lørdag 31. august 2013

Over bekken på andre siden av jorda etter vann

Bilde lånt fra saken på abcnyheter.no
Er det mulig å forsvare salg av vann fra Fiji i Norge?

Denne problemstillingen blir reist i en sak på abcnyheter.no. For Deli de Luca gjør nemlig det. Frakter vann rundt kloden, til oss som har blant klodens beste drikkevann. Slik at vi kan kjøpe noe så meningsløst som flaskevann fra Fiji. Dette bidrar til å stille markedsføringen i vanry (vannry?).

Vi har bare en jord. Og vi forbruker allerede hardt. For hardt. Vi trenger absolutt ikke frakt av vann, som denne typen handel fører til. Skjerp dere Deli de Luca! Skal man drive med markedsføring må man være etisk bevisst. Man må følge regler og lover, og man kan ikke holde på slik!

Hva synes du? Det lar seg enkelt stoppe - ingen kjøper. Ok?

Nytt eple faller ikke langt fra stammen

Ny iPhone varslet. Det interesserer mange. Er du interessert i markedsføring, så bør du legge merke
til hva dette smarte firmaet gjør.

De setter i gang med rykter, og lar ryktene gå. De slipper litt informasjon. Noen lekkasjer, og lager stort oppstyr. De lager events - arrangementer - som får stor oppmerksomhet. Og til slutt bekjentgjør de tidspunkt for når telefonen slippes. Og så: Hver gang gjør de det vanskelig å få tak i telefonen, slik at det blir status å være tidlig ute eller først. Og så gir de kundene følelsen av å ha vært heldig og fått tak i en svindyr telefon.  Smarte grep hele greia? Synes du ikke?

Når man så leser om vidunderet, som du kan gjøre i denne saken fra nettavisen, så er den splitter ny-nye mobilen en litt forbedret versjon av iPhone 5. Litt raskere, litt bedre. Og timingen er ikke verst heller - i rimelig tid før juletrærne skal opp. Ikke dumme folk dette? Ny iPhone, ny iPad mini, før jul...

Så hva ønsker du deg til jul - Apple ønsker omsetning...



Thons vaskere protesterer

Ny runde i Thons lille FrP-stunt, om vi skal kalle det for det.

Denne gangen er det renholderne som reagerer. Når Thon drar med seg Thon-hotels logo og på en måte lar hotellkjeden fronte FrP, så provoserer det flere. Denne gangen internt. Og det er gruff de kommer med:

"Både hun og hennes tre kolleger er nå sykmeldte på grunn av arbeidssituasjonen"

kan vi lese i saken på nrk, som har snakket med vaskerene. 

Thon er kanskje lur nok til å ta en runde med rådgivere neste gang han skal ut i media på en slik måte, eller kanskje bryr han seg ikke - hvem vet?

fredag 30. august 2013

Kunden forsvinner i nettkassen

Bilde lånt fra www.internettbutikker.com
Når du selger varer på nett, er det et poeng å sørge for at kunden ikke forsvinner når hun eller han skal betale.

I artikkelen på NA24 står det nemlig at så mange som 97% av dem som er i gang med å handle på mobil, nettbrett eller pc forsvinner i det de skal betale. Tenk deg det i en butikk? Du står i lang kø, og "alle" rundt deg sier nei forresten, jeg skal ikke handle allikevel. Bare tre av hundre handler. Helt absurde tall. Klart dette må løses.

Nå skal det vel sies at en del er søkende og ikke reellt handlende på nett. Man snoker litt rundt og ser, men allikevel - det er helt oppsiktvekkende høyt tall.

Når det i artikkelen snakkes om konvertering, så betyr det altså at de som er der og har lagt varer i "handlekurven" gjennomfører handelen, ikke bare krysser ut hele siden, eller hva de gjør.

Når det gjelder nettsalg, telefonsalg, dørsalg, på messe, gatesalg eller salg pr postordre så er det også slik at dette er helt spesielt lovregulert av den såkalte angreretten. Dette betyr at hvis man handler utenfor et fast utsalgssted (utenfor butikk) - så har man rett til å gå fra kjøpsavtalen i ettertid, uansett grunn. Det holder at man ombestemmer seg i tide.

Når det er slik, så er det heller ikke noe poeng å hefte kunden på en måte som gjør at kunden ikke vil handle. Jeg har selv erfart det i forbindelse med postordre. Krever du for detaljerte informasjoner fra en kunde, så faller kjøpslysten kraftig. Når det gjelder netthandel, er det sikkert det samme som slår inn. Gjør det enkelt, for kunden har allikevel anledning til å ombestemme seg.

Den andre lærdommen jeg fikk fra når jeg jobbet med dette var vær rask. Når noen handler noe - gi dem det. Hvis du driver med netthandel, betyr det - få sendt ut varen kvikt! Hvis du venter, glemmer kunden følelsen av å ha lyst på noe før du får varen, og vil være mer tilbøyelig til å returnere varen. Få den ut og fram med det samme! Mens kunden husker følelsen å ha lyst på den. Nye følelser av å ha lyst på noe kommer stadig. så vær rask. Bygg systemer - systematikk. Det er nøkkelen til å lykkes bedre for mange.

Interessant for oss som tenker effektiv markedsføring - eller hva?

Brunostens feilaktige historie

Brunostens historie er lang og mangslungen. Tine har fått hjelp av Try for å feire dette med en annonse. Det ble dessverre bare tull.

For hjelpen var litt hjelpeløs, for å si det slik.Her ser du en annonse spekket av feil. Flaue feil!

Og de legger seg flatere enn skinnflat både hos Try og Tine. De sier "det skal ikke skje" i munnen på hverandre nærmest. Og det skal det ikke. Markedsføring er et fag hvor du kan hente ut effekter hvis du er systematisk, dyktig og litt heldig. Å dumme seg ut er meget lett. Et gammelt ordtak sier: "Fanden ligger i detaljene", og det ser vi tydelig illustrert her.

Les saken på nettavisen her, og se alle feilene, som at Norge ble okkupert i 1939...

For Try (Kjetil Try er en kjent reklamemann) var dette høstens andre litt leie sak. Try har tidligere stått bak morofilmen om Jens Stoltenberg som taxisjåfør, som ikke ble så gøy når det viste seg at det var regissert reklame. Flere delte denne på Facebook, og følte seg lurt når de hadde blitt lurt til å spre reklame.

Du kan også lese om dette i den refererte saken.

Synspunkter - legg igjen en kommentar da vel...


Thon risikerer bondeboikott

Kanskje blir dette neste slagord for Thon-hotels?
Småbrukerlagets leder er provosert over at Olav Thon tilkjennegir støtte til FrP og vil be organisasjonen sin om å vurdere boikott av Thon.

– Min spontane reaksjon da jeg så annonsen var «Oi, er det slik at Thon bare ønsker Frp-velgere som gjester på hotellene sine?», sier Merete Furuberg i en artikkel på abcnyheter.

Så nå er det i gang - spent på hvor omfattende dette blir og hvor lenge dette holder på. Som jeg skrev i forrige innlegg om denne saken, sannsynligvis ikke så smart å koble business og politikk på den måten Thon har gjort.

Heller ikke sikker på at det er så lurt av organisasjoner å vedta boikott av en type bedrift på dette grunnlag. Vitner om lite demokratisk sinnelag, egentlig, og også slikt har en lei tendens til å slå tilbake på den som gjør det.

Synspunkter - legg igjen en kommentar under...

torsdag 29. august 2013

Hvor smart av Thon?

Olav Thon har gått ut og innrømmet at han vil stemme FrP. Hvor lurt er det?

For stemmer man FrP, så nærmest innrømmer man det. I mange kretser er det ikke stuerent i det hele tatt. Partiet blir sett på som grumsete i innvandringssaken av mange, og en trussel for velferdsstaten.

Og så tar Olav Thon med seg hotell-logo og det hele og fronter FrP i helsides annonser. Hvor smart er det? Hva har hans hoteller å tjene på denne koblingen?

For når det gjelder holdninger, så handler det om assosiasjoner og koblinger. I en sak på NA24 kan vi se at Turid Birkeland boikotter Thon-hoteller framover.

Hvis vi skal begynne å boikotte de vi ikke liker, så er det jo et faktum at for eksempel Arbeiderpartiet får støtte fra mange profilerte personer. Kan ikke huske å ha hørt rasling med boikott fra høyresiden av den grunn. Det er sterke følelser fra noen dette...

Skulle jeg tippe, ville jeg tro at verken FrP eller Thon har svært mye å tjene på Olav Thons politiske håndsrekning. Thon er en riking. Selv om han kler seg med en morsom lue, og lever enkelt (mener jeg å ha hørt), er han like fullt en folkefjern riking. Ikke en av oss "hvemsomhelstere". Noen som ser opp til hans grunderteft vil sikkert synes det er gildt med ham i FrP, men jeg tipper de fleste som ser slik på det allerede er der politisk.

Thon-hotellene derimot har en del å tape på dette. Som allerede vist. FrP har mange sympatisører ser vi av meningsmålingene. Men de har også en del som misliker dem kraftig. De har nå fått en negativ assosiasjon knyttet til Thon-kjeden. Det er heldigvis for Thon ikke sikkert folk husker det så lenge. Ville rådet Thon til å stått fram mer som privatperson enn som Mister Thon hotels.

Mener nå jeg - mener du noe, så legg inn en kommentar...

tirsdag 27. august 2013

Dårlig TV2-undersøkelse

Dårlig undersøkelse fra TV2
Som man spør ... kan man få de svarene man var ute etter. Det skal ikke bli mange innlegg om valgkamp her, selv om dette også er en form for markedsføring. Men jeg kom over denne saken, som må kommenteres.

Saken er nemlig at TV2 har gjennomført en undersøkelse - en slags undersøkelse rettere sagt, som er omtalt i nettavisen. De har spurt ansatte i sykehjem om:

"I hvilken grad går manglende ressurser utover en forsvarlig og verdig omsorg?"

Også i markedsføringsfaget driver man tidvis med undersøkelser, men slett ikke med slike spørsmål!

Ser du hva som ikke stemmer? Jo, i spørsmålet ligger en premiss om at det er manglende ressurser, som gjør omsorg dårlig.

Det gir ikke rom for å svare tydelig. Til dette spørsmålet kan man svare bekreftede, både dersom man mener eldreomsorgen får for lite penger og at dette gjør eldreomsorgen for dårlig, og dersom man mener at eldreomsorgen er god, men enda mer penger ville kunne gjort eldreomsorgen bedre. Svarmulighetene gir ikke grunnlag for noen entydig konklusjon om hva de som svarer mener

Når TV2 i tillegg sier at de som er misførnøyde med eldreomsorg er de som svarer  i svært stor grad» og «i noen grad», så blir dette helt på viddene.

Dette har ikke noe med om man har det ene eller det andre politiske standpunkt, det har med å stille nøytrale gode spørsmål som får fram meninger. Det gjør ikke TV2 her. I tillegg så forsvarer de seg når de blir kritisert for det, og stiller spørsmål om kritikerens (valgforsker Frank Aarebrott) sine motiver for kritikk. Det er for dårlig TV2 - sorry!

I denne saken fra Aftenposten kan du se TV2s undersøkelse i en lenke.

Enig eller ikke? Legg igjen en kommentar da vel...

fredag 23. august 2013

Skuffet over burgeren?

Faksimile fra bloggen www.alphaila.com
Bestilt en big dobbel-cheese,deluxe tasty med ekstra ditt og datt - og fått en slunken liten sak?

Bloggeren Dario D har det. Og han har dokumentert det. De oppblåste flotte burgerne som er avbildet har han avbildet sammen med den serverte. Og gjett hva. Det var forskjell. Er det lov, lurer du kanskje på? Hva er egentlig lov i reklame og markedsføring generelt? Det er ikke lov å villede noen i  markedsføringen heter det i markedsføringsloven, som du kan se. Men er dette villedende? Hvem vet. Det er kanskje  ikke så lett å få mat til å se oppblåst og urørt ut, som på bildene,  Vurder selv, og les hva Forbrukerombudets folk sier om saken.

Så - man må kanskje justere forventningene en smule, eller må man det?

Om litt er kaffen klar...

Kaffe er sunget om, folk har spådd i gruten, og nå påstår altså den ikke helt ukjente Aksel Tjora, sosiologiprofessor på NTNU at kaffevalg - eller kafévalg-  viser personlighet.

Det at forbruk kan ha en funksjon i forhold til synlighet har vært kjent siden rundt 1900, hvor Thorstein Veblen introduserte begrepet synlig forbruk. Når forbruket er synlig, vil man kunne uttrykke seg gjennom det, og forbruket blir med på å definere hvem man er.

I artikkelen om kaffe på adressa.no kan du lese hva Tjora har funnet ut:

"han fant raskt ut at kaffekunder liker å bli gjenkjent på sin faste kaffebar. Folk oppfatter seg selv som stamkunde etter kort tid."

Så - en kopp på Starbucks, eller Dromedar - hvilken type er du, og hva sier det om deg? 

onsdag 21. august 2013

Hypotetisk annonse

Dent tar i bruk hypotetiske virkemidler i sin reklame. Fikst! Men, virker det?

At noe er hypotetisk betyr at man må tenke seg det, eller at det er en tenkt - sannsynligvis usannsynlig situasjon. At en slik situasjon skulle oppstå, er ikke særlig sannsynlig.

Teksten ser du av bildet her, tatt av baksiden på A-magasinet. Artig! Men virker det? I så fall hva bidrar til at det eventuelt vil virke?

Jeg skal ikke si om den virker eller ikke, det vil tiden vise, for Brynhildgruppen, som har varemerket Dent.

Men det vi kan si noe om er hva som bidrar til å få argumentasjonen til å virke? De bruker nærmest en variant av et retorisk spørsmål. "Svaret er gitt -svar det", på en måte. Hjernen oppfatter gjerne dette som en mulig trussel om å bli lurt. Dette stimulerer til tenking over budskapet. Hvis man oppfatter reklamen da selvsagt. Dette igjen er avhengig av persepsjon - sanseapparatet. Om man legger merke til den eller sorterer den bort blant uvesentligheter. Vi utsettes for noe slikt som 2 -3000 budskap daglig. Så mange av budskapene blir silet vekk, og ikke lagt merke til

Men, hvis man ser denne reklamen, hvordan reagerer man da. Jo - man blir stimulert til å tenke over budskapet. Og budskapet er at dette er en helt ny Dent, som man kan smake på, og som sikkert er god å smatte på når man tenker...  Noe slikt tror jeg budskapet må bli. Vil jeg la meg overtale til å tro det, eller fins det argumenter mot? Slik tenker en som tenker mye over et budskap.

Det er tydeligvis et naturlig produkt. Ihvertfall inneholder den ekstrakt fra steviaplanten, og det er sikkert bra, hvis ikke ville de vel ikke nevnt det? Bladene vokser ut av boksen. Du kan lese om Stevia-søtningsmiddel her. Det at den er sukkerfri står på den avbildete pakningen, men er ikke understreket noe videre.

Reklamen spiller også på humor, umuligheten i utsagnet "tenk deg en verden uten hypotetiske situasjoner". Den er litt "smal", den krever at leseren behersker begrepet. Slett ikke alle gjør det. Derfor er kanskje nettopp det ordrike A-magasinet et bra sted, om nå denne skulle virke? Ellers er fargebruk harmonisk og passende til produktet, en naturlig jordlignende farge understreker det naturlige, antakelig med på å dempe motstand mot å akseptere budskapet. Gjentakelser av budskap vil sannsynligvis bidra til å forsterke det inntrykk man først fikk av å lese annonsen, siden man kanskje tenkte litt over den, igjen hvis man la merke til den.

Noe slikt er det som som sitter igjen etter at jeg har sett annonsen. Og så har jeg nå vist den fram for alle bloggleserene her, så et visst inntrykk må jeg nok si den har gjort. Annonsen inngår i en kampanje med flere lure formuleringer,  kan du lese her.

Enn du? Hva synes du? Legg igjen en kommentar da vel...

Soloreklame får pris

Reklame kan være så mangt. Det er kanskje nettopp det som er problemet. Reklame drukner i
Faksimile fra solo.no
... nettopp reklame. I mengden altså.


Solo har gått nye veier, og lanserte for en tid tilbake kjempesoloflasken, som har flytt rundt . Og så skal man gjette på hvor den havner. Og mens man driver og er opptatt av det, blir merkets posisjon i hodet styrket. Dette øker tilbøyeligheten til å velge eller være positiv til Solo senere. Slik tenker en reklamemann. Du kan lese om kampanjen her.

Solo har også tidligere vært "frisk i frasparket" i sitt uttrykk. Noen husker kanskje at de brukte Olga Marie Mikalsen. se den på youtube her. Artig uttrykk de brukte forresten, "sannsynligvis den eneste brusen som ikke hjelper mot annet enn tørsten". Får reklamen til å framstå som ærlig. Noe som igjen bryter ned motstanden mot å akseptere budskapet. Smart triks.

Kul reklame - men virker det? Legg igjen en kommentar om hva du tror da vel...


tirsdag 20. august 2013

Markedsføring før og nå

Fra markedshallen i Budapest sentrum - eksempel på et marked
I det følgende gis en kort oversikt over markedsføringens historie som ender opp i tanker om hvor markedsføringen går framover. Dette er selvsagt ikke noe vi vet, så jeg legger ikke lista høyere enn at jeg peker på en del trekk vi kan se, så kan du tenke videre selv og diskutere med folk rundt deg...

Den første markedsfører er ikke lett å peke ut. Sikkert er at handel har foregått i lang tid. Så lenge folk har hatt noe de kunne bruke til å bytte til seg det de ikke hadde, har handel foregått. 

I gamle tider byttet man skinn, fisk, kjøtt, husdyr, redskaper, øl, vin, håndtverks- og pyntegjenstander. Ulikhet i muligheter utfylte hverandre gjennom handelen. En begrensning var at handel foutsatte fysisk nærhet. Handelen fulgte derfor de ruter det var mulig å følge. Det betød i praksis i stor grad sjøveien. Men når man tenker på martnan - martn, markedsdager - så kunne de også skje ved at folk fraktet seg fram over fjell og gjennom dal med hest og slede. For eksempel Rørosmartnan skjedde derfor på vinterstid. Da var man i mindre grad opptatt med produksjonen av de varene man skulle handle med, og man kunne komme seg fram. Man overvant på best mulig måte de hindringene som fantes.

Dette var tiden for småhandelen. Handelen ble også sentralisert til handelshus. I Hansatiden opprettet man handelsruter mellom Norge og kontinentet, som sikret tilførsel av fisk dit. Omvendt trengte fiskere utstyr og forsyninger.

Ser man tilbake i tiden så er det ingen tvil om at handelen har medført både samarbeid og strid, og utnytting av dårligerestilte. Et trekk i handelen var også opprettelsen av kooperativer - produsent- eller forbrukereide enheter. Enheter som tross at de ikke var eid av enkeltpersoner allikevel har representert store handelsinteresser.

Man ser også at handelsfolk har dratt mye lengre på handelsreiser - til østen og vestover. Kolonitiden gjorde at handelsfolk fikk tak i råstoffer fra koloniene som fantes. Ikke alt i handelshistorien er til å være stolt av.

Handelen i gamle tider var preget av småskala og primærnæringer, samt handel med råstoffer, og foredling av primærnæringsprodukter i form av håndverk. Et skille skjedde når ulike ressurser som ga tilgang til kraft (strøm og damp) ble oppfunnet og gjort tilgjengelig, og industrialiseringen muliggjorde produksjon i større omfang. Da skulle plutselig større kvantum varer selges. I tillegg gjorde det at folk flyttet til byene for å arbeide i industrien at mer av handelen ble pengebasert. Man fikk lønn å kjøpe for, som erstattet byttehandelen. Hurtigheten i produksjonen steg. Og man fikk fokus på lønnsomhet. Man jobbet med å rasjonalisere produksjon og frakt. Og folk - de trengte det de fikk tak i. Det foregikk en form for velstandsøkning, materielt sett. Mediene begynte å komme ut. Annonseringer startet.

Folk sto tålmodig i kø. De manglet alt. Det var gode tider for handelsfolk en periode.
Men gode tider fører gjerne til at flere vil ha en bit av kaka. Etableringene var mange. Etterhvert kom overskuddet på tilbudte varer i markedet. Flere kunne levere det folk ville ha. Forbrukerene kunne velge mellom ulike leverandører. Med dette kom en fase med fokus på å bli bedre på salg og reklame. Fra denne fasen har reklamen ennå sitt smålurvete rykte. Man var ikke så nøye på hva man lovet, og ikke så nøye med om det ikke tjente andre enn selgeren.

Etterhvert som kunnskapen og fokus mot kunden økte, økte interessen for å forstå kunden. Rundt 1950 skjedde for eksempel utviklingen av begrepene rundt de menneskelige behov. Man undersøkte folks kunnskaper, interesser, og behov, i håp om å kunne forstå og treffe kundene bedre. Man oppdaget at kundene kunne deles opp i grupper, og forskning på dette skjøt fart. Markedsføring ble virkelig et fagområde - som hentet kunnskap fra der kunnskap var å hente.

Markedsføringen er derfor et svært sammensatt og lite presist fagfelt, det er litt herfra og litt derfra fra ulike fagområder. Mange slags folk driver innenfor fagfeltet. Og markedsføring brukes i mange ulike fagområder, både for å tjene penger og i mindre kommersielle sammenhenger. For eksempel driver offentlige organisasjoner markedsføring, organisasjoner og lag som har idelle hensikter, som Blindeforbundet, Amnesty international, Røde Kors og mange mange flere.

Allikevel er altså markedsføring blitt et fagområde man kan lese og studere. Fagfeltet handler, ikke bare, men altså i stor grad om å skaffe omsetning (salg) på en lønnsom måte. Det vil si å bruke mindre penger enn man tjener inn, slik at man sitter igjen med noe etterpå. Og da så mye som mulig. For å få til dette må den som jobber med markedsføring være i stand til å definere målsetninger for hva man vil få til, og deretter vurdere hva som er lurest å gjennomføre. I dag finnes en stor industri av tilbydere til de som skal drive markedsføring også. Det å finne effektive og lønnsomme tiltak, krever mye tenking og kritisk sans.

I utviklingen av markedsføringsfaget regnes også med at man har fokus på å ta hensyn til det samfunnet man lever i. Skal en bedrift lykkes, må den bety noe positivt for samfunnet den opererer i. Det er viktig at bedriften tenker på sitt samfunnsbidrag, og sin relasjon til samfunnet utenfor. Siden de som jobber i ulike bedrifter også er normale folk - mødre og fedre, onkler og tanter, naboer og samfunnsborgere, så vil de også gjerne det. Men det er alltid en balanse mellom egen inntjening og samfunnets beste. Denne må markedsførere ta hensyn til.

En trend i nyere markedsføring er fokus på nettverk og langsiktige relasjoner. Det er billigere og mer effektivt å beholde en kunde enn å skaffe nye kunder blant fremmede folk. Markedsføreren må derfor legge til rette for langsiktige relasjoner til sine kunder, og kjenne kundene sine. Mange dataprogrammer finnes, som hjelper markedsføreren med dette. Vi kaller ofte denne form for kunderelasjoshåndtering for CRM, customer relation management.

Relasjonene trenger heller ikke bare å være mellom butikk og kunde. Det er en trend at mange (de fleste?) tilhører en eller annen kjede, man kan samarbeide løst eller mer forpliktende, og dele ansvar og kostnader for markedsføring med flere. Dermed er man også mer bundet. Flere av markedsføringsbeslutningene foretas kanskje - på godt og vondt- sentralt i kjeden. Vondt fordi man mister styring og inflytelse over markedsføringen. Godt, fordi det gjerne foretas av mer proffe folk enn den lokale kjøpmann.

En annen trend er at utsalgssteder er under press. Bysentrum konkurrerer med kjøpesentra utenfor bykjerner. I tillegg konkurrerer alle mot netthandelen, som har vært økende. En del bransjer har nærmest forsvunnet, eller blitt svært mye mindre i løpet av kort tid. Eksempler på dette er reisebyråer, som det  fantes mange av før. Det samme gjelder banker og forsikringskontorer. Helt nye måter å selge produktene gjør at utsalgsstedene er overflødige. Vi ser også at netthandelen øker, og gjør at mange butikker fungerer som visningssoner for kunder som går på nettet for å kjøpe produktene. Forbrukerene får helt nye måter å skaffe seg informasjon om markedet, og de har en helt annen valgssituasjon enn de før hadde.

Samtidig representerer det å handle - der og da - noe trygt. Det å kjenne noen kan være viktig for mange. De opparbeider et tillitsforhold til den de handler hos. Handelen i seg selv kan være en sosial "greie". Man opplever sosial kontakt, og får i noen grad bekreftelse på hvem man er gjennom handelen. En del av forbruket vi har er synlig, og er med og gjør oss til de vi er. Det å handle på rette steder kan være et poeng for noen. I tillegg representerer stedbundet handel ofte at man vet når  man får varen.

For de som driver handel ut fra utsalgssted har definitivt nettet blitt til en konkurrent, men også noe som utfyller utsalgsstedet. Se på IKEA for eksempel. Du kan gå på IKEA og handle, eller du kan gå på nettet; På nettstedet, eller du kan laste ned katalogen på datamaskinen eller via en app på nettbrettet eller telefonen på hvilket språk du måtte foretrekke.

Og så kan du gå i varehuset og se, og du kan bestille på nettet eller ta med varen fra varehuset. Det er altså et samspill mellom nett og utsalgssted. Via nettet kan du også laste ned interiørplanleggingsprogrammer for å se om møblene passer i huset ditt, som du kan måle opp og legge inn tegninger av. Mulighetene er mange.

Teknologien spiller altså en sentral rolle i faget framover. Den gir muligheter. Men - fremdeles må den som er markedsfører tenke - hva er lurt. og hva er ikke lurt  - ut fra et mål med markedsføringen. Det er ikke alt som endrer seg, nemlig.

Hva tror du om utviklingen i markedsføringen? Legg igjen en kommentar med dine tanker om dette...

mandag 19. august 2013

Behov, Fugelli, Maslow og Converse

Per Fugelli er en kjent professor i sosialpsykologi. Han hiver seg inn i valgkampen, og argumenterer med at det finnes to typer friheter - for frihet er en ting mennesket søker, hevder han.

Han baserer kronikken sin, som du kan lese på aftenposten.no, på Maslow, den kjente amerikanske psykologiprofessoren som lanserte sin teori om hvordan vi mennesker er. Maslow lanserte begrepet behov (needs). Dette er et begrep vi i markedsføringen er svært opptatt av, fordi behov gir motivasjon for handling. Kjenner man folks behov, så kan man på en måte spå deres handlemåter.

Behov er tilstanden man opplever når man ikke føler seg helt rolig eller tilfreds, av en eller annen grunn, en slags uro eller ønske om noe.

Mange av behovene er avhengig av omgivelsene. Vi kan oppdage noen behov når det dukker opp en sjanse for å få behovet dekket (det kan ha ligget der latent, som vi kaller det, klart til å bryte ut). Andre behov  dukker opp fordi vi opplever mangel. Sult er et typisk eksempel. En stund etter du har spist, blir du sulten igjen. Behov kan altså være litt forskjellig i type.

Det at behovene er avhengig av omgivelsene, betyr også at vi i et rikt land har et helt annet fokus enn folk fra fattigere land. Men er folk egentlig forskjellig? Hvis de som ikke er så rike i dag var rike, ville de da ikke vært omtrent som oss?

Folk som løper barbent rundt og er sultne, har ikke de behov for Converse-sko? Eller har noen i det hele tatt behov for Converse? Hva er det som gjør at vi har det? Ser vi hundre år tilbake i tiden, hadde ingen Converse, og like lykkelige var de. Hvordan kan det ha seg?

Svaret på dette er at vi har ikke behov for et eneste produkt. Behovene er der, og gir seg ulike utslag ut fra de muligheten vi har. Produktene kan tilby løsninger på våre behov - som varme, som status, som tilhørighet gjennom en slags uniformering (like klær som dem vi vil være som).

Behovene våre, som faktisk er medfødt, utvikler seg med alderen. Og så er for eksempel behovet for å markere sosial status, samhørighet, eller tilhørighet til flokken som Fugelli kaller det, det som gjør at vi handler oss Converse for å være lik andre vi vil være lik, eller markere at vi er like kul som, eller for å markere at vi har oppfattet hva som er fint. Kanskje synes vi estetisk sett de er fine også, men er det ikke litt påfallende at så mange synes det er så fint med sko med hvit plasttupp?

I den refererte kronikken gir Fugelli en fin innføring i behov. Dernest tar han med en del politisk analyse. Den vil vel nok ulike partiene være ulikt enig eller uenig i. Å stemple den halvdel av befolkningen som føler seg tiltrukket av én tankemåte som egoistisk drevet er muligens å ta i litt... Men det er vel slik at de ulike partiene har noe ulik fokus på å gi individet frihet. Og så er vel ikke frihet heller noe enkelt begrep, som Fugelli også beskriver.

Enig eller ikke - legg gjerne igjen en kommentar...


søndag 18. august 2013

REMA større enn Coop

Bilde lånt av Rema.no
I første halvår av 2013 har Rema større markedsandel enn Coop. Det skal Rema feire.

Rema tar med seg sine kjøpmenn til Las Vegas for å feire at målet er nådd, markedsandelen er større enn Coop kan vi lese i adressa. Men hva er egentlig markedsandel?

Hvis vi snakker om et marked, så snakker vi om omfanget av det noen selger og det noen kjøper, med en viss sammenheng. Det norske markedet for kolonialvarer er et slikt marked. Du kan se dette på handelsbladet.no sitt dagligvarekart. På dette kan du for ulike år se omsetningstall, antall butikker og markedsandel for de ulike kjedene, og deres butikker.

I 2012 var situasjonen følgende:

Norgesgruppen 31,7%
Coop 19,8%
Reitangruppen 20,1%
Ica Norge 12,2%
Bunnpris 3,1%

Prosenttallet bak er markedsandel, altså den andel av det totale salget hver enkelt kjede har. Av tallene kan det virke som om Reitangruppen er større enn Coop allerede i 2012. Men da er det verdt å merke seg at Reitantallene også omfatter såkalt KBS (kiosk, bensinstasjon og servicehandel).

Markedsandel er altså et tall som forteller noe om hvor stor del av det man ser på som et marked man har. Det er ikke uvanlig at handlende setter seg mål om hvor stor markedsandelen skal bli som del av markedsplanen. Det er nemlig et målbart tall, som man kan si "yes, vi klarte det" eller "nei, det gikk ikke"... og så kan man vurdere om man neste gang skal sette målene annerledes eller om man skal gjøre ting annerledes i markedsføringen.

Markedsandel er derfor et nyttig tall. Det sier noe om hvordan man greier seg i konkurransen med andre. Og markedsføring er nettopp det - konkurranse. Det er også derfor man kaller tiltakene man setter i verk for konkurransemidler. De viktigste konkurransemidlene (og vanligste å prate om) er: prisen på varen, plassen varen tilbys eller leveres, produktet man leverer, påvirkningen av kunder (reklame eller salgspåvirkning) og personalet man har. La du merke til at alle starter på P? Vi kaller dem gjerne de fem p'er.


En pose til besvær?

Bilde lånt på Meny.no. Meny har ingenting med artikkelen å gjøre.
Noe så ubetydelig som poser kan skape bryderi og dårlig harmoni mellom kunder og butikkbetjening. De setter stemningen til dårlig, slik at kanskje betjeningen er småsur når neste kunde kommer.

Et oppgitt innlegg på Facebook av ei jeg vet jobber i en matvarebutikk lyder slik:

"Jeg undres....over alle de som fremdeles gidder å starte en diskusjon rundt temaet BÆREPOSE???"

Vedkommende som skrev dette har vært butikksjef i en matvarebutikk i Bergen. Jeg leste kommentarfeltet - hun hadde nemlig fått 12 liker og 24 kommentarer. Flere av kommentatorene jobbet tydeligvis i butikk, og hadde opplevelser av dette. Dette ga en artig innsikt i tankegangen til butikkenes servicepersonale - de som har som sin viktigste jobb -  nei det er ikke å passe posene - det er å sørge for at kunden tar med seg pengene sine dit også neste gang for å handle. Det er nemlig det som skaper den langsiktige omsetningen.

De 24 kommentarene om poser varierte i innhold. Noen la vekt på at om butikken ikke tok en krone for posen så var en million poser en million tapt. Jeg tenker tja... Man kunne umerkelig lagt littebitt på prisen på mange varer, og vips - man fikk inn samme prisen uten at kunden følte det direkte.

En av kommentatorene påsto å ha gitt ut masse poser gratis, og fikk en småirritert kommentar tilbake: "har du gitt ut bæreposene gratis i din Rimikarriere ????". Tydelig et fokusområde dette.

Noen kommentarer raljerte over hvor dumme kunder er, og at noen sniker seg tilbake for å hente poser. Et riktig skurkeaktig syn på kunden altså.

Noen skrev "Tenk om vi slo inn poser uten å spørre!! Hoho, da hadde det blitt liv:-)".

I tillegg var det en  beretning om "de gamle, absolutt helt utgåtte, utslitte klisjeene.: ja, ka mener du skal eg bære det i armene eller putte de i lommene. Det skurrer fælt i ørene. Og jeg som bare er høflig og spør: trenger du bæreposer."

I det hele tatt - var jeg ansvarlig for en dagligvarekjede, så ville jeg straks sørge for at posene ble kalkulert inn i prisen, og at de ansatte fikk klar beskjed om å være blide og snille mot kundene, slik at kundene fikk lyst til å komme tilbake.

Det mener nå jeg. Tenke seg til å legge opp til en krangel mellom ansatt og kunde akkurat i det kunden skal gå... Ikke lurt.

Eller hva synes du? Lurt å ta en krangel med kunden før hun/han går? Legg igjen en kommentar om du har erfaringer eller synspunkter.

onsdag 14. august 2013

Facebookbruk fra Facebook

Facebook har vært sparsomme med å komme med tall for bruk selv. 

Dette har vært anslått av blant annet markedsanalysefirmaet TNS Gallup, (les mer om dem ved å klikke på lenken) for lesertall eller visningstall, antall treff på siden eller antallet klikk, er viktige tall å kjenne for dem som vurderer mediet som annonsemedium, eller er ute etter å studere mediets effekt på noen måte.

I markedsføring gjør vi nemlig det; vi leter etter noen ting som vi kan begrunne at antakelig er lurere enn andre ting å gjøre. Og så lager vi en markedsplan som blant annet inneholder slike tiltak.

Fra artikken i Kampanje.no om dette leser vi følgende: "Ifølge Facebooks egne data er totalt 2,2 millioner nordmenn innom Facebook hver dag. Hele 1,7 millioner nordmenn er nå innom Facebook på mobilen hver dag. Over 30 dager stiger tallene til 2,8 millioner månedlige brukere, der 2,2 millioner er innom Facebook på mobil."

Gode tall - eller litt svakere tall enn forventet? Legg igjen en kommentar med dine synspunkter da vel...

søndag 11. august 2013

Fantastisk reklametekst

Klarte ikke å la denne passere. En liten perle av en reklametekst.

I XXLs reklameavis for jaktsesongen "Villmarksguide" har en tekstforfatter blitt litt for ivrig. Jeg mistenker vedkommende for å ha livlig fantasi og se litt for mye på survival-inspirerte filmer. Dypt inne i jungelen finner vi ham, John Rambo - med sin kniv... Dette var omtrent det jeg tenkte når jeg leste teksten.

Og i reklameteksten for "Buck Hoddlum camping- og survivalkniv" til knappe trettenhundre kroner, leser vi:

"Kniven har et fulltangeblad med Micarta-grep som kan fjernes for å binde bladet opp på et skaft for bruk til å felle et villsvin i en presset situasjon."

Akkurat hva jeg ville gjort i en presset situasjon... Jeg har humret og ledd av denne i hele dag. Takk XXL for artig, men lite troverdig (?) reklame. Rent etisk er det vel også sånn litt i grenseland med tanke på at kniven presenteres som en campingkniv (i tillegg til survival da i litt pressede situasjoner).

En typisk agurksak for bloggen her ihvertfall - eller hva? Legg igjen en kommentar om du har synspunkter.