Kommunisere er noe alle kan? - Hvorfor har jeg
spørsmålstegn bak denne setningen? Alle kan vel kommunisere? Det er da ikke noe
vanskelig? Nei, kanskje ikke. Men om jeg reformulerer og dropper
spørsmålstegnet, blir da setningen bedre? (jeg lar spørsmålstegnet stå): Alle
klarer å oppnå det de vil ved å kommunisere? Antakelig ikke sant - eller hva?
Kommunikasjon er nærmest et mål i seg selv for de fleste. Hvis vi blir
overlatt til oss selv, uten kontakt med andre, går det dårlig. Vi må
kommunisere. Man kan kanskje si at vi er flokkdyr - eller at vi blir den vi er
i møtet med andre. Noen må ha møttes for at vi skal bli til - det er en del av
forplantningen for pattedyr, og en slags kommunikasjon må nødvendigvis skje. Den
skjer i mange sammenhenger - bevisst og ubevisst. Vi dyrker kommunikasjonen. Vi
møtes på kaféer bare for å skravle. Vi prater sammen når anledningen byr seg.
Kommunikasjon.
Noen lever av å kommunisere - og da er det rimelig å spørre - Hva er det
som gjør kommunikasjon god - eller enda mer presist - hva gjør kommunikasjonen
effektiv? Eller enda mer presist igjen: Under hvilke betingelser blir
kommunikasjonen bedre eller dårligere?
Man kan godt tenke seg at en god del tilfeldighet også spiller inn. Slik
er det med for eksempel bilkjøring også - litt tilfeldigheter og litt
kjøreteknikk. Men det er nå en gang slik at holder man seg på høyre side og er
oppmerksom, så går sjansene for å krasje kraftig ned i forhold til "litt
mer tilfeldig kjøring". Slik er det med kommunikasjon også - det er
faktisk noen regler som gjelder - man kan forutse når kommunikasjonen blir
dårlig og bedre.
Hvis du skal bruke kommunikasjon som redskap for å få til noe - så er
det som om du bruker et redskap, for eksempel en elektrisk sag. Du bør sette
deg inn i bruksanvisningen. Siden kommunikasjon kan gjøres med lite teknologi
tilgjengelig er det 1)du selv, 2)budskapet, 3)omgivelsene og 4) tilhøreren(e)
som bør være med i bruksanvisningen. I tillegg 4) teknologien eller kanalene du
bruker, selv om dette ikke behøver å være særlig teknisk – det kan være det.
Veien til å skjønne kommunikasjon handler om å skjønne begreper som
inngår. Å kunne sette ord på det som skjer gir deg grunnlag for bevissthet
rundt det, og dermed at du kan gjøre noe med det. På den elektriske sagen er
det en knapp som må trykkes inn for å sage - du må vite hvor den er, og hva en
knapp er, for å sage - og hva som da skjer, ellers blir det farlig. Skal du
prøve å gjøre kommunikasjon god så handler det også om kunnskap om noe - hva
da?
Vi tegner ofte opp en kommunikasjonsmodell for å bryte ned de ulike
elementene i kommunikasjon:
Som du ser er kommunikasjon noe som skjer mellom to parter - to roller:
Sender og mottaker. De to veksler i kommunikasjonen mellom de to rollene når de
kommuniserer. Istedet for å
veksle mellom hvem som gjør hva, sier vi at den som starter er senderen - den
som er mottakeren(e) er mottaker, og videre kommunikasjon tilbake blir
tilbakemelding (feedback). Senderen er den som i utgangspunktet har et mål med kommunikasjonen.
Forholdet mellom sender og mottaker er helt avgjørende for hvordan
kommunikasjonen blir. Tenk gjennom: Hvis du prater med en dust, gir du ham noen
gang sjansen til å overbevise deg om at han har rett? Eller er det slik at
personen er en dust, du vil ikke høre etter? Dette er igrunnen ikke så veldig
avhengig av hvordan avsender håndterer alle de andre faktorene
kommunikasjonsmodellen viser.
Likedan - du har en veldig grei og populær venn, som forteller deg om en
nyhet - tror du på den han/hun sier? Sannsynligvis. Selv om du ikke kjenner hva
det dreier seg om, hvilken kanal som brukes, eller koding av budskap og slikt.
Du kan til og med være åpen for å vurdere om standpunkter du allerede har må
revurderes, hvis det ikke stemmer med din veldig greie og populære venns
opplysninger. Fordi det er den vennen som sier det - ikke fordi du vet noe om
innholdet i budskapet.
Mitt poeng her er at kommunikasjon handler mye om forholdet mellom
sender og mottaker. Er det godt, så har du mye større spillerom for å få til
noe med kommunikasjon enn om det ikke er godt. En kjent avsender har et mye
bedre utgangspunkt enn en ukjent.
En ukjent avsender må tenke ut en lur plan for hvordan hun eller han skal
skape seg et godt kommunikasjonsklima. Det er derfor du sikkert har opplevet at
mange selgere er smilende og blide og snakker om vær og vind. De skal
kommunisere med deg, og oppnå ting. De må skape god stemning for kommunikasjon.
Dette er det senderen som må planlegge, for det er senderen som har det
opprinnelige målet for kommunikasjonen.
Hva består så slik god stemning for kommunikasjon av? Egentlig kan vi
dele opp påvirkingens kilder i tre faktorer:
1) Troverdighet
2) Attraktivitet
3) Makt
Vi stoler på dem som vi antar det er grunn til å stole på. Troverdighet
kalles det. Når vi hører budskaper vi oppfatter som troverdige, kan det være fordi det
er om et emne vi vet noe om, og vi vurderer om budskapet vi mottar stemmer med tanker vi allerede har. Handler kommunikasjonen om ting
vi har lite begrep om, vurderer vi troverdigheten i til budskapsavsenderen større
grad enn vi gjør i tilfeller hvor vi i sterkere grad kommuniserer om budskapet
som vi har nok begreper om til å kunne vurdere.
Troverdigheten kan skyldes at mottakeren oppfatter at avsenderen har
kunnskap (ekspertise) og er i stand til å kommunisere sannferdig budskap, og
det at senderen er antatt ærlig – altså vil kommunisere sannheten, framfor å
formidle tvilsom egeninteresse. Uansett vil troverdighet bidra til at vi gjør
oppfatningen til vår egen – noe vi med et fint ord kan kalle internalisering.
Du opplever holdningene som dine egne, og gjør dem til dine egne.
Også attraktivitet er en mekanisme som spiller en rolle i kommunikasjon.
Når vi liker noen eller tiltrekkes av noen skjer en litt annen prosess – man
tiltrekkes og identifiserer seg med den man liker eller tiltrekkes av. Da ser man
en tendens til at man overdriver hvor enig man er, og hvor lik man er – og
motsatt nedvurderer eller overser mulig uenighet. Sjarme virker – og sjarme kan
være knyttet til attraktivitet eller at man liker noen.
Det siste er makt – og symboler på makt. Vi er i bunn og grunn nokså
lydige av oss, og også dette har overtaleseskraft. Det er noe verre å gjøre noe
med dette i en kommunikasjonsprosess, så jeg utdyper ikke det i noe særlig
grad.
Når du skal planlegge kommunikasjon, må du planlegge hvordan du skal
sette din kommunikasjon i en situasjon hvor det er god stemning for god
kommunikasjon mellom sender og mottaker. Det er igrunn litt overraskende at det
ofte står lite om dette i mange lærebøker som omhandler kommunikasjon. Ofte
står det at mottaker vil som regel forsøke å forstå budskapet. Jeg påstår nå – at
det spørs! Mottakeren kan være lite konsentrert, lite mottakelig av ulike
grunner, helt uvillig eller tvert imot villig til å sluke nær sagt alt rått. Ofte er ikke
grunnlaget for dette så lett å se gjennom en kommunikasjonsmodell. Det har ikke
med kanalvalg nødvendigvis å gjøre, ei heller støy eller koding eller dekoding
av budskapet, eller budskapets innhold eller utforming. Det har ganske enkelt med
det grunnleggende forholdet mellom sender og mottaker å gjøre.
Når det er sagt, så er det slik at alle delene i en
kommunikasjonsprosessen kan bidra til vellykket eller mislykket kommunikasjon.
Mitt poeng med å skrive dette er bare at det er essensielt viktig at forholdet
mellom sender og mottaker ligge til rette for kommunikasjon, ellers går det
dårlig – ganske sikkert. Det er helt grunnleggende når du skal planlegge et
kommunikasjonstiltak – hvordan håndterer du senderens posisjon i forhold til
mottakerens? Hvis du ikke har særlig tro på at du har kontroll på dette, så
vurdér andre ting enn kommunikasjon er mitt råd.
Deretter følger alle detaljene ved en kommunikasjonsmodell – du må kode
inn budskapet slik at det er trolig at mottakeren vil forstå det. Dette betyr
at du må bruke ord og bilder som mottakeren forstår, eller legger det samme i.
Videre må du velge en kanal hvor mottakeren er å treffe, og helst en kanal
mottakeren foretrekker å bruke på den type budskap. Du må utforme budskapet
slik at det vekker interesse, gjerne utnytte en interesse som allerede er der,
og du må få fram mottakerens gevinst ved å høre på deg. Den beste kommunikasjon
er den hvor du har kontroll på at kommunikasjonen kommer fram, tilbakemelding.
Ikke alle typer kommunikasjon gir dette.
Man skiller ofte på «hvor rikt et medium er». Dette betyr hva du får
fram (og tilbake) gjennom kommunikasjon i mediet. Det rikeste av alle medier er samtalen. Da har du full en –til-en
fokus. Du kan bruke tekst og bilde og kroppsspråk og vise ting. Du ser alle
bevegelser og reaksjoner og hører svar, og kan spørre, skjønte du hva jeg
mente?
I andre enden av skalaen for et medies rikhet kan vi kanskje plassere
masseutsendte sms’er. Det er kun et antall teksttegn, og du aner ikke engang om
mottakeren har fått meldingen, langt mindre om hun eller han har oppfattet
innholdet. Og slett ikke hvordan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar