onsdag 30. mars 2016

Rask laks, eller frisk som en fisk?

Frisk fisk -  Bilde fra laksefakta.no
Norsk laks er sunn. Er det derfor sikkert at det bør være budskapet, om man skal markedsføre den i Europa? Nesten så opplagt å tenke seg. Hvem vil vel ikke ha sunn mat?

Men er det sunnheten som er hovedmomentet som avgjør om europeiske forbrukere velger "vår" laks framfor andre retter? Er sunnhetsargumentet nøkkelen til suksess? Det er dette Arne Sørvig har studert, og finner ut at - nei det bør ikke være hovedpoenget, kan vi lese i en artikkel på forskning.no. - Enda så positivt og opplagt sunnhetsargumentet virker. Europeerene ser nemlig allerede på norsk laks som sunn. Men det er ikke det som beveger dem til kjøp. Eller merkjøp.

Han har nemlig også forsøkt å finne ut hva som kan få dem som kjøper laks av og til, til å kjøpe det oftere.

"– Kunnskap om sunnhet har lav sammenheng med høyt forbruk. Det er mye mer å hente på å fortelle dem at laks smaker godt og er enkel å tilberede", sier Sørvig.

Produktutvikling som porsjonsstykker, informasjon om hvordan den kan tilberedes raskt og vellykket vil føre til mer salg, mener han.

I følge Sørvig har selv lidenskapelig matinteresserte franskmenn det travelt i sin hverdag. De som oss har barn, og barna der som her skal rekke fritidsaktiviteter. De er i den samme tidsklemma på kontinentet som folk her hjemme.

"– Da har de ikke tid til å sløye og rense fisk. Det må gå raskt å tilberede maten. Og de vil ha gode råd om hvordan de kan lykkes med tilberedningen", sier Sørvig. Så tips til tilbereding og klargjort til rask og vellykket tilbereding av kvalitetsproduktet er nøkkelen, ikke å forklare at det er det kvalitetsproduktet de allerede oppfatter at det er.

Og så er det et annet poeng med det i tillegg. Til tross for at den inneholder en del gunstige stoffer, har det vært noe fokus også på innhold av miljøgifter. Blir det økt fokus på dette vil sannheten i reklamen fort settes spørsmål om. Men god fisk, rett emballasje, rett transport, beholdt varekvalitet og gode forslag til bruk. Det er en lurere plan.

Reklamens budskap bør være fundert i løsning på et problem - kunnskap om hva som er utfordringen. Det er det Sørvig har studert her.

Interessant lesning til ettertanke...

tirsdag 29. mars 2016

En ostebit til besvær...

Synnøve - Symbolikk til å selge sveitserost?
Den lilles kamp mot den store er alltid en spennende kamp. Og hvem holder du med? Den lille sikkert. Bedre å være liten og kjapp enn stor og slapp. Den lille får sympatien, og blir kanskje vurdert som den kreative modige.

Dette har fått en del fokus i forholdet mellom Tine og Synnøve Finden, hvor Synnøve Finden spiller den lille. Men er de det? Og har det hold? Og hva driver de med egentlig? Etterlikning? Dette har reklamemannen Geir Skomsvoll skrevet en lesverdig sak om på Kampanje.com.  Interessant sak, fordi i tillegg til å ha klare synspunkter vurderer han også Synnøve Findens profilering. Ikke særlig skryt å få, men interessant.

Skulle man være kritisk slipper Tine billig her, som de også har gjort før. Ingen stusser over at Tine kjører hardt på kjente produkter de ikke har kommet på sjøl, som edamer og gräddost for eksempel. Dette er omtalt her på bloggen tidligere, og faktisk tidligere enn det i en sak om omdømme.

- Men rører du Jarlsberg da skal du vite at det blir bråk. Og så framstilles Synnøve Finden som mer hermete enn Tine? Tja - undres litt over den. Mat henter nå engang inspirasjon fra ulike måter å lage den, gjør den ikke? Markedsføring derimot handler om så mye mer, om å kjenne alle, også seg selv, om klare tanker, lure valg og god gjennomføring. Det gjelder at folk holder med en og vil ha en...

Les saken til Geir Skomsvoll. Interessant om konkurranse, merkevarebygging og innhold.

Så - les!

onsdag 16. mars 2016

1,5 milliarder over takst

Konkurransekreftene i en bransje, etter M. Porter
I fjor ble matbransjen ytterligere konsentrert. ICA ble kjøpt opp av Coop, og noen butikker ble solgt til Bunnpris.

Nå har en verdivurdering kommet som viser at verdien var 1,5 milliard under leser vi:
" en lukket budrunde ga Coop 2,5 milliarder for de 550 butikkene, mens Ica Gruppen sammen med tilrettelegger Handelsbanken hadde vurdert verdien til å være 1 milliard"

Man kan reagere på at budrunden var lukket, men hvem har vel så mye penger og lyst til å delta i dagligvarebransjen? - Uansett; Rema vurderte det men fant det for dyrt, og da ble det Coop. Hadde Norgesgruppen kjøpt dem hadde kanskje ikke Konkurransetilsynet godkjent handelen. Det skal nemlig være konkurranse. Den offentlige myndigheten for å passe på det er nettopp Konkurransetilsynet. Men de godkjente at Coop kjøpte ICA, under forbehold om at de solgte butikker der de ellers ville fått konkurranseløse tilstander.

Men hva er poenget med å kjøpe butikker? Rema for eksempel, hvorfor skulle de ville kjøpe en konkurrerende butikk? Hvorfor ikke bare opprette en egen som utkonkurrerer den som allerede finnes? Tar litt mer tid, og det forutsetter at det finnes ledige lokaler med parkering, så det er ikke nødvendigvis så lett - og det koster. Derfor er snarveien å kjøpe noens butikker og en haug menneskers handlevaner. Hvor du går og handler er en vanesak.

Rema var litt smart da dette skjedde. De sikret seg en del leiekontrakter og bygg, slik at de fikk opprettet Remabutikker der planen nok var å videreføre ICA-butikker som Coop. De hadde fordelen av en viss skepsis til forretningsformen. Samvirker har litt dårlig klang i deler av forretningslivet. Det er kanskje litt pussig at et foretak i formen som egentlig skulle være alternativ til kapitalkrefter opptrer som rå kapitalist i konkurransen, er det ikke? Men slik er det.

Og de kjøpte altså ICA for 2,5 gangen verdien. For Rema betød dette at de gikk fra å være aktør nummer to etter Norgesgruppen i størrelse til å bli nummer 3, og minst av de store. Betydningen av dette er ikke gunstig i forhold til forhandlinger om innkjøp. Det er rimelig å tro at Norgesgruppen som styrer nær halve Norges matinnkjøp vil legge premissene for innkjøpsavtaler og vil sikkert få bedre avtaler enn for eksempel Rema. Ihvertfall så lenge konkurransen er fri. Hvis leverandører blir lei av en stor aktørs makt kan de slå seg i allianse med en annen, for eksempel Rema. Så det er mange muligheter. For Rema er nyheten om at en stor konkurrent har måttet betale overpris en god nyhet. Det svekker konkurrenten og underbygger Remas verdioppfatning av ICA, slik den i sin tid var.

Det er interessant å følge bransjens mekanismer, og følge med på hva som skjer, samt tenke gjennom hva kan komme til å skje. En modell som denne kan hjelpe deg å forstå hva som kan komme til å skje - den beskriver konkurransekreftene som finnes, men ikke  hvordan de vil slå til. Det vil tiden vise.

Vi følger med - gjør vi ikke?

tirsdag 15. mars 2016

Regelverk-mottaker

NRK - elsket og hatet,
Norge har mange regler. Så mange at det er vanskelig å ha oversikt over dem, og så mange at det kanskje er mulig å sno seg utenom dem. Og kanskje er det dem med ressurser som klarer å sno seg utenom? Ikke godt å si...

Dagens sak handler om en produktnyhet fra Grundig. En "Norges-TV". En TV som ikke utløser lisens. En TV uten mottaker via antenne, uten mottaker.

På grunn av lisensreglene i Norge har nemlig Grundig laget en egen TV, kun for det norske markedet uten innebygget mottager, leser vi i en sak på e24. Og TVen er ikke i salg i noe annet land, en ren Norges-TV altså. En "omgå reglene-variant". TVen ble første gang solgt hos Elkjøp i september i fjor, leser vi.

Og når det kommer til de etiske vurderinger av dette blir det interessant:

"vil [ikke] gå inn i en politisk diskusjon om det er etisk riktig å se NRK på nett uten å betale lisensavgiften. – Vi er en markedsaktør som tilpasser oss etter hva forbrukerne etterspør, sier han."

Og "han" i denne saken er Per Kristian Ervik, sjef for Grundig i Norden.

Du må skynde deg om du skal ha en slik - for dersom endringen trer i kraft i 2018 vil TV-en uten mottaksutstyr til 4.000 kroner rekke å bli spart inn, leser vi i saken.

Man kan mene mye om fjernsynslisensen - men er dette "innafor" rent etisk? Kan man under dekke av å være en markedsaktør bare "tilpasse seg" og la forbrukerne stå for etikken?

Vurdér selv - men tenk nøye gjennom synspunktet...

fredag 11. mars 2016

Godteri med bismak?

Fristelser for liten og stor - 28,- for et kilo...
Det er krig. Godterikrig. Rema har satt ned prisene til 2,80. Varene trekker kunder til butikken, og bidrar til at Rema oppfattes som billigst.

Men bør man det? Bør man være med på å priskrige med sukkerbomber? Eller bør hensynet til folkehelsen - kundenes helse - gå foran? Med økt sukkersalg øker risikoen for overvekt, man legger et grunnlag for fremtidig hjerte- og karsykdom og for diabetes. Sukkerforbruket bør ned - ikke opp. Og barn bør beskyttes. Nå får ungene råd til usunt mye snop. Derfor bekymrer priskrigen helseeksperter, og det bekymrer matkyndige. Og salget har vært formidabelt - en butikk melder om at de solgte 1,6 tonn på en dag! Ikke bra i det hele tatt. Alle bør bidra. Dagligvarekjedene har et delansvar for dette. De selger det. Og mye annet.

Nå er ikke priskrigen bare på godteri leser vi. Like fullt bør de rydde opp i dette. Det er etisk betenkelig, og etiske vurderinger bør alltid, i all markedsføring, tas med. Kan vi stå for dette? Og dette - det bør man ikke kunne stå for.

Sist nå leser vi om priskrig på appelsiner. Det er snart påske. Og litt morsomt; Rema setter ned prisen på kiwi, noe som kanskje svir litt ekstra hos vår konkurrent, Kiwi, sier Remas kommunikasjonsdirektør Mette Fossum Beyer.

Markedsføring er konkurranse. Hard konkurranse. Men også etiske vurderinger.

onsdag 9. mars 2016

Jubel i nedgangstider


Statoil i vinden - og "i oljebremsen"
Statoil er i vinden. Først gir de ansatte sluttpakker for å få dem til å slutte. Nå får ansatte bonus fordi de gjør det godt - ihvertfall relativt.

Litt lite "musikalsk" kan hende. Bittert å gå når det er dårlige tider for så å se at kolleger får bonus? Det er e24.no som bringer saken. Statoil skal endre på ordningen ser vi. For dette er lite heldig. Det viser at det er lett å lage ordninger, som i en annen sammenheng blir ganske rare. Det er det vi ser her. En ganske rar ordning.

Vi leser også at snittlønnen er rett under en million, og at nedbemanningen på langt nær er over. Statoil skal videre kutte inntil 1.500 ansatte i løpet av 2016. Og så kommer 500 innleide  i tillegg. Så da er det kanskje mulig med både bonus og sluttpakke?

Visse bransjer har unnet seg en bra standard på ting - eller hva?

tirsdag 8. mars 2016

Varehandelsekspertens råd

Fra DN.no viser markedsandeler for ulike konsepter 2015
Odd Gisholt som omtales som varehandelsekspert ved BI mener Rema 1000 blant annet bør innføre medlemskort for å kapre enda flere kunder. Han gir tre råd som han mener Rema bør følge. 

Ikke skvetten kar denne Gisholt. Rema har blitt blant Norges rikeste på dagligvarehandel. Rema er som det står Norges største kjede. Det vil si - de er ikke størst, for de har innenfor tradisjonell dagligvarehandel bare ett konsept. Norgesgruppen og Coop har flere typer butikker, ikke bare lavpris. Rema derimot har en idé og ett konsept, som de kjører på - og signaliserer at de tror på. Nå øker de ikke så mye som de andre. Dessuten; det er en ulempe å stå for et mindre innkjøpsvolum. Norgesgruppen kjøper og videreselger over 40% av norske dagligvarer. Det gir dem en helt unik posisjon i forhold til innkjøpsmakt - makt i forhold til leverandørene.

Gisholt hos BI har nå altså tre råd til Rema. Det første er praktisk. "- Rema 1000 må bli enda bedre på drift og service i butikkene. Mer orden i hyllene og ikke så mange plakater som henger rundt omkring i butikkene", sier Gisholt til adressa (krever abonnement, men står i adressa 8. mars 2016). Det er vanskelig å være uenig i dette. Ryddighet er bra. Plakatene signaliserer "enkelt og billig" og skal det. Men man må være sikker på at de virker på rett måte. De må ikke signalisere amatørmessighet og rot, som kanskje er det Gisholt tenker på.

Neste råd går på beliggenhet.  Rema bør etter Gisholts mening få bedre butikker og  etablere flere butikker med god beliggenhet. Coop fikk ved oppkjøpet av ICA noen godt plasserte butikker. Norgesgruppen har vært best på beliggenhet, mener Gisholt. Det er en sterk konkurranse for å få gode leiekontrakter og kjøpe seg inn i bygg. Gisholt mener kampen vil tilta fremover, særlig mellom Rema, Kiwi og Extra. Om Gisholts inntrykk her er mer enn et inntrykk vites ikke. Slike ting er lett å vite - alle beliggenheter er kjent, samt omfattene data om befolkning rundt. Dette må naturligvis Rema passe på. De tilbakeviser i saken påstanden.

Det tredje og siste rådet er "- Rema har lenge sagt «bare lave priser», men både Coop og Norgesgruppen nærmer seg kundene på en annen måte. De har Coop-medlemskort eller Norgesgruppens Trumf-kort, og jeg merker jeg blir irritert hver gang jeg er inne på Rema og ikke får den ekstra rabatten som ligger i disse kortene. Folks handlemønster er blitt sånn og kjedene bygge kontakt med og kunnskap om kundene sine på den måten. Det bør Rema også gjøre", mener Gisholt.

Det Gisholt her merker er at han som flere blir lurt av egen følelse. Psykologien kaller dette for loss framing - følelsen over å gå glipp av noe. Veldig irriterende og faktisk ganske handlingsdrivende som vi jo kan lese om. Så hvis man går glipp av en rabatt - en bonus, så hjelper det ikke at prisene er lavere. Et underlig standpunkt fra en ekspert, er det ikke? - Men hvis det virker, så virker det vel?

Rema svarer på dette at det er helt uaktuelt å begynne med slike kort. Det enkle er ofte det beste, er et slagord de har brukt. Et lojalitetskort som må administreres gir selvsagt bare økte kostnader og er ikke noe enklere. Men Coop har drevet med det. De har klart å innbille folk at kortet er et bevis på at Coop er "Litt ditt" - objektivt sett det reneste sludder. Og så får du kjøpeutbytte i stedet for at prisene er satt så lavt som de kunne vært satt. I tillegg slipper de å gi rabatten til alle som glemmer å dra kortet eller vise mobil, eller hvordan de gjør det. Trumf er Norgesgruppens lojalitetskort - en ren gave til kundene? Nei, selvsagt ikke. Litt høyere priser for å kunne gi kundene en følelse av å ikke miste rabatten.

Vi mennesker har ikke allverden til dømmekraft å skryte av i slike situasjoner. Det er grunnen til slike systemer. De virker. De driver handling. De gjør selv en høgskolelektor på BI irritert for ikke å få litt igjen på kortet sitt.

Rema bør etter min mening ikke låne øre til denne eksperten på dette feltet - de bør gjøre det de er best på. Våge å tro på og satse på sine konsepter - at det enkleste ofte er det beste. Å begynne å vingle på dette tror jeg er noe av det dummeste de kan gjøre. Det vil vise at de ikke trodde på egne idéer. Men de må bevise. - At de er billigst. Derfor er det knallviktig for dem å vinne pristester framover, slik det har vært før. De må vise at de er billigst. Så må de strømlinjeforme organisasjonen, slik de har gjort. Ta bort unødvendigheter. Være god. Hyggelige medarbeidere. Vennlige og hjelpsomme. Mulig de bør rydde litt i plakater og i hyller, og mulig de bør forbedre butikkplassering.

Trolig bør de ihvertfall vokse. Grunnen til dette er innkjøpsvolumet. Størrelse gir makt. Matbransjen er en tøff bransje. Rema er minst av tre, 24,2% leser vi i saken. Det gir en dårlig posisjon i forhold til forhandlinger om betingelser. Det er viktigere for leverandørene med Norgesgruppen og Coop. Og grupperingene har vist før at de er råtasser i konkurranse. Ikke gunstig for Rema. Remas problem og kanskje fordel på en måte også er at de bare har ett konsept. Dette gir et lavere volum, men sikkert også lavere kostnader. Men så har de jo ikke bare dagligvare. De har også convenience (anledningshandel /  når du er på fartenhandel) og kiosk og bensinstasjon.

Kanskje du har synspunkter på dette - post gjerne en kommentar under.

mandag 7. mars 2016

Netcom blir Telia

Redder norden fra isolasjon - Telia, bilde fra filmen
Netcom skifter navn til Telia. I den forbindelse kjører de kampanje. Dermed tar de navnet til TeliaSonera som de er en del av. Men helt gratis er det ikke leser vi.

Å skifte navn vil koste noen hundre millioner, leser vi. Kostnadene er at de må skifte alt som bærer det gamle navnet og profilen - alt fra brevark, kort, skilting, nettsider og butikker. Ingenting gammelt markedsmateriell kan brukes lengre, og det nye må utformes. Så det blir dyrt.

Hva kan få et firma til å foreta en slik beslutning da? Forklaringen gis i saken av Christian Sinding, som benevnes som merkevareekspert i Brand Consulting:

"- Hvis de har gjort det etter boken, så har de gått ut og funnet hva som er verdien av Netcom-navnet kontra hva de kan tjene på lang sikt på Telia-navnet. Det er den faglige riktige måten å gjøre på. Det er et rent strategisk hensyn å ha ett merkenavn i alle markeder. I dette tilfellet er det Telia, så får de bare glemme hele Netcom-navnet."

Regnestykke altså - hva tjener vi på det ene eller det andre. Det koster å kjøre to parallelle profiler også. Å ikke ha fordeler av reklame som kjøres av det andre merkenavnet, å måtte lage parallelt markedsmateriell, med tenkingen rundt det. Nå kan de drive en merkevarebygging for alle pengene.

I tillegg klinker de til med en kampanje for dette, leser vi i en sak på kampanje, og «Roam Like Home» - muligheten til å glemme at du er på tur når du er i Norden eller Baltikum, minus noen småland med stjerne. Verdien av dette for en kunde? Spørs hvor ofte du er på reise i Norden og i Baltikum, og hvor mye du da bruker data. At det er et stort problem forstår vi av Netcom eller var det Telia... nei DDB reklamebyrået. Et reklamebyrå vil naturlivis alltid juble over slike beslutninger, bare hør på Kenneth Lamond Johansen, kreatør i DDB, som står bak den nye filmen for Telia:

"− Mobilen har blitt en så integrert del av hverdagen, at vi omtrent ikke fungerer uten. Spesielt tydelig blir det på reise, hvor roaming-frykten nærmest isolerer oss fra omverden."

Du har kanskje opplevd det selv - isolasjon i dypeste mørke roamingfrykten? Koster riktignok 29 kroner dagen å unngå det hos konkurrenten Telenor viste et raskt søk, så noe pris for å redde menneskeheten fra isolasjon får de neppe. Og så spørs det hvor mye og ofte du er i mesteparten av norden eller baltikum da? Se filmen i den siste saken her selv og se hvordan også du kan reddes fra et folketomt København...

Interessant kampanje, og alltid interessant når noen omprofilerer - hvor godt de lykkes.

Vi får følge med...

fredag 4. mars 2016

Svimlende verdifulle uterom

Merkekjennskap - kaffereklame på busskur
Det pågår en kamp om pengene der du tar bussen, eller går tur. Din oppmerksomhet er mye verdt. Ca en milliard over en 12 års periode leser vi er disse reklameflatene i Norge verdt.

Det er kampanje.com som bringer saken om konkurransen mellom de to dominerende aktørene på utendørsreklame. Hvis du følger litt nøyere med kan du se det, det står som regel på ramma til reklamene, enten ClearChannel eller JCDecaux (uttales JC Dekå). Og det handler om plakater, boards, rundt omkring, om reklame på stasjoner, på bussholdeplasser, på bysykler, på sporveien, busser - utendørs reklame. Budskap som forsvinner forbi når du går rundt, eller som du blir stående og se på fordi du ikke har stort annet å gjøre mens du venter.

Hvilken type kommunikasjon passer til dette? Det må være en type informasjon som passer til stadige gjentakelser. Og den typen som passer til gjentakelser, det er informasjon om ikke så veldig viktige budskap. For denne type budskap forsterkes av stadige "drypp".

Kan være slike ting som at nye modeller av for eksempel en mobiltelefon har kommet, en film, en søknadsfrist, eller forsterkning av kjennskap til et parfymemerke - gjerne med en kjendis så du legger merke til budskapet.

Et eller annet budskap som ikke krever så mye tenking og overtalelse ihvertfall. For hvis budskapet krever det, så er det ikke noen stor idé å gjenta og gjenta. Viktige budskap tenker man mye over. Og så tar man et standpunkt. Hvis noen kommer med et motstridende synspunkt på en plakat, styrker det din uenighet i budskapet hvis det stadig gjentas. Du tenker "det der stemmer ikke - jeg vet bedre". Hver gang du ser det. Det motsatte av hva du prøver å få til altså - for reklamepengene dine.

Så ulike kanaler passer til ulike kommunikasjonsutfordringer. Utendørsreklamer passer til de som stadig vil være til stede - vil synes. "husk meg"-reklame. Sånn at neste gang du er i en valgsituasjon - så blir valget kanskje den du har lagt merke til - kanskje på grunn av utendørsreklame?

Det er viktig å tenke gjennom - hvilken type medium passer til det jeg prøver å få til.

torsdag 3. mars 2016

Nok et fantastisk EMV-år

Coops EMV-brosjyre
Begrepet i overskriften kommer fra en brosjyrer fra Coop. Brosjyren "EMV-Nyheter, februar 2016", med underoverskriften "Kickstart på nok et fantastisk EMV-år". Brosjyren er nok ment for intern bruk, men den var tilgjengelig i et brosjyrestativ i en Coop butikk.

Brosjyren beskriver Änglamark, Smak forskjellen * og Coop-merkevarene. Nytt er "FRI FOR" serien med tortillalefse og havredrikk, et alternativ til melk. Brosjyen viser en tabell med varekoder, sortimentskoder og detaljer som dato for oppstart, som var 15. februar.

Hva er så EMV? Begrepet er blant annet definert i en norsk offentlig utredning - NOU 2011: "Mat, makt og avmakt", om styrkeforholdene i verdikjeden for mat som merker hvis resept og merke eies av en dagligvarekjede. Det er altså matvarekjedenes egne merker.

Egne merkevarer er med på å styrke matvarekjedenes makt i distribusjonslinjen fra produsent til forbruker. For noen produktgrupper er makten helt annerledes. Når det gjelder supper for eksempel har en leverandør 96% av markedet. Barberhøvler 99%. Majones 93% til en leverandør, og melk 86%, bleier 94%. Dette er tall fra Coops høringssvar til den samme nevnte utredningen.

De fem konkurransekreftene i en bransje, etter Michael Porter
Ellers virker EMV slik at matvarekjeden tar makt fra leverandører. I utgangspunktet har vi en meget konsentrert matbransje i Norge. Kjedene bestemmer hvem som får selge i deres butikker. I tillegg har de egne varemerker som konkurrerer. Dette kan bli litt problematisk, for det betyr at de både skal selge andres merkevarer, og ha egne som konkurrerer. Hvem de da vil prioritere kan man jo lure på. Dette kan gjelde ting som hva personalet er drillet på å forsøke og selge og anbefale, og ikke minst vareplassering i butikk.

Det som preger konkurransesituasjonen nå er at konkurransen i bransjen består av ytterst få. For leverandørene kan et svar på dette være at de kan vurdere å utvide virksomheten med egne butikker, hvis de tror de har noen sjanse til å lykkes med det. Ellers er de prisgitt kjedene.

Ingen god situasjon å være i for en leverandør...


onsdag 2. mars 2016

Matvarebransjen i Midt-Norge

Kjedenes markedsandeler i Norge
Nyhetssakene om matvarebransjen kommer tett som hagl om dagen. Interessante tall fra Dagligvarerapporten 2016 fra analysefirmaet A C Nielssen som forteller noe om konkurransen i en merkelig bransje har kommet. Merkelig på grunn av konkurranseforholdene.

Adressa melder at Rema står nesten stille mens Kiwi fosser fram.

Det er 2015 tall som danner grunnlaget for denne observasjonen. Samtidig kan man lese om Reitan som står på rikingliste, over verdens rikeste. Coop er like stor som alle de andre i Trøndelag meldes det, også det i adressa. Tidligere har vi lest om at Norgesgruppens eiere også har til det nødvendigste...

Og tallene for markedsandeler i Trøndelag følger i oversiktene i saken her:


Og forskjellene mellom Norge og Trøndelagsfylkene synes tydelig. Bunnpris er mye større i Sør-Trøndelag enn både i Nord-Trøndelag og Norge. Også ICA er større. Dette er tall fra 2015, og Ica Norge ble overført til Coop/Norgesgruppen og Bunnpris fra april 2015. Av oversikten her ser man hvor sterkt Trondos - Coop står i Midt-Norge i forhold til resten av landet

Rema er noe større i Sør-Trøndelag enn i resten av landet, men ikke svært mye. Som tidligere beskrevet på bloggen her er Norgesgruppen mindre i Midt-Norge enn i landet førøvrig.

Interessante tall både for oss som følger med og bransjen selv. Og mest betenkelig av alt er at her ser du den fulle kontrollen av dagligvarehandelen i alle kanaler - grossister og detaljister i alle fasonger - dagligvarer gjennom butikk, bensinstasjon, kiosk, restaurant, cafe og kantine. Alt.

Så det er en konsentrert bransje. Selv om de forteller om sterk konkurranse, så er det noen få rike aktører som konkurrerer og legger premissene for oss alle. Utvalg, priser - alt. Og for de andre i branskjen - produsentene. Ikke lett å skulle være leverandør til en så konsentrert bransje. Dette er de du må ha avtale med - minimum en av dem, hvis ikke kan du umulig lykkes i Norge for tiden. Alternativet er å bygge opp et alternativt leveransesystem og markedsføringsapparat for å få markedsadgang, men det vil være dyrt og ta tid. Dette er bransjen slik den er nå.

Det blir spennende å følge bransjen videre.

Fra Norsk Tipping til Betsson

Bilde fra filmen
Tipping er et spesielt område i Norge. Norsk Tipping tilbakefører overskudd til idretten, og driver ansvarlig i den grad man kan snakke om ansvarlighet i et område som får en del mennesker til å bruke hardt tjente penger på en usannsynlig drøm om å bli rik.

Spilleavhengighet er et tema Norsk Tipping jobber med, både å prøve å være ansvarlig i forhold til, men også å tjene på at folk har. Debatter om dette blusser stadig opp. Brede Hangeland er en av dem som har engasjert seg i saken.

Reklamebyrået Oktan har engasjert seg ved å jobbe for Norsk Tipping. Nå har Norsk Tipping byttet byråforbindelse, og da har Oktan byttet "side" til Betsson - og er i gang med en (tidliere) fotballstjerne, John Arne Riise leser vi på Kampanje.

Oppdraget er følgende "hjelpe dem [Betsson] til å bli det foretrukne EM-spillselskapet". Idé - sende Riise til EM som deltaker for første gang - men denne gangen i jojo.

"Konseptet har fått navnet «Betsson elsker EM», og skal vare frem til fotball-EM. Som en del av satsingen skal Betsson-ambassadør John Arne Riise delta i jojo-EM. Dermed får Riise for første gang representere Norge i et internasjonalt mesterskap. Riise var i EM-troppen i år 2000, men kom aldri på banen." leser vi på kampanje.no sine sider.

"Merethe Krohn, brandmanager for Betsson i Norge, er ikke i tvil om at denne ideen måtte gjennomføres:
- Når man får en så morsom idé i fanget, må vi gå «all in». Det tok litt tid å overbevise John Arne om at han måtte delta, men etter hvert så han at dette kunne bli en morsom opplevelse. Nå trener han hver dag, sier hun i en melding."

Så en morsom idé - go for it? Eller rettere sagt - de har målsetningene og ser etter idéer som kan stemme med dette. Når den dukker opp dunker de til.

For reklamebyrået er det snakk om å gjøre en jobb, tjene penger. Noe lojalitet til idrettens finansieringskilder eller skrupler i forhold til spill har de tydeligvis ikke. Ei heller John Arne Riise som deltar og byr Norsk Tipping konkurranse. En idrettsprofil som er dyrket opp av nettopp tippemidlers tilskudd til anlegg og støtte til klubbene.

Nå sier riktignok de konkurrerende selskapene at de kunne tenke seg å støtte idretten de også, om det må til for å få markedsadgang. Andre vil kanskje legge mer vekt på det noe spesielt særnorske ved å gi et selskap monopol som styringsmekanisme. Det er flere sider ved dette.

For vår del er det interessant å se hva Oktan/Betsson gjør - de arrangerer noe morsomt med en profilert idrettsutøver - det siste fordi det åpner for at folk legger merke til det. John Arne Riise er en kjent skikkelse. Hva som skjer rundt ham har en oppmerksomhetsfangende interesse - persepsjon. Tenk på alle inntrykk som du ikke legger merke til - John Arne er kanskje grunnen til at denne forblir i oppmerksomheten litt lengre. Kanskje til du har vurdert å satse "noen småkroner" på Betsson. Det håper ihvertfall Betsson. Og så håper de at arrangementet er så morsomt at folk vil følge med og
vurdere videre å satse "noen småkroner" på Betsson. Ihvertfall huske Betsson som en av tippemulighetene. 

Målet med en slik kampanje kan være overbevisning (handlingsutløsende) eller å gi kjennskap - bringe merket inn i det som kan kalles "the evoked set" - det settet av merker eller tilbydere du kjenner og tar med i vurderingen. For å komme dit må du først "ut av mørket". Folk må kjenne til deg. Ingen (få) velger ukjente merker. Deretter må du vurderes som en av de aktuelle. I motsatt fall vil du defineres som uaktuell (og ikke velges) eller i høyden regnes som en reserveløsning (og normalt ikke velges) eller som en oversett (og da er du ukjent foreløpig). Så utfordringen er å bli blant "the evoked set". 

Og selv om du når en slik status er du ikke valgt, du er kun blant dem som velges. Etter å ha havnet i en slik posisjon kan man styrke (bygge) posisjonen til en foretrukket-status. I forhold til litt uviktige ting vil da best kjennskap, eller "top of mind"-status sannsynliggjøre at du velges. Ligger det mer tankegang bak valgene må du posisjonere merket slik at det tar en posisjon i markedet - som "alternativet som gir det". Innenfor bilbransjen kan det være kjøreglede, sikkerhet, statusmerkeposisjon, økonomi. Du må altså tilby et relevant budskap.

Tipping kan også være slik. Betsson tar med dette den litt spenstige rollen. De som tipper på EM. Love to the game-status. Lekende, gøyal... Synes du ikke. Får du litt mer lyst til å tippe Betsson etter det? De håper på det, nemlig.

Det blir spennende å følge tippemarkedet framover...

tirsdag 1. mars 2016

Godt øl-design

Inderøy Gårdsbryggeri har høstet godord for sitt brygg. Nå høster også reklamebyrået deres godord for designet. Enkelt og tilpasset til produktet. Rent og pent.

Det er reklamebyrået med det noe uvanlige navnet "Snopp" som står bak, og som får ros for design, kan man lese på sidene til The Dieline. Om dem leser vi: "The Dieline's purpose is to define and promote the world's best package design, and provide a place where the package design community can review, critique and stay informed of the latest trends and projects being created in the field."

Når man markedsfører et produkt som koster mer enn mange konkurrenter, fordi det gir en annen kvalitetsopplevelse, er det viktig med alle detaljer rundt hvordan denne bygges opp. Emballasje er ikke uvesentlig. Det er med på å gi et inntrykk, og skille produktet fra mange andre - som noe kvalitativt annet enn konkurrentene. God design gjør det. Blant annet.

Øl er ellers et produkt det ikke er lov å reklamere på. Det betyr ikke at markedsføring er umulig. Slett ikke. Som vi ser blant annet av dette er markedsføring mer enn reklame. Mye mer! Har du ikke lov å reklamere, så bør du jo iallefall være dessto bedre på det andre du gjør. Og det er nettopp det Inderøy Gårdsbryggeri er her.

Har du ikke lov å reklamere bør du ha fokus mot produktet, innpakning, distribusjon, salgssted, levering, personalet, og annen (lovlig) påvirkning, å treffe rett med prissetting - kort og godt alt man kan gjøre noe med som vil kunne påvirke etterspørselen. De såkalte konkurransemidlene i markedsføring kalles ofte de 5 P'er. De er produkt, pris, plass, påvirkning og personale. Reklame er bare en del av p'en for påvirkning.

Designet til Inderøy Gårdsbryggeri beskrives som ren enkelhet som gjør valget enkelt. Ølene har lokale velklingende navn, med forklaring på hvor sortene henter sin inspirasjon fra.

Det er grunn til å være fornøyd med dette for Inderøy Gårdsbryggeri og for Snopp designbyrå i Steinkjer som har utført designjobben. Det er alltid artig å bli lagt merke til. Men det er enda viktigere å være god, og det er nok dette et tegn på.

Vi gratulerer!