Dyrt med mobil

Illustrasjon Telenor

Telenor er et norsk selskap. Er det derfor det er dyreste priser i Norge?

I denne saken fra DinSide kan du lese en sammenligning av prisene i Norge i forhold til våre naboland. Man kan også lese forklaringene på hvorfor. Det er nemlig dyrere å bygge ut i Norge, hevdes det. I tillegg har Telenor funnet ut at et lavere nivå er et riktig nivå for Norge, leser vi...

Stemmer dette? Eller kan man forstå det på andre måter? Pris er noe man setter på et produkt. Dette kan være en vare eller en tjeneste. Og så er prisen man setter et forslag til betingelser for en avtale om kjøp. Hvilken pris man kan sette avhenger av flere ting. Konkurransen er et av dem. Ved sterk konkurranse vil prisene vanligvis falle. Dette kan være en av forklaringene på Telenors prissetting. De har nokså lav konkurranse. Videre vil oppfattet byttekostnad gjøre at man aksepterer høyere priser. Dette er en form for vanetenking. "Orker ikke styret med å bytte". Vil beholde nummer og kontakter, og ikke få masse styr med det, kan være slike forhold som gjør at man ikke bytter. Dette ser man også er tema i kampanjer fra konkurrenter, som for eksempel OneCall. De legger vekt på at det ikke er noe ork å bytte. "Vi hjelper deg med det" - tone er budskapet.

Dessuten kan det være skepsis til mindre selskaper. Stort firma kan virke trygt. Dermed kan stort firma ta noe større priser. At et firma er stort betyr ofte også at konkurransen er mer konsentrert. Konkurrentene blir ikke likeverdige. Når det gjelder prisene i telebransjen ser vi også at de er vanskelige å sammenligne, hva får man egentlig av dekning og fart? I tillegg er prisen ofte tilslørt i prisen til en ny mobil. Teleselskapene ønsker rett og slett å utydeliggjøre prisene. Du lures til å gjøre et kjempekjøp på en ny mobil, og så betaler du senere på den så den ikke blir noe godt kjøp allikevel. Du får opp prisinformasjon for totalpris, men det er ikke akkurat vektlagt.

I den omtalte saken ser vi også et eksempel på prisdifferensiering. Ulik pris kan tas i ulike markeder, når markedene er atskilte, og det er lite kontakt mellom dem. Problemet for blant annet Telenor nå er at det er en del kontakt mellom markedene. Det er informasjon som er mulig å finne, og folk leser om dette. Kanskje de ergres over det. I så fall kan en villighet til bytte av leverandør bygge seg opp. Fordi firmaet blir oppfattet som for grådig. Det kan de altså tape på, på sikt. Og dette er alltid avveiningen når man setter priser. Det kan være fristende å sette så høye priser som mulig. Men er det lurt? Høye priser betyr også at det er mer attraktivt å etablere seg i bransjen for nye. Så de som har høye priser vil lettere oppleve tilvekst av konkurrenter eller nye måter å få dekket behov. Som jeg har skrevet før på denne bloggen er ingen behov knyttet direkte opp til et produkt. Folk trenger ikke telefon, de trenger å holde kontakt. Hvis annen teknologi gjør det bedre er telefonen ferdig. Sånn er det.

Så telefon eller ikke telefon er et spørsmål - Telenor eller ikke et annet...