Hotte priser?

Er sausen hot, er prisen det også... Men også mild er dyr.

Prisene på produkter er avhengige av litt av hvert. Tidvis kan man se helt uforklarlige prisforskjeller. Er det bevisst eller er det tilfeldig?

I en sak på "Din side" kan du lese om merkelig prisforskjeller på Old El Paso tacosaus. Forskjellene på medium og sterk saus er nemlig uforklarlig stor. I saken kan du se at de har utfordret noen i bransjen om å forklare forskjellene, men er det helt troverdig? - avgjør selv. Men tenk gjennom det.

Hva avgjør egentlig en pris? - Jo det er en samlet vurdering av hva man setter prisen til. Prisen er egentlig et forslag til en kjøpsavtale. Hvordan den er satt avgjør hvor mange som inngår en kjøpsavtale. Billig - mange, dyrt få, er en vanlig måte å tenke sammenhengen. Prisen regnes derfor som et konkurransemiddel. Noe du kan påvirke, og som har en effekt på hvor godt du lykkes.

Normalt vil man se på ulike forhold når man skal sette en pris. Det man ofte starter med er kostnadene. På sikt må man få igjen mer for varen enn den koster. Så dette danner et laveste nivå. I noen tilfeller går man under dette for å lokke kunder eller for å utkonkurrere konkurrenter. Den svakeste må gi seg først i en priskonkurranse. Matvarebransjen er et godt eksempel på en bransje hvor sterk priskonkurranse skjer.

Konkurranse er ofte et annet moment man ser på. Under normale forhold er det sjelden noe poeng å gå mye under konkurrentene i pris. Hva konkurrentene tar er derfor noe handlende legger vekt på, som vi også kan lese i saken som er referert her.

Det siste forholdet er verdiopplevelsen. Prisen speiler hva kunden synes en vare er verdt. Og det er her man gjerne kan finne en merkevareeffekt. Old El Paso kan koste mer enn Euroshopper, selv om innholdet er nær det samme, fordi kundene opplever at Old El Paso er et mer høyverdig produkt, og vil være villig til å gi mer for det.

I kommentarfeltet under saken kan du lese om brukeres erfaringer, som kan tyde på at prissetting ikke bare er helt tilfeldig. Men dette får vi ikke de handlende til å snakke åpent om. Så her må du vurdere selv.

Interessant er det i hvert fall - hot or not...

Black tilbud

Fra re:members nettside - annonserer med bannerannonser for tiden

Firmaet med det artige navnet re:member prøver i disse dager å bidra til oppildnet stemning før black Friday, handelens jubeldag. Du kan nemlig handle uten at du har penger, og få gode rabatter og høy rente.

Forbrukslån koster. re:member "skryter" av lånekostnad på 25,4% effektivt. Så hvis du kjøper en tv da, og får 20% rabatt , deretter betaler etter et år. Hva koster da tv'en?

La oss anta at tv'en kostet 9999,-. De gjør gjerne det. Du får 20% rabatt. 7999,20 , blir prisen. Ca to tusen i rabatt. Så betaler du med kort, som du gjør opp etter et år.

Hva har da det kostet deg? 10031,- blir summen. Altså ingen rabatt... 32,- mer enn full pris.

Hvis rabatten ikke var 20%, men 8%. Hva da? Jo da betaler du 11536- for en tv til fullpris 9999,-. Snakker om rabatt. God black Friday! Lurt av kreditten?

Hvis du betaler ned gjennom året blir det lavere. Misligholder du lånet - at du ikke klarer å betale ned så blir det dyrere. Mange har svært høye forbrukslån, og da er nok ikke mitt første tall så galt.

Jeg undres noe over at det er tillatt å reklamere for kredittkort og forbrukslån.

Dårlige tider for blind ku

Den blinde ku var en osteprodusent som holdt til i Ås i Akershus. I 2016 ble de kåret til Årets firmanavn. Deretter har det gått dårlig.

Du kan lese om det her. Det er ikke firmaet som har vært dårlig, eller idéen, det er flaksen. Et firma har sin markedsføring og sin drift. Begge deler kan gå galt om man ikke passer på eller om man har uflaks. Avisen GD skriver om at de nå har begjært oppbud. Det er noe man er pålagt å gjøre om man ser at man ikke kan betale det man skylder. Man plikter å passe på å ikke kaste bort andres penger.

Den blinde ku er altså i denne situasjonen nå. Både e24 og Dagens næringsliv skriver også om saken og fortvilelsen til de som har drevet dette og har hatt tro på det. De opplevet først at ysteriet i Ås brant ned, leser vi. Deretter en omstendelig flytteprosess og så at bygget de flyttet inn i var fullt av muggsopp. Dermed måtte varer kastes, og omsetning uteble. Regninger uteblir ikke. Lønn må betales, kostnader av mange slag like så. Og da går det som det gikk...

Vi leser også at "konkursen ikke får følger for eierskapet til merkevarene." Det betyr at når en har skaffet seg et navn folk forbinder med noe - i dette tilfellet norsk kvalitetsost, så har selve merket en verdi i seg selv. Det gir et fortrinn i den fremtidige markedsføringen. Man kan kalle det en immateriell eiendel. Dette kan følge av at man eier retten til en innarbeidet merkevare, en rettighet til merkevare som er registrert.

Et merke er som du ser her et navn og et symbol, det kan være mange slags kjennetegn - som forenkler kommunikasjonen med kunder, som kan føre til gjenkjennelse og som har ulike betydninger både for de som driver markedsføringen og for kundene.

Så vi får håpe de får liv i kua på en måte igjen...

Biltema satser klikk og hent

Biltema har massevis av ting folk trenger - praktiske duppeditter til bil, båt, hus og hjem. De har butikker en del steder hvor det er grunnlag for det, og nå satser de på nett - litt.

Biltema er ingen nettbutikk, men du kan oppleve siden som en, fordi du kan klikke og lage handleliste. Men så må du velge varehus og hente selv. I alle fall foreløpig. De har ikke nettbutikk. - Du lurer kanskje på hvorfor? Om man skal ha nettbutikk eller ikke får konsekvenser for litt av hvert. Også nettbutikker må ha betjening. Handler du på nett har du angrerett. Du kan avlyse kjøpet ditt uten å måtte grunngi det. I tillegg koster det porto. På billige varer en relativt dyr greie i forhold til innkjøpspris. Og sist og ikke minst - du må ha betjening som jobber raskt. Siden du kan avlyse netthandelskjøp uten grunn, må du være så rask at de som har kjøpt ikke gjør det.

Livet for en forbruker består i vårt overflodssamfunn av at vi går rundt og ønsker oss ting. Hele tiden. Nye ting. Og når vi har ønsket oss en ny ting, så ønsker vi oss noe nytt. Michael Dahlén beskrev dette i sin bok "nextropia". Lykken kommer ikke for å bli, når den skulle kommet, er det noe nytt som er lykken.

Dette er en uheldig kombinasjon for dem som skal drive netthandel. Du må være kjapp for at kundene ikke skal returnere varer. Og det koster å være kjapp. Samtidig mangler nettsalg noen av butikkens muligheter for mersalg.

Biltema har valgt å ha klikk og hent. De øker tilstedeværelsen på nett, skriverehandel.no, men altså uten nettbutikk. De ønsker åpenbart folk inn, og har fra tidligere lansert Biltema Café. Drikk kaffe der når du er der. Og så har de biltema-katalogen - ikke alle liker bare nett. Jeg mistenker at Biltema har undersøkt hvordan det står til blant deres mest hengivne og lojale kunder, og at dette gjør at de beholder denne en stund til.

Valg i markedsføring handler om hvilke kunder man vil ha tak i og hvordan man får dem til å handle mye. Altså segmentering og konkurransemidler som prising, produktutvalg, personale, plass / distribusjon og påvirkning. Man kan dytte det på folk eller få folk til å oppsøke seg, men det handler i bunn og grunn om å legge en god plan, og gjennomføre den godt. Gjøre de rette tingene på rett måte.

Så må man vurdere hva som er rett da, det gir seg ikke selv. Man må tenke det ut.

Lese mer:
Michael Dahlén, "Nextopia", Cappelen Damm, Oslo 2011

For mange butikker?

Bunnpris påTyholt i Trondheim, samarbeider med Norgesgruppen

Matvarebransjen er en bransje som er spesiell. Det er få konkurrenter, men de som gjennomfører konkurransen er mange. Mange av dem er selvstendige næringsdrivende som driver for de store kjedene. Og for dem er konkurransen knallhard. Kanskje derfor det omtales som dagligvarekrigen.

For det er under vignetten "Dagligvarekrigen" E24 omtaler Forbrukerrådets bekymring om dagligvaretettheten. Oslo har tre ganger flere butikker enn Stockholm. Samtidig vet vi at vi har mye mindre varetilbud enn Sverige. Her i Norge brukes ressursene til en knallhard kamp. Det går på plassering og på pris særlig.

Det som bringes inn er forslag til offentlig regulering via reguleringsbestemmelser. Reguleringer er ellers noe vi har sett i bransjen. På søndagsåpne butikker for eksempel. Noe knallsuksess er det vanskelig å kalle det... Oppfinnsomheten til å omgå og strekke bestemmelser er stor.

Hva er problemet med mange butikker i byområder? - Jo, det koster. Og det vil gi lavere lønnsomhet. Det vil si at noen har bedre muligheter for å greie seg. De store. Penger brukes til å sloss om plassering. Hvem betaler i det lange løp for det? Kundene selvsagt. Og noen drivere av butikker som bukker under tross lange arbeidsdager.

Dagligvarebransjen er en bransje som er spesiell, og som har ledet til at vii Norge har dårlig utvalg og høye priser. Regjeringen arbeider med lov om god handelsskikk. Du kan lese om dette på regjeringens sider. Regjeringen har varslet at saken skal legges fram for Stortinget, så da kan vi vente i spenning på hva som vil bli bestemt.

Kjedelig er den ikke - dagligvarebransjen

Dårlige tider? Gode tider?

Målet med en bransjeanalyse er å skaffe seg et bilde over konkurransens intensitet. Hva er det som kommer til å møte en. Hvem og hvor sterkt?

Michael Porter skiller mellom fem grunnleggende krefter som påvirker konkurransen, nemlig konkurransen i bransjen i seg selv, leverandørenes makt over bransjen (eller omvendt), kundenes makt, trussel om nye konkurrenter (nyetableringer) og trussel om at andre ting skal stikke av med omsetningen i bransjen (substitutter).

Analysen av bransjen handler om å forstå hvordan det er å være i, komme inn i eller forlate en bransje. Men også om noen trender for bransjens utvikling. I dag er det en interessant sak på e24 om et oppsving i PMI, som er forkortelse for Purchasing Managers Index - et måltall for  innkjøp delt opp i - Ordreinngang, produksjon, sysselsetting, leveringstid og lager av innkjøpte varer. Dette tallet forteller noe om aktivitet og tro på tiden som kommer, og er derfor av viktighet for å forstå alle forhold som kan komme til å påvirke konkurransen.

Konkurranseanalysen skal hjelpe til å kunne legge en plan for hvordan man konkurrerer. De vanligste er at man satser på å være god/best på enten pris (kostnad) eller produktets særpreg. Ellers kan man satse på bare en del av bransjen, spesialisert som en nisjeleverandør - fokusere bare på noen altså.

En videreføring av denne bransjeanalysen vil kunne være å se på hvorfor konkurrenter gjør som de gjør - for å forstå dem. Hva vil de og hva tror de? Og så se på hva de gjør og hva de kan komme til å gjøre. Kort sagt ikke så langt unna en SWOT-analyse. En gjennomgang av oss selv - i forhold til dem man sammenligner seg med i bransjen. Så bør man også se på - hva er viktig og mindre viktig, og hva er påvirkningen ulike faktorer har (konsekvensen).

Dette er ganske likt det man holder på med når man driver med risikoanalyser. Da ser man på kombinasjonen av: Er det farlig?  Og er det sannsynlig? Det er eksempelvis ikke farlig å lukke øynene litt av og til - men står du ved et stup - da har det så store konsekvenser hvis noe feil skjer. Man må altså prioritere det som er sanssynlig og eller farlig. Altså forstå situasjonen du er i og finn feltene du må være oppmerksom på, hvis du skal konkurrere.

En konkurranseanalyse kan også fortelle deg at du ikke har potensiale for å konkurrere. Eller at du må tenke helt annerledes for å konkurrere.

Det handler altså om å hente og sortere innspill til å legge en så god plan som mulig.

Nytt bilmerke

Bilbransjen er i endring. I dag åpner en ny bilbutikk i Oslo. Polestar heter merket. Eierne er kinesere, men vektleggingen er ikke på det. Vektleggingen er på det nære slektsskapet til Volvo. Virkemidlene er ikke helt ulik Tesla sine når de selger biler. Annerledes enn de fleste bilforhandlere.

Og avgiftene er lave. Polestar 2 som er en hel-elektrisk bil vil bli billigst i Europa i Norge, grunnet norsk avgiftspolitikk.

Bilen har vært på turné i Norge for presentasjon. Her i Trondheim ble den presentert på E C Dahls bryggeri. Det er altså etter en solid pakke PR-stunts og events (arrangementer) at Showroomet i Oslo åpner i dag, og markerer inngangen i det norske markedet for det nye merket.

Så får vi se hvordan det slår an . Både måten å selge det på og forberedelsene med høyt PR-trykk og "avsløringsfokus" er utvilsomt myntet på å skape oppmerksomhet og spenning - for å trigge de første mulige kundene.

Ethvert produkt som er nytt og selges har en diffusjonsprosess før det kommer inn i markedet. Man må få folk i markedet til å godta det - adopsjon som det beskrives som i markedsføring. Det følger trinnene i den såkalte AIDA rekkefølgen, med Attention, Interest, Desire og Action. Man må oppfatte det nye produktet, vurdere det interessant før man eventuelt ønsker det og eventuelt igjen kjøper det.

På denne veien fra interesse til mulig handling er vi forskjellig - og det er det diffusjonsprosessen forteller om. Noen "hiver seg på" først. Andre gjør ikke det. Andre igjen gjør slettes ikke det, de ser an og er avhengig av trygghet for det de gjør. For markedsføreren er et nytt merke en utfordring som må løses. Hva skal til for å få de første til å oppfatte og fatte interesse? Hvordan beveger man dem over. Viktig, for det er ikke bare dem det handler om, det er også deres følgere. De som ikke selv går gjennom prosessen før de kan se at andre har gjort det, og gitt dem sosiale bevis på at det er en akseptabel ting å gjøre.

Vi gjør ofte som andre gjør. For hvis andre har gjort det, så må jo de ha sjekket det ut? Må de ikke??? Og da er man ikke alene om å kjøre dette nye merket. Skulle tatt seg ut - å være den eneste, tenker nok mange.

De som ikke tenker slik er innovatørene. De som handler selvstendig ut fra seg selv, og som lever godt med å være først og best. De som ikke nødvendigvis trenger sosiale beviser. Denne gruppen må markedsføreren finne og starte - få til å handle.

Og parallelt med det må man ufarliggjøre og berede grunnen for de som kommer etter. Det gjør Polestar med Pr-opplegget sitt for å skaffe omtale, ved å vise fram, og få folk til å se på og gjerne uttale seg om den. Har man sagt noe om den, så har man startet påvirkning av egne holdninger. For det man har sagt må man stå ved for ikke å bli oppfattet som en vinglete person. Dermed forsvarer man det, og forsvarer man noe øker holdningens styrke. Det skjer altså en del prosesser i folks hode basert på hva man utsettes for. Dette tar lure markedsførere hensyn til.

Også derfor vektlegges det svenske slektsskapet mer enn det kinesiske. Bilen skal selges i Norge. Assosiasjonene til Sverige er bedre enn Kina i Norge. Det framstår for mange som tryggere. Volvo har også en særegen plass i hodene våre som trygg, etter årevis med merkevarebygging fra Volvo. Også i de siste reklamene legger de vekt på at høsten er i anmarsj, like sikkert som Volvo..

Interessant når man har mulighet til å legge merke til hvordan en diffusjonsprosess foregår i sann tid. Mens det skjer. Så derfor sier jeg bare:

Følg med: Det er slik man lærer i dette faget

Gigant med monopol

Porters modell, fem konkurransekrefter i en bransje

Matvarebransjen i Norge er spesiell. Det er svært få aktører som bestemmer over denne. I tillegg er det stor forskjell på størrelsen på aktørene. Og som om ikke det var nok, så har den største også nær monopol i deler av markedet.

En bransje er de som tilbyr det samme innenfor et eller flere definerte markeder. Dagligvarebransjen er et eksempel på dette. Tidligere besto denne av en haug kjøpmenn, som dekket lokale behov der de bodde. Noen slo seg noe opp i områder og ble større. Noen opplevde et misforhold mellom makten til forhandlere og kunder. Kjøpmenn ble "for mektige". Dette ble løst ved at kunder organiserte seg i samvirkelag, hvor målet ikke var personlig rikdom.

En bransje består derfor av et maktspill mellom de som er der. Alle ønsker det samme, mest mulig fordeler. Kjøpmennene, leverandørene, kundene. I tillegg - om det er gode tider og muligheter for å tjene penger, så er det andre som kan tenke seg å etablere seg i bransjen. Blir produktene for dyre og vanskelige så vil kundene se seg om i andre bransjer om produkter som erstatter produktene bransjen tilbyr. For eksempel flyreiser. Blir det for dyrt, kutter du kanskje på reisingen eller tar tog. Noe helt annet altså - substitutter.

Bransjen kan bestå av ulike delmarkeder. For eksempel matvarebransjen består av forbrukermarkedet, med undersegmenter som lavpris, sortiment, ferskvare, av KBS  (conveniencehandel) - KBS er forkortelse for kiosker, bensinstasjoner og servicehandel. For folk på farten der de er eller reiser. Dyre begrensede varer. Du har få konkurrenter på en flyplass for eksempel, eller klokken halv ett om natta. Valget blir da kjøpe eller ikke. Videre er HORECA et begrep. Horeca er forkortelse for Hoteller, restauranter og kantiner. Storhusholdninger altså. Man kan også skille private og offentlige, siden de kjøper inn på forskjellig måte. Private står friere, de offentlige har en innkjøpslovgiving de må følge.

I e24 kan vi lese at Norgesgruppen er store. Størst på forbrukermarkedet. I tillegg er de nærmest helt enerådende på storkjøkkenmarkedet.  Det betyr fordeler, i hvertfall på kort sikt. Når man er størst får man best forhandlingsposisjon til å forhandle priser. Norgesgruppen kan diktere leverandører til å gi dem best priser. Leverandører som ikke godtar det, må godta å ikke få tilgang til halve markedet. Det er ingen god situasjon, så klart de da godtar dette på et eller annet nivå.

Og dette er også litt av problemet som tas opp i saken. Har Norgesgruppen en posisjon som gjør at de ødelegger for konkurranse i markedet? Du må omtrent være ansatt i Norgesgruppen for ikke å svare ja på det.

Og at det er penger å tjene er klart. I en sak fra 2017 kan du lese at to av tre av de rikeste i landet er matmilliardærer. Og til tross for at det går så det fosser så konkurrerer de også knallhardt seg imellom, I denne saken kan du lese at matvarebransjen er skjør. Det er så vidt de klarer å holde hodet over vannet. For i et marked med få aktører vil det som regel bli konkurranse om to ting, pris og beliggenhet. Priskonkurransen er lett observerbar. Det andre vi kan legge merke til er konkurransen om eiendom. De store holdingsselskapene konkurrerer så busta fyker om gunstigst mulig beliggenhet. De kjøper og leier ut eller ikke -  forretningslokaler. Og konkurrerer også med dette.

Kjøpmennene konkurrerer med de nærmeste på pris og for å få trafikk inn i sine butikker. For å kutte kostnader og fortjenestemarginer for å vinne i konkurransen. Og de beste vinner er et mantra i bransjen, som sikkert er riktig på et vis. Muligheten til å være dyktig er riktignok også påvirket av makt.  Og den er langt fra jevnt fordelt. Ei heller rikdom.

I den første saken kan vi også lese om at det omtales organisk vekst. Det er vekst som man får til gjennom konkurranse. På en måte fortjent vekst på grunn av at man er flinkest å konkurrere. Dem motsatte typen vekst ville være oppkjøp, sammenslåinger og samarbeid. Grensen mellom de ulike er litt flytende, fordi fordeler hentet ut av størrelsesforhold som skyldes oppkjøp vil kunne resultere i fordeler som kan gi organisk vekst.

Å forstå bransjens måte å virke på er grunnleggende for å kunne legge en plan for å konkurrere i bransjen, eller å styre unna den for så vidt. Å unngå å begi seg inn i håpløse situasjoner er også et poeng.

I markedsføringen handler det om å konkurrere, hvis man kan. 

Norrøna satser bredere

Norrøna er et merke i øvre prissjikt innen sport-/fritidsbekledning. De ønsker å være det. Klærne er av høy kvalitet, men koster mer enn mange andre klær du kan kjøpe i sportsbutikkene. Bransjen er under press. Både fra mer bruktomsetning og fra fristelsen det er å selge billigere. Og fra nye forretningsmodeller.

Norrøna lanserer nå nytt merke og satser på nye måter å selge varene på. Fra før selger de gjennom egne butikker, gjennom et utvalgt antall butikker Sport 1 kjeden eksempelvis, og gjennom eget nettsalg, og sender nyhetsbrev til kunder som ønsker det. Nå utvider de med salg DTC ( Direct to Customer - rett til kunden) og med ny målgruppe, massemarkedet. Merket relanseres fra 2010 leser vi og heter "Whiteout" og den lavere prisen begrunner de med lavere kostnader. Med dette markerer de at de vil ha en bit av markedet som i fjor sto for 2,9 milliarder kroner. I illustrasjonen du ser, hentet fra saken på e24.no, ser du at kjedene står for mesteparten av salget, men både DTC og rene netthandler er store deler av markedet det også.

De ulike delene av markedet har tydeligvis ulike målgrupper. De Norrøna nå satser mot er de prisbevisste. Med tjenester som prisjakt og prisguiden på nett har prissammenligning blitt mye lettere, som er med på å bedre forbrukerens makt. Forbrukeren kan også handle uten å være bundet til et geografisk område. Ligger sportsbutikken med det beste tilbudet i Søgne, så er det ikke noe problem selv om du bor i Trondheim. Dermed har konkurrentene i Trondheim fått flere konkurrenter, og bærer kanskje kostnadene til utstillinglokale for leverandøren i Søgne. Flere konkurrenter har blitt et problem for sportskjedene. I tillegg er det at de er få og store i seg selv et markedsmessig problem for dem. Når det er få og store konkurrenter dreies som regel konkurransen mot to ting; hvor du er plassert og til intens priskonkurranse. Produktene er nokså standardiserte, i den forstand at det er liten praktisk bruksforskjell fra et produkt fra en produsent til forskjell fra en annen.

Tidligere har vi hørt om XXL sliter på grunn av aggressive priskutt, som ikke har ført til større salg. Da betyr det bare lavere inntekt. For inntekten, den er bare avhengig av to ting: hva du får for en vare og hvor mange salg du får til. Pris ganger mengde altså. Skal det lønne seg å senke prisen betinger det at du selger en del flere. Ellers faller inntekten.

I saken kan vi ellers lese: "Den norske sportsutstyrsleverandøren ble i fjor innhentet av tøffe tider for klesbransjen og store forsinkelser, som preget Norrønas resultat og det var første gang på åtte år at selskapet ikke hadde vekst på topplinjen." Hva betyr det? Jo, topplinjen viser til en regnskapsoversikt. Og regnskapet begynner alltid med salgsinntekter, som da er topplinjen. Ikke vekst på topplinjen betyr stagnerende eller fallende salg. Ofte kan vi høre også om bunnlinjen. Det er der vi finner hva som er igjen når alle kostnadene har blitt trukket fra den omtalt topplinjen og andre inntekter rett under den. Det som blir igjen er altså resultatet - eller overskudd om du vil, hvis tallet er positivt. Ellers er det underskudd eller tap. I saken som er vist til her vises begge deler, og som du kan se har Norrøna hatt overskudd de siste årene.

Gir et spennende innblikk i konkurransen å følge med på slike saker...

Verdens mest verdifulle merke

Apple har gjort det igjen. De har blitt kåret til verdens mest verdifulle merke. Hva er det?

Et merke er et kjennetegn på et eller flere produkter, som folk kjenner til og har en holdning til. Å ha en holdning til medfører at de har følelser, en eller flere, og tanker, en eller flere opplevelser av fakta knyttet til merket, og erfaringer.

Holdninger betyr noe for fremtidig atferd. Det er mer sannsynlig at du kjøper en iPhone om du allerede har en. Det er mer sannsynlig at du kjøper en hvis du er fornøyd. Om du er fornøyd handler ikke bare om objektive kriterier. Det handler om summen av disse forholdene. Tankene, følelsene og erfaringene. Summen av disse avgjør om du er fornøyd eller ikke.

Kjennskap til noe betyr også noe for om du legger merke til noe. Så et merke har flere funksjoner. Et merke du ikke kjenner, legger du ikke nødvendigvis merke til. Et du kjenner, legger du lett merke til, og et du har et sterkt forhold til kan du nærmest ikke unngå å se... Du ser det ikke før du liker det, på en måte, fordi du utsettes for så mange uttrykk og inntrykk daglig at du må sile noen. Det blir dem du har et minst forhold til. Det er som å ta seg en tur i byen. Summer opp etterpå, hvem traff du? Bare dem du kjente fra før. Alle de andre overser du, hvis det ikke er et eller annet snodig med dem.

Apple er i en posisjon hvor merket har verdens høyeste verdi. Det vil si at mange kjenner og liker dem, de er kjent og populære, og virker på mange kul og nyskapende. Smooth. Fin design, litt dyr som passer bra for mange, da har de en liten show-off effekt. Du kan bruke forbruket ditt til å uttrykke hvem du er. Ikke alle liker Apple, men de som gjør det liker dem godt. Og at noen liker deg er en bra forutsigelse for framtidig salg. Derfor er det verdi i å være kjent og kul, som Apple.
 Apples varemerke er i en sak på e24 verdsatt til 234 milliarder dollar, eller rundt 2.149 milliarder norske kroner.

Google er på andreplass, Amazon på tredje, og Microsoft på fjerdeplass, og så regnes de øvrige på topp ti-listen finner vi Coca Cola, Samsung, Toyota, Mercedes, McDonalds og til slutt Disney.

Merke-lig?