også mentale snarveier i forhold til prisen på en vare. Det betyr at når vi ser på en høy pris, så tenker vi at det betyr kvalitet. Dette har vi lært. Slike snarveier i tenkingen hjelper det oss å overleve i en kompleks hverdag. Vi slipper å tenke nøye gjennom alt. Istedet bruker vi tankeforenklinger basert på erfaringer. Dyrt er lik bra. Stemmer oftest. Så ofte at vi dropper å tenke nøye gjennom det når vi ser det.

Har vi flere slike? Ja, stor pakning er billigere har jeg nevnt på bloggen her før. Og kjøp flere, så blir det billigere, er en annen forenkling. Hvor godt den stemmer kan du jo se av bildet over her. Av gammel vane, eller tankeforenkling velger mange firepakningen, for det er jo alltid billigere med større eller flere? Slik pleier det å  være. Men nei, det må ikke alltid være slik.

Litt lovkunnskap
I tillegg til dette er det lov- og forskriftbestemt hvordan pristesting skal skje. Loven det er snakk om er markedsføringsloven. En forskrift er en nærmere bestemmelse (mer detaljert) til en lov. I praksis er det ikke noe forskjell på om ting er bestemt i en lov eller en forskrift, men det kan av og til ha noe å si, hvis det er tvil om tolkninger og forståelser av bestemmelser. Da har lover høyere rettslig status og går foran forskriftene. Forskriftene har alltid et grunnlag i lov. Noen blir gitt myndighet til å bestemme mer detaljert, og så kommer disse bestemmelsene i forskrifts form, uten at Stortinget trenger å gå så detaljert inn i hvert eneste saksfelt. De bestemmer hovedbestemmelsene (lovene), og så bestemmer den ledende administrasjonen på ulike saksfelt nærmere etter at de får fullmakt til dette i loven. Dette betyr at det står som det er tilfelle her "Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av plikten etter første ledd."

Norvegia F45 - pris? 97 eller 109 antakelig.
I mange tilfeller skjer prismerkingen ikke helt i tråd med bestemmelsene. Forbrukerombudet som driver tilsyn med markedsføringsloven har pris som eget tema, hvor du kan lese mer om ulike spørsmål som dukker opp rundt prismerking. Kan være nyttig både som markedsfører og som forbruker.

Det finnes en rekke leverandører av prismerkingssystemer, både elektronisk og papirlapper som vi ser i bilde 2 i denne saken. I tillegg til systemet er det en menneskelig faktor, og det at prisen både skal legges inn i et datasystem, settes på hyllekanten og kanskje på plakater, i annonser og hvor det nå måtte være. Da er det gode sjanser for at feil kan skje. Følgen av dette kan bli sure kunder - mulig konsekvens sure ansatte... Som er sure også når neste kunde kommer? Så har man det gående.

Derfor er kvalitetssikring en undervurdert side av markedsføring. Du er ikke bedre enn det dårligste ledd. Jeg har sagt det før: Fanden ligger i detaljene.

Små ting kan ødelegge en i utgangspunktet god plan.

mandag 13. oktober 2014

Momsfritak kan stoppe bygg

Mulig nybygg i Sandefjord, Illustrasjon, Spir Arkitekter
Komplett.no planla å bygge nytt lager. De er store innen netthandel. Men når statsbudsjettet ble lagt fram fikk de dårlige nyheter, som gjør dem usikre på om de vil bygge allikevel. 

Konkurrenter som holder til utenfor Norge slipper nemlig etter forslaget å betale moms på beløp under 500,-. Dette er nok en regel som gjør at det offentlige slipper innkreving av masse småbeløp, som koster mer enn det smaker å inndrive. Det er bare det at det påvirker forholdet mellom handlende.

Hvis en konkurrent må kreve inn og betale dette, fordi man driver i Norge, og en annen slipper, fordi han driver i utlandet. Ja da blir det ikke lett å få til butikk fra Norge.

Du kan lese om saken, og hvordan politikk kan påvirke forretningsmulighetene direkte. Noe å tenke på i en situasjonsanalyse.

Komplett tenker ihvertfall på det i sin situasjonsanalyse, det er sikkert.

søndag 12. oktober 2014

Smart prising, så lenge det går...

Stor flaske 29,12 pr kg
Har kalt denne saken smart prising, så lenge det går. For så lenge det går, så trenger man ikke sette ned prisen? Eller hva? Slik tenkes det nok ihvertfall i matvarebransjen.

Det vil nok ingen kommunikasjonssjef eller hva det nå er vedstå, men sjekk selv.

Jeg har omtalt det tidligere på bloggen her, hvordan man kan justere prisene. Å sette opp prisene er aldri populært, derfor maskeres det gjerne. En slik prisjustering gjennomførte Idun når de lanserte sitt design på ketchupflaskene i 2011. Når de skiftet designet ble det litt mindre i flaskene, og de ble litt dyrere. Ikke mye, for folk kan være litt følsom for slikt. Men litt. Og så legger jo ikke folk merke til om de blir litt mindre, gammelt triks. Ny design heter det. Dyrere betyr det.

Alle vet jo også at det lønner seg å kjøpe stor pakning. Det er alltid mest lønnsomt. Sånn tenker folk. Det er en del av den automatiserte tenkingen vår når det gjelder pris. På den måten slipper vi å tenke gjennom det samme igjen og igjen når vi treffer på en slik situasjon. Vi bare handler i forhold til det vi har lært. Slik er det bare. Men i dette tilfellet er det ikke slik.

Liten flaske 26,85 pr kilo
Det vet naturligvis de som selger ketchup. Folk flest tar nok stor pakning uten å tenke over det. Stor pakke er litt dyrere fordi det er litt mer i den. Og stor pakning er litt dyrere for folk legger ikke merke til det. Og bedre: folk tror det ikke heller.

En sjekk rundt i ulike butikker, viser med få unntak at stor Idun ketchup med 910 gram i flasken dyrere enn liten. Som du kan se av illustrasjonen her koster samme ketchup med 540 gram koster 26,85 pr kilo. Kjøper du stor flaske må du ut med 29,12 pr kilo.

Kan jo også være at dette er et produkt som er med i pristester som blir publisert i media. Da må man av og til presse prisen på det produktet som er med i testen. Det skjer også. Noen ganger ser man unormale prisutslag på enkelte produkter på grunn av dette. Ingen liker å bli framstilt som dyre nemlig.

Det lønner seg ihvertfall å kjøpe stort? Nei, det gjør nok ikke alltid det. Det er ikke den helt store forskjellen. Et par kroner. Skal du selge mye av det så blir det kroner av slikt. Dessuten - her vises det helt tydelig. Ingen har forsøkt å skjule det, annet enn  den behendige maskering det kanskje er i det at prisene er ganske like - visuelt sett,  26 og litt kilospris, 26 stor pris, men det er ikke et kilo så 29 og noe stor kilospris. Ikke lett å se, om man ikke leter.

Og det er det sikkert ikke poenget at noen skal...

onsdag 8. oktober 2014

Nordea får pepper

Bildet Nordea brukte på Instagram.
Nordea er kul. Kjempekul. - Ihvertfall prøver de å være det. De har henvendt seg til ungdom på instagram. Det kan man gjøre,  men man bør jo huske å tenke seg om, minner denne saken oss om.

Nå angrer de, og med uttalelsen «Shit pomfritt, jeg tar selvsagt selvkritikk. Har jeg dratt det for langt? Bør jeg roe meg ned?». Senere ble denne modifisert til bare «Jeg må ta meg en pause». Ikke akkurat uttalelser som oser av "disse bør jeg få tillit til"?

Reaksjonen på deres sak kan du lese i saken Nordea legger seg flat etter puppebilde på Dagbladet på nett.

Minner ellers om markedsføringslovens § 2: "Annonsør og den som utformer reklame, skal sørge for at reklamen ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, og at den ikke utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann.". Man kan alltids diskutere om dette er gjort i denne kampanjen.

Normalt har man noe mer å gå på hvis det er åpenbart at man er humoristisk, slik som du kan se i denne plakaten fra Fisherman's Friend. Men dette er en balansegang. Det er en fare for å "plumpe uti", og da har man støy. Noen ganger kan støy føre til at man blir lagt merke til. Det er ikke sikkert at alle som har "gått over streken" har tapt på det i det lange løp. Allikevel har dette en etisk side, som man også bør tenke over hvis man er i bransjen. Det man gjør er med å forme et samfunn. Er det slik vi vil ha det?

I tillegg illustrerer denne saken et poeng i hvordan man framstår. Nå er det kanskje slutt på at banker bør framstå trygge og solide, som var et poeng før. Men derfra til å bli flåsete og useriøse er jo en ganske lang vei...

De har ihvertfall trukket kampanjen og angrer, og legger seg nå flat.

Det er mye man kommer seg unna med å legge seg flat...

mandag 6. oktober 2014

Rema med på netthandel

Kolonial.no sin nettside
Rema har tidligere gjort forsøk på netthandel med mat. Det ble med forsøket.

Inntil nå. Denne gangen er det gjennom et samarbeid med kolonial.no, som har et konsept Rema har tro på, foreløpig i Oslo-området. Rema har innkjøpssystemet og varene. Dermed - netthandel.

Dette er et spennende konsept det er all mulig grunn til å følge med på. Måten vi handler på kan helt sikkert endre seg raskt, ettersom vi omgir oss med teknologi og nettilgang. Hvorfor skulle vi ikke bruke dette på matvarehandel? - Ja kanskje er det noen grunner til det? Vi vet ikke om dette lykkes ennå, men vi kan lese at Rema satser på samarbeid, og skryter av samarbeidspartneren, som har mulighet både for hent selv og hjemlevering, alt etter hvor travel, mobil eller lysten du er på slikt.

Så vi får se...

fredag 3. oktober 2014

PRs plass i markedsføring

Bjarne Håkon Hansen - seniorrådgiver og partner i First House
PR betyr public relations, har jeg nevnt før. Forholdet til en meningsbærende og meningsdannende omgivelse, befolkningen, eller de som styrer meningsdannelsen i folket.

Hvem er det egentlig som styrer hva som havner på dagsordenen og i folks meninger? Det er ikke godt å vite, fordi meningsdannelsen skjer ikke likeverdig og fritt. Med dette mener jeg at alles mening spiller ikke like stor rolle. Du tenker kanskje "hva - lever vi ikke i et demokrati?". Vi gjør det, men demokratiet har sine spilleregler - og for hver regel, har vi noen som jobber for å tøye regelen fleksibel. Og folk jobber for å påvirke folkemeningen (og politikeres mening, hva som er populært og godtagbart å mene). Ulik størrelse gir ulik profesjonalitet og ulik sentralitet i forhold til viktige nettverk gjør at meningsdannelsen slett ikke blir likeverdig, men med adgang for alle... "Geelmuyden.Kiese flytter makt og innflytelse i favør av sine kunder ved hjelp av kommunikasjon." heter det for eksempel på sidene til et PR-firma.

PR-bransjen driver med en hel rekke tjenester. Du har kanskje lagt merke til at når en profilert politiker gir seg, så havner han eller hun iblant i et firma som driver med rådgiving om sånt - hvordan man (firmaet eller organisasjonen) forholder seg til omverdenen. Et eksempel på et slikt firma er First House. Det finnes flere (f.eks Gambit, Burson Marsteller, Geelmuyden og Kiese). Fra First House sine sider kan vi lese: "Våre medarbeidere har erfaring fra topposisjoner innen politikk, samfunns- og næringsliv, finans og media." Av medarbeiderne kan vi kjenne igjen tidligere topp-politikere, folk fra NRK-dagsrevyen og erfarne folk som har lang erfaring fra å jobbe i kulissene. Folk med stort kontaktnett, og mye erfaring i politiske prosesser og meningsdannelse. Omtalen de gir seg selv på slike sider er preget av at de er flink å presentere ting slik de vil, så de forteller ikke alt. Men noe kan man lese. De henvender seg helt tydelig til et strategisk organisasjonsnivå - til ledelsen i bedrifter, ikke til markedsavdelingene.

Dette er noe å legge merke til for en litt ivrig markedsføringssjel. PR er en ledelsesfunksjon. Det er grunn til å presisere dette, fordi man lett kan få inntrykk av at PR er en del av påvirkningen i markedsføringsmiksen (de fire eller fem P'er). Dette kan lett gi en kreativ sjel inntrykk av at man bør eller kan "ture på". Erfaringer er dårlige på dette området, om markedsavdelingene blir for kreative eller motsatt hvis toppledelsen blir for passiv og overlater til markedsavdelingen å ta omdømmeansvaret til en organisasjon. Da skal man være klar over at planleggingshorisonten til en markedsavdeling jevnt over er mye kortere enn hos ledelsen i en organisasjon. Helhetsblikket er ikke der på samme måte. Man er opptatt av suksess og salg på noen områder i en markedsavdeling. Dette er avhengig av størrelsen på bedrifter. For små bedrifter er det ofte mer overlapp i funksjoner.

Det er heller ikke sagt at markedsføringsfolk ikke kan bruke noen av virkemidlene som pr-folk også bruker. Man definitivt kan satse på omtale i media. Ofte er det et mål å bli lagt merke til. Da må man kanskje det. Skal man etablere et helt nytt produkt må man få tak i noen som må vise fram sitt forbruk nettopp av det nye produktet, ellers løsner ikke salget hos resten av kundemassen. Så PR kan inngå, rent praktisk, i en markedsføringsmiks. Men da skal man ha bedre kontakt med toppledelsen enn man kanskje trenger ellers, for måten man framstår, hvordan man stikker seg fram kan være avhengig av et større helhetsbilde enn man er klar over. Større firmaer har derfor ofte mer avanserte systemer for å følge med i mediebildet, og etterhvert også i "sosiale medier bildet". De overvåker det som skjer. Følger med. Det finnes flere leverandører som hjelper firmaer med dette. Eksempler er Opoint på medieovervåking, Socialcrm på overvåking av sosiale medier. Retriever driver med begge deler, leser vi på sidene deres. Det finnes flere, og hvem som er best avhenger av behovet man har, og hvor mye man vil betale.

Det man kan merke seg ihvertfall er at det finnes mange mulige kilder for å lage både et markedinformasjonssystem (som ofte står omtalt i markedsføringsbøker) og et ledelsesinformasjonsystem, som det kanskje heller burde hete. For det er ofte ledelsens stab som vil håndtere slikt, ikke markedssjefen. God kontakt mellom markedsdirektør eller -sjef er uansett viktig.

Det er kraft i folks meninger, uansett hvordan de oppstår...