Ole Robert Reitan, bilde lånt fra hans Twitterprofil |
Det handler om matmarkedet. Norsk mat domineres på en usunn måte av tre giganter og en "liten" til. Norgesgruppen, Coop og Rema. Og "lille" Bunnpris som samarbeider på innkjøpssiden med Norgesgruppen.
Nå er det skatteoppgjørstider. Og "fasiten" presenteres av adressa:
Kilde adressa.no |
Enhver oppegående skjønner nok at dette skyldes omdisponeringer og flytting av verdier som verdifastsettes forskjellig. Har du rene penger i banken har du stor formue. Har du for eksempel fast eiendom legges ligningsverdi til grunn, som er et godt stykke under markedsverdi normalt. Forskjell i rikdom er nok mer teknisk formuesberegning enn basert på ekstra god inntjening det ene året.
Men det forrykker ikke poenget. Norsk mat er "i lomma på" få. Og de tjener godt på det. Og det preger konkurransen. Med så få og så store dominerende eiere, kaller vi markedsformen oligopol. Aktørene har nærmest monopol. Ingen andre slipper til. Den konkurransen vi ser er todelt: - Det foregår en lokaliseringskamp. De beste adressene er ettertraktet fordi de gir markedsandel. - I tillegg en priskamp mellom de få aktørene som er i bransjen.
Hva blir det da ikke? Det blir lite konkurranse om å gi et så godt og rikt tilbud som mulig. Norge har lite utvalg av varer i forhold til andre land vi kan sammenligne oss med. Og vi som kunder kan skylde litt på oss selv - vi velger i stor grad lavpriskonsepter framfor utvalgskonsepter. Så man kan si at vi får litt det vi fortjener.
Matmarkedet er tilgjengelig og interessant å følge med for oss markedsinteresserte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar