Leaving Balatonfüred...

På toget mellom Budapest og Balaton

Tid for et vurderende blikk på praktisk markedsføring igjen - På ferie i Ungarn denne sommeren. Spennende å oppleve et for oss nytt land, og se en ukjent kultur. Og jaggu gikk det ikke å få noen markedsføringstanker ut av det også...

Siden 1989 har Ungarn vært "vestlig". Anførselstegn fordi det tar tid å gjennomføre slike endringer. Ungarn har rike tradisjoner langt tilbake. Man finner spor tilbake til romertiden. de karakteristiske badene, termene, for eksempel. Interessant. Likeså finner man spor i byggeskikk fra både den ene og den andre påvirkning.

Europa har gjennom tidene stadig vært et kontinent preget av stridigheter og endringer. De siste tiårene er unntaket mer enn regelen. Nå er Ungarn blitt medlem av NATO og av EU, men ikke del av det monetære samarbeidet. Myntsorten Forint brukes ennå, og da vi var der i sommer tilsvarte 3800 HUF (Hungarian Forint) hundre norske kroner. Man må altså venne seg til litt større tallstørrelser om man drar til Ungarn. Det går fint, på ca en uke har man blitt den reneste HUF-omregner - i starten riktignok godt hjulpet av DnBs app, som har en praktisk valtutaomregner.

Vi var først noen dager i Budapest, deretter noen flere dager i badebyen Balatonfüred, deretter noen dager i Budapest igjen. Turen fra Budapest til Balatonfüred gikk med jernbane. Tilbake til Norge, tidlig 70-tall - slik var toget. Ikke alle steder går verden framover. Men en artig retro-opplevelse var det. Og vi fikk sett den ungarske landsbygda. Dette er skrevet på de humpete skinnene tilbake til Budapest forresten.

Hva opplever man ellers på en slik tur? Nå var vi på en kombinert storby og badeferie, så for å ta det først; Storbyliv. Budapest er en by med ca 2 millioner innbyggere. Handling, sightseeing og attraksjoner. God mat. Deretter badeliv og late dager ved Balatonsjøen. Herlig. Men ellers; Kulturelt altså? Ungarerne er vennlige nok, men ikke veldig forekommende og smilende til fremmede.

En illustrasjon; Vi prøvde å leie bil i Balatonfüred, som den late lille badebyen vi bodde i het. Det var ikke så lett. Først spurte vi på kontoret der vi leide leilighet. De var usikker, men kunne gi oss et telefonnummer. Vi spurte om veien, fikk dama til å ta et screendump av kartet ut på skriveren,  og gikk dit. Da vi kom fram fikk vi vite at det ikke var noe bilutleie i Balatonfüred. Vi måtte til Vezprem, to mils vei nord mot Györ.

Vi oppsøkte deretter turistkontoret, der to damer satt og... De satt. Det var egentlig det de gjorde. Vi spurte dem om leiebil, og fikk vite at det fantes det ikke i Balatonfüred. Men vi kunne få brosjyrer. Så fikk vi det, først på ungarsk, deretter på tysk. Danke sehr. - Kunne de hjelpe til? De pekte på telefonnummeret, og virket temmelig uinteressert i mer snakk om den saken. Og når våre ferdigheter på ungarsk er lett å beskrive, så gadd vi verken prøve mer med servicepersonellet på turistinformasjonen, eller å ringe til et ungarsk bilutleiefirma.

Det ble ikke leiebil, dermed ble det heller ikke besøk på lokal vingård, slik som vi hadde tenkt. Det er en lang verdiskapningskjede dette. Dårlg lokal service gjør det vanskelig for lokale vinbønder å få besøk, enda det var påtenkt og søkt opp på nettet i Norge allerede tidlig på forsommeren. Vi som har litt interesse for markedsføring kan lære litt av dette. Samhandling - og kjedens svakeste ledd er stikkord her... Dermed blir interessen for lokal ungarsk vin uforandret - lunken som sikkert selve vinen - for vårt vedkommende. Lite framtidig handel,  lite entusiastisk prat med venner. Ja, ja, slik kan det også gå i markedsføringen.

Siste dagen fikk vi oss en artig opplevelse av service. En ung mann ringte på og spurte om vi hadde tenkt å dra snart? Klokken var da rett før halv ti. Mannen, som viste seg å jobbe i huset der vi hadde leid leilighet, var nok opptatt av sitt, men en noe merkverdig henvendelse synes vi nok det var.

Livet i Balatonfüred var ellers deilig. Men det er snodig at det ikke finnes flere minibanker på et sted som satser på turisme. Vi fikk tilvist én, som vi besøkte noen ganger. Den siste kvelden i Balatonfüred fungerte ikke minibanken. Det hang et ungarsk oppslag om dette på døra, for minibanken var inne i et lite skur. Bankskur.

Mangelen på kontanter gav oss problemer når vi skulle gjøre opp for leiligheten. De ville ha kontant oppgjør, og hadde ikke bankterminal. Igjen - om man satser på turisme, og året vi skriver er 2013, så må man da fikse det. Ungarn latet til å ligge noe bak teknologisk sett. Tross dette hadde leiligheten vi bodde i bredbånd. Så etter en fra vår side litt bestemt diskusjon, hvor vi viste til å ha betalt forskudd pr bank, og ikke fått noe informasjon om at resterende leie skulle gjøres opp med lokale kontanter, så kom vi etterhvert til enighet om at vi betale der og da, i euro pr bank. De kunne se at betalingen ble gjort. Rett nok kunne vi stoppet betalingen når vi kom rundet hjørnet, men den eventuelle frykten for dette får bli deres bekymringer. Vi betalte.

Som handlende bør man legge til rette for at handel kan skje, og skje igjen - at folk får lyst til å komme igjen eller anbefale stedet til sine venner. Word of mouth - vareprat altså. Vi ba de vi leide av om å få tak i drosje. Igjen prøvde de å slippe unna bryet med det ved å vise oss nummeret. Vi spurte om ikke de som kjente språket kunne ringe. Det gjorde de på nokså innstendig oppfordring.

Ferien var både hyggelig og fin, men den fikk meg til å tenke på hva service er. For det første, service er viktig for å få fornøyde kunder i hopetall. Hva består så denne servicen av? Egentlig er det så enkelt som en veldig enkel brøk. Det man opplever over brøkstreken, og det man forventer under. Har man lave forventninger er service lett å få til. Er forventningene høye, så skal det mer til. Og god service er en brøk som gir sin løsning over 1.

Et eksempel: Oppgi fra en til ti score for hva du opplevde over brøkstreken og hva du forventet under. Der har du god eller dårlig sevice. Skuffede, fornøyde eller nøytrale kunder. Så enkelt og så vanskelig er service. Enkelt som begrep, og verre, men ikke i det hele tatt umulig å få til. Men man må ville det, være bevisst på det, og ha gode samarbeidspartnere - hvis ikke blir det vanskelig. Ungarn virker å ha et stykke til og gå, men det er et hyggelig land - men bare hvis forventningene er tilpasset, altså lave. Her kunne mye vært gjort ved å spre markedsorientert tenkning mer. Spre lyst til å lykkes. Det virker ikke som om de er "på" nok, rett og slett. Mener nå jeg da...