Kan regulering være løsningen?

Porters modell for å analysere konkurransekreftene i en bransje

Matbransjen i Norge er spesiell. Meget spesiell. Den er det man kan kalle et Oligopol. Styrt av noen få og totalt dominerende aktører. I et slikt marked vil man få en begrenset konkurranse - en konkurranse om hvem som skal dominere totalt.

Denne type konkurranse tilgodeser forbrukeren i meget liten grad.

Kan løsningen på dette bli regulering? I følge en artikkel på netthandel.no snakkes det nå om en regulering av leverandørleddet.

Som du ser av modellen er kreftene som vil bestemme konkurransen i en bransje fem ulike krefter. I matvarebransjen (inni firkanten) dominerer de tre Norgesgruppen (NG), Coop og Rema. De kjøper inn over 99% av maten fra leverandørene. Den som er størst får best vilkår. Det betyr Norgesgruppen. Dette er Remas store problem. De er bare halvparten så stor som NG. Dermed får de dårligere priser. Hvilken leverandør ville vel ikke tatt hensyn til et krav om en prisfordel for den som kjøper halvparten av alt? Selvsagt får de det.

Rema sliter med det og har funnet noen løsninger på dette i sin omtalte bestevenn-ordning. De tilbyr noen enerett på sine produktområder hos dem, og dermed er fordelen litt større igjen enn markedsandelen skulle tilsi. Slik holder de på. Maksimerer sin egen gevinst og posisjon. Presser priser og vareutvalg.

Aktørene i bransjen hevder konkurransen er hard. Men det er lattelig mye dyrere i Norge enn for eksemplel i Sverige, viser for eksempel denne saken. Og vareutvalget - mye dårligere viser en analyse fra Forbrukerrådet for et par år siden.

Det er åpenbart at markedet ikke klarer å regulere sunn konkurranse. Man kunne som modellen viser tenke seg etableringer av konkurrenter. Netthandel for eksempel. Men konkurransen er steinhard. Og bransjen selv møter slike initiativ med hardere konkurranse. De konkurrerer på pris og på innkjøpsvilkår. Det er nettopp dette politikerne nå snakker om å regulere. Ta bort mulighetene til å diskriminere små aktører. Det må kanskje til for å gi dem bedre vilkår. Det vil være godt nytt også for Rema 1000. Det gjenstår å se hva som da finnes på av lure avtaler. Det er en tøff gjeng som tjener gode penger dette. Tjener noen bra er de fornøyd med det, ønsker og har ressurser til å beskytte det.

Som tidligere beskrevet - det er ikke mange alternativer. Kundene er små og uorganiserte - utover lojalitetsordninger som kjedene administrerer. Ikke mye til makt. Og substituttene er få. Så det er maktforholdene i bransjen og bak til leverandørleddet som vil være avgjørende.

Jeg har sagt det før - matvarebransjen er lærerik å følge med på. Gjør det!