Tøff konkurranse eller tøffe konkurrenter?

Mat for 11042 - velg hvor mange øre tillegg...

Pris er et konkurransemiddel. Med det mener man at man kan bruke prisen til å påvirke etterspørsel. I matbransjen betyr det at hvis du ikke er billigst innen lavpris så velger kundene dine konkurrenten. Kanskje. Det skal nok litt til - litt betydelig forskjell over litt tid må til for å bryte en vane.

Enhver.no har gjennomført en prisundersøkelse - sist nå i april, mai og juni. Konklusjonen er dødt løp mellom erkerivalene: På 460 innhentede priser per kjede i disse månedene, koster både Rema 1000s og Kiwis handlekurv 11.042 kroner.

Kun 42 øre skiller kjedene: Kiwi beholder ledelsen. Perfekt konkurranse - eller full kontroll på markedet - gode marginer mellom innkjøpspris og utsalgspris, gjør at de er fornøyd med å dele lavprismarkedet? 

Her spriker forklaringene. Med en prisforskjell på 0,0038% og to samstemte kommunikasjonssjefer som mener det er "kjeeeeempegod" konkurranse stinker dette. Ikke troverdig i det hele tatt.

Problemet i denne bransjen er maktkonsentrasjon. Noen tjener seg søkkrike. Konkurransen er der.  Men det er i et marked som ikke i det hele tatt fungerer som et konkurransemarked. Det er to konkurrenter (muligens tre) innenfor lavpris. De deler markedet. De er også totalt alene i markedet. Kommer det en ny konkurrent, så knekker de den som en maur. Knips, bort - også fortsetter vi. De dominerer utsalgsleddet, så heller ikke leverandørene har noe makt. De må finne seg i betingelsene til kjedene eller la være å selge i dett norske markedet. Slik er det.

Les saken på msn økonomi her, og dann deg ditt eget bilde av det.

Konkurranse er facinerende...

Bare litt bærekraftig

Ikke helt kanskje?

Matbransjens store har slitt litt i det siste. Først ut var Gilde. Nå er det Tine. Nå bes de skjerpe seg, etter å ha kalt seg Norges mest bærekraftige selskap. Det får de ikke lov å kalle seg.


Du kan lese om saken på NRK. Det er Norsk vegansamfunn som har reagert på at de kaller seg det. Og det er altså ikke lov, fordi markedsføringsloven krever at det man sier i markedsføring er sant når man sier det. Tine er ikke det. Selv om de framstiller hvit melk hvor råvarene er gress fra grønne enger. Hva kunne vel være mer bærekraftig enn det lurer du kanskje på. Svaret er trolig noe slikt som - "en hel del".


Kuene produserer metangass. Det er ikke gunstig. Metangass er hydrokarboner, en klimagass. Den har 25 ganger så stor klimapåvirkning i atmosfæren som CO₂. Og jordbruket, heri medregnet Tines melkeproduksjon, står for noe mer enn halvparten av de norske metanutslippene, kan vi lese på siden miljøstatus. Videre står det; "Antall kyr og sauer er den viktigste driveren for utslipp av metan fra husdyrhold i jordbruket."


Tja - bærekraft. Ikke akkurat imponerende, eller hva? Og som om det ikke var nok, importeres mengder av soya fra andre siden av jorda for å fø opp storfeet, fra områder med nedhogd regnskog i følge Norsk Vegansamfunn. Skal du være bærekraftig må du ta hensyn til biologisk mangfold, rettferdighet mellom generasjoner, du må ha et globalt perspektiv, forplikte deg til å bruke beste praksis på områder du driver, ikke tape menneskelig- eller naturkapital, du må forbedre deg hele tiden og planlegge og styre godt (Hentet fra boken Grønn markedsføringsledelse, kilde se under). Kort og godt - Tine er ikke helt der. Da kan de ikke skryte av det heller. I markedsføring kan man ikke hevde ting man ikke kan dokumentere nemlig, ifølge markedsføringslovens §3 og da blir det også villedende ifølge markedsføringslovens §7.


Også Gilde har vært ute i hardt vær etter at de kjørte en kampanje som påsto at Gildes griser har hatt det bra, etter et fælt program på tv, brennpunkt. Det er lenke til programmet i saken.


Man skal tenke seg om og være sikker på at man kan stå for det man sier...

Slutt for iTunes

Apple kutter iTunes. Musikktjenesten hvor du for 12,- kroner kan "kjøpe" en sang som du "fyller opp" mobilen med, eller en hel plate for 105,- sånn ca.

Denne måten å kjøpe musikk på er "så totusen". For distribusjon av noe slik som musikk endrer seg, fra at man lastet ned på iPoden musikk til at en nå strømmer musikken. Du har kanskje hatt en? En iPod altså, som kunne spille musikk, og vise platecover i en liten skjerm. Fancy når det kom - men passé nå. Gått ut på dato.

Apple skal dele opp i tre, leser vi. I Apple Music, Apple Podcast og Apple TV. Så får vi se om den nye løsningen er bra nok til å konkurrere med musikkstrømmetjenestene som finnes.

Inntil for få år siden var det et poeng å eie platene sine. Det er det ikke lengre. Tidene endrer seg som er et oversatt sitat fra en musiker fra noen år tilbake. Det stemmer fortsatt.

Forandring i teknologi skjer fort og får betydning for forretningsmodeller og produkter. Man fortjener kun å være der hvis kundene vil ha en.

Det kan være en utfordring...

Hard Rock gitarhotell

Bilde lånt fra saken Foto: Joe Raedle AFP

Hard Rock Cafe er en verdensomspennende kjede av restauranter. De finnes jorda rundt og ofte ser man folk i Hard Rock t-skjorter. Med navn på sted og "Love all, serve all" som er slagordet.

Dette er merkevarebygging. Hard rock selger mat og drikke men også såkalt merchandise - profilprodukter. Folk vil faktisk gå rundt og reklamere for et varemerke, og betale for det. Vi vil vise at vi har vært på Hard Rock Cafe på de merkligste steder i verden. Jeg er selv blant dem som har plukket Köln, Budapest, Roma, London, Oslo, København, Krakow, Berlin, New York og Washington DC. Sistnevnte selveste Embassy of Rock.

- Hva er nå dette for fenomen? Selv en som har tanker om seg selv som noenlunde opplyst sjel som kjenner noe av knepene i markedsføring faller for slikt? Mennesket er slik. Selv om vi aner at vi på et plan blir manipulert, så greier vi liksom ikke å motstå. Det er merkevarens hemmelighet. Den facinerer og sjarmerer, selv om du er klar over det. Jeg liker slagordet og Hickory bacon burgeren og stemningen, og instrumentene fra kjente artister, og musikken de spiller.

Nå bygger de hotell. Ikke det første, men det mest spektakulære. Du kan lese om det her. Ikke helt tilfeldig er det formet som en gitar, og inneholder rikelig med glam og anledning til å føle seg litt Rock 'n Roll. Og så får de sannsynligvis oppmerksomhet. Som dette...

Dette er merkevarebygging, med symboler og historier, design, slagord og lyd. Ting som bringer fram hvordan du opplever merket eller tenker når du ser det. Kult eller harry? Opp til deg å bedømme. Liker du det ikke, så er du kanskje ikke i målgruppa.

Eller forresten "Love all - serve all"...

Coca Cola feirer Ramadan

Coca Cola vil være med og feire Ramadan, meldes det. De lanserer en egen logovariant i den forbindelse. I tillegg vil de bruke muslimske influensere.

Nå kan man si at religion og markedsføring innebærer en viss risiko. Det er sterke følelser knyttet til dette. Risikoen for å tråkke litt feil vil være påfallende.

Men så er det jo også slik at man har ulike målgrupper. Religion kan definitivt være et kriterium å segmentere etter, dersom man finner at det gir tilgang til en gruppe som man klarer å identifisere og samhandle med, slik at man får lønnsomhet ut av det. Tilgangen til gruppen planlegges nok gjennom influenser-tankegangen. Distribusjonen til Cola er det lite grunn til å tvile på, ei heller musklene til å håndtere store grupper forbrukere enten de er slik eller slik.

Muslimer er ingen ensartet gruppe. Det vil innenfor gruppen trolig finnes dem som ikke er spesielt begeistret for Coca Cola på grunn av deres sterke tilknytning til USA og vesten, og det vil være de som ikke legger vekt på det eller tenker slik.

Og så er det en annen gruppe mennesker som er kritisk til religioner som ikke er typisk for norsk historie. Kommentarfeltene flommer over av holdninger om dette, som vil være en gruppe Coca Cola kan risikere å få problemer med om det er mange. For Cola vil ha masseomsetning og inntar med dette et uttalt og aktivt nøytralt ståsted. De både advares og hylles som modige leser vi på kampanje. Jeg overlater til leseren å ta standpunkt til hvor lurt det er. Det er i alle fall viktig å tenke gjennom markedsføringen sin, ut fra ulike perspektiver.

Men interessant, det er det...

Dyrt å bryte loven

Noe er lov i markedsføringen, annet er ikke det. Lovverket fastslår en del bestemmelser. Av og til kan vi lese om konsekvensene av å bryte lovverket.

I det siste er det flere avgjørelser som har falt om dette, på ulike brudd på markedsføringsloven. Denne loven fastsetter hva som er greit i markedsføringen. Ikke alltid helt presist. Den omtaler for eksempel markedsføringsskikk. Det vil nok kunne oppfattes ulikt. I tillegg utvikler verden seg.

Noen bestemmelser er allikevel ikke svært utydelige. Noen slike tilfeller har i det siste ført til store bøter til firmaer. Du kan lese Forbrukertilsynet egen vedtaksliste her.
https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/vedtak
Power har fått en halv million i bot pr lovbrudd for sin omgang med prisbegrepet. Power hevder å ha en prisrobot som gjør det helt unødvendig å følge med på prisene til konkurrenter for deg som kunde. De opplyser ikke om begrensningene i denne prisroboten. Som forbrukertilsynet ordlegger seg: " prisroboten har flere unntak som ignorerer de laveste prisene i markedet". I tillegg er de uklar med førpriser. For å kunne si at du har nedsatt pris, må prisen være nedsatt. Det du sier i markedsføringen må være sant. Det må du kunne bevise idet du sier det. At du har hatt en høyere veiledendepris tidligere oppfyller ikke kravet om sannhet, om den veiledende prisen ikke har vært brukt. Det er reelle førpriser som vil kunne danne grunnlag for å si at prisene er redusert. Klikker du på saken kan du lese mer og se hvordan et pålegg fra Forbrukertilsynet ser ut.

Også Gresvig sport har fått bot for å være uklar på rabatt i markedsføringen. Ved å hevde at prisene var nedsatte uten å vise tilsvarende førpris bryter de også loven, og må betale 1.000.000,-. Det er altså store summer vi snakker om, men også nokså store bedrifter. Det lønner seg allikevel å være på rett side av loven, noe som jo er en god regel generelt sett. Lovene er der for å beskytte folk og gi et best mulig samfunn å leve i. Det må alle være med å ta ansvar for. Også markedsførere - kanskje særlig markedsførere?

PostNord er et annet firma som har fått et rekordstort gebyr. 600.000,- kroner kostet det dem å overtrå markedsføringens bestemmelser om å bruke elektronisk markedsføring. Slik markedsføring skal du ha gitt samtykke til i forkant. I motsatt fall er den ikke lov. Du kan altså få sms om kaffe fra Nespresso om du er kunde der, men Nespresso kan ikke kontakte andre på den måten. PostNord på samme måte. Har du brukt dem og svart at det er ok at de sender deg informasjon er det greit. Sender de sms til andre som ikke har gitt tillatelse til at slik informasjon kan sendes på denne måte, så er det ikke greit. Og det er det Forbrukertilsynet har gitt klar beskjed om her. Det er ikke nok at du har kjøpt en vare over nett hvor PostNord har blitt benyttet som fraktselskap. De må ha spurt deg spesifikt om det er greit, og det mener Forbrukertilsynet ikke er tilfellet.

Det kan altså være dyrt å trå feil i markedsføringen.

På sporet eller på villspor

Ikke NSB men VY...

VY har du sikkert hørt om. Noen tenker kanskje NSB, men de har skiftet navn. Noen har sansen for det, mens andre mener de er på villspor. Bruke masse penger på å bytte navn til "VY".

Nå sliter de også med en moromann som  har laget en parodi. I denne parodien bruker han VY, som kanskje ikke er så merkverdig om han skal parodiere VY. Det er vel til og med de som mener at det må de tåle - VY altså. Et stort firma som de er.

Noe av det de tulles med er at de har slettet twitterkontoen sin med 30.000 følgere. Så prøver de å få inn like mange nye. Artig alternativ til å døpe om den gamle? Det har de ikke fått til. Og oppi dette er det har Jonas Ali Ghanizadeh laget en parodi, som har sjugangen så mange følgere som VY selv. Lett å tenke seg at det ikke er særlig morsomt for kommunikasjonsgjengen som skal selge inn VY.

Nå skal store VY (NSB som mange nok husker dem som) ta rettslige skritt for å stoppe Ghanizadeh siden det han skriver på tull og tøys kan forveksles med informasjonen fra VY. Det i seg selv burde nok få dem til å tenke. Dagfinn Nordbø spør seg om hvilke rådgivere dette firmaet holder seg med når de nå vurderer rettslige skritt mot satiren. Det tar seg dårlig ut når et stort firma angriper en liten person, selv om de nå enn måtte ha rett. Det er varemerkeloven de viser til naturligvis. En "enerett til å bruke et varemerke som kjennetegn for varer eller tjenester i næringsvirksomhet etter bestemmelsene i denne loven".

VY sitt problem er at her er det ikke konkurrerende virksomhet - det er satire og tøys. Det er ingen som tar fra dem eneretten, det er en som tøyser med dem. Og det er noe helt annet enn om en skulle utgitt seg for å være dem i næring. Som det heter i lovens §4  "Varemerkeretten innebærer at ingen uten samtykke fra innehaveren av varemerkeretten (merkehaveren) i næringsvirksomhet kan bruke:" Ghanizadeh opptrer ikke for å tjene penger. Han driver satire. Han kritiserer dem. Og de truer tilbake, leser vi. Også dette vil sitte igjen i omdømmet de tydeligvis prøver å bygge. Et nytt og friskt VY med metoder vi kjenner fra mer totalitære systemer, ikke helt ulikt gamle NSB? 

Omdømmebygging og merkevarebygging er ikke nødvendigvis lett...

Cola satser energisk

Verdens kanskje mest kjente varemerke, Coca Cola blir nå også energidrikk. De har beskjeftiget seg med det før også, men ikke som Coca Cola.

De har gjort mye "rart" før også, med smaker og farger, tilsettinger. Smak og behag egentlig. Ingen har mistenkt dem for å satse helse. Men nå - nå satser de med vitaminer og energi. Mot et voksent marked. Med energi også i markedsføringen, leser vi i saken fra kampanje.com. De skal vinne dem som kjøper energidrikk - med Coca Cola merke. Og dette er et voksende marked leser vi. Det kan ikke Coca Cola sitte og se på at andre tar. Målgruppen er fra 18 - 40, og Coca Cola bedyrer at de vil satse nøye mot dem. De skryter av sine metoder for å målrette. Sikkert noe i det. Men de er også en stor og synlig aktør. Av de største. At også yngre vil finne dette produktet interessant er lite tvilsomt.

Og at det blir synlig kan vi tydelig lese:
"De tar både i bruk digitale plattformer som nett-tv, sosiale medier og podkast, og tv-sponsorater og utendørs for å kommunisere nyheten.
- Hvor mye penger bruker dere på dette?
- Det kommenterer vi ikke, men det er et stort produkt, og vi vil at målgruppen skal bli kjent med den, sier Keane."

Forbrukerrådet er bekymret for salgstallene for denne type produkter, og særlig for yngre. "Vi har gjennomført undersøkelser som viser betydelig forbruk hos barn og unge, og energidrikk er et produkt som både er avhengighetsskapende og som har bivirkninger hvis du drikker for mye" sier Gunnstein Intstefjord, som er fagdirektør i Forbrukerrådet.

Så her handler markedsføring også om folkehelse. Skjæringspunktet mellom inntjening og folkehelse. Inntak av koffeinholdige og koffeinliknende produkter kan gi alvorlige konsekvenser som forgiftning med bivirkninger som nyresvikt og hjertestans, men også søvnvansker og konsentrasjonsproblemer nevnes. Så at dette ikke passer for barn og ungdom er Forbrukerrådet tydelig på. Så tydelig at de vil ha 18 års aldersgrense på produkter som dette.

Når nå Coca Cola går inn i markedet vil de både gjøre produktet synligere, vanligere og lettere tilgjengelig, samt ufarliggjort siden det er knyttet til en kjent merkevare.

Markedsføringen må ta et moralsk ansvar. En del av de problematiske sidene ved samfunnet har man et klart delansvar for.

Det er det viktig å tenke over for alle som vil beskjeftige seg med faget.

Tøft å være Skiforbundet også...

Eller ikke bare tøft - krise. Nå frykter tidligere sponsorsjef i DNB, Jacob Lund, at TV3/Netflixs oppkjøp av vintersportsrettigheter først og fremst er en krise for Norges Skiforbund.

Det er i en sak på kampanje.com han sier det. Han frykter at måten en betalingskanal vil sende dette på, med reklameavbrytelser vil irritere seere kraftig. Idet noe spennende skjer kommer en ferieoperatør blidt inn og tar oppmerksomheten... - Særlig, tenker mange.

Det andre er at færre vil se. Eksponeringen av idretten vil falle, og med det verdien av den. - Muligens bortsatt fra noen få superstars?

"-Det er mulig det skaper noen ekstra kroner i noen år, men hvis dette svekker den allmenne interessen for langrennsprestasjoner og idrettshelter, kan man tape mye mer på sikt.", uttaler den tidligere sponsorsjefen, og så kommer en grusom salve til FIS:

"- Jeg synes det er trist for vinteridretten at dette har skjedd. Det er jo sånn at «money talks», men det er ikke alltid fornuftig. FIS har tatt et valg her, og jeg skjønner ikke hvordan de tenker. Det virker som det er mer attraktivt å legge penger i FIS-kongressen sin i badebyen Pattaya enn å tenke på idretten."

Også sammenhengen mellom stjernestatus og penger er klar:
"Lund tror heller ikke våre folkekjære langrennshelter vil bli forskånet. Han mener også de vil bli mindre attraktive i sponsormarkedet. For langrennslandslaget skal sponsoravtalene eksempelvis stå for mer enn 90 prosent av de årlige inntektene på over 80 millioner kroner. ", leser vi i saken.

Dette er litt fram i tid, men det er illevarslende skyer i horisonten for norsk langrenn altså. Og for NRK. Men som det står i saken - Money talks. Problemet er at de pengene som snakker ikke stiller opp uten at det ligger en interesse der. Ødelegger de den er de uinteressert, uavhengig av hvilken rolle de har hatt i å ødelegge den. Markedsføring består av valg utover de rent økonomiske.

Det er det viktig å være klar over. Jeg har sagt det før på denne bloggen og har en følelse av å skulle komme til å gjenta det - i markedsføring og i livet ellers må man kunne stå for det man gjør. Det omfatter lengre perspektiver, som man også har et ansvar for å se. Ansvar er også det som kan kalles ex-post ansvar - altså hvem som bidro til at noe skjedde.


Interessert i å lese mer, se for eksempel:
Olsen, Jørn Bue og Syse, Henrik "Næringslivsetikk og samfunnsansvar", Fagbokforlaget, Oslo 2013

Tøft å være NRK

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Det er tøffe tider - for NRK denne gangen. TV3 og Viasat kjøper rettighetene til vinteridrettene. En historisk smell for statskanalen - allmennkringkastningen - NRK. 

Først fikk de gjort om lisensen til å være en del av skatteinnkrevingen. Ingen særskilt TV-lisens for NRK lengre. De skal få penger for å være statskanal direkte. Så dette. Hva betyr det for NRK, tv og skisporten?

For TV3 betyr det seere. De får ikke penger for å være TV. De tjener det på reklameinntekter. Mange seere, mange visninger av reklamer, gode tider. NRK trenger mange seere for å få legitimitet. Tenker da på anerkjennelse av at det brukes mye penger på dem. TV har til nå eller for litt siden hatt en samlende effekt. Man ser det som kommer. Men folk har sluttet med det. Sluttet med lineær-tv. Det som bestemmes på deg. Folk ser hva og når de vil. Dette er NRK også med på. De har nett-tv, som tilbyr å se programmer på nett.

Tilbudet av tv-kanaler og strømme-tv har gjort at vi som samfunn ser mye mindre felles enn før. I den grad vi ser felles ting, så er det fordi det er populært innenfor en gruppe å se visse programmer, som Paradise hotel, Ex on the Beach, Skam og mange andre. Medievanene blir mer segmentdelt. Ulike folk er ikke bare ulike,  de ser også forskjellige ting. For annonsører er dette fint. Det hjelper i å målrette pengebruken, for de fleste medier gjør undersøkelser og kjenner sine seere.

For den enkelte forbruker betyr det også at man antakelig vil måtte betale for å se også. Dette blir sendinger som kommer i betalingskanalpakker. Dermed blir idretten mer lukket, noe som kan bety noe for appellen idretten har, og dermed på sikt salgsverdien. Folk betaler for antall seere - kun det.

Ikke nødvendigvis idrettens appell i sin alminnelighet, men noen idretter kan muligens få det trøblete av slikt. For kommersialisering favoriserer de tilbud som har mange seere. Dermed får man noen som blir rike og berømte, mens mer marginale idretter vil kunne slite mer. De vil miste synlighet og ikke ha penger. Ingen heldig kombinasjon. Men kanskje det folk vil ha? Ikke godt å si, men verd å tenke over...

Det er forandelige tider også i media.