Bolleland - mer enn bensin

Med panorama ut mot Mjøsa, på Hedmarksiden, ligger et lite sted som heter Espa. Stedet er navngitt etter en bekk(!). Ikke noe svært stort sted altså. I følge Wikipedia bodde det 191 mennesker der i 2005. Det ligger om lag tre mil sør for Hamar, langs Dovrebanen -  et stasjonssted. Ellers var det kamper der under angrepet på Norge i 1940. Det er en trappefabrikk der, i følge Store norske leksikon. - Og der er vi klart på overtid av hva som er å si om Espa, om man ikke er riktig lokalkjent og kjenner folk der...

- Nei vent, det er en ting til - De er kjent for Bolleland. Som reklamerer med markedsmålsetningen sin idet du kjører inn der, noe jeg gjorde i forgårs. Slikt er det ikke ofte man ser. Folk med ambisjoner dette altså. 1,8 millioner Espaboller er salgsmålet for 2019. Pr i dag ligger de på 893.415 stk, rundt halvveis altså. Nå klør du deg vel i hodet over han nerden som vet sånt? Nå ja - Det står på nettsiden deres (9.8.2019, kl 14:39), det er ikke verre enn det.

Bolleland er noe så originalt som en bensinstasjon som er mest berømt for sine boller. Etter eget sigende er dette E6s beste boller. De er så kjent at de er løsningsord i kryssord i en landsdekkende avis - "kjent for gode boller" på fire bokstaver. Løsningsordet er Espa! Noe skal man være kjent for, og der ble trappefabrikken og stasjonen grundig slått...

Bolleland selger foruten boller og bensin og sånt også reklameprodukter - du kan få caps, buff, briller, sokker, body til baby, bamse, topplue, genser, bikinitopp, boksershorts og solskjerm med bolleland, og så kan du vinne tur til USA hvis du følger lenke på kvittering og er heldig så det holder. Litt av hvert. Og de har i tillegg nettbutikk. Alt dette for å tjene penger naturligvis, og for å bygge en merkevare. De lager en gimmick av noe så tradisjonelt som en bensinstasjon. Folk vil dra dit, og så tanker de litt og kjøper kanskje med "en deal med kaffe og boller" for litt over en hundrelapp. Blir litt penger igjen på Espa hvis mange gjør det.

Og de utfordrer eller utfyller merket til Shell, og får åpenbart lov til det av bensinstasjonskjeden de driver for. Sannsynligvis fordi de holder dette noenlunde uforstyrrende for Shellmerket, innen samme fargespekter. Samt at det nokså sikkert genererer både salg og oppmerksomhet også for Shell. Det er nemlig ingen flik av tvil om at du kommer til en Shell bensinstasjon når du kjører inn der.

Så neste gang du kjører forbi - kanskje det blir der du stopper? For hvorfor skal man stoppe ved en bestemt stasjon heller enn en annen? Det finnes det ikke gode svar på, bortsett fra om drivstofflampa lyser, måleren er lav. Derfor har Bolleland gitt sitt svar på det -  E6s beste boller.

De appellerer til lysten til å dra til noen litt spesielle, når man skal noe så lite prosaisk som å tanke bensin eller diesel. - Lysten på Espaboller, som kanskje er E6s beste? Tro meg, de var slett ikke verst, med vaniljekrem, med sjokolade og med karamell. Varte nesten til Trondheim den store posen.

Markedsføring handler ofte om å bygge opp et merke. Hvorfor - for å gi grunner til å handle der heller enn hos den ganske like konkurrenten. I vår tid er produkter ofte ganske like. I mange tilfeller er den største forskjellen i ditt hode. De tanker som preger hvordan du tenker ulikt på nokså like  produkter. Merkene er der for å generere spesielle tanker, for å gjøre forskjellen på ganske like leverandører, for å ville være med og dele en historie. Den typen ting. Det er en grunn til at du vil ha Coca Cola heller enn Pepsi Cola eller omvendt, Sprite eller 7Up?

Bolleland har laget noe eget. En egen grunn til å stoppe på Espa heller enn det storslagne stedet Minnesund, som uten at jeg skal ramse opp attraksjonene til det stedet  ifølge Store Norske har hele 504 beboere, mot Espas knappe 200. Bolleland har de ikke, på Minnesund altså...

Må bare bøye seg i beundring for denne type markedsføring...

Tvilsom rett på nett?

To raske triks fra hotels.com i dag...

Hva skal til for å overbevise noen? Netthandlerne vet det, i hvert fall noen av dem. Og de tøyler gjerne strikken litt, i iveren etter å få solgt.

Det er NRK-beta som beskriver skitne triks på nett. Men er de skitne? I så fall - hva er det som er skittent ved dem? For er det ikke markedsføringens natur å prøve å selge? - Er det galt?

Det er selvsagt ikke galt å forsøke å selge. Kjøp og salg er høyst legitimt og bra. Det som ikke er bra er om det gjøre på en måte som lurer eller villeder. For det første må man være tydelig på at påvirkningsforsøk er markedsføring, (§3). Dette gjør at det er særskilte regler om aktsomhet rettet mot barn i markedsføringsloven (samme lov kap 4). Barn har ikke den evnen så godt utviklet, og må derfor beskyttes.

Men i tillegg - det er også særskilte angrerettregler for salg utenfor faste forretningslokaler og ved fjernsalg. Lovgivingen beskytter en når en kanskje ikke er forberedt på at det er en markedsføringssituasjon som dukker opp. Du surfer litt på nettet, en reklame dukker opp, du blir fristet og "kjøpt"... Ikke så gjennomtenkt kanskje? Fortvil ikke, i slike tilfeller er du ekstra beskyttet. Du kan angre på kjøpet uten å måtte oppgi noen grunn.

Så det er bestemmelsene om at markedsføring ikke skal villede (markedsføringslovens §2). Hvis feilaktigheter får deg til å handle annerledes enn du ellers ville gjort er de ikke lov. Mindre feil går altså "under radaren", men feil som påvirker hvordan du handler er ikke tillatt.

Saken oppsummeres i en liste på 15 "skitne knep". Mange av disse er egentlig en kombinasjon av villedelser som jeg har beskrevet over, og av seks tradisjonelle påvirkningsformer som i seg selv ikke er gale. Med markedsføring er det nemlig slik - de tankene som ligger bak er ikke gale - de er helt nøytrale. Men brukes de umoralsk eller lovstridig, så er de feil. Du må altså holde tunga rett i munnen - du skal prøve å selge, men du må gjøre det på en etisk forsvarlig måte. Det er på ingen måte etisk betenkelig verken å drive forretning, selge eller tjene penger. Men det kan være det, hvis du gjør det feil.

Påvirkningsmåtene jeg sikter til over er beskrevet av den amerikanske professoren Robert Cialdini, kilde under:

- Gjensidighet, får du noe påføres du en slags forpliktelse om å gi noe igjen. For eksempel å kjøpe. Brukes ofte sammen med butikkdemonstrasjoner av varer. Du får smake og kan kjenne på et mildt press om å ta med en. Ikke helt gratisprøver altså.

- Indre forpliktelse og konsistens. Sier du noe eller handler du, så vips - du er sosialt forpliktet til å opptre på en konsistent måte. Hvis du sier at du likte maten du fikk servert som demonstrasjon i butikken - kjøp en. Har du prøvekjørt en bil og likte den, så er du bittelitt fanget - det er en økt sannsynlighet for at du kjøper. Hvis du har blitt sett av flere så er sjansen enda større. Returprosenten på bestilte varer som kunden selv har skrevet er mindre enn returene hvis selger fyller ut samme bestilling for kunden. Du skal altså forsvare for deg selv og andre at du står for det du har sagt og gjort, og det gjør du gjennom blant annet kjøpsatferd.

- Sosiale bevis. Du blir overbevist av at mange gjør noe. Mange kan ikke ta feil, er feilslutningen man lures av. Det vil si, stort sett er det riktig. I de fleste av livets situasjoner hjelper disse tenkingens snarveier oss. Men ikke alltid. Fluer er mange, og se hva de spiser... Men i saken over brukes denne overtalingsformen en hel del; Se hvor mange som har vært inne og sett på hotell den siste stunden, eller samtidig. Eller hvor mange som har bestilt. Klare sosiale bevis. "Mange gjør det = sant" argumentasjon.

- Like og bli likt. Når vi liker noen identifiserer vi oss litt med dem som i et vennskap. Det er lett å bli enig med en du liker. Hvis noen er tiltrekkende eller hyggelig med deg, eller du opplever at du likner, eller dere på en eller annen måte samarbeider - da øker også sannsynligheten for å bli overtalt.

- Autoriteter. Når noen viser autoritet, som spesifikk kunnskap (de fleste hører etter om en lege eller tannlege eksempelvis sier hvilken behandling du "må" ha, eller en elektriker eller rørlegger sier noe om ting som "må" gjøres i huset) eller signaler om autoritet som uniformer gjør vanligvis folk lydigere enn de ellers er, samt prakt som folk som virker svært vellykket eller rike, da viker man ofte litt.

- Knapphet. Når det er lite av noe, og man risikerer å miste en mulighet, da handler man i sterkere grad enn ellers, og det kan bety kjøp. Hvis ting er begrenset i mengde eller i tid, og særlig hvis du er tidlig ute med å vite det - at du kan utnytte en gunstig situasjon. Da handler du. I hvert fall er det mer sannsynlig at du gjør det. I saken over kan du se at "det advares" om at det bare er 1 igjen. Da øker fristelsen.

Du kan ofte kjenne  igjen disse påvirkningsformene i praktisk handel. Er de gale? Nei, faktisk ikke, om de er sanne og brukt fornuftig. Flere av formene kan man se igjen i dyreriket også. Prøv å fore et dyr med godbiter. Tar kanskje litt tid, og den virker ikke alt for interessert. Men ta så fra den maten. Mye energi brukes for å ikke miste noe.

I markedsføring må man passe seg for å ikke være sannferdig og ikke bruke aggressive metoder for salg, men å bruke teknikker for å overtale, det er ikke galt. Det gjøres i livet i nær sagt alle sammenhenger.

Men moralen og loven setter klare grenser du bør respektere.


Kilde: Cialdini, R. "Påvirkning, teori og praksis", Abstakt forlag, Oslo 2005.

Tøff konkurranse eller tøffe konkurrenter?

Mat for 11042 - velg hvor mange øre tillegg...

Pris er et konkurransemiddel. Med det mener man at man kan bruke prisen til å påvirke etterspørsel. I matbransjen betyr det at hvis du ikke er billigst innen lavpris så velger kundene dine konkurrenten. Kanskje. Det skal nok litt til - litt betydelig forskjell over litt tid må til for å bryte en vane.

Enhver.no har gjennomført en prisundersøkelse - sist nå i april, mai og juni. Konklusjonen er dødt løp mellom erkerivalene: På 460 innhentede priser per kjede i disse månedene, koster både Rema 1000s og Kiwis handlekurv 11.042 kroner.

Kun 42 øre skiller kjedene: Kiwi beholder ledelsen. Perfekt konkurranse - eller full kontroll på markedet - gode marginer mellom innkjøpspris og utsalgspris, gjør at de er fornøyd med å dele lavprismarkedet? 

Her spriker forklaringene. Med en prisforskjell på 0,0038% og to samstemte kommunikasjonssjefer som mener det er "kjeeeeempegod" konkurranse stinker dette. Ikke troverdig i det hele tatt.

Problemet i denne bransjen er maktkonsentrasjon. Noen tjener seg søkkrike. Konkurransen er der.  Men det er i et marked som ikke i det hele tatt fungerer som et konkurransemarked. Det er to konkurrenter (muligens tre) innenfor lavpris. De deler markedet. De er også totalt alene i markedet. Kommer det en ny konkurrent, så knekker de den som en maur. Knips, bort - også fortsetter vi. De dominerer utsalgsleddet, så heller ikke leverandørene har noe makt. De må finne seg i betingelsene til kjedene eller la være å selge i dett norske markedet. Slik er det.

Les saken på msn økonomi her, og dann deg ditt eget bilde av det.

Konkurranse er facinerende...

Bare litt bærekraftig

Ikke helt kanskje?

Matbransjens store har slitt litt i det siste. Først ut var Gilde. Nå er det Tine. Nå bes de skjerpe seg, etter å ha kalt seg Norges mest bærekraftige selskap. Det får de ikke lov å kalle seg.


Du kan lese om saken på NRK. Det er Norsk vegansamfunn som har reagert på at de kaller seg det. Og det er altså ikke lov, fordi markedsføringsloven krever at det man sier i markedsføring er sant når man sier det. Tine er ikke det. Selv om de framstiller hvit melk hvor råvarene er gress fra grønne enger. Hva kunne vel være mer bærekraftig enn det lurer du kanskje på. Svaret er trolig noe slikt som - "en hel del".


Kuene produserer metangass. Det er ikke gunstig. Metangass er hydrokarboner, en klimagass. Den har 25 ganger så stor klimapåvirkning i atmosfæren som CO₂. Og jordbruket, heri medregnet Tines melkeproduksjon, står for noe mer enn halvparten av de norske metanutslippene, kan vi lese på siden miljøstatus. Videre står det; "Antall kyr og sauer er den viktigste driveren for utslipp av metan fra husdyrhold i jordbruket."


Tja - bærekraft. Ikke akkurat imponerende, eller hva? Og som om det ikke var nok, importeres mengder av soya fra andre siden av jorda for å fø opp storfeet, fra områder med nedhogd regnskog i følge Norsk Vegansamfunn. Skal du være bærekraftig må du ta hensyn til biologisk mangfold, rettferdighet mellom generasjoner, du må ha et globalt perspektiv, forplikte deg til å bruke beste praksis på områder du driver, ikke tape menneskelig- eller naturkapital, du må forbedre deg hele tiden og planlegge og styre godt (Hentet fra boken Grønn markedsføringsledelse, kilde se under). Kort og godt - Tine er ikke helt der. Da kan de ikke skryte av det heller. I markedsføring kan man ikke hevde ting man ikke kan dokumentere nemlig, ifølge markedsføringslovens §3 og da blir det også villedende ifølge markedsføringslovens §7.


Også Gilde har vært ute i hardt vær etter at de kjørte en kampanje som påsto at Gildes griser har hatt det bra, etter et fælt program på tv, brennpunkt. Det er lenke til programmet i saken.


Man skal tenke seg om og være sikker på at man kan stå for det man sier...

Slutt for iTunes

Apple kutter iTunes. Musikktjenesten hvor du for 12,- kroner kan "kjøpe" en sang som du "fyller opp" mobilen med, eller en hel plate for 105,- sånn ca.

Denne måten å kjøpe musikk på er "så totusen". For distribusjon av noe slik som musikk endrer seg, fra at man lastet ned på iPoden musikk til at en nå strømmer musikken. Du har kanskje hatt en? En iPod altså, som kunne spille musikk, og vise platecover i en liten skjerm. Fancy når det kom - men passé nå. Gått ut på dato.

Apple skal dele opp i tre, leser vi. I Apple Music, Apple Podcast og Apple TV. Så får vi se om den nye løsningen er bra nok til å konkurrere med musikkstrømmetjenestene som finnes.

Inntil for få år siden var det et poeng å eie platene sine. Det er det ikke lengre. Tidene endrer seg som er et oversatt sitat fra en musiker fra noen år tilbake. Det stemmer fortsatt.

Forandring i teknologi skjer fort og får betydning for forretningsmodeller og produkter. Man fortjener kun å være der hvis kundene vil ha en.

Det kan være en utfordring...

Hard Rock gitarhotell

Bilde lånt fra saken Foto: Joe Raedle AFP

Hard Rock Cafe er en verdensomspennende kjede av restauranter. De finnes jorda rundt og ofte ser man folk i Hard Rock t-skjorter. Med navn på sted og "Love all, serve all" som er slagordet.

Dette er merkevarebygging. Hard rock selger mat og drikke men også såkalt merchandise - profilprodukter. Folk vil faktisk gå rundt og reklamere for et varemerke, og betale for det. Vi vil vise at vi har vært på Hard Rock Cafe på de merkligste steder i verden. Jeg er selv blant dem som har plukket Köln, Budapest, Roma, London, Oslo, København, Krakow, Berlin, New York og Washington DC. Sistnevnte selveste Embassy of Rock.

- Hva er nå dette for fenomen? Selv en som har tanker om seg selv som noenlunde opplyst sjel som kjenner noe av knepene i markedsføring faller for slikt? Mennesket er slik. Selv om vi aner at vi på et plan blir manipulert, så greier vi liksom ikke å motstå. Det er merkevarens hemmelighet. Den facinerer og sjarmerer, selv om du er klar over det. Jeg liker slagordet og Hickory bacon burgeren og stemningen, og instrumentene fra kjente artister, og musikken de spiller.

Nå bygger de hotell. Ikke det første, men det mest spektakulære. Du kan lese om det her. Ikke helt tilfeldig er det formet som en gitar, og inneholder rikelig med glam og anledning til å føle seg litt Rock 'n Roll. Og så får de sannsynligvis oppmerksomhet. Som dette...

Dette er merkevarebygging, med symboler og historier, design, slagord og lyd. Ting som bringer fram hvordan du opplever merket eller tenker når du ser det. Kult eller harry? Opp til deg å bedømme. Liker du det ikke, så er du kanskje ikke i målgruppa.

Eller forresten "Love all - serve all"...

Coca Cola feirer Ramadan

Coca Cola vil være med og feire Ramadan, meldes det. De lanserer en egen logovariant i den forbindelse. I tillegg vil de bruke muslimske influensere.

Nå kan man si at religion og markedsføring innebærer en viss risiko. Det er sterke følelser knyttet til dette. Risikoen for å tråkke litt feil vil være påfallende.

Men så er det jo også slik at man har ulike målgrupper. Religion kan definitivt være et kriterium å segmentere etter, dersom man finner at det gir tilgang til en gruppe som man klarer å identifisere og samhandle med, slik at man får lønnsomhet ut av det. Tilgangen til gruppen planlegges nok gjennom influenser-tankegangen. Distribusjonen til Cola er det lite grunn til å tvile på, ei heller musklene til å håndtere store grupper forbrukere enten de er slik eller slik.

Muslimer er ingen ensartet gruppe. Det vil innenfor gruppen trolig finnes dem som ikke er spesielt begeistret for Coca Cola på grunn av deres sterke tilknytning til USA og vesten, og det vil være de som ikke legger vekt på det eller tenker slik.

Og så er det en annen gruppe mennesker som er kritisk til religioner som ikke er typisk for norsk historie. Kommentarfeltene flommer over av holdninger om dette, som vil være en gruppe Coca Cola kan risikere å få problemer med om det er mange. For Cola vil ha masseomsetning og inntar med dette et uttalt og aktivt nøytralt ståsted. De både advares og hylles som modige leser vi på kampanje. Jeg overlater til leseren å ta standpunkt til hvor lurt det er. Det er i alle fall viktig å tenke gjennom markedsføringen sin, ut fra ulike perspektiver.

Men interessant, det er det...

Dyrt å bryte loven

Noe er lov i markedsføringen, annet er ikke det. Lovverket fastslår en del bestemmelser. Av og til kan vi lese om konsekvensene av å bryte lovverket.

I det siste er det flere avgjørelser som har falt om dette, på ulike brudd på markedsføringsloven. Denne loven fastsetter hva som er greit i markedsføringen. Ikke alltid helt presist. Den omtaler for eksempel markedsføringsskikk. Det vil nok kunne oppfattes ulikt. I tillegg utvikler verden seg.

Noen bestemmelser er allikevel ikke svært utydelige. Noen slike tilfeller har i det siste ført til store bøter til firmaer. Du kan lese Forbrukertilsynet egen vedtaksliste her.
https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/vedtak
Power har fått en halv million i bot pr lovbrudd for sin omgang med prisbegrepet. Power hevder å ha en prisrobot som gjør det helt unødvendig å følge med på prisene til konkurrenter for deg som kunde. De opplyser ikke om begrensningene i denne prisroboten. Som forbrukertilsynet ordlegger seg: " prisroboten har flere unntak som ignorerer de laveste prisene i markedet". I tillegg er de uklar med førpriser. For å kunne si at du har nedsatt pris, må prisen være nedsatt. Det du sier i markedsføringen må være sant. Det må du kunne bevise idet du sier det. At du har hatt en høyere veiledendepris tidligere oppfyller ikke kravet om sannhet, om den veiledende prisen ikke har vært brukt. Det er reelle førpriser som vil kunne danne grunnlag for å si at prisene er redusert. Klikker du på saken kan du lese mer og se hvordan et pålegg fra Forbrukertilsynet ser ut.

Også Gresvig sport har fått bot for å være uklar på rabatt i markedsføringen. Ved å hevde at prisene var nedsatte uten å vise tilsvarende førpris bryter de også loven, og må betale 1.000.000,-. Det er altså store summer vi snakker om, men også nokså store bedrifter. Det lønner seg allikevel å være på rett side av loven, noe som jo er en god regel generelt sett. Lovene er der for å beskytte folk og gi et best mulig samfunn å leve i. Det må alle være med å ta ansvar for. Også markedsførere - kanskje særlig markedsførere?

PostNord er et annet firma som har fått et rekordstort gebyr. 600.000,- kroner kostet det dem å overtrå markedsføringens bestemmelser om å bruke elektronisk markedsføring. Slik markedsføring skal du ha gitt samtykke til i forkant. I motsatt fall er den ikke lov. Du kan altså få sms om kaffe fra Nespresso om du er kunde der, men Nespresso kan ikke kontakte andre på den måten. PostNord på samme måte. Har du brukt dem og svart at det er ok at de sender deg informasjon er det greit. Sender de sms til andre som ikke har gitt tillatelse til at slik informasjon kan sendes på denne måte, så er det ikke greit. Og det er det Forbrukertilsynet har gitt klar beskjed om her. Det er ikke nok at du har kjøpt en vare over nett hvor PostNord har blitt benyttet som fraktselskap. De må ha spurt deg spesifikt om det er greit, og det mener Forbrukertilsynet ikke er tilfellet.

Det kan altså være dyrt å trå feil i markedsføringen.

På sporet eller på villspor

Ikke NSB men VY...

VY har du sikkert hørt om. Noen tenker kanskje NSB, men de har skiftet navn. Noen har sansen for det, mens andre mener de er på villspor. Bruke masse penger på å bytte navn til "VY".

Nå sliter de også med en moromann som  har laget en parodi. I denne parodien bruker han VY, som kanskje ikke er så merkverdig om han skal parodiere VY. Det er vel til og med de som mener at det må de tåle - VY altså. Et stort firma som de er.

Noe av det de tulles med er at de har slettet twitterkontoen sin med 30.000 følgere. Så prøver de å få inn like mange nye. Artig alternativ til å døpe om den gamle? Det har de ikke fått til. Og oppi dette er det har Jonas Ali Ghanizadeh laget en parodi, som har sjugangen så mange følgere som VY selv. Lett å tenke seg at det ikke er særlig morsomt for kommunikasjonsgjengen som skal selge inn VY.

Nå skal store VY (NSB som mange nok husker dem som) ta rettslige skritt for å stoppe Ghanizadeh siden det han skriver på tull og tøys kan forveksles med informasjonen fra VY. Det i seg selv burde nok få dem til å tenke. Dagfinn Nordbø spør seg om hvilke rådgivere dette firmaet holder seg med når de nå vurderer rettslige skritt mot satiren. Det tar seg dårlig ut når et stort firma angriper en liten person, selv om de nå enn måtte ha rett. Det er varemerkeloven de viser til naturligvis. En "enerett til å bruke et varemerke som kjennetegn for varer eller tjenester i næringsvirksomhet etter bestemmelsene i denne loven".

VY sitt problem er at her er det ikke konkurrerende virksomhet - det er satire og tøys. Det er ingen som tar fra dem eneretten, det er en som tøyser med dem. Og det er noe helt annet enn om en skulle utgitt seg for å være dem i næring. Som det heter i lovens §4  "Varemerkeretten innebærer at ingen uten samtykke fra innehaveren av varemerkeretten (merkehaveren) i næringsvirksomhet kan bruke:" Ghanizadeh opptrer ikke for å tjene penger. Han driver satire. Han kritiserer dem. Og de truer tilbake, leser vi. Også dette vil sitte igjen i omdømmet de tydeligvis prøver å bygge. Et nytt og friskt VY med metoder vi kjenner fra mer totalitære systemer, ikke helt ulikt gamle NSB? 

Omdømmebygging og merkevarebygging er ikke nødvendigvis lett...

Cola satser energisk

Verdens kanskje mest kjente varemerke, Coca Cola blir nå også energidrikk. De har beskjeftiget seg med det før også, men ikke som Coca Cola.

De har gjort mye "rart" før også, med smaker og farger, tilsettinger. Smak og behag egentlig. Ingen har mistenkt dem for å satse helse. Men nå - nå satser de med vitaminer og energi. Mot et voksent marked. Med energi også i markedsføringen, leser vi i saken fra kampanje.com. De skal vinne dem som kjøper energidrikk - med Coca Cola merke. Og dette er et voksende marked leser vi. Det kan ikke Coca Cola sitte og se på at andre tar. Målgruppen er fra 18 - 40, og Coca Cola bedyrer at de vil satse nøye mot dem. De skryter av sine metoder for å målrette. Sikkert noe i det. Men de er også en stor og synlig aktør. Av de største. At også yngre vil finne dette produktet interessant er lite tvilsomt.

Og at det blir synlig kan vi tydelig lese:
"De tar både i bruk digitale plattformer som nett-tv, sosiale medier og podkast, og tv-sponsorater og utendørs for å kommunisere nyheten.
- Hvor mye penger bruker dere på dette?
- Det kommenterer vi ikke, men det er et stort produkt, og vi vil at målgruppen skal bli kjent med den, sier Keane."

Forbrukerrådet er bekymret for salgstallene for denne type produkter, og særlig for yngre. "Vi har gjennomført undersøkelser som viser betydelig forbruk hos barn og unge, og energidrikk er et produkt som både er avhengighetsskapende og som har bivirkninger hvis du drikker for mye" sier Gunnstein Intstefjord, som er fagdirektør i Forbrukerrådet.

Så her handler markedsføring også om folkehelse. Skjæringspunktet mellom inntjening og folkehelse. Inntak av koffeinholdige og koffeinliknende produkter kan gi alvorlige konsekvenser som forgiftning med bivirkninger som nyresvikt og hjertestans, men også søvnvansker og konsentrasjonsproblemer nevnes. Så at dette ikke passer for barn og ungdom er Forbrukerrådet tydelig på. Så tydelig at de vil ha 18 års aldersgrense på produkter som dette.

Når nå Coca Cola går inn i markedet vil de både gjøre produktet synligere, vanligere og lettere tilgjengelig, samt ufarliggjort siden det er knyttet til en kjent merkevare.

Markedsføringen må ta et moralsk ansvar. En del av de problematiske sidene ved samfunnet har man et klart delansvar for.

Det er det viktig å tenke over for alle som vil beskjeftige seg med faget.