|
Prisen - hvis prisen er høy nok til å tjene penger |
Bråk i McDonalds. Krangelen handlet om prisen på en burger.
McDonalds har tilbudsburgere til 10,-. Dette mente noen franchisetakere var for billig til at det lot seg gjøre å tjene penger på, og gikk derfor rettens vei. De mente kjeden påla dem tap ved salg av burgerne.
Retten ga McDonaldskjeden medhold mot de to saksøkende franchisetakerne kan du lese i saken. En tredje hadde allerede kommet til en løsning med kjeden. En franchisetaker er en som driver en virksomhet etter noens forretningskonsept, som for eksempel her - McDonalds.
Krangelen handler altså om prisen på en burger. Og hva er den egentlig? Har en burger en naturlig pris? Er det mulig å regne ut? Eller kan den bare "hentes i et marked"?
- Begge deler faktisk. En vare har sin pris i et marked med sterk konkurranse. Prisen vil bli et slags kompromiss mellom hvor lite kan jeg slippe unna med å gi som kunder, i forhold til hvor mye er det mulig å tjene for selgere.
Jo mer man kan tjene, jo flere er interessert i å være selgere (tilbydere). Motsatt kan flere komme til og være interessert i å kjøpe (etterspørrere) dersom det blir litt billigere.
Prisen fastsettes som en likevekt mellom selgerenes ønske om å få mest mulig for produktene sine, og kjøperne (som gruppe) sin iver etter gode kjøp.
Hvis man er en veldig liten produsent eller selger av et likt produkt (homogent - lite vesentlig forskjell på produkter fra forskjellige leverandører), kommer man vanskelig unna denne likevektsprisen. Prisen er gitt av markedet altså. Det et fastfoodmåltid koster.
Men er dette prisen 10,- for en burger? Nei, det er jo ikke det. Når McDonalds selger sine cheeseburgere for 10 kroner, så taper de penger på hver burger leser vi. De klarer ikke å få noe positivt dekningsbidrag, som man gjerne sier. Dekningsbidrag kan forklares på to måter - etter hvordan det framkommer, eller hva det går til å dekke.
Dekningsbidraget er det man får igjen når de variable kostnadene er dekket. For en burger er dette brød, kjøtt, dressing, salat og ost. Kostnaden av det, pluss arbeid for å lage en burger. Alt dette kan beregnes hvis man samler erfaringer. Så hvis du får 10 kroner, så er det 8 kroner du får - for to kroner går med til å dekke merverdiavgift. Åtte kroner skal dekke kjøtt, brød, andre råstoffer og emballasje, og tiden det tar å lage den. - Holder det? Neppe. Og det er det som får McDonalds på Nidarvoll i Trondheim til å bli frustrert. De taper penger på hver cheeseburger de selger.
Hvorfor? Hva får et stort firma til å regne så dårlig? Det er andre hensyn - selvsagt! Tanken er jo ikke at kundene skal komme dit og kjøpe en cheeseburger til 10,- og gå. De skal kjøpe menyer, med ekstra både det ene og andre og McFlurry, Donuts, Milkshake, Frappe og hva de nå har. Og i tillegg litt ekstra av alt. Supersize me kommer av at de øker mengden. Noe ekstra for litt mer. Litt mer fortjeneste, og litt mer av alt. Det er der de tjener pengene. Og de smilende medarbeiderne er middelet. Det er derfor de hyller månedens medarbeider. De som gjør at folk kjøper litt til, trives og kommer igjen og skaper stemningen - I'm lovin' it. Den jobben skal McDonalds Nidarvoll gjøre. Få kundene til å kjøpe passelige mengder varer de tjener penger på, ikke bare 10-kronersburgere. Ikke så lett når skoler ligger rett ved sikkert. Men det må de klare.
Hvis du ser på den øverste illustrasjonen i denne saken ser du hva dekningsbidraget går til. Først skal det dekke alle regningene. Strøm, forsikringer, søppelhåndtering, fast lønn og administrasjon, husleie... Alt du ikke kan plassere på en burger, men som bare er der. Uavhengig av hvor mange burgere som passerer.
Resten av dekningsbidraget er fortjenesten. Overskudd altså. Hvis det er noe da. Det er jo ikke alltid det er det. Da blir overskuddet det du mangler på å kunne betale kostnadene den perioden - et underskudd altså.
Slik kan man regne seg fram til prisen. Eller man kan si at prisen er bestemt av markedet. Eller man kan si at en sterk merkevare kan man ta litt mer for, for folk kjøper det allikevel. Det er altså mange måter å komme fram til en pris. Regning eller andre vurderinger.
Når man beregner pris bør man kunne regne seg fram til både nok til å dekke variable kostnader, faste kostnader og en fortjeneste. Det er ikke alltid man får til det og da er det ulike vurderinger på om man allikevel bør tilby varen, eventuelt om man kan få til lavere kostnader. Det er ikke alle produkter som er like lønnsomme. Det er et vanlig krav å kreve at de dekker de variable kostnadene de påfører bedriften. Du kan normalt ikke selge varer under varens varekostnad. Hvis man får mer enn det for varen så bidrar de til å dekke kostnader man allikevel har. Så hvis man har mer lønnsomme produkter i tillegg, kan man vurdere å selge alle produkter som har et positivt dekningsbidrag, fordi de bidrar noe til dekning av faste kostnader man allikevel har.
Totalt sett må man ha et positivt resultat. Altså man må ha dekket alle kostnader, både variable og faste kostnader. Produkter man tjener lite på vil ofte bli tatt opp til vurdering. Det kan være grunner til å ha for eksempel lokkevarer. Men man må følge med på dette. For man kan heller ikke tape for mye på dem. Og det er vel det som bekymrer McDonalds på Nidarvoll.
Å følge med på priser og kostnader er i alle fall viktig.