Måle effekt av PR?

Den 24. oktober lanserte Meltwater et gratisverktøy for å måle PR-effekt. PR er forkortelse for Public Relations - forhold til offentligheten. Public er offentlighet. Offentligheten kan ignorere deg eller ikke vite om deg, eller de kan ha en mening.

PR er derfor et eget område man kan studere. Det finnes en rekke firmaer som selger tjenester som skal hjelpe firmaer å håndtere offentligheten eller publikum (på engelsk public). Dette kan inngå i markedsføringstiltak - man kan prøve å få oppmerksomhet - bli lagt merke til. Markedsførere tenker gjerne på forkortelsen AIDA - Skal du lykkes må du føre folk gjennom prosessen Attention (skaff oppmerksomhet), Interest (skaff interesse av de som har sett eller hørt deg), Desire (gjør deg ønsket) og Action (handling - få folk til å handle - kalles ofte for konvertering - det er ikke nok med godvilje - du tjener ikke noe før folk kommer med pengene sine).

Hvor folk er i forhold til AIDA avgjør hva du må få til med markedsføringen din. Det er noe annet å gjøre folk oppmerksom enn å gjøre et de får lyst på ditt produkt i forhold til konkurrentenes eller at de faktisk går hen og handler. Hvor de er i hodet sitt avgjør hva du bør gjøre.

Det vi hører om fra Meltwater her er å spore om folk har hørt om deg hvis du bruker for eksempel pressemeldinger for å få omtale, for å bli lagt merke til. Eller for å fortelle et budskap for å påvirke hva folk forbinder deg med - hvilke tanker de har om deg. Dette vil påvirke om de vil ønske deg og dine produkter.

Man kan også stille spørsmål om PR egentlig er en jobb for en markedsavdeling. Norske  bedrifter er ulikt store. I større bedrifter er PR noe som gjerne utføres av ledelsen av hele bedriften, ikke av en markedsavdeling. Markedsavdelingen prøver gjerne å lykkes med sine produkter og har ikke bestandig verken oversikten over hele bedriftens prioriteringer. Støy og omtale som gjør at et produkt blir lagt merke til kan skaffe trøbbel for bedriften totalt, om det er ting man ikke kan stå for eller som strider mot retningen bedriften vil gå.

Å regne PR blant markedsføringens verktøy bør man derfor være litt tilbakeholden i forhold til. Man kan gjøre det, men da bør kontakten med bedriftens øverste ledelse være god.

Det er interessant å lese hva de tilbyr i alle fall, men man bør ha en plan for hva man ønsker å få til i bunn. Ikke alt man kan få fatt i er tilrådelig å gjøre bestandig. Derfor - lag en markedsplan.

Velg målsetninger og gjør det du tror best realiserer dine mål.

Bilen konkurrentene frykter

Lanseringen av Kodiaq

Skoda lager ny modell. Bilen er oppkalt etter en bjørn - stor og sterk. Bilen ser til forveksling lik ut som de store luksus-SUVene på markedet - ikke rart de følger lanseringen.

Du kan se bilen ved å lese saken på abc-nyheter. Der ser du både tekst og film. Dette blir en flott bil med mye plass og fint utseende, og teknologi som beskrives som "hyllevare". Teknologi som allerede er der. Teknologi som ikke må utvikles og det er en god del kostnader og usikkerhet med. I tillegg til dette har Skoda opparbeidet seg et rykte som helt greit pluss. De er de mest kostnadseffektive i VW-Audi konsernet. De har billigere arbeidskraft og bruker samme teknologi. Kort sagt en vinneroppskrift.

Det nye nå er at de konkurrerer nærmest med det samme - gode biler, fint design, kvalitet og plass, til lavere priser. Hva mangler de da? Status. De har ikke det samme som mange andre merker har opparbeidet seg. Skoda ruller ikke like fint på tunga som verken BMW eller Volvo eller Mercedes. Men når markedet får se denne modellen, så spørs det om de tenker at de nevnte er overpriset. For den nye Kodiaq-modellen ser ut som en bra bil. Den er det nok også. Og hvis den er mye billigere, så spørs det da hva er ekstrafølelsen verdt ved å sette seg inn i en annen bil -  med litt mer status? Biler taper seg mye i pris - særlig de første årene. Så her er det gode muligheter for å sulle bort en god bunke tusenlapper ekstra ved å velge et "finere" merke. Det er dette som er merkevarens hemmelighet. Det er denne ekstra følelsen -en følelse av noe, Av status eller av bestemte verdier som er innarbeidet i merket - Volvo - ekstra trygghet, BMW ekstra kjøreglede, Mercedes - det beste eller ingen ting...

Men holder det? - I møtet med en pris som rokker ved prisnivået blant sammenlignbare biler, eller vil folk begynne å tenke over om det er keiserens nye klær de betaler for? - For det er en riktig fyldig bunke tilleggsbetaling for den ekstra følelsen. Det bør være noe der da...

Vi får se - interessant å følge med på!

Hvordan vil du ha fisken din?

Er det bedre med "villfanget" fisk enn "tamfanget" eller oppdrett? Ikke godt å si, men Norway Seafoods skryter av at torsken deres er "Villfanget". Ikke verst? Eller verst? Spørs hvordan man ser det - for det finnes ikke annen enn villfanget. Oppdrettet torsk selges ikke i Norge, leser vi.

I det lys er ikke "villfanget" så vilt godt tilbud lenger... Torsk er torsk, og vill. Hvorfor så skryte av det? Fordi det høres bra ut. Frekt mener TV2, som skriver om saken.

Når Norway Seafoods spørres om saken svare de: "– Tenk så fantastisk da, hvis vi klarer å selge mer fisk! Det er jo det den norske regjeringen ønsker, at vi skal spise mer fisk."

Så får det heller være at villfanget torsk er for villfarne da... Eller er det villedende tro? Vil tro det...

Hva synes du om saken? Innafor?

Dagligvarekjeder har stadig sterkere kontroll

De fem konkurransekreftene etter Porter

Maktfordelingen i en bransje er avhengig av de krefter som virker der. Michael Porter presenterte en modell som viser hvilke krefter som virker inn - fem i tallet. Dette ser vi godt illustrert i dagligvarebransjen. Legg merke til at kunde er en av dem som kan ha stor eller liten makt - deg!

Norsk dagligvare er konsentrert - hver eneste butikk er styrt av en av tre kjeder. I tillegg kommer Bunnpris, som samarbeider med Norgesgruppen om innkjøp, og ellers er små i forhold til de andre tre. Du kan lese om forholdet i saken her.

Nå er situasjonen at konkurrentene - de tre store og en til - tar makt fra leverandørene ved å øke

såkalte EMV - egne merkevarer. Disse konkurrerer på pris og plassering i produkt, og på makt. Kjedene blir mindre avhengig av for eksempel Jif, hvis de kan selge sine egne merker i stedet, slik som bildet her viser - Bunnpris' kjøkkenspray og baderomsspray her i hyllen til 19,90 ved siden av Lilleborgs Jif som 20 cm unna koster 36,90.

Når kjedene konkurrerer med dem de forhandler varer for og i tillegg har full kontroll over bransjen, blir det vanskelig å være leverandør. Hva er så problemet med det? - Det store problemet er at aktørene i bransjen prøver å tjene maksimalt med penger til seg selv naturligvis. Kundene kan velge hvem de går til - og det er prinsipielt fire muligheter: Å gå til en Remabutikk, å gå til en Bunnprisbutikk, å gå til en Coop-drevet butikk eller gå til en butikk som Norgesgruppen kontrollerer. Det er valgene. Det finnes nesten ikke andre butikker. Sammen har de fire en markedsandel på mange og nitti prosent. For hver hundrekrone som det handles for går over 95 av dem til en av disse innen dagligvareprodukter. Det er ikke så mange alternative produkter. Så da kan man håpe på nyetableringer i bransjen da. Men å etablere seg i en så konsentrert og sterk bransje vil være som å brekke nakken frivillig nærmest. Mottiltakene vil trolig være massive.

Så da har de på en måte vunnet - foreløpig. Og de som heller ikke har store muligheter her er kunden. Det finnes få alternativer. De fleste kunder er små, og ikke organisert sammen på noe måte. Unntaket er kanskje Coop, tenker du kanskje? Ok - prøv å påvirke dem... Lykke til! De er nok på de fleste måter like gode som de andre i denne kampen.

Interessant er det ihvertfall, det norske matmarkedet.

Hvorfor gir noen kaffe nesten gratis?

Et gammelt ordtak jeg har sitert ofte er "There are no such thing as a free lunch". Ingenting er gratis. Ingen gir deg noe uten å ha en tanke bak. Dette ser man ofte i markedsføringen. 

Gis noe gratis eller svært billig er det ofte en tanke bak. Slike tanker kan være å skape en forventning om gjenytelse. Dette er en kraft i oss som er der, og som er universell. Det vil si at vi finner den overalt på kloden. Hvis du gir noen noe og de tar i mot, så er de "litt skyldige" å gi deg noe tilbake.  Hvis du inviteres av noen er det din tur neste gang. Hvis noen byr på en tyggis, bør du by på en senere. Gjensidighet. Det styrker samhørighet og avhengighet. Dette kan være både bra og det kan være litt klamt, avhengig av hvem og hvordan. Og det brukes for hva det er verdt i markedsføringen.

Hva med kaffen til 1,- på Rosenborgkamp da? Hva vil de oppnå? - Trolig er det de vil oppnå flere ting. De må få en kritisk masse mennesker til å bruke appen. Ved å gi dem en grunn til å laste den ned, er første stadie nådd. I tillegg - for alle medier - og en betalingsapp er et medium - så gjelder at vi bruker dem så lenge de gir relevant og tilstrekkelig "belønning". Hvis vi opplever at de gir oss gode ting på en eller flere måter bruker vi dem, ellers ikke. Det er forklaringen på at du ikke bruker en hel del medier - de mangler den biten.

Og det er det MCash gjør her. De gir belønning. Gode opplevelser. Fordel. Og for hver bruker gir de ut en liten kaffe. Ikke stor pris for en ny bruker de kan tjene på å ha en god stund?

Når man ser markedsføring bør en som er interessert alltid stille seg spørsmål - hva er det egentlig vi ser her? Hvor lurt er det?

Det er slik man lærer markedsføring bedre...

Morsom reklame - eller

Johaugsaken har rast i medier. Denne sympatiske og flinke skijenta som har gjort oss alle litt stolte. Hun har på alle måter framstått som sunn og sympatisk. Nyheten om at hun var tatt med en ørliten mengde med et ulovlig stoff i kroppen overrasket oss alle.

Også finnene. I dette tilfellet ser vi en reklame fra finske Lidl, som har "rigget" et tilbud på norsk laks. Kjøper du norsk røkelaks får du med Leppepomade på kjøpet.

Etisk eller ikke? Det er noe enhver markedsfører må ta stilling til for alt man gjør. Går det an å utnytte en slik situasjon til "morsom" markedsføring. Er dette noe kjendiser må tåle eller er det over grensen.

Det skaper ihvertfall oppmerksomhet. Og oppmerksomhet er man avhengig av for å trenge gjennom strømmen av inntrykk som forbrukerne utsettes for. Skal man bli sett, så man kan fenge interesse, og skape kjøpsvilje, så må man først bli lagt merke til.

- Hva legges så merke til da? -Det som legges merke til er det kjente, det folk er opptatt av og har i hodet fra før, eller det morsomme, det overraskende - overraskende i form eller innhold. Det vet reklamemakerne. Derfor noe slikt som dette. Og kan man i tillegg spille på skadefryd så kan det også hjelpe? Men man må da altså vurdere om det er riktig. Er det etisk?

Denne bloggen har mer som mål å få leseren til å tenke enn å bringe skråsikre svar.

Så tenk gjennom denne selv du, og diskuter gjerne med noen andre. Det lærer man mye av.

Avisene lyver

Aviser - hvor mange leser dem???

Litt tøff overskrift? Ok, la oss si at avisene er upresise. Det var kanskje bedre? Når en kristelig avis som "Vårt Land" skryter av at de har 72000 lesere, så mener de egentlig 61000. 

Høye lesertall er grunnlag for å ta høyere pris for annonser. Og der nærmer vi oss en kjerne i saken. Hva er en annonse egentlig verdt? - Den er verdt dens evne til å skape noe, oftest kroner. Hvor mye dette tilsvarer er meget vanskelig å si, og baserer seg ofte på kvalifisert gjetting. Man antar at man klarer å bli sett og ikke oversett, forstått og ikke misforstått, likt og ikke kuttet ut som irrelevant eller uinteressant. Alle disse antakelsene er litt optimistisk, for å si det forsiktig.

Når man så er optimistisk og satser på egne evner til å bli likt, hva da? Jo da spiller jo antall som forventningsvis ser annonsen en rolle. Og hvor mange er det? Det er det kampanje skriver om, det er jaggu ikke godt å si, for avisene skryter og overdriver. Det er nok ikke så lett å vite. Mna må jo måle det på et slags vis. Og måle noe åpner opp for en rekke feilkilder. Spør noen og de svarer "ja" for folk vil jo stort sett svare positivt... Og de som ikke vil det nekter kanskje å svare. Dermed får du svar av ja-menneskene? Og så bør du jo korrigere for feil i blant de du spør. Spør du godt utdannede mennesker så vil de i større grad svare at de leser aviser. De vil kanskje i større grad svare også? Ikke godt å si, og slike ting må man ta hensyn til hvis man skal undersøke slikt eller bruke data som er samlet inn om slikt.For eksempel hvis du vurderer å bruke en god slump penger på noe slikt som en annonse.

Det er nemlig en del som gjør det.

Coop vurderer antall kjeder

Mega - et hav av fristelser? Hva med Extra - en pytt?

Coop har i likhet med Norgesgruppen flere kjeder. Det vi si at de har en hel del butikker som heter noe, og andre som heter noe annet. Disse er forskjellige på mange måter, både i farger og symboler, utvalg og priser.

Fordelen med dette er at de kan tilpasse seg ulike mennesketyper, eller ulike handlingsmønstre, og så har de høyt utvalg til høy pris, og mini både pris og utvalg.

Rema har valgt en helt annen modell for dagligvarebutikkene - det enkle er det beste. en type til alle. Nå vurderer Coop å kutte - for det er dyrt å ha flere kjeder. En av begrunnelsene  skal være framveksten av netthandel ser vi. Litt usikker på hvor mye det har å si? Kanskje du har tanker om dette?

Vi følger med med utilslørt interesse...

Syntax terror i marketing i Norge

I markedsføringen er ord og begreper viktige for forståelse.

Av og til dukker et innlegg opp som man er så enig i at man nesten blir glad. Det gjorde det i går. Det handler om at alle trenger et purpose - en mission, et benchmark og en klar tanke om impact mot the millenials - og sånt for å være i "the inner circle". "Fjongord" i markedsføringsbransjen altså.

Velkommen til fagområdet - det vrimler av dem - ordene altså. Direkte "novagiserte" (fornorsket så bokstavtro man får til) ord, som tas rett over i språket. Innen forskerspråk og innenfor utdanningssystemet og innenfor markedsføring - og innenfor management om du vil. Ting høres mer spesielt ut enn de er med litt fjongere ord, de brukes til å skaffe seg overtaket på dem som ennå ikke har lært seg det nyeste nye av de brand-new'e orda i bransjen.

En "hemmelighet" i faget er - det kommer svært få ord som rokker ved de mest grunnleggende forståelser. Derimot kommer det stadig ord for nye trendfenomener i faget, ord som det kan knytte seg nye tekniske muligheter til. Av og til er det ord som en eller annen smarting legger fram på et seminar i en markedsforrening og hvor det nærmest spontant oppstår begeistring og nikkestemning. Ingen vil vel ikke vite - ikke være med, ikke forstå, ikke ha hørt om eller være akterutseilt på den nye bølgen? Språk er makt, og maktmennesker finnes....

Hva gjør vi med dette da? - Følger med. Er interessert og kritisk, og sørger for selv å ha så grundig forståelse som mulig. Les saken selv på kampanje.no. Noen av ordene er "inne" i den forstand at de har kommet for å bli, eksempel "bureau" i reklamebyrå,  noen har ikke det som "content marketing" og "inbound/outbound marketing" - og da må vi forholde oss til dem og tenke oss om.

Det gjør vi! Og av og til humrer vi over de ivrigste nytalerne...

Hvor mange app-gründere trenger vi?

"app-lekjekk" gjeng? Jenny i midten... Bilde lånt fra kampanje.coms sak

Jenny Skavlan blir app-gründer. Med fare for å virke negativ - denne oveskriften. Hvor mange app-gründere trenger vi. Men kanskje viktigere - hva skal til for at en app-gründer lykkes?

Skal du lykkes med å få et produkt på markedet, app eller ikke, må du få folk til å akseptere det. Dette kaller vi gjerne adopsjon. Uten at vi aksepterer noe, blir det ikke noe bruk. Hvor mange sjokolader har du kjøpt og spist uten å ha lyst på dem eller uten å kjøpe dem? Ingen sikkert. Da må det ordnes. Noen må få deg til å ville eller gi deg smaken, eller fortelle at dette er kult.

I det lys er det lurt at det er Jenny Skavlan. Mange kjenner henne. Hun er "kjent for å være kjent", hun har ledet flere tv-programmer, og har en høy profil. Et menneske det er mulig å herme litt etter uten å risikere noe. Hun er en slik som åpner oppmerksomheten for oss. Vi legger merke til det hun driver med. Og det hun driver med er akseptabelt, hvis du hermer og noen spør... Kort og godt en slik som hjelper til med oppmerksomhet og interesse. For når folk adopterer noe som er nytt går de oftest gjennom disse trinnene - oppmerksomhet, interesse, ønske og deretter handling - vi kaller det gjerne AIDA etter de engelske ordene Attention, Interest, Desire og Action.

Men de skjer ikke helt av seg selv - det er markedsførerens utfordring. Man må få det til å skje. Kjendiser er lurt. Og i tillegg til at hun er en "veldig kreativ person" som vi kan lese, så er det jo ikke dumt at hun er kjent - kanskje like viktig? Og dessuten er hun som hun bør være mer positiv enn de aller fleste:
"- Jeg har savnet en plattform hvor det er lett og inspirerende å handle, før jeg ble introdusert til Tise. Nå elsker jeg at det er lett å legge ut ting på Tise og se hvor mye fint som ligger ute allerede, sier Skavlan til Kampanje."

Hennes lengsler er bønnhørt altså...