Svaret er prisstigning. Det er det som gjør at kroneisen er billig hvis den koster ti kroner - noe den kanskje gjør nå - fordi de skal bli kvitt den? Ihvertfall er etterspørselen ikke allverden på denne tiden av året. Dermed blir prisen satt ned nå. Når sola skinner og du blir glad, da koster isen mer. Du er villig til å betale mer for den da.
Men hva gjør at den nå koster rundt 25,-, når den for noen år siden kostet en krone - hva har skjedd?
- Det som har skjedd er prisstigning altså. Hva er det? Og er det noe vi kan anta at fortsatt vil skje? - Ja, er vel det enkleste svaret på det. Prisstigning kalles med et litt finere ord for inflasjon. Kronen mister sin verdi. For en krone får du mindre enn før. Og til neste år enda litt mindre. Prisen uttrykkes ved konsumprisindeksen, som Statistisk sentralbyrå utarbeider på b akgrunn av data de samler inn. Går du inn på deres side kan du selv se hvordan prisene har utviklet seg. For at man skal kunne ta stilling til og beregne utviklingen må man ta utgangspunkt i et år. Det er vanlig å si at i dette året var 100 kroner verd 100 kroner. Hvis det var 5% prisstigning det året måtte du året etter ut med 105 kroner for samme pris. Neste år måtte du kanskje ut med 110,50 Da har prisen steget med 5,5 poeng sier vi. Litt regning å beregne slikt, men det er det noen som gjør for oss altså.
I en artikkel fra abcnyheter kan du lese om prisstigning. Det har nemlig på godt og vondt en del sider. Det argumenteres for at en viss prisstigning er gunstig for at folk skal være aktive og bruke penger. For uten etterspørsel blir det mindre aktivitet i økonomien. Nå kan man saktens si at vi burde dempe forbruket, men da faller også handelen som sysselsetter mange og gir mange den inntekten de trenger. Bildet er derfor sammensatt. Interessant for oss som er interessert i priser som del av markedsføring. Å skjønne prisens dynamikk er interessant i seg selv. Hvordan priser endrer seg og oppleves er interessant. Det er mange faktorer som virker inn - både teknologisk utvikling og levestandardsutvikling. Vi produserer mer verdi pr person og vi handler mer med penger enn før. Alt dette gjør at vi har mer, bruker mer enn før. Noen varer er også relativt sett billigere enn før. Dette skyldes teknologisk utvikling, internasjonal handel og etterspørsel som fører til masseproduksjon som er mer rasjonell og billig enn småskalaproduksjon.
Vi ser også at visse varer er "steindyre" fordi de er lavet for å være det. Det er noe relativt nytt. Nærmest skammelig dyre varer var tidligere for få. Nå er mange med på denne handelen og denne handelens symboler. Dessuten har handlemønsteret endret seg. Vi handler mer dyre ferier for eksempel. Og sist har handelen forandret seg i den forstand at vi som forbrukere har lettere tilgang til å sammenligne priser enn før. Mange foretar et prissøk før de handler litt dyrere ting. Dermed har antallet konkurrenter økt for de handlende.
Forfatteren argumenterer også for at prisstigning har en viss utjevnende effekt. Og avslutter med at vi skal glede oss over at kroneisen stadig blir dyrere...
Trumfer nok ikke min glede av å kjøpe billig is på høsten...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar