fredag 27. april 2018

Å forstå kulturer

Gerard Hendrik «Geert» Hofstede
En kultur er noe man skaffer seg eller utvikler i et samfunn når man møter virkeligheten. Man finner ut hva som er rett og galt og hvordan det lønner seg å håndtere ting. Kultur blir det man deler - altså tanker og oppfatninger om hva som er rett og galt, og tanker om hvordan man bør oppfatte ting.

Verden er ikke lik. Utfordringene har vært forskjellige rundt omkring, folk er litt forskjellige. Det har ført til utviklingen av litt ulike kulturer rundt omkring.

Individuelt er vi også forskjellige. Vi har ulike personligheter, som får noe å si for hvordan vi møter verden rundt oss. Noen er for eksempel mer utadvendte enn andre, noen er vennligere enn andre, noen er mer åpen for nye ting enn andre, noen er ryddigere og mer til å stole på, og noen er mer nervøse enn andre. Slik er vi individuelt forskjellig. I tillegg til det er altså kulturen rundt oss ulik fra andre kulturer. Vi er kollektivt forskjellig.

Når man skal si noe om kulturer må man være klar over at en kultur er det vi deler. Alle er ikke lik innenfor en kultur heller. Forskjellene kan være større mellom mennesker (individer) innenfor en kultur enn forskjellene mellom kulturer. Det kan allikevel være meningsfullt å se på trekk ved kulturer, fordi det forteller noe om hvilke tanker man deler innenfor en kultur - selv om det altså finnes unntak. Trekkene er et slags gjennomsnitt for kulturen.

Når vi snakker om personligheter og om kultur er det viktig å være klar over at det handler om hvordan vi er. Vi er ikke eksempelvis nervøs fordi vi har bestemt oss for det. Det er noe vi er eller ikke er i en eller annen grad. På samme måte, om en kultur tror på likhet mellom individer, uavhengig av status, så er ikke det noe de har bestemt seg for. Det er noe de har erfart at er slik gjennom lang lang tid. Derfor mener et flertall at slik er det.

Det rare er at et annet sted på kloden kan folk gå rundt og tenke at det er helt annerledes. At det er riktig og viktig at det ikke er likhet - det er det som får ting til å skje, kan de tenke. Så en ting vi mener er riktig, trenger ikke nødvendigvis være objektivt riktig - den kan være erfart riktig. Slik at vi tror på det. Andre tror og erfarer noe annet.

Finnes det noen som vet noe om verdens kulturer da? - Ja faktisk er det forsket på dette. Masse. Den nederlandske forskeren Geerdt Hofstede har formulert seks dimensjoner som det viser seg at kulturer skiller seg distinkt fra hverandre på. Og da snakker vi om trekk. Man kan være lik på noe og ulik på noe. Noen lands kulturer likner en del på andre lands kulturer, eller de kan være ulike. Hofstede har inndelt fra  0 til 100 i hvilken grad vi deler hver av de seks dimensjonene. Hvis en scorer lavt eller høyt på noen av dimensjonene forteller det noe om en tendens til å ha oppfatninger i en retning.

De seks dimensjonene er
  • Maktdistanse (i hvilken grad det er og det aksepteres at det er forskjeller på makt mellom folk i et samfunn. At man anerkjenner at noen skal være uten makt og at andre skal ha all makt i sin ytterste konsekvens). Norge scorer lavt på dette, men ikke helt fraværende. Det vil si at vi misliker sterk makt, men erkjenner at noe er funksjonelt, og er for medbestemmelse. 
  • Individualisme eller kollektivisme (I hvilken grad man er sammenknyttet eller individuelt orientert. Hvor sterke båndene er mellom folk i et samfunn. Hvilken vekt som legges på det kollektives beste i forhold til individets individuelle rettigheter, som eksempelvis privatliv. Norge scorer høyt på individualisme, som vil si at vi verdsetter individet, og individets rett til å uttrykke seg og ivareta seg selv og sitt høyt.
  • Maskulinitet eller femininitet (Knytter seg til det tøffe og konkurrerende og selvhevdende i motsetning til det  man forbinder med mykere verdier som omsorg og inkludering og det å  like det du gjør. Norge scorer ekstremt lavt på dette, så vi er preget av feminine verdier.)
  • Usikkerhetsunngåelse (I hvilken grad man håndterer å leve med usikkerhet eller flertydighet. Noen ønsker full kontroll hele tiden, andre tenker at det som skjer det skjer, kanskje i morgen - og har det fint med det. Andre har det ikke fint med det. Norge scorer på midten, som gjør at det er vanskelig å se noe bestemt retning eller trekk for Norge på det.)
  • Langtidsorientert eller ikke (hvilken tidshorisont man har, og om man har behov for å holde en knytning til fortiden i det som skjer, som religiøsitet eller nasjonalisme kan være eksempler på. Norge scorer mot det langsiktige, som viser respekt for tradisjoner og symboler.)
  • Overbærende eller tilbakeholdenhet (i hvilken grad man søker å styre sine impulser, vil man ha det gøy og nyte eller holder man tilbake og forsøker å vise at man er korrekt og kontrollert? Norge er også på midten på dette, så det er vanskelig å se noe klart trekk av den norske kulturen på denne dimensjonen)
Hvor har vi dette fra og hvordan kan det brukes? - Som sagt, det er forsket på dette, Folk i ulike land har besvart spørsmål som kartlegger dette. Nettstedet Hofstede Insights har publisert det og tilbyr foruten en mer grundig beskrivelse også en mulighet for å sammenligne inntil fire lands kulturer, som muliggjør en sammenligning av hva som er likt og hva man kan forvente som ulikt. Du finner det under Our Tools. Vil du vite mer om det, søk opp Hofstede - anerkjent forsker som har skrevet mange bøker og artikler om dette.

Hva skal vi med det?
Hvis du skal til Russland, Japan eller Brasil eksempelvis, og snakke med folk der. - Er det ikke da greit å vite hva som for de fleste av dem er sant om konkurranseinnstilling og likeverd mellom folk. Bør du plassere over- og underordnede på samme gruppe hvis dere skal ha gruppearbeid? Er ikke det litt avhengig av hva som for dem er sant om slikt?  Vil det føre til at folk prater fritt og yter maks? Den type ting kan man tenke gjennom ved å kjenne til noen trekk ved kulturer. Kunnskap kan være forsikring mot å dumme seg kraftig ut, og kan bidra til bedre samvær og bedre resultater, også inne vårt fag.

Kulturer er som jeg var inne på innledningsvis ikke noe man har bestemt. Det er noe man har erfart at er slik i møtet med virkeligheten, Derfor er det ikke bare å ombestemme heller. Arbeid med kultur tar tid og må oppfattes som sant. Dermed må det fortrenge en annen sannhet. Det er ikke noen liten oppgave, og tar tid om man skal få det til. Dette gjelder både nasjonale kulturer og for eksempel bedriftskulturer. Det handler om opplevede sannheter.

Spennende greier!

onsdag 25. april 2018

Kan været bli verre?

På en topp - en mulighet på ski
XXL presenterer resultat og en del mer eller mindre tilforlatelige forklaringer på det. La oss ha sagt det først som sist - i markedsføring er det litt hva du gjør det til. Ingen ting er garantert. Men det blir garantert bedre hvis du har kunnskaper og er målrettet og systematisk. Selv da kan resultatene utebli, men det er mindre sannsynlig, og du kan lære av det.

Markedsføring er et fag som handler om en systematisk tenkemåte, og å lete etter muligheter. Muligheter i folks behov.

Behovet for ski?
Et behov er en indre uro du har i deg. Dette kommer av forskjellige ting. Psykologen Abraham Maslow beskrev noen behov han mente de fleste av oss hadde. Det er biologiske behov, behov for trygghet, behov for sosial kontakt, behov for anerkjennelse av andre og behov for selvaktualisering.

Behovene vil gi seg ulike utslag. For eksempel finner man i Maslows beskrivelse behov for å røre seg. Å være i form. Det er en del av de biologiske behovene. Ski kan gjøre at man får til det. Sunnhet. Man vil videre ha behov for  å være sammen med noen, føle samhørighet. Det kan man gjøre på ski. Man har anerkjennelsesbehov. De kan ski dekke. Å være flink med og på ski kan være en måte å få til dette. Man kan treffe med smurning, man kan vise at man har kjøpt inn godt utstyr og få anerkjennelse, eller man kan være flink å gå på ski og bli anerkjent for det. Eller man kan gå på ski for å komme seg nærmere naturen, se vakkerhet. Oppleve frisk fjelluft. Leve i pakt med noe større enn en selv. Erfare naturopplevelser man har hørt om. Nå et mål man har satt. Se utsikten og spise kvikklunsjen på en topp. Så ski kan gi dekning for mange behov. Det å ha ski eller gå på ski er ikke i seg selv et behov, men det kan bidra til å dekke mange ulike underliggende behov. Man må skille mellom produkt og behov. Produktene representerer mulige løsninger til å dekke ulike behov.

Poenget er at markedsføreren bør kjenne til dette, og legge til rette for det. Gjør man det, kan det være at man får suksess.

XXL klager i en sak på e24 på været. Sist vinter var vinteren for kort. Denne vinteren var for lang. For XXL. Dårlige forklaringer for labre resultater. Men at været har betydning, det er klart som en solfylt søndag i april.

En god markedsplan må inneholde ting som gjør at man treffer på slikt. Været blir som det blir. Det er ikke noe å lure på. Så må man ha ski nok på lager, og ikke for mye. Og sykler nok, og ikke for mye. For lite betyr at man går glipp av salg. For mye betyr kanskje at man må selge ut restlager til reduserte priser. Passe varelager avhenger av så mye, hvordan været blir og hvor flink man er å selge.

Interessant å høre om at de gransker værmeldingene - hvorfor? For å handle, og for å korrigere markedsplanen og dens aktiviteter. Været får man ikke gjort stort annet med enn å utnytte. Det triste er at det tar en del tid å bestille opp nye varer hvis vinteren blir for lang. Og det koster å ha igjen mye når sesongen er over. Særlig når du driver med årets modeller. Men også ellers. Det du har betalt for varene ligger låst i varelager til du får til å selge dem, eller du taper pengene. Slik er det. Derfor er det å treffe uhyre viktig om du skal tjene penger. Og ellers må du være der når kunden trenger deg, og fortelle kunden at det gjør den. Riktig type utstyr og mulighetene det gir.

Vi kan i saken lese om topplinje og bunnlinje - hva er nå det? Topplinje viser til det som står øverst i en regnskapsoversikt - og det skal være salgsinntekten. Det er denne du i størst grad kan gjøre noe med ved å treffe med markedsføringen. Bunnlinje er regnskapets nederste linje. Det vil si hva som er igjen av topplinja - inntekter altså - når alle kostnadene er dekket. Bunnlinja er derfor resultatet - et overskudd eller et underskudd.

For å få til topplinja må man selge mest mulig. Da må man ha varer å selge, og man må vinne over andre i konkurransen om å selge. Kundene må velge deg og ikke dine konkurrenter. Det er flere som selger det samme. Du må ha grunner til at de skal velge deg. Det er der konkurransemidlene kommer inn - ordene som praktisk nok for at du skal kunne huske dem starter på P - for din suksess kan ha noe med at prisen din er konkurransedyktig, at plassen din er bedre enn konkurrentene (at du leverer på rett plass til rett tid). Det kan gå på at du kommuniserer bedre - påvirker kunden altså. Og det kan gå på at du har riktigere produkt. Du kan også ha bedre personale enn dine konkurrenter.  Ditt personale kan være mer trenet og forberedt og bedre på rådgiving, hyggeligere eller mer kundefokusert enn konkurrentenes medarbeidere. Så det er mye man kan gjøre, og en del man ikke kan gjøre noe med. Været er et eksempel på det. Men det rammer alle konkurrentene noenlunde likt.

Det man ellers kan lese om i saken er børsen. Børsen er der aksjer selges. XXL kan kjøpes også av dem som har mye penger. Eierne er opptatt av å kunne få igjen det de har gitt for selskapet. At selskapet tjener penger er avgjørende for at eierne kan få tilbake pengene om de ønsker det, og for at de skal kunne få utbytte av pengene de har plassert i selskapet. Derfor er børsverdi viktig for et firma. For at eierne skal være fornøyd.

Så da får vi se om de blir det etter hvert...

fredag 20. april 2018

Norske Jeans

Livid i Trondheim
Den 26. februar 1829 ble en liten gutt født. Löb Strauss, i Buttenheim i Bayern i Tyskland. Han flyttet senere til USA, tok navnet Levi og ble for de fleste kjent som mannen bak blue jeans. Denim, dongeri, olabukser, jeans - Levi's. Den mest kjente som har laget dem i hvert fall.

Mindre kjent er det vel at jeans lages i Norge. Ikke i stort antall, men noen i Trondheim. Et par om dagen, på bestilling.

Det var Jens Olav Dankertsen som startet opp for noen år siden, av en dypfølt facinasjon for denim - jeans. Han ville lage sine egne, og lykkes med å selge dem. En interessant gründerhistorie. Du kan lese om dette blant annet i DN. Jeg var selv heldig og hadde anledning til å få høre historien bak på besøk i butikken sammen med en gruppe fra BI i går. Dankertsen har nemlig studert økonomi der.

Under navnet Livid - som betyr noe slikt omtrent som "blåaktig grått" lages jeans i Olav Tryggvasons gate i Trondheim, en travel handlegate. Du kan lese mer om firmaet på deres egne sider. Blant annet om samfunnsansvar, bærekraft. For de er opptatt også av det. De produserer flesteparten av sine bukser nå i Portugal. Men noen ytterst få lages i Trondheim. Også dette kan du lese om dersom du er interessert i en norsk historie om denim.

Visste du forresten at denim er benevnelsen på  stoffer fra (byen) Nîmes i Frankrike. Nå kommer ikke Livid sine stoffer derfra, men det er opprinnelsen på ordet. Dongeri kommer av det indiske ordet (hindi)  Dungaree. Jeans kommer fra at dette var blå bukser fra Genova i Italia. Og det norskklingende ola-bukse skriver seg fra et norsk markedsføringsforsøk på liknende bukser etter krigen, opprinnelig et varemerke altså, som senere har blitt alminnelig omtale av denne type bukser. Kjært stoff har mange navn.

Denim ble på femtitallet knyttet til ungdomsopprør - det ble faktisk forbudt i flere skoler i USA, fordi man var redd for at det skulle være med på å skape opprørsk og anti-autoritær stemning. Innledningsvis var det arbeidstøy, som skulle være veldig slitesterkt. Arbeidstøy-imaget har senere blitt brukt i særlig hullete jeans. Tegn på levet liv og slit, som mote - ikke nødvendigvis eget slit altså. Merker som Diesel har blitt kjent for å bruke slitasjen som del av designet. Litt grovt, sterkt og litt opprørsk. Stoffet har signaler i seg. Måten vi ser på det altså.

Livid i Trondheim bruker kvaliteten. De er lidenskapelig opptatt av produktet sitt. Trår du inn i lokalet går du også inn i en systue. Der lager de og reparerer de jeans. Det store antallet får de altså produsert i Portugal, under betryggende forhold skal vi tro den omfattende informasjonen de legger ut om dette.

Det er i hvert fall interessant å se hvordan de tenker jeans i Trondheim i Norge, og hvordan du kan få håndsydd dine egne for en liten ekstrasum - Laget for deg. Dette er et konsept som er spennende og tiltalende. Kjøp litt bedre og litt sjeldnere - bedre for deg og for verden sier butikkpersonalet.

Stoffet har ellers mange bra egenskaper og noen dårlige. Det sies å skulle beskytte mot slangebitt - i ville vesten gjaldt dette særlig klapperslanger. Så flere fakta og kanskje litt myter har vært knyttet til stoffet. Ingen stor idé å bruke slike bukser om du skal kjøre motorsykkel forresten. Skulle du rutsje et stykke bortover asfalt, brenner buksene seg inn i huden. Ikke lurt. Man får derfor kjøpt egne utgaver med stoffet Kevlar for dette bruket.

Interessant firma - og interessant produkt...

mandag 16. april 2018

Marked, markedsmakt - og en razzia

Porters modell for de fem konkurransekreftene i en bransje
Norsk matvarebransje har vært og vil bli et tema på denne bloggen. Det er fordi den illustrerer markedskreftene på en god måte. Markedskreftene slik de kan slå ut under ufullkommen konkurranse.

Man kan nemlig skille mellom ulike markedsformer ut fra forholdene i bransjen, hvor mange selgere og kjøpere det er, og hvor konsentrert de er. Porter beskrev i sin modell som du kan se her hvilke krefter som er bestemmende for hvor sterk konkurransen i en bransje vil være. Det er altså konkurransen i seg selv i bransjen, maktforholdene mellom bransjen og leverandører og kunder og trusselen om at nyetableringer vil komme til eller at andre produkter og løsninger vil ta over, at et godt busstilbud vil kunne føre til lavere bilsalg for eksempel.

Markedsformen vil også ha mye å si, derfor skal vi se på noen former her.

Fullkommen konkurranse 
Prisdannelse under fullkommen konkurranse
Den reneste form for konkurranse er fullkommen konkurranse. Du kan lese mer om denne og de forutsetninger den forutsetter på snl.no. Det er når det finnes mange kjøpere og mange selgere. Da vil ulike selgere selge avhengig av hvilken pris de kan få. Ulike tilbydere har ulike kostnader, og tilbudet vil tilpasse seg den pris det er mulig å få, både i pris og mengde. Blir prisen god vil mange se sin mulighet for å tjene penger og tilbudet øker, blir prisen dårlig vil en del droppe det. Tilpasningen kalles gjerne "markedets usynlige hånd" - markedet regulerer seg selv. Men det forutsetter at ingen er så store at de dominerer eller manipulerer markedet. Det forutsetter også at man kan bytte leverandør og at informasjon flyter noenlunde fritt, og at alle aktører prøver å maksimere sine fordeler i markedet.

Monopol
Den motsatte formen for konkurranse er når det bare finnes en selger, altså når en tilbyder har enerett. Denne formen var vanligere før enn nå, men man finner den ennå på noen områder. Vinmonopolet er et eksempel på dette. I et monopolmarked setter tilbyderen prisen, og så blir det tilbudt så mange som kundene da vil kjøpe. En monopolselger er derfor mengdetilpasser. Man setter prisen, og selger så mange man selger ved den prisen. Pris kan fortsatt være et konkurransemiddel - fordi ulik pris gir ulik mengde, men uten konkurranse da. Så "konkurransemiddel" blir litt rart begrep kanskje?

Monopsoni
Et litt snodig navn på denne markedsformen - som er http://www.konkurransetilsynet.no/når det bare finnes en kunde og mange som vil tilby, så er det hva man kaller monopsoni. Gir naturligvis kjøperen makt til å presse mulige leverandører noe gresselig mot hverandre.

Oligopol
Når det er som i matvarebransjen og en del andre bransjer at få leverandører dominerer markedet. Dette vil gi leverandørene markedsmakt. De kan presse leverandørene. Siden vi har konkurranselovgivingen og et eget tilsyn for å passe på dette, har de ikke lov til å samarbeide om priser til kundene - derfor har konkurransetilsynet nå hatt razzia mot matvaregigantene, for å klarlegge om det har skjedd ulovlig prissamarbeid. Alle nekter naturligvis. Ikke godt å si om noe galt har skjedd. På den ene siden kan man si "ingen røk uten ild". Noen mistanker finnes gjerne når tilsynet går inn og sikrer bevis, som dette. På den annen side kan man si at myndighetene nok vil være på den sikre siden, ettersom markedsforholdene er slik. Det blir interessant å høre i hvert fall. Og så er det bra at noen passer på, når markedet er som det er.

Oligopsoni
Er en markedsform som er det motsatte av oligopol - en tilstand hvor det finnes bare noen få store kunder og mange tilbydere. Så dette er tilfelle for matvareleverandørene.Kjøperne vil ha prismakt på grunn av at markedsandelene er så store at hver og en av dem kan påvirke prisen i markedet, særlig den største om det er forskjell på dem. Dette ser vi i matvarebransjen.

Mye interessant å få øye på for den som er interessert i faget og følger med...

fredag 13. april 2018

Dystre spådommer for nykommer

Den britiske Iceland-kjeden etablerer seg i Norge
Den britiske dagligvarekjeden Iceland etablerer seg i Norge. Kjeden profilerer seg blant annet på frossenmat, og skal utfordre de store. Men de gis ikke gode odds.

Kjeden, med en historie tilbake til 1970, dømmes nord og ned av eksperter leser vi på nettavisen. - Hvorfor? Fordi vi snakker om det norske matmarkedet. Og det norske matmarkedet er spesielt. Det oppdaget ICA, det oppdaget Lidl. Utfordrer du markedet får du motstand. Fra hele bransjen.

Grunnen til dette er at bransjen består av få. De få er store og sterke. Størrelse betyr makt. Makt bransjens aktører jobber for å beholde. Familiene som styrer de store kjedene er blant Norges absolutt rikeste. Ikke å undres over at de ønsker å beholde den posisjonen.

Så de konkurrerer med seg selv. På plassering. På pris. Og på kostnader. For å holde kostnadene nede holder de utvalget nede, og presser sine leverandører for å få best mulig innkjøpsvilkår. Og det får de. De viser vilje til å bruke sin markedsmakt - usjarmerende nok. Norgesgruppen som er størst får best vilkår. Dette har blitt en sak som er bragt opp på politisk nivå av denne grunn. Konkurransen er usunn. Men politikerene vet ikke helt hva de kan gjøre med det. Regulerer man det, fratar man markedsmekanismen makt. Det kan gi de underligste utslag.

Men bransjen motarbeider altså konkurranse. De vil gi konkurranse på lokaliteter. For å lykkes må man ligge gunstig til. De vil gi konkurranse på pris. Og de vil få bedre innkjøpsbetingelser. I tillegg vil de kunne møte norske tollmurer, som skal beskytte norsk landbruk. Sideeffekten kan bli at det beskytter norsk dagligvarehandel.

I tillegg krever det å etablere seg i et nytt marked et handelssystem. De trenger grossistlagre. De som håndterer og kjører ut varene. De trenger kapital. Risikovillig kapital. En måte en bransje kan beskytte seg mot nyetableringer er etableringshindre eller -kostnader, og avviklingshindre eller -kostnader. Slikt vil øke risiko ved en etablering som dette, og gjøre det vanskeligere å skaffe kapital.

For at dette vil koste er det liten tvil om. Og så er de avhengig av at kundene vil ha dem. Da Lidl i sin tid etablerte seg ble det kjørt svertekampanjer mot dem for å få kundene til å mislike dem. Det samme kan tenkes skje i en eller annen grad mot Iceland, som du kan lese om her på deres egne sider.

Det blir spennende å se. De representerer som Lidl i sin tid også gjorde, litt annerledes varer. De må få folk til å endre sine varer og være åpen for det nye, og samtidig lykkes med det meste annet. Så vi får se...

Vi følger med dem. Dette blir spennende for oss litt markedsføringsinteresserte...

mandag 9. april 2018

Eplehuset tar seg en bit

Firmaet walkIn er en av de som markedsfører seg som autorisert
Eplehuset i tar opp konkurransen om å få skifte skjerm på mobiler og nettbrett. I Trondheim har det dukket opp flere konkurrenter som tilbyr å skifte skjerm for en billig (?) penge.

Ja, helt billig er det ofte ikke. Og så helt dårlig butikk er det heller ikke. I adressa (betalingssak) kan vi lese at "Service på Iphone-telefoner, Mac-maskiner og annet Apple-utstyr utgjør nå rundt en tidel av inntektene i Eplehuset, som i fjor igjen hadde over én milliard kroner i omsetning."

Skjerm- og batteribytte er det kundene gjerne kommer for. Apple har etter mitt inntrykk hatt stor fokus på å pushe utstyr på kunden. Utstyret er unikt. Apple får du kun fra Apple. Og service har i hvert fall jeg oppfattet som dyrt, tungvint og vanskelig, og slik at man alltid får skylda for det som er galt.

Stadige etableringer av nye konkurrenter har tatt markedsandeler, og betyr sikkert noe for prisutvikling og for hvordan firmaer som Eplehuset må tenke for eksempel på tilgjengelighet. De må være der kunden er, og levere til tilsvarende tider som konkurrenter gjør. I saken leser en at "Han sier at de heller ikke er vesentlig dyrere enn andre serviceleverandører." - dette også må de ta stilling til. De kan kanskje være litt dyrere enn konkurrenter om kundene opplever det litt tryggere å gå til dem, eller litt mer ønskelig av en eller annen grunn.

Ellers kan det være at en får se utvikling i prisfølsomhet etter hvert. For en kan skaffe seg erfaring med hvor stor påvirkning en pris har for handel. Hvis man setter ned prisen på skjerm og batteribytte - vil da prosentvis flere gjøre det enn den prosentvise nedgangen i pris? I så fall har man det man kan kalle en elastisk etterspørsel - en etterspørsel som vil øke inntekt hvis pris settes ned.

Man kan imidlertid også frykte eller håpe - alt etter ståsted at en økt reparasjonstilbøyelighet vil dempe salg av nye mobiler. Framtiden i våre hender for eksempel legger ikke fingrene imellom i sin beskrivelse av bransjen: "Produsentene bruker alle tenkelige skitne knep for å få deg til å bytte mobiltelefon så ofte som mulig. Det taper både vi forbrukere og miljøet stort på."

Både markedsføringsmessige og etiske sider ved forbruket vårt altså...

onsdag 4. april 2018

Nespresso redefinerer morgenen?

Bilde lånt fra Nespressos sider
Nespresso gjør det igjen. De fortsetter å utvikle produktet kaffe. Hva er nå det? Hele bønner, kokekaffe, filterkaffe, pulverkaffe - og takket være blant annet Nespresso - kapselkaffe. Nå redefinerer de igjen, sier de. Coffee redefined - hva er det?

Det er litt større kaffekapsler - for litt større kopper, som krever en litt annen kaffemaskin, og som ikke koster 4 og litt, men derimot 6 kroner og litt pr kopp. Du kan se dem her, og nyte markedsføringen.

Dette er folk som har idéer til produktutvikling og merkevarebygging. Fra 2499,- har du maskinen, og kan starte og nyte Centrifusion™-teknologien og Vertuo, og kan velge mellom Diavolitto eller Solelio eller en hel del andre finurlige navn til 5, 6 eller 7 og litt. Noen få koster så lite som 4,39 forresten.

Og dermed slipper Nespresso den plagsomme konkurransen fra andre kaffekapsellagende firma som har tilpasset seg størrelsen på originalkapslene som er en del billigere - som er billigere kanskje særlig fordi de har den konkurransen de har på produktet.

At koppstørrelsen er større virker som en tilforlatelig grunn til å endre på prisen. Men det er ikke mye mer kaffe - så merkostnaden er beskjeden.

Smart - eller hva?

Kaffe er herlig - også markedsføringen av den...