Noe må skje...

De fem konkurransekreftene i en bransje, etter Michel Porter

Snart er det høstjakt. Storvilt, småvilt og helt vilt... Høstjakta er nemlig også et handelsbegrep. Og høstjakta har i større og større grad handlet om de store kjedenes kamp om lønnsomhet og markedsmakt. En kamp mot de store leverandørene og mot de små.

I Norge har vi tre store aktører i matbransjen. Av omsatt mat står følgende kjeder bak salget:

- Norgesgruppen 39,9 prosent
- Coop 22,3 prosent + ICA 10,5 prosent
- Rema og Bunnpris (innkjøpssamarbeid) 23,7 prosent + 3,4 prosent

Summerer vi disse tallene kommer vi fram til en kontrollert markedsandel for de store tre på 99,8% (2014 tall, hentet fra en artikkel i DN). Og selv om tallene skulle være litt feil, så er dette en dramatisk konsentrasjon av kontroll over et marked. Det betyr at skal du som produsent eller leverandør ut i markedet, så har du ikke mer en tre veier - det er Norgesgruppens, Coop sin eller Remas innkjøpsordninger.

Dette utgjør i sum 16,1 milliarder omsatte kroner. Markedsandelene vil trolig utvikle seg litt aktørene innbyrdes - men fremdeles - et helt utrolig konsentrert marked. Sammenligner man med tidligere er makten forflyttet fra at leverandørene hadde stor makt (store sammenslutninger som Kraft food, Orkla, Norske meierier, Gilde med flere) til at konkurrentene innad i bransjen har blitt så store og enerådende at de har nær fullstendig makt. Dette betyr at de i stor grad kan kontrollere vilkårene for handel. De er vanskelig å komme utenom, og de er vonde å konkurrere mot om man skulle få tanker om å etablere noe nytt.

Så kampen om plassen i hyllene som de tre nevnte konkurrentene fullstendig kontrollerer er sterk. Det er høstjakta. Kampen om fortjenesten og plassen i hyllene. Og taperne er  kundene som får et mye mindre variert tilbud enn man ellers kunne hatt. I tillegg blir særlig leverandørene skviset i avhengigheten av bransjens tre hovedaktører for tilgang til markedet. Dette har hatt fokus i noen år, og flere har tatt til orde for at noe må skje. Og stemningen er - ja det må det. Snart. Og sånn er det. - Så sånn er det... Passifiserende ikke-uenighet - en vegg av velvilje snakker man gjerne om.

Og så skjer ikke stort, leser vi på nrk.no. Ingen vet hva "noe" er - eller "noen" egentlig. En ny lov som skulle være på trappene om god handelsskikk blir det visst ikke noe av allikevel. Nå snakkes det om en skjerping av konkurranseloven i stedet. Dette handler om ting som: Vilkår for hva som skal være lov eller ikke lov - for eksempel betaling for tilgang til marked, betaling for hylleplass, kjeders egne merker som konkurrenter til produsentenes merker. Uten merker, ingen konkurranseevne for produsentene. Det betyr i praksis at lønnsomheten kanaliseres til de handlende, ikke til produsentene.

Så vi får se hva som skjer. Vi følger med...

 Vi som er sånn litt over snittet interessert i markedsføring.