 |
| Nyhet fra Orkla, på plakat hos ClearChannel |
Massekommunikasjon - hva er det
Man kan skille mellom kommunikasjon som foregår direkte mellom to personer (avsender og mottaker) og kommunikasjon som er mellom en sender og mange mottakere. Selvsagt er det best å snakke direkte med den en vil kommunisere med.
Tenk med deg selv - har du størst sjanse for å bli mistolket og misforstått når du legger ut noe på en gruppechat eller når du snakker med en? Samtalen vinner. Reaksjonen, er synlig, du kan få oppfølgende spørsmål. Du ser om den du snakker med ser ut som et spørsmålstegn. I massekommunikasjon gjør du ikke det. Det er ikke engang slik at det trenger å skje synkront. Du kan si noe som folk innen et døgn kanskje ser. Kontrollen med at de forstår det du sier er ikke der.
Så samtalen er best i kvalitet. Men den koster. Det koster tid og dermed lønnskostnader. Det koster reisevei. Folk er ikke nødvendigvis geografisk samlet. Dette koster. Og du må gjenta og gjenta, hvis du vil ha budskapet ut til mange. Derfor prøver man å rasjonalisere. Kan man nå mange på en gang? Massekommunikasjon. Ikke fordi det er så bra, men fordi det er rasjonelt. Kommunikasjon er et kompromiss mellom bra og rasjonelt. Du kan sjelden få alt. Dessto viktigere er det at du vet hva du får.
Mediemuligheter
Det finnes et stort og forandelig antall medier. Nye kommer til - noen forsvinner. På siden medienorge kan du få et overblikk over noe av det som finnes - ikke komplett.
Som du kan se skiller de mellom avis, fagpresse, ukepresse, bøker, radio, musikk, TV, film, video, IKT. Det finnes mange flere. Mulighetene er mange.
Man kan skille mellom digitale og trykte eller analoge medier. De tradisjonelle var trykket, deretter kom trykkede medier, radio og fjernsyn. Man kan også skille mellom hvor mediene finnes. Det man vanligvis betaler for er antall som ser en reklame. Antall seere. Derfor er mange såkalte reklameflater der mange ferdes. Langs veier, langs transport (buss, tog, båt, fly) eller på flyplasser og terminaler eller på steder der mange er. Dette kan være i byer eller på stadioner. Man kan ha faste steder eller man kan ha det på kjøretøy. Du kan lese mer om trafikkreklame ved å lese på sidene til de to store Clearchannel og J C Decaux, eller du kan se på sidene til buss-selskaper som ATB.
Digitalt kan man skille mellom egne medier, såkalte fortjente medier og betalte medier. Man kan ha nettsider selv. Man kan få omtale, som ikke nødvendigvis alltid koster penger som må betales, og man kan kjøpe plass også på digitale medier.
De digitale mediene har øket i den senere tid, kanskje særlig fordi du kan tilpasse hvem du viser ditt budskap til og brukerdata. En som søker etter hodetelefoner er et mer sannsynlig "bytte" for den som skal selge slike enn en som leser om "Helge Ingstad" for å si det slik. Du kan definere sannsynlige målgrupper og se på trafikkdata og treffe bedre. Slikt er vanlig innenfor søkermotorer og innenfor sosiale medier. Google er en av verdens største på å tilby slikt. Måten de får det til er at de er så praktiske å bruke. Men du legger igjen spor. Interessen for spor som kan øke annonsers effekt har vært økende de siste årene. Du kartlegges - dine sosiale nettverk og din aktivitet, søk, besøk og kjøp. Alt. Og den som skal annonsere tilbys hjelp til å optimalisere så man blir (best) funnet av søkemotorer.
Teknologien har også gjort det enklere å spore folk, og man kan i større grad tilpasse ting som kan styres elektronisk til hvem som er i nærheten. Kort fortalt kan du få en individualisert opplevelse om du for eksempel går i en butikk. Når du går forbi en skjerm i en sportsbutikk kan et budskap vises som er tilpasset idretten du driver med, og utstyr til den - tilbud. Fordi du gjenkjennes oftest via mobilen din.
Det at alle har smarttelefoner og raske billige nett rundt seg øker denne formen for kommunikasjon. Du kan få sms eller epost eller varslinger når du er på bestemte steder, - "kom innom og få et tilbud" når du nå allikevel er her...
Trykte medier er på retur, og det er kanskje bra for miljøet. Mange trær har blitt kuttet ned for å trykke ting ingen leser. Dessuten har omfanget av stoff som finnes blitt så stort at man nærmest drukner i det. Den som drukner i informasjon blir ikke informert, for å ta kortversjonen av det. Men når det nå har gått en del ned så sitter vi kanskje igjen med et medium som allikevel kan ha noe for seg? Ikke godt å vite. Man leser kanskje bedre og grundigere på papir? Papir aviser, blader og bøker er ikke død, bare redusert.
Å treffe folk blir viktig. Også det å være relevant. Treff dem som har nytte av det. Bety noe for dem du vil handle med går igjen i moderne litteratur om dette. Det er også dette som har drevet fram digital teknologi. Men hvis det blir mange nok som finner ut at de er relevant, så blir det kanskje en mulighet å drukne i relevant informasjon. Det er like farlig å drukne i et luksus svømmebasseng som utpå havet - for å dra en kanskje litt søkt sammenligning. Allikevel - konkurransen om hver omsatte krone er stor.
Det finnes reklame man selv henter fram og det finnes reklame man ikke kan unngå. Sitter du på bussen for eksempel, kan du vanskelig unngå å få tilbud om sesongkort på fotballkamper, nylanseringer av pizzavarianter, tilbud om lekeland eller busstilbud de ukene busselskapet ikke har solgt plassen til andre - da kjører de egenreklame på plassene sine. Plassering er verdi.
Hva koster det? Og hvor bra er det?
Når du betaler for reklame så betaler du for å utforme budskapet ditt. De fleste bruker nok reklamebyråer til denne jobben. De er flink på å utforme kreative budskap i ord og bilder eller andre uttrykk - alt etter hva mediet gir mulighet til. Mediets egenskaper er alltid noe man må vurdere. Er det i stand til å formidle det vi ønsker? Dernest må vi stille oss spørsmålet: Treffer det riktige folk? - hvem er seerne, lytterne eller leserne? Til sist - hva koster det? Er det verdt det?
Når du har utformet må det ofte bearbeides - det må tilpasses mediet. En film må gjøres klar for kino, tv eller internett. Dette gjør eller formidler også oftest reklamebyrået. Skal du ha reklame på buss eller i trafikken, så må det trykkes. Det koster penger og tar tid. Da må du forholde deg til materiellfristen. Og du må lese korrektur. Den som kjenner ditt budskap er deg, du må forsikre deg om at det ble rett. Hvis ikke ødelegges kanskje effekten du håper å oppnå, og som du uansett må betale for. Unntaket er hvis feil åpenbart skyldes trykkerier eller liknende.
Det siste du må betale for er flate. Plassering. Det er dette mediene lever av. Plassering og trafikk. Sannsynligheten for å bli sett eller hørt.
Reguleringer
I lovgivingen har adgangen til en del former for reklame blitt mer regulert enn før. Du må sette deg inn i hva som er lov, både om du planlegger å sende folk reklame og om du planlegger å oppbevare brukerinformasjon om folk. Det er i alles interesse at man oppfører seg skikkelig og innenfor regelverk som finnes om dette.
Effektivitet?
Litt humoristisk kalte jeg denne saken masekommunikasjon eller massekommunikasjon. Hva gjør man når man kommuniserer? Er kommunikasjon løsningen i så fall i hvilken form? Ofte snakker vi konkurransemiddelbruk som en mix - flere løsninger som sammen har en antatt effekt. Og så snakker vi om tradisjonell markedsføring og moderne. Disse utfyller hverandre som tankesett. Kort fortalt mener nyere markedsførere at du må bety noe positivt for den du samhandler med. Kundene blir mindre lojale. Du må fortjene dem, handle sammen med dem, ville dem vel. Nærmest som kjøpmannen før - når man slo av en prat med han eller hun på butikken. Man var gjensidig avhengige av hverandre og ville hverandre vel. Når er man ikke så avhengig av enkeltleverandører lengre, må leverandører fremdeles gi kunden en grunn til å velge en. Relasjon, ivaretakelse og samhandling kanskje.
Interessant tema - litt grunnleggende for markedsføringstenkingen...
Kilder/referanser - les mer:
Jay Baer "Youtility - Why smart marketing is about help not hype", Portfolio / Penguin, New York 2013
Robert Cialdini, Pre-Suasion Simon & Schuster, New York 2016
Kotler P., Kartaja H. og Setiawan I., "Marketing 4.0, Moving from Traditional to Digital", Wiley New York 2017
Nathalie Nahai, "Webs of Influence", Pearson, Edinburgh, 2012
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar