Et marked i endring med ny teknologi

Can I help? Foto: Ethan Miller AFP

Så er det her igjen. Spådommer om hva som er morgendagens teknologi. Hva skjer? Hva kommer? Sånt er stas. Moro og interessant. Og så får det tankene til å fly, og man blir litt imponert av hva folk har tenkt ut og fått til.

Lurer du på hva som kan skje? Ha litt tålmodighet - så finner man det ut. Ettertiden viser alltid hva som skjedde. Men noen nøyer seg ikke med det. De vil vite trender. De vil vite hva som skjer. Hva som kommer til å skje. Hvordan man kan utnytte det som skjer. Hvem man kan "networke" seg med. Hvordan man kan utnytte noen som kan noe annet, som passer med det vi driver med. Da kan magiske ting skje.

Og hva skjer? Sammenkobling av en hel haug teknologi. Såkalt smart teknologi. Teknologi som kan snakke med teknologi uten å blande inn mennesker. The internet of things. Nettene blir raskere, og mer presise og mer dekkende. Det gir mange nye muligheter. Gammel teknologi fases ut og ny gir mangegangen mulighetene i den gamle. Helt nye muligheter kommer til syne, og er ofte raskt tilgjengelig og ikke spesielt dyr.

Hva ligger i dette? - Overraskelser. Hvis du ikke følger med, gjør kunden det. Og kunden kan forlate deg dersom du ikke henger med. Det har skjedd med både store og små foretak før, og det vil skje igjen. Eksemplene er mange. Kodak var kjempesvære på film. Så forsvant film. Digital teknologi hadde så mange fordeler i forhold til filmen. Så forsvant (nesten) Kodak. Just like that...

Nokia er et annet kjent eksempel. De var markedsledende på mobil. Så kom android, så kom Apple. Så forsvant Nokia (nesten). Hvis man er stor og markedsledende og alle bruker teknologien, så må ikke folk fortsette med det. Det er greia. Ikke ta kundene for gitt. De blir der hvis du fortjener det. Og du fortjener det hvis du er best eller bra nok til å dekke problemene deres. Ellers ikke.

Nå kommer selvstyrte biler og hjem, og teknologi som samarbeider kan vi lese. Pakket inn med hyggelig stemmestyring og utseende vi liker og som i tillegg gir oss litt selskap. Lærere bør tenke gjennom dette. Kan dette bety at lærere blir utkonkurrert av roboter tro? Kanskje får lærere andre roller? Det som er sikkert er at ingen ting er sikkert. Det kommer an på. Og det kommer ikke an på oss. I forretningslivet kommer det an på de som har penger og skal velge.

Det blir andre tider, som det alltid har blitt, bare raskere. Framtiden er ikke det den var...

Så dårlig marked at minister får kritikk

Konkurransekreftene i en bransje, etter Porter

Norsk matmarked suger. En folkelig måte å si det på. Men det er sant. I løpet av få år har markedet gått fra å være noe dominert av leverandører av sterke merkevarer, til helt dominert av de tre mektige innkjøpssystemene til Norgesgruppen, Coop og Rema.

Maktkampen er hard, og nå får altså matministeren kjeft for sin rolle eller passivitet i forhold til bransjen.  Du kan se litt av det som har skjedd på feltet på departementets sider. For få år siden fantes flere. De har gitt opp å konkurrere med de store, eller blitt kjøpt opp. Igjen som liten er Bunnpris, men de samarbeider med Norgesgruppen (NG) om innkjøp.

Kjedene selv påpeker at det er skarp konkurranse mellom dem. Det er både rett og ikke rett. For de konkurrerer på pris. Men mens de konkurrerer på pris har de også blitt steinrikinger. Eierne altså. På topp fem over de aller rikeste av de rike i Norge kommer både Odd Reitan og Norgesgruppens eiere. Konkurransen er ikke verre enn at det er mulig.

Makten i matbransjen er dominert av de tre store. Rema feiret at de ble nest størst ved å ta med seg kjøpmennene på kjempefest i Las Vegas, men ble kort tid senere minst av de tre da ICA ga opp og ble kjøpt opp, hovedsakelig av Coop. Dermed ble ikke Rema neststørst - de ble minst av de store.

Størrelse er makt. De som er størst og kjøper mest får også best priser. Dermed har de best utgangspunkt for å konkurrere. Det har Rema merket. Som svar på det innfører de nå et nytt bestevenn-prinsipp. De gir en produsent en fordel, for en periode. Det får de sikkert en fordel igjen for - prismessig. For selv om de er minst av tre, er de jo svære. Så får de tyn fra ulikt hold for å holde på slik. Men det heter konkurranse og makt. Så kan man saktens si at kunden bestemmer, med hvor man handler. Men det er ikke flust med butikker alle steder. Og konkurransen i bransjen går hovedsakelig på pris og lokalisering av butikk. På større steder også på utvalg og type konsept. Denne konkurransen er ikke Rema med på. De har sitt konsept. Bare ett. De er flink på det de er flink på, effektive, fokuserte, men minst. Og da må de ta noen grep som ikke bare er populære.

Vi følger konkurransen videre...

Tester droner for distribusjon

Det franske postselskapet DPD Group tester nå droner som måte å levere post. Nå går nok mer og mer av post digitalt. Noe må allikevel leveres. Bruker du droner kan du levere raskere og kanskje sikrere.

Det reiser en hel del andre problemer riktignok. Hvor mange droner skal man ha svevende rundt? Kan droner kidnappes? Hva skjer hvis en drone får motorstopp? Man tenker seg fallskjermer. Men hva om det under henger en viktig pakke som går rett i elva eller ned på en motorvei?

Les om dette i Teknisk ukeblad. Det er mulig å problematisere dette i utallige retninger. Men en ting er sikkert. Ny teknologi gjør det mulig å tenke totalt annerledes på ting innen markedsføring - impossible is nothing, for å sitere et reklamebudskap.

Spennende!

Badampi DAB - Radio i endring

På tur for å "selge inn" DAB+

Det vi ser om dagen er ikke akkurat politisk kunstverk. Nei, jeg tenker ikke på Trump. Jeg tenker faktisk på våre hjemlige trakter. Over li og hei. Langs veier og der folk bor, og hører på radio. Vi er i den tiden hvor radioene skal skrus av. DAB skal innføres.

Kritikken mot dette har vært massiv. Forslagene om å utsette det har vært oppe til behandling, men nei. Vi skrur av FM-nettet i disse dager. Skal du høre radio skal den være digital. DAB, som er en forkortelse for Digital Audio Broadcast er nettet som bygges opp. Ja, i tillegg til 4G og bedre da. Hvis du har mobil, så kan du heller høre på det hvis du har abonnement til det. For når det gjelder datatrafikk, og DAB er en slags datatrafikk, så bygges nettene opp i rasende tempo. Adressa bringer en sak om at du kanskje kan høre på mobilen i stedet for å kjøpe dyr adapter i bilen. Nettet finnes for det, og er bedre utbygd enn DAB.

En professor i journalistikk er mer opptatt av den politiske skandalen dette er. Vedtaket er merkverdig. Politikere går inn og velger en teknologi. Det er spesielt. De bør vel heller være opptatt av målsetninger enn teknologi. Flere har hevdet at teknologien ikke er spesielt moderne når den nå innføres. Ei heller særlig nødvendig. Og da er det jo dumt at den koster mye, både i infrastrukturelle investeringer og for folk flest som må bytte radioene sine. I tillegg kan det ha mediemessige konsekvenser. Folk hører mindre på radio. Dette kan få folk til å høre enda mindre på radio. Og - hvis man først må gå digitalt, så kan man jo velge helt selv - nettradio heller enn DAB. Og hvilke kanaler velger du da? Kanskje et så vanskelig valg at du dropper radio? Eller helt andre kanaler? Rikskringkastningen som har gitt et felles lyttepunkt som mange hører på mister sin plass, kanskje... Hvem vet?

Folk flest vil nok kjøpe en eller en del DAB+ radioer. Men en del vil ikke. Innføringen beskrives som original - det er ikke mange land som gjør dette grepet. Men det er mange land som følger Norge med interesse for å lære nå.

Nye radioer gir nye muligheter. De er brukervennlige og lette. For folk flest. Men ikke for noen. De som kan hende bruker radioen mest synes ikke nødvendigvis det. En historie fra Nordland illustrerer det. En blind eldre dame får ikke til radioen. Den har et display hun ikke ser. Den gamle radioen kjente hun - og den kvitterte med summing for ikke innstilt, og lyd der det var lyd. DAB summer ikke. Den gjør i det hele ingen ting før du gjør det rett. Det sliter en god del eldre med. Selv har jeg en mor og en svigermor som begge har DAB-radioer de ikke behersker.

Også NRK er redd for lytterflukt leser vi i en sak. Nettstedet radio.no er et eget nettsted som har promotert overgangen. Det er nemlig brukt masse penger på dette. En egen bil og en egen campingvogn har trillet landet rundt for å skape god stemning for det politiske valget av teknologi. Dette er noe av det rareste politiske spillet som har vært sett i medienorge. på disse sidene kan du også lese en positiv vinkling av hvem som står bak - det ser ut som en ganske bred front, gjør det ikke?

Du kan også lese om saken på bloggen her tidligere. Det er ikke første gangen, og jeg vet ikke om det blir siste gangen denne saken er i tema. Det er en interessant sak både for den som er interessert i medier, politikken bak og teknologien som gir endrete og annerledes muligheter for den som vil annonsere for eksempel i et radiomedium. Hvis man vil det nå da. Endringene i lyttermønster vil avgjøre verdien av det.

Les selv og bedøm selv - interessant er det ihvertfall, om det ikke er gledelig...

Hemmelighold som del av produktutvikling

Ny Ford Fokus - ikke lett å fokusere på...

Hvis en utvikler noe som er kjempedyre produkter, bør man da ikke la konkurrentene vite for mye om det man tenker å lansere? Eller hva?

Ihvertfall tenker bilindustrien slik leser vi i tu.no. De legger ned mye ressurser i å teste produktene sine, og kjøre rundt med nærmest psykedeliske mønstre. Kamuflasje er noe forsvaret kanskje er bedre kjent for. Og forsvaret bruker også samme type teknologi.

Det de satser på å lure er den menneskelige oppfattelsesevnen av kurver og konturer. Og egentlig ikke bare den menneskelige. Også dyr bruker kamuflasje. En del av det vi gjør, gjør vi fordi vi er skapninger med instinkter, nedarvet gjennom årtusener av år - de med de rette egenskapene overlever og viderefører slekter.

Vi er for eksempel mer observant på farer og tap enn på gevinster og muligheter. Slikt kan man se igjen hos dyr. Prøv å lokke med en godbit. Mange ville dyr fatter interesse. Prøv å ta fra et vilt dyr en bit mat de har - de blir aggressive. Energien i å forsvare det man har er sterkere enn energien etter å skaffe noe.

Slik er det kanskje også i produktutviklingen. Man vil ikke miste noe. Til tross for hvordan bilbransjen driver kan man stusse over at ganske mange biler likner mye på hverandre, men dette handler kanskje om spenningen, om å verne en nyhetens interesse. Om lanseringer som skal være spennende.

Interessant å tenke gjennom hvordan de nok tenker?

Distribusjon er makt

Tenk deg at du drev et bryggeri i Tromsø. Du selger ølet ditt over hele landet. Men så vil ikke de som har kontroll over utsalgsstedene selge ølet ditt lengre. Bytt distributør sier kanskje du da? Lett å si - for det finnes bare tre distributører. Velkommen til den norske matbransjen.

Den norske matbransjen har jeg skrevet om før, og vil jeg nok skrive om igjen. For den er ganske merkelig. Det merkelige er at tre aktører har full kontroll over detaljistleddet. De som skal selge til matbransjen har tre valg: - Vil du selge til Rema, til Coop eller til Norgesgruppen? Alternativt kan du utfordre en av disse tre og opprette utsalg selv, eller du kan selge på alternative steder som disse ikke kontrollerer.

Mack opplever dette for tiden. De samarbeider med Rema. Men nå har Rema andre planer, leser vi på VGs sider. Mens Mack hadde planer om å selge gjennom Rema, har Rema planer om å selge for Carlsberg, som "bestevenn". Bestevenner deler kanskje fortjeneste? Dette engasjerer. På Facebook har gruppen "boikott Rema" satt i gang. Øl er kultur og identitet tydeligvis. Folk liker ikke at kjeder skal bestemme slikt. Boikott kan du lese litt om på justorget sine sider, for det er ikke lov å boikotte heller. At folk blir frustrert er ikke å undres over, for det er en merkelig bransje, den norske matbransjen. Og det er en utfordrende bransje for den som vil være leverandør, fordi makten er så konsentrert inni bransjen.

Det blir spennende å se hvordan saken utvikler seg, for oss som er litt interessert i slikt...

Selskapet "ditt" reklamerer

Hey - nå er "vi" på film - and it is pretty cool - Coop altså... Mens "Ræma" satser app, satser Coop på en spillefilmliknende film for å fortelle at konseptet er delingsøkonomi. En av de tre store "røverne" i matvarebransjen er litt ditt. Det presenteres som en spillefilm, som en doku-liknende sak, omtrent som historien om Mark Zuckerberg, bare at det er ikke en, det er folket, og de er folket... Det er vel nesten som å fortelle en bløff, er det ikke?

Rema 1000 er eiet av Reitan - Reitan mat. Norgesgruppen er eiet av familien Johannson. Og Coop prøver å fortelle deg at Coop er ditt. Et fellesskap av 1,5 millioner eiere, der overskuddet deles mellom... Ja denne er litt uklar - du eier litt sier de.

Prøv å selge din del. Bruk Finn.no. Sjekk hva folk vil betale.

I 2015 omsatte Coop Norge SA for 35 milliarder. De hadde 10 milliarder i eiendeler. Selv om du eier bare en 1,5milliontedel burde du nok få en drøy million for eierandelen din. Men det gjør du ikke du får 1, 2 eller 3% sånn ca av det du kjøper i kjøpeutbytte. Du må kjøpe noe for å få noe, ellers får du ikke noe - "eier" liksom...

Og hver gang du kjøper noe så må du dra coop-kortet eller på annen måte identifisere ditt coop-medlemsskap. Da tar "selskapet ditt" vare på kjøpsdata, og bruker det for å planlegge å selge mer, og gi deg noen rabatter.

Dette høres litt ut som et lojalitetsprogram. Alle med et minimum vett ser at det er ikke mye eierskap i dette. Men eierskapet er et SA, et samvirkeselskap hvor ingen eier. En slags stiftelse altså. Med en kommersiell målsetning, med en leder som tjener masse penger - alle kjennetegn på en kommersiell bedrift alstå, bortsett fra at de ikke er eiet på vanlig måte.

Historisk var dette en eierform som du kan lese om på wikipedia - et Samvirke. Tradisjonelt har slike foretak fått støtte fra det offentlige, og hatt gunstige vilkår i konkurransen med privat drevne foretak. Nå står de på i konkurransen, og kaller Remas "Æ" for pinlig. Sitt eget lojalitetsprogram forsøker de nå altså å selge inn som eierskap... Det er nesten så en kan si de seiler litt under falsk flagg. Hvem som er pinlig er ikke helt godt å si. Klikk på saken over og se filmen selv, og bedøm.

Innafor? Sannhetsmessig altså...

ToppAPP fra Rema 1000

Rema har forlatt sitt slagord "Det enkleste er ofte det beste" - eller sett dette som et tilfelle som ikke omfattes av "ofte". Rema har nemlig lansert et lojalitetskort - "Æ". Det vil si i våre dager er det ikke kort, men app. Men du knytter kortet til appen, deretter er du litt mer knyttet til Rema, psykologisk. Akkurat som Coop eller Trumf for Kiwi.

Rema har tidligere hatt "bare lave priser". Innføringen har vært imponerende av Rema, selv om de høster sur kritikk fra Coop (ikke så uventet siden de er konkurrent) og fra Adressa (krever innlogging, men beskriver Æ som en nedtur).

Tallenes tale er imidlertid klar - bare sjekk sjøl; google "Rema" og velg "Nyheter" - sjekk app-store - hvilken app leder gratisapper. Sjekk bildet i denne saken - det holder.

Så Rema er ikke helt på viddene. De kritiseres for å ha brukt masse penger på å lansere en app. Men da skal man ikke glemme at skal man få teknologi til å virke, så må man legges merke til, man må få spredd det, og sist og viktigst - det må inneholde en belønning for brukere. Ut fra dette ser Remas opplegg ut til å ha hentet litt av hvert fra læreboken.

Det man kan undres over er om dette passer med strategien. Og jeg må medgi jeg der var skeptisk, som man fornemmer i innledningen. Dette har Rema løst ved enkeltheten i både installasjon og innhold i appen. Enkel dialog som ligner på tekstmelding/messenger. Enkelt forståelig "fordel", som gjør at konkurrentene umiddelbart reagerer.

Så spørs det da. Lojalitetssystemer har som regel fordeler for dem som vil holde på lojalitet. De som ønsker at kunden skal se bort fra konkurransen om hver handel og heller gå til den man er "bundet av". I tillegg gjør dette at Rema nå kan følge enkeltkunden direkte - hver handel. De kan se kjøpemønsteret ditt og tilpasse tilbud etter det. Man kan reflektere om en nær binding mellom en som tjener penger på en annen og den andre er et likeverdig og ønskelig nært forhold.

Du har kanskje tanker om det selv?

Rydd forsiden, det er salg

Moss avis sine siste forsider - en er bare annonse

Moss Avis hilser det nye året inn  med januarsalg mer enn noen andre. De solgte rett og slett hele forsiden på papiravisen sin til annonse for Fagmøbler. Januarsalg er kanskje godt nyhetsstoff? Ikke bedre enn at de hadde allmøte i avisen før de gjorde det de gjorde her, kan vi lese. Så med lett hjerte var det kanskje ikke for avisen.

Hvor greit er slike ting? Er det greit at forsiden på en avis er reklame i sin helhet? Alle dager er vel ikke banebrytende i Moss kanskje, så om en rolig dag blir annonse, og så kommer diskusjoner om sykehjem, politikerforakt og -forsømmelser, vill oppskyting av raketter, en utforkjøring, hærverk i sentrum og noen uklare reguleringsbestemmelser i kommunen litt baki Mosseavisa.

Føste gangen noe slikt skjedde var tilbake i 2013, i Haugesund Avis leser vi på nettstedet Journalisten. Den gangen vakte det også oppmerksomhet og bestyrtelse fra noen kretser. Det vil skje igjen, for det er solgt opsjoner på slike forsider - altså rett til å kjøpe det igjen. Annonseinntektene er i fall, og pris for et slikt "stunt" vil ikke avisen opplyse om. Men de er mer og mer presset. Noe av dette presset presser dem til å bli en dårligere avis. Det er en tapers kamp. Å bli dårligere fordi du er fattig er lite gunstig for å komme på offensiven igjen. Det er harde tider - i pressen særlig.

Som annonsør da - hvor gunstig er en slik annonse (nummer to fra venstre øverst). Du kommer ut til folk, leserne av avisa. Du irriterer noen. Noen vil bli forbløffet. Ikke helt godt å forutsi alle reaksjoner. Men man bruker opp et mediums egenskaper, kanskje. Første gangen noe slikt skjer er det litt oppsiktsvekkende. Deretter er det ikke godt å si. Det er heller ikke godt å si om næringslivet burde være med å ta ansvar for å holde litt tilbake. Ikke gjøre slike ting altså... Her er det mulig å ha ulike meninger. Tenke gjennom det vil definitivt være lærerikt og perspektivgivende.

Så, hva mener du? Du kan legge igjen en kommentar under om du vil være med å diskutere...

Drama 1000

Du har sikkert lagt merke til det. De vil det - at du skal legge merke til det - æ - Rema altså. De har fylt busskur og postere med Æ'er og brukt sosiale medier, og mediene har fulgt på som nyttige idioter. 

Når en stor aktør som Rema gjør noe, er det interessant, sånn er det bare. Det enkleste er lettest for pressen også, ikke bare for Rema.

For Rema er jo det kjempebra. De slipper å betale allverden for oppmerksomhet. Pressen skriver om de, "Rema gjør noe vi ikke vet hva er" - rydd forsidene. Journalisten skriver om dette på sine nettsider - selvkritisk til egen bransje.

Så dette har en medieside -stakkars mediene, de sliter med nedgangstider, salgssvikt i alle kanaler og hvordan de skal forholde seg til det nye content-begrepet sitt. Noe må de tjene penger på.

Men man skal ikke derfor skusle vekk sin troverdighet som kritisk samfunnsaktør. Da mister man også verdien sin. Viktig for mediene å huske på. De har bare verdi så lenge de har det. Og verdien er det det journalistiske arbeid som sikrer. Så kommer inntjeningsmuligheter som følge av det, aldri omvendt.

De nærmeste dagene vil vise hva Rema pønsker på. De har også begynt å engasjere seg i forsikring. Kanskje er det et nytt område. På denne bloggen har jeg berømmet Rema for at de holder fokus på det de gjør. De leverer og holder fast en vinneroppskrift, heller enn å la seg lure inn på ting som "ikke er det enkleste" - "som ofte er det beste". Så får vi se om de gjør det denne gangen også. De har ihvertfall lykkes med å bli lagt merke til. Persepsjon, som man kaller det. Å unngå usynlighet. Så får vi se om det de kommer med om en dag eller noen holder da.

Æ! - hva det nå står for.