Coca Cola feirer Ramadan

Coca Cola vil være med og feire Ramadan, meldes det. De lanserer en egen logovariant i den forbindelse. I tillegg vil de bruke muslimske influensere.

Nå kan man si at religion og markedsføring innebærer en viss risiko. Det er sterke følelser knyttet til dette. Risikoen for å tråkke litt feil vil være påfallende.

Men så er det jo også slik at man har ulike målgrupper. Religion kan definitivt være et kriterium å segmentere etter, dersom man finner at det gir tilgang til en gruppe som man klarer å identifisere og samhandle med, slik at man får lønnsomhet ut av det. Tilgangen til gruppen planlegges nok gjennom influenser-tankegangen. Distribusjonen til Cola er det lite grunn til å tvile på, ei heller musklene til å håndtere store grupper forbrukere enten de er slik eller slik.

Muslimer er ingen ensartet gruppe. Det vil innenfor gruppen trolig finnes dem som ikke er spesielt begeistret for Coca Cola på grunn av deres sterke tilknytning til USA og vesten, og det vil være de som ikke legger vekt på det eller tenker slik.

Og så er det en annen gruppe mennesker som er kritisk til religioner som ikke er typisk for norsk historie. Kommentarfeltene flommer over av holdninger om dette, som vil være en gruppe Coca Cola kan risikere å få problemer med om det er mange. For Cola vil ha masseomsetning og inntar med dette et uttalt og aktivt nøytralt ståsted. De både advares og hylles som modige leser vi på kampanje. Jeg overlater til leseren å ta standpunkt til hvor lurt det er. Det er i alle fall viktig å tenke gjennom markedsføringen sin, ut fra ulike perspektiver.

Men interessant, det er det...

Dyrt å bryte loven

Noe er lov i markedsføringen, annet er ikke det. Lovverket fastslår en del bestemmelser. Av og til kan vi lese om konsekvensene av å bryte lovverket.

I det siste er det flere avgjørelser som har falt om dette, på ulike brudd på markedsføringsloven. Denne loven fastsetter hva som er greit i markedsføringen. Ikke alltid helt presist. Den omtaler for eksempel markedsføringsskikk. Det vil nok kunne oppfattes ulikt. I tillegg utvikler verden seg.

Noen bestemmelser er allikevel ikke svært utydelige. Noen slike tilfeller har i det siste ført til store bøter til firmaer. Du kan lese Forbrukertilsynet egen vedtaksliste her.
https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/vedtak
Power har fått en halv million i bot pr lovbrudd for sin omgang med prisbegrepet. Power hevder å ha en prisrobot som gjør det helt unødvendig å følge med på prisene til konkurrenter for deg som kunde. De opplyser ikke om begrensningene i denne prisroboten. Som forbrukertilsynet ordlegger seg: " prisroboten har flere unntak som ignorerer de laveste prisene i markedet". I tillegg er de uklar med førpriser. For å kunne si at du har nedsatt pris, må prisen være nedsatt. Det du sier i markedsføringen må være sant. Det må du kunne bevise idet du sier det. At du har hatt en høyere veiledendepris tidligere oppfyller ikke kravet om sannhet, om den veiledende prisen ikke har vært brukt. Det er reelle førpriser som vil kunne danne grunnlag for å si at prisene er redusert. Klikker du på saken kan du lese mer og se hvordan et pålegg fra Forbrukertilsynet ser ut.

Også Gresvig sport har fått bot for å være uklar på rabatt i markedsføringen. Ved å hevde at prisene var nedsatte uten å vise tilsvarende førpris bryter de også loven, og må betale 1.000.000,-. Det er altså store summer vi snakker om, men også nokså store bedrifter. Det lønner seg allikevel å være på rett side av loven, noe som jo er en god regel generelt sett. Lovene er der for å beskytte folk og gi et best mulig samfunn å leve i. Det må alle være med å ta ansvar for. Også markedsførere - kanskje særlig markedsførere?

PostNord er et annet firma som har fått et rekordstort gebyr. 600.000,- kroner kostet det dem å overtrå markedsføringens bestemmelser om å bruke elektronisk markedsføring. Slik markedsføring skal du ha gitt samtykke til i forkant. I motsatt fall er den ikke lov. Du kan altså få sms om kaffe fra Nespresso om du er kunde der, men Nespresso kan ikke kontakte andre på den måten. PostNord på samme måte. Har du brukt dem og svart at det er ok at de sender deg informasjon er det greit. Sender de sms til andre som ikke har gitt tillatelse til at slik informasjon kan sendes på denne måte, så er det ikke greit. Og det er det Forbrukertilsynet har gitt klar beskjed om her. Det er ikke nok at du har kjøpt en vare over nett hvor PostNord har blitt benyttet som fraktselskap. De må ha spurt deg spesifikt om det er greit, og det mener Forbrukertilsynet ikke er tilfellet.

Det kan altså være dyrt å trå feil i markedsføringen.

På sporet eller på villspor

Ikke NSB men VY...

VY har du sikkert hørt om. Noen tenker kanskje NSB, men de har skiftet navn. Noen har sansen for det, mens andre mener de er på villspor. Bruke masse penger på å bytte navn til "VY".

Nå sliter de også med en moromann som  har laget en parodi. I denne parodien bruker han VY, som kanskje ikke er så merkverdig om han skal parodiere VY. Det er vel til og med de som mener at det må de tåle - VY altså. Et stort firma som de er.

Noe av det de tulles med er at de har slettet twitterkontoen sin med 30.000 følgere. Så prøver de å få inn like mange nye. Artig alternativ til å døpe om den gamle? Det har de ikke fått til. Og oppi dette er det har Jonas Ali Ghanizadeh laget en parodi, som har sjugangen så mange følgere som VY selv. Lett å tenke seg at det ikke er særlig morsomt for kommunikasjonsgjengen som skal selge inn VY.

Nå skal store VY (NSB som mange nok husker dem som) ta rettslige skritt for å stoppe Ghanizadeh siden det han skriver på tull og tøys kan forveksles med informasjonen fra VY. Det i seg selv burde nok få dem til å tenke. Dagfinn Nordbø spør seg om hvilke rådgivere dette firmaet holder seg med når de nå vurderer rettslige skritt mot satiren. Det tar seg dårlig ut når et stort firma angriper en liten person, selv om de nå enn måtte ha rett. Det er varemerkeloven de viser til naturligvis. En "enerett til å bruke et varemerke som kjennetegn for varer eller tjenester i næringsvirksomhet etter bestemmelsene i denne loven".

VY sitt problem er at her er det ikke konkurrerende virksomhet - det er satire og tøys. Det er ingen som tar fra dem eneretten, det er en som tøyser med dem. Og det er noe helt annet enn om en skulle utgitt seg for å være dem i næring. Som det heter i lovens §4  "Varemerkeretten innebærer at ingen uten samtykke fra innehaveren av varemerkeretten (merkehaveren) i næringsvirksomhet kan bruke:" Ghanizadeh opptrer ikke for å tjene penger. Han driver satire. Han kritiserer dem. Og de truer tilbake, leser vi. Også dette vil sitte igjen i omdømmet de tydeligvis prøver å bygge. Et nytt og friskt VY med metoder vi kjenner fra mer totalitære systemer, ikke helt ulikt gamle NSB? 

Omdømmebygging og merkevarebygging er ikke nødvendigvis lett...

Cola satser energisk

Verdens kanskje mest kjente varemerke, Coca Cola blir nå også energidrikk. De har beskjeftiget seg med det før også, men ikke som Coca Cola.

De har gjort mye "rart" før også, med smaker og farger, tilsettinger. Smak og behag egentlig. Ingen har mistenkt dem for å satse helse. Men nå - nå satser de med vitaminer og energi. Mot et voksent marked. Med energi også i markedsføringen, leser vi i saken fra kampanje.com. De skal vinne dem som kjøper energidrikk - med Coca Cola merke. Og dette er et voksende marked leser vi. Det kan ikke Coca Cola sitte og se på at andre tar. Målgruppen er fra 18 - 40, og Coca Cola bedyrer at de vil satse nøye mot dem. De skryter av sine metoder for å målrette. Sikkert noe i det. Men de er også en stor og synlig aktør. Av de største. At også yngre vil finne dette produktet interessant er lite tvilsomt.

Og at det blir synlig kan vi tydelig lese:
"De tar både i bruk digitale plattformer som nett-tv, sosiale medier og podkast, og tv-sponsorater og utendørs for å kommunisere nyheten.
- Hvor mye penger bruker dere på dette?
- Det kommenterer vi ikke, men det er et stort produkt, og vi vil at målgruppen skal bli kjent med den, sier Keane."

Forbrukerrådet er bekymret for salgstallene for denne type produkter, og særlig for yngre. "Vi har gjennomført undersøkelser som viser betydelig forbruk hos barn og unge, og energidrikk er et produkt som både er avhengighetsskapende og som har bivirkninger hvis du drikker for mye" sier Gunnstein Intstefjord, som er fagdirektør i Forbrukerrådet.

Så her handler markedsføring også om folkehelse. Skjæringspunktet mellom inntjening og folkehelse. Inntak av koffeinholdige og koffeinliknende produkter kan gi alvorlige konsekvenser som forgiftning med bivirkninger som nyresvikt og hjertestans, men også søvnvansker og konsentrasjonsproblemer nevnes. Så at dette ikke passer for barn og ungdom er Forbrukerrådet tydelig på. Så tydelig at de vil ha 18 års aldersgrense på produkter som dette.

Når nå Coca Cola går inn i markedet vil de både gjøre produktet synligere, vanligere og lettere tilgjengelig, samt ufarliggjort siden det er knyttet til en kjent merkevare.

Markedsføringen må ta et moralsk ansvar. En del av de problematiske sidene ved samfunnet har man et klart delansvar for.

Det er det viktig å tenke over for alle som vil beskjeftige seg med faget.

Tøft å være Skiforbundet også...

Eller ikke bare tøft - krise. Nå frykter tidligere sponsorsjef i DNB, Jacob Lund, at TV3/Netflixs oppkjøp av vintersportsrettigheter først og fremst er en krise for Norges Skiforbund.

Det er i en sak på kampanje.com han sier det. Han frykter at måten en betalingskanal vil sende dette på, med reklameavbrytelser vil irritere seere kraftig. Idet noe spennende skjer kommer en ferieoperatør blidt inn og tar oppmerksomheten... - Særlig, tenker mange.

Det andre er at færre vil se. Eksponeringen av idretten vil falle, og med det verdien av den. - Muligens bortsatt fra noen få superstars?

"-Det er mulig det skaper noen ekstra kroner i noen år, men hvis dette svekker den allmenne interessen for langrennsprestasjoner og idrettshelter, kan man tape mye mer på sikt.", uttaler den tidligere sponsorsjefen, og så kommer en grusom salve til FIS:

"- Jeg synes det er trist for vinteridretten at dette har skjedd. Det er jo sånn at «money talks», men det er ikke alltid fornuftig. FIS har tatt et valg her, og jeg skjønner ikke hvordan de tenker. Det virker som det er mer attraktivt å legge penger i FIS-kongressen sin i badebyen Pattaya enn å tenke på idretten."

Også sammenhengen mellom stjernestatus og penger er klar:
"Lund tror heller ikke våre folkekjære langrennshelter vil bli forskånet. Han mener også de vil bli mindre attraktive i sponsormarkedet. For langrennslandslaget skal sponsoravtalene eksempelvis stå for mer enn 90 prosent av de årlige inntektene på over 80 millioner kroner. ", leser vi i saken.

Dette er litt fram i tid, men det er illevarslende skyer i horisonten for norsk langrenn altså. Og for NRK. Men som det står i saken - Money talks. Problemet er at de pengene som snakker ikke stiller opp uten at det ligger en interesse der. Ødelegger de den er de uinteressert, uavhengig av hvilken rolle de har hatt i å ødelegge den. Markedsføring består av valg utover de rent økonomiske.

Det er det viktig å være klar over. Jeg har sagt det før på denne bloggen og har en følelse av å skulle komme til å gjenta det - i markedsføring og i livet ellers må man kunne stå for det man gjør. Det omfatter lengre perspektiver, som man også har et ansvar for å se. Ansvar er også det som kan kalles ex-post ansvar - altså hvem som bidro til at noe skjedde.


Interessert i å lese mer, se for eksempel:
Olsen, Jørn Bue og Syse, Henrik "Næringslivsetikk og samfunnsansvar", Fagbokforlaget, Oslo 2013

Tøft å være NRK

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Det er tøffe tider - for NRK denne gangen. TV3 og Viasat kjøper rettighetene til vinteridrettene. En historisk smell for statskanalen - allmennkringkastningen - NRK. 

Først fikk de gjort om lisensen til å være en del av skatteinnkrevingen. Ingen særskilt TV-lisens for NRK lengre. De skal få penger for å være statskanal direkte. Så dette. Hva betyr det for NRK, tv og skisporten?

For TV3 betyr det seere. De får ikke penger for å være TV. De tjener det på reklameinntekter. Mange seere, mange visninger av reklamer, gode tider. NRK trenger mange seere for å få legitimitet. Tenker da på anerkjennelse av at det brukes mye penger på dem. TV har til nå eller for litt siden hatt en samlende effekt. Man ser det som kommer. Men folk har sluttet med det. Sluttet med lineær-tv. Det som bestemmes på deg. Folk ser hva og når de vil. Dette er NRK også med på. De har nett-tv, som tilbyr å se programmer på nett.

Tilbudet av tv-kanaler og strømme-tv har gjort at vi som samfunn ser mye mindre felles enn før. I den grad vi ser felles ting, så er det fordi det er populært innenfor en gruppe å se visse programmer, som Paradise hotel, Ex on the Beach, Skam og mange andre. Medievanene blir mer segmentdelt. Ulike folk er ikke bare ulike,  de ser også forskjellige ting. For annonsører er dette fint. Det hjelper i å målrette pengebruken, for de fleste medier gjør undersøkelser og kjenner sine seere.

For den enkelte forbruker betyr det også at man antakelig vil måtte betale for å se også. Dette blir sendinger som kommer i betalingskanalpakker. Dermed blir idretten mer lukket, noe som kan bety noe for appellen idretten har, og dermed på sikt salgsverdien. Folk betaler for antall seere - kun det.

Ikke nødvendigvis idrettens appell i sin alminnelighet, men noen idretter kan muligens få det trøblete av slikt. For kommersialisering favoriserer de tilbud som har mange seere. Dermed får man noen som blir rike og berømte, mens mer marginale idretter vil kunne slite mer. De vil miste synlighet og ikke ha penger. Ingen heldig kombinasjon. Men kanskje det folk vil ha? Ikke godt å si, men verd å tenke over...

Det er forandelige tider også i media.

Provoserende reklame

Noen reklamer provoserer. Telias reklame har gjort det. Og nå trues de av noen som er provosert av reklamen som har frihet eller freedom som tema.




Det som provoserer særlig er angivelig en scene i filmen hvor en kvinne tar av seg hijaben sin, en annen retter på sin. Det reageres på at hun som tar av seg ser blidere ut enn hun som retter på sin.

Om det ligger tanker bak dette benektes av annonsør, men talsmann Thomas Haile ved Islams Lære & Metode kaller reklamefilmen for «avskyelig» kan du lese i saken fra kampanje.com.


"- Telia har vært selektive i hvordan de fremstiller frihet, og da tenker jeg spesielt på hendelsen der en kvinne tar av seg hijab og en annen tar på seg en hijab: Man ser at kvinnen som tar av seg hijab virker mer glad og hvis man kalle det fri, mens den som tar på seg hijab ser veldig dyster og lei seg ut", sier talsmannen til NRK Dagsrevyen.

Markedsføring stilles overfor utfordringer til å være etisk, samtidig som ytringsfriheten er under press. I Norge er det lov å si det man vil, det fastslår §100 i grunnloven. Det hindrer ingen i å vise respekt for andre, så her er det også for markedsføringen en helt klar balansegang som er interessant å reflektere over. Som markedsfører er det også slik at alle er mulige kunder. Å krenke noen kan derfor ikke bare være etisk galt, det er også galt om det er ineffektivt. Du kan gå glipp av kunder.

Så der er utfordringen - mellom det frie ord og markedsføring. Hvor langt skal man gå, og i hvilken retning. Reklamen er modig. Den går inn i en del problematiske områder, hvor syn er ulike. Dens mål er å skape oppmerksomhet. "Hos Telia skal du føle deg trygg, du skal føle deg fri, og du skal kunne være deg selv. Vi vil anbefale alle å følge med i tiden fremover. Telia har masse spennende på gang", sier daglig leder i reklamebyrået som har laget dette for Telia, Jan Christian Fosseidbråten.

Vi følger saken med interesse og ettertanke. Jeg skal ikke fortelle deg hva som er rett. Men det er i alle fall rett å reflektere rundt det. I alle fag bør man stille seg spørsmål om det er rett. Også i markedsføring.




Kanskje særlig i markedsføring?

Sunn konkurranse?

Norsk dagligvare har vært en gjenganger her på bloggen. Det skyldes i hovedsak konsekvensene av det du ser på illustrasjonen her. Den viser markedsandelene i det norske dagligvaremarkedet. Det er tre store innkjøpsorganisasjoner som dominerer totalt.

Jeg har beskrevet det før. Det er en markedsform som man kan kalle oligarki. Få store aktører som deler total makt. Illustrasjonen er lånt fra en sak i adressa, bak betalingsmur dessverre. Men er du abonnent kan du se den.

Saken forteller om at konkurransemyndighetene skal granske bransjen, og følge med. Orkla, Tine, Ringnes og Nortura skal sammen med minst fire andre dominerende leverandører under lupen de neste månedene. Prisen på varene de selger til Norgesgruppen, Coop og Rema skal granskes, fordi de er så store at de er dominerende på leverandørsiden. De styrer mange av de viktigste merkevarene i dagligvarehandelen, som er helt avgjørende for om vi handler der. Innkjøpsprisen vil være bestemmende for om man kan konkurrere. Og størrelse er makt. De som kjøper mest får de beste prisene. Slik er det. Men det har konsekvenser. Det holder for eksempel konkurransen unna. Ingen små kan konkurrere med disse store. De er store nok til å kunne nedkonkurrere en etablering med priskrig. I tillegg har de gunstigere innkjøpspriser fordi de er store. Det er altså bedre å være stor enn liten i denne bransjen.

I november ble en egen handelsnæringsmelding lagt fram for Stortinget. Du kan lese om denne her på denne nettsiden.

Konkurransetilsynet skal altså ansette 6–7 nye økonomer og jurister for å følge med bransjen. Tilsynet skal jobbe med følgende:

• terskelen for å etterforske saker blir lavere
• raskere oppfølging av tips og klager
• mer omfattende markedsovervåking
• følge trendene i bransjen tettere
• se på distribusjon av matvarer

Så får vi se om det hjelper på konkurranseforholdene i bransjen.

Jalla markedsføring

Ikke lov Jalla Sprite og JallaXXXXXX

Da har JallaXXXXXX blitt forbudt. Jalla Sprite som de kalte seg, og som også lager TøyenCola har fått forbud mot å bruke navnet JallaXXXXXX. Hvorfor det, lurer du kanskje på? Forklaringen er litt folkelig sagt - retten mente markedsføringen var "jalla".

Det er Oslo-lokale brusprodusenten O. Mathisen AS som står bak navnene. De kalte først brusen for Jalla Sprite. Coca Cola Company fikk stoppet dette, og da dukket JallaXXXXXX opp. Den lille blir kneblet og sensurert av den store-historie altså. Slik kan mange oppfatte det. Nå har Borgarting lagmannsrett fastslått at det ikke er greit. 

Hvorfor ikke? Fordi når man bruker masse penger på å opparbeide et varemerke, så er det ikke greit at andre bruker goodwillen som er opparbeidet i befolkningen gjennom brukte markedsføringskroner til å fremme sitt eget salg. I tillegg kan du lese om at det lille firmaets praksis nå strider med markedsføringslovens § 25 om god forretningsskikk. Isolert sett er navnet ulikt. Men med forhistorien er dette allikevel ikke greit, som da var en praksis i strid med en annen lov. Jalla Sprite, krenket eneretten til Sprite-navnet (lov om varemerker altså). Som du kan lese skriver retten i følge saken at "mange vil oppfatte tvisten «som den lilles kamp mot den store, og da slik at den store oppfattes som «den stygge», som unødig angriper den lille», og at dette skaper badwill for Coca-Cola".

Goodwill og badwill er såkalte immaterielle eiendeler for et firma. Du har en fordel du har opparbeidet deg i form av kundeforhold, kjennskap, merkeassosiasjoner. Dette har en verdi for framtidig inntjening. Badwill er det motsatte, altså mer negative assosiasjoner.

I saken kan du både lese dommen og omtalen av den forutgående tingrettsbehandling. I rettssammenheng er tingrett det første domstolsnivået. Godtar en eller begge partene ikke utfallet der, kan man anke til neste rettsnivå som da er lagmannsretten. Skulle noen av partene heller ikke være fornøyd med rettens argumentasjon, kan man anke videre til høyesterett. Saken må da først behandles av høyesteretts ankeutvalg. Avslår de er dommen endelig, eller det man kan kalle rettskraftig. Da blir det slik. 

Man kan også i saken lese om såkalt degenerering av merkenavn. Når et navn er brukt en stund, går det over i dagligtalen som en omtale av en varekategori. Tenker du på Coca Cola når du hører cola? Tenker du på Maarud når du hører potetgull? Tenker du på Thermos når du hører termos? Å google er det å søke eller å bruke søkemotoren og varemerket Google? Varemerkeloven har en egen paragraf om degenerasjon, §36. Når Coca Cola nå gikk til sak, hindrer de at varemerket blir ytterligere degenerert, altså at de mister litt rett til å bruke det eksklusivt.

Så krangel er det, men litt interessant for oss som liker markedsføring... :-)

Først salg så tjene penger?

Ti tommer stort, ca 6000,- Foto: Mikaela Berg

Et firma som har gjort seg bemerket er firmaet Remarkable. Kanskje ikke så bemerkelsesverdig med det navnet? I hvert fall får de omtale for å ha solgt 100.000 norske nettbrett.

Remarkable gjør sin egen greie. Det er DN som skriver om saken. Firmaet har "solgt for nesten 400 millioner kroner. Antallet ansatte har gått fra fem til 70 i løpet av to år. Siden 2017 har vi til sammen solgt 100.000 enheter av brettet". Det er gründer og daglig leder i Remarkable Magnus Haug Wanberg (34) som sier dette til DN.

Han beskriver at nettbrettet er tenkt å erstatte notisblokken. Som digitalt papir. "Det er et digitalt lese- og skrivebrett man kan notere og tegne på som produseres i Kina. – Halvparten av dem som kjøper produktet er kunnskapsarbeidere som advokater, ingeniører og lærere. De har papirvaner og notatbøker i fleng. Det finnes ingen tilsvarende produkter. Vi brukte fire år på å utvikle teknologien", sier altså Wanberg.

Nå holder de på å skaffe penger, og gjøre noe med lønnsomheten. Og bytte konkurransemiddel "plass", fra nett til fysisk butikk. Litt omvendt av det man ofte hører av om dagen. Så ingen fast oppskrift på dette. Det er ikke slik at nettet er eneste løsningen for framtiden. Man bruker medier og kanaler som har de riktige egenskapene for å få til det man ønsker.

"– Hittil har vi kun solgt produktet på egen hjemmeside og Amazon. Viktigst for oss er å komme ut i fysisk butikk, hvor kundene kan føle og teste produktet før de kjøper det", sier Wanberg.

Den jobben har han gitt til Jannicke Sletten som kom fra Boston Consulting Group. – "Når folk prøver brettet får de en wow-opplevelse […] akkurat som jeg fikk", sier hun.

I 2018 tapte selskapet 16,2 millioner. Året før 1,3 millioner. Så noe må gjøres. Og dette er problemet for en del nye bedrifter. Det koster å etablere seg, ekspandere og selge. Ofte har ikke de som starter noe penger nok selv, så de må selge seg ned og få inn folk som har de mulighetene. Det er en del av å vokse kan du lese at gründeren selv innser.

Interessant lesning er det i hvert fall...