Etterlyser hyllest av seg selv

Selvskryt er den mest oppriktige form for ros man kan få. Denne gangen er det Konserndirektør annonse i Schibsted Norge som står for en rosenrød omtale av egen virksomhet, etter at de har fått mye pepper i pressen.

Saken er at Vg og Rema har innledet et samarbeid. Ruller du litt nedover på vg.no sine sider, så dukker nemlig en litt uvanlig sammensetning av redaksjonelt og betalt innhold opp. Ikke godt å vite hva man skal kalle dette. "Innholdet er underlagt VGs kvalitetskrav og redaktøransvar, men samarbeidet åpner for jevnlige diskusjoner mellom VG og Rema 1000 om temavalg." skriver de selv om samarbeidet.

Så Rema legger seg bort i hva pressen skriver om? I dag er en av temaene "I denne familien får ikke barna være med på taco-kos i helgen". Redasjonelt? Ikke godt å si. Og det er den utydeligheten de har fått kritikk for. For reklame skal være tydelig. "Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring.", heter det i markedsføringslovens §3. Det skal være mulig å se om ting er skrevet av en grunn - å tjene penger, eller av en annen grunn - rette et kritisk blikk på samfunnsproblemer. Det skal ikke være slik at du leser om utvalgte samfunnsproblemer det er gunstig at du leser om fordi du da handler mer på Rema, og ikke andre fordi de ikke er gunstige for Rema.

Og det er dette Schibsteddirektøren ønsker hyllest for: "Men hvorfor er det ingen som hyller dette for godt pionérarbeid? Og hvorfor er det ingen som roser Rema 1000 for å tørre å ta i bruk en ny, innovativ markedsføringsmetode?", skriver han blant annet i sitt innlegg på kampanje.no.

Antakelig fordi det ikke er allverden å hylle tenker jeg. Det er ikke spesielt genialt å viske ut dette skillet, verken for den ene eller den andres del, på sikt. Det er mitt standpunkt. Du kan ta et annet synspunkt etter å ha tenkt gjennom dette, men tenk gjennom saken.

Hvilken verdi vil mediene ha, om de oppleves som kjøpt og betalt av Rema eller andre? Liten. Hva gjør Rema da? - I det øyeblikket mediet ikke tjener dem lengre, så finner de naturligvis på noe annet. Så kan Vg ha det så bra.

Og hva hvis Vg ser grunn til å kritisere Rema over en periode, hva da? - Hvis de finner ut at Rema driver kritikkverdig, av en eller annen grunn? Eller en annen samarbeidspartner? Vil de da kunne skrive en artikkelserie om samarbeidspartneren som gjør at samarbeidet bare virker komisk, eller bør de la være for å bevare et innbringende godt samarbeid, selv om de som kritisk presse burde? Dilemmaene er lette å tenke seg. Det at man har slike dilemmaer, er nok til at troverdigheten faller.

Når fri presse treffer kommersiell virksomhet - noen som skal tjene penger - oppstår dilemmaer. Hvis man er veldig positiv kan man si at man kan spesialtilpasse innhold, man kan sikre journalistikk; "For det koster å oppfylle samfunnsoppdraget. Det koster å ha tre medarbeidere i månedsvis til å kartlegge og avsløre nordmenn som helt uforstyrret kan laste ned barneporno og i så måte bidra til omfattende og kynisk utnyttelse av små barn.", skriver Schibsteddirektøren. - Så kan de heller skrive om det enn om Remas forretningsmodell kanskje? Kanskje må de det med tiden?

Rema har naturligvis ikke slike baktanker. Ikke nå. Men om noen år, når pressen og næringslivet har jobbet sammen en stund, og vennet seg til det... Kjenner hverandre. Blitt vant til å ringe hverandre hvis det er noe. Når Vg har begynt å regne med Rema-bidraget for å få "sin avisbutikk" til å gå rundt... Da kan det være at det kommer en samtale, som denne kanskje (fritt diktet): "Vi er ikke så veldig glad for vinklingen dere kjører nå... Kan ikke Vg hylle Rema litt mer, vi bidrar tross alt over tid med noen millioner".

En dør er et sted det er lett å møte seg selv... Innholdsmarkedsføring som er motebegrepet for slikt har en del dører å gå i, er det mulig å konstatere.

Beklager Schibsted - ble ikke noe hyllest herfra for nyskapende markedsføring heller.