Av og til er det mye tenking (bruk av tankekraft) hos mottakeren i en kommunikasjonssituasjon,av og til er det mye. Det er interessant at kommunikasjonen virker ganske ulikt i de to situasjonene.
Kommunikasjon med mye tankekraft
Tenk deg - du snakker om noe du er veldig interessert i. Siden du er veldig interessert, vet du mye om dette, og er i stand til å ha mange tanker knyttet til det du kommuniserer om. Dette kan være mobiltelefon for eksempel, eller en sport du driver med, eller en sak som opptar deg, for eksempel miljøvern, menneskerettigheter eller skole.
Hvordan blir det du kommuniserer i en slik situasjon? Du vil vurdere de argumenter som kommer, og veie dem mot dine egne oppfatninger. Kommunikasjonen genererer kanskje nye tanker hos deg. Det er nokså sikkert at kommunikasjonen ikke vil overføre holdning fra sender til mottaker, men kommunikasjonen kan overføre tanker som vil kunne få deg til å forsterke eller nyansere de holdninger du har. Når du tenker mye, er budskapet svært viktig. Sender kan ha noe å si, men i hovedsak er budskapet viktig for å forutsi hvordan kommunikasjonen vil virke. Dermed blir også de andre delene i kommunikasjonsmodellen viktig for å ikke forstyrre og få fram budskapet. Både hvordan man velger å si ting, rekkefølge. Hvor troverdig avsenderen er mindre viktig, fordi det er saksinnholdet som vil vurderes. Det finnes mange tanker om saken, og budskapet må passe til disse for å få til en overtalelse. Derfor blir kartlegging av mottakers tanker også en del av kommunikasjonen.
Siden mottaker tenker mye er det ofte bare en svak sammenheng mellom budskapet og den holdningsendring som skjer. Men det kan dannes mange saksrelevante tanker, som styrker opprinnelig oppfatning - av og til endrer den. Hvis det skjer en uenig-reaksjon vil dette bidra til å styrke den opprinnelige holdningen.
Ofte kan du lese om at gjentakelser er viktig for å få inn et budskap. Hvis mottaker tenker mye i kommunikasjonen vil gjentakelser bidra til å forsterke den reaksjonen man hadde i utgangspunktet. Tenk deg at du hører noe du opplever at du vet at er feil. Så gjentas det - hva blir reaksjonen? Du er enda sikrere på at du har rett. Feil blir ikke rettere av å gjentas tenker du kanskje? Så i dette tilfellet er det faktisk galt at gjentakelser er effektivt kommunikasjonsgrep, faktisk tvert i mot.
Kommunikasjon med lite tankekraft
Du har helt sikkert opplevd dette også. Du kommuniserer om noe du ikke er interessert i, eller egentlig ikke vet stort om. Du har lite saklige tanker om dette. Eksempel: Kanskje er du ikke veldig interessert i herrehåndball, og så sier en du kjenner at Frankrikes landslag er verdens beste. Siden du anser vennen din som en opplyst fyr på dette feltet så tror du sikkert at ok Frankrike er best. Hvis noen andre også sier det, styrker dette konklusjonen - det stemmer.
Hvis mange snakker om det, blir det kanskje et tema du flytter over i kategorien mye tankekraft, du spør hvorfor er de egentlig det? Hva får deg til å si at Frankrike er best? Betyr klassespillere som Luc Abalo eller Nikola Karabatić så mye for et lag? Eller ødelegger kampfiksingssakene så mye for noen av dem at andre sikkert blir bedre nå? Kanskje Ungarns lag er bedre? Du begynner å få mange tanker du ikke hadde før, fordi flere snakker om det. Sosialt trykk virker, hvis du har et minimum av interesse.
Hvis du ikke kan eller ønsker å bruke mye tankekraft på dette, ja da er det interessant å se på hvordan dine holdninger påvirkes ved kommunikasjon. Da er det et poeng at senderen er troverdig, sympatisk eller viktig for deg. Da godtar du et faktum basert på at avsenderen framstår som det er greit at man kan få holdninger fra.
Flere gjentakelser av dette, får fram et tja - jo - greit. Aksept! Du får holdninger til noe du ikke er opptatt av. Så nå vet du at Frankrike er best eller ihvertfall god. Kanskje uten å bry deg stort? Og budskapet? Er det viktig hvis du ikke bryr deg allikevel? Sannsynligvis ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar